Helsefremmende arbeid for mennesker med utviklingshemming

Fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag har som samfunnsoppdrag å dekke arbeidslivets kompetansebehov. Fagskoleutdanningen er en høyere yrkesfaglig utdanning i Norge, og utdanningen reguleres av Lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskoleutdanningen har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere, brukere / pasienter og pårørende. Studentene skal etter endt utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling med klar forankring i arbeidslivet. 

I henhold til lov om høyere yrkesfaglig utdanning, er innhold og bestemmelser i denne fagskoleutdanningen vedtatt av styret i Folkeuniversitetets Fagskole AS. Nivået er 5.1 i henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Faglig innhold i studieplanen Helsefremmende arbeid for mennesker med utviklingshemming er utarbeidet med utgangspunkt i nasjonal plan Helhetlig miljøarbeid (FHH09), vedtatt av Nasjonalt fagskoleråd 15.07.22.

Utviklingshemming er en samlebetegnelse for en rekke ulike tilstander som medfører en intellektuell funksjonsnedsettelse. Det er store variasjoner mellom personene som har utviklingshemming, både når det gjelder årsak til funksjonsnedsettelsen, intellektuell og kognitiv funksjonsevne. Utviklingshemmede er ingen ensartet gruppe, men den intellektuelle funksjonsnedsettelsen utløser allikevel noen særlige behov som kan være felles for mennesker med utviklingshemming. Selvbestemmelse og retten til å delta fullt ut i samfunnet er grunnleggende prinsipper når det gjelder mennesker med utviklingshemming.   

I NOU 2016:17 På lik linje – Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming, fremheves det at lav kompetanse i tjenesteapparatet er en gjennomgående utfordring, og at manglende kompetanse bidrar til at utviklingshemmede ikke får likeverdige tjenester innenfor ulike samfunnsområder. Kompetanseheving blant de ansatte i helse- og omsorgstjenesten for utviklingshemmede i form av videre- og etterutdanning er et av forslagene som kommer frem i utredningen som kan være med på å bedre utviklingshemmedes situasjon.

Fagskoleutdanningen Helsefremmende arbeid for mennesker med utviklingshemming har som mål å utdanne yrkesutøvere som kan forstå situasjoner og behov hos tjenestemottakeren i et helhetlig perspektiv, og på den måten bidra til kunnskapsbaserte og helhetlige tjenester for mennesker med utviklingshemming.

Folkeuniversitetets Fagskole følger LOV 2018-06-08-28 Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven), lovens sentrale forskrift FOR 2019-07-11-1005, samt skolens lokale forskrift 2019-12-19-2180 Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Folkeuniversitetets Fagskole AS.

For opptak til fagskoleutdanning Helsefremmende arbeid for mennesker med utviklingshemming kreves fullført og bestått videregående opplæring i et av fagene fra programområdet helse- og oppvekstfag, med fagbrev eller vitnemål. Unntak er ortopedteknikker og hudpleier.

Betinget opptak
Hvis søkere ikke har bestått fag- eller svenneprøve innen søknadsfristen kan de få opptak dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøven/eksamen i løpet av påfølgende semester.

Oppfylles ikke vilkårene i løpet av første semester, kan studenten miste studieplassen og studieretten. Studentene som går opp til eksamen i en utdanning de har fått betinget opptak i, får ikke eksamen godkjent som bestått uten at opptakskravet er oppfylt.

Opptak for søkere med utenlandsk utdanning
Søkere med utenlandsk utdanning må ha faglige kvalifikasjoner tilsvarende det formelle opptakskravet. I tillegg må søkere med annen utdanning enn norsk eller nordisk videregående opplæring dokumentere kunnskaper i norsk tilsvarende enten:

• norsk vg1 studieforberedende programfag
• norsk vg2 yrkesfaglige studieprogram 
• bestått Test i norsk på nivå B2 i alle delprøver
• bestått norsk på universitetet trinn III med karakter C eller bedre
• ​bestått test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»)

Søkere som fyller 23 år i opptaksåret, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er søkers kunnskap og ferdigheter opparbeidet gjennom livserfaring, selvstudium, arbeidserfaring og annen ikke-formell opplæring. Ved opptak på grunnlag av realkompetanse må søkeren dokumentere kompetanse tilsvarende det formelle opptakskravet til studiet. 

Realkompetansevurderingen foretas av skolens opptakskomité. De som skal vurderes for realkompetanse kan bli innkalt til en samtale der kompetansen blir vurdert opp mot de formelle opptakskravene, det vil si kompetansemålene for læreplanen i aktuell videregående opplæring.

Dersom søker har avbrutt tidligere fagskoleutdanning eller har ønske om å bytte studiested kan det søkes innpassing. Det vil si at deler av tidligere utdanning kan godkjennes, og det kan gis fritak for deler av det aktuelle utdanningstilbudet.  Utdanningen må oppfylle de faglige kravene for emnet det søkes innpassing for, og være på samme eller nært beslektet fagområde og nivå.

Søkere som har annen relevant utdanning eller realkompetanse som del av en fagskoleutdanning kan søke om fritak.  

Skriftlig søknad om innpassing eller fritak må inneholde nødvendig dokumentasjon av omfang og oppnådd læringsutbytte i emnet som søkes godkjent. Innpassing eller fritak gis på grunnlag av dokumentert oppnådd likeverdig læringsutbytte for den aktuelle utdanning eller emne, studiepoeng eller andre vurdering av omfang, nivå og arbeidskrav.

Dersom søker har avbrutt tidligere fagskoleutdanning eller har ønske om å bytte studiested kan det søkes innpassing. Det vil si at deler av tidligere utdanning kan godkjennes, og det kan gis fritak for deler av det aktuelle utdanningstilbudet.  Utdanningen må oppfylle de faglige kravene for emnet det søkes innpassing for, og være på samme eller nært beslektet fagområde og nivå.

Søkere som har annen relevant utdanning eller realkompetanse som del av en fagskoleutdanning kan søke om fritak.  

Skriftlig søknad om innpassing eller fritak må inneholde nødvendig dokumentasjon av omfang og oppnådd læringsutbytte i emnet som søkes godkjent. Innpassing eller fritak gis på grunnlag av dokumentert oppnådd likeverdig læringsutbytte for den aktuelle utdanning eller emne, studiepoeng eller andre vurdering av omfang, nivå og arbeidskrav.

Studiet krever politiattest etter politiregisterloven §39 første ledd. Søker vil få tilsendt informasjon om krav til politiattest i brev om tilbud om studieplass. Politiattesten må ikke være eldre enn tre måneder på tidspunktet for fremleggelse av attesten. Og skal sendes Folkeuniversitetets Fagskole AS innen fire uker fra tilbudet kommer frem. Er studentene siktet eller tiltalt for et straffbart forhold som omtalt i politiregisterloven §39 første ledd eller i regler om krav til politiattester som nevnt i andre ledd, kan studenten utestenges fra praksisstudier eller klinisk undervisning til en rettskraftig dom foreligger eller at saken er henlagt.     

De overordnede læringsutbytte beskrivelsene, skal gi uttrykk for hva en kandidat som har utført høyere yrkesfaglig utdanning skal inneha av kompetanse beskrevet som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene er i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) nivå 5.1.

• Har kunnskap om sentrale begrep i helhetlig miljøarbeid, samt om kommunikasjon og relasjonsforståelse for å kunne bidra i helhetlige tjenester i helse- og oppvekstsektoren.
• Har kunnskap om brukerperspektivet og hvordan fremme tjenestemottakerens aktive deltagelse i egen mestring, livssituasjon og behandling.
• Har innsikt i sentrale lover, forskrifter, dokumenter og etikk som regulerer tjenestemottakerens, pårørendes og yrkesutøvers rettigheter og plikter.
• Har innsikt i hvordan rammebetingelser på individ- og systemnivå, som nettverksarbeid og universell utforming, påvirker helhetlig miljøarbeid i helse- omsorgs- og oppveksttjenestene.
• Har bransjekunnskap og kjennskap til ulike levekår, folkehelse og velferdsstatens utvikling i helse-, omsorg- og oppveksttjenestene.
• Kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om relevante teknologiske løsninger og verktøy for sin yrkesutøvelse.
• Kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om tverrfaglig miljøarbeid i helse- og oppvekstsektoren basert på forskning, brukerperspektiv og erfaringer.
• Forstår betydningen av helhetlig miljøarbeid innen helse-, omsorg- og oppveksttjenestene i et sosialt- og økonomisk bærekraftig perspektiv.
• Forstår egen yrkesrolle i tverrfaglig miljøarbeid med tjenestemottakere og i samhandling med andre fagpersoner i helse-, omsorg- og oppveksttjenestene.

• Kan anvende faglig kunnskap om helhetlig miljøarbeid, kommunikasjon, folkehelse for å fremme brukerperspektivet.
• Kan anvende relevante verktøy, teknikker, kommunikasjonsformer og metoder i det helhetlige miljøarbeidet.
• Kan anvende etisk refleksjon, relevant lovverk, forskrifter og dokumenter i praktiske og teoretiske problemstillinger.
• Kan finne fagstoff og informasjon som er relevant for aktuelle problemstillinger og i møte med tjenestemottakere og samarbeidspartnere.
• Kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak innen helhetlig miljøarbeid i samarbeid med tjenestemottakere, pårørende og samarbeidspartnere.

• Har forståelse for yrkesetikk og hvordan dette påvirker yrkesutøvelsen.
• Har utviklet en etisk grunnholdning basert på verdiene respekt, likeverd og forutsigbarhet.
• Kan utføre helhetlig og tverrfaglig miljøarbeid for å ivareta tjenestemottakerens sammensatte behov.
• Kan bygge relasjoner med relevante samarbeidspartnere for å kunne gi et tverrfaglig og helhetlig tjenestetilbud.
• Kan utvikle arbeidsmetoder, verktøy, produkter og/eller tjenester gjennom systematisk erfaringsutveksling, kunnskapsdeling, veiledning og refleksjon over egen yrkesutøvelse.

Studiet er en 2-årig deltidsutdanning, og gir 60 studiepoeng ved fullført og bestått utdanning. Studiet er delt inn i fem emner, hvert emne består av flere tema.

Emne 1 er et grunnlagsemne og har felles innhold for alle fagskoletilbud innen helsefagene.

Emne 2, 3 og 4 er den fagspesifikke delen av utdanningen.

Emne 5 er praksis.

Emne 6 består av en fordypningsoppgave. Studenten skal fordype seg i et selvvalgt tema som tar utgangspunkt i praksis og de aktuelle læringsutbyttemålene for den aktuelle utdanningen. Fordypningsoppgaven kan ikke startes før de foregående emnene og praksis er gjennomført og bestått.

Obligatorisk deltakelse

Krav til oppmøte og deltagelse i undervisning er 75% og i praksis 90%. Du er selv ansvarlig for å holde deg oppdatert på timeplanen og eventuelle endringer. Samt å kontrollere at din deltakelse er registret korrekt, og melde fra til faglærer om eventuell feilregistrering. Overskridelse av obligatorisk deltagelse fører til at du ikke kan ta eksamen i emnet. Overskrider du obligatorisk deltagelse, eller er i ferd med å gjøre det, informer hovedlærer så fort som mulig og opprett dialog. Det kan da gjøres en helhetlig vurdering av fravær når grunnen er sykdom, offentlige verv, alvorlige familiesituasjoner aller andre tungtveiende grunner utenfor din kontroll. Planlagte ferier, jobbsituasjoner eller private arrangementer gir ikke grunnlag for fritak fra obligatorisk deltagelse.  

Praksis en obligatorisk del av studiet, og en viktig metode for å oppnå fagskoleutdanningens målsetning.  Praksis utgjør 30 dager som avlegges fortrinnsvis i emne 5. Praksis skal være relevant for studiet, og studenten skal ha studentstatus. Praksis kan gjennomføres på egen arbeidsplass dersom denne er relevant for utdanningen, eller på en annen egnet arbeidsplass. Veiledning i praksis er en forutsetning for at studenten skal oppnå målene for praksisperioden. Praksisplassen og veileder må godkjennes av Folkeuniversitetets Fagskole AS. Det er utarbeidet en Praksisguide med utfyllende informasjon og praksis til studenter og veiledere.

Studiet er i hovedsak organisert med metoden omvendt undervisning (flipped classroom). Dette er en undervisningsform hvor den delen av undervisningen som tradisjonelt har foregått i klasserommet, flyttes hjem til studenten. Som forberedelse til de fysiske samlingene på studiestedet vil ulikt undervisningsmateriell som egner seg til denne formen for undervisning, være tilgjengelig for studenten på læringsplattformen. Det kan være power-pointer, lærerproduserte videoer, fagtekster, artikler, aktuelle lenker, podcaster, quiz og interaktive oppgaver. Studenten skal forberede seg på dette hjemme. På de fysiske samlingene vil fagstoffet bearbeides videre med diskusjoner, oppgaver og veiledning både individuelt og i gruppe.

Aktiv gjennom læringsprosessen

Denne undervisningsformen er valgt for at studentene skal være aktive i læringsprosessen, og kan bidra til økt studentengasjement og motivasjon. Metoden vil også frigjøre tid til studertsentrert undervisning, refleksjon, kritisk tenkning og dybdelæring. Samtidig legge til rette for mer tilpasset opplæring utenfor samlingene. Et viktig pedagogisk prinsipp er at studenten har svar for egen progresjon gjennom hele studiet. Studenten må selv være aktiv gjennom hele studiet ved å gjennomføre de forventede læringsaktivitetene, oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer som er aktuelle. Fagskolens rolle er å tilrettelegge for læring, og veilede studenten gjennom læringsprosessen.

Veiledning i teori og praksis

Studenten vil få veiledning av faglærer, både individuelt og i gruppe, gjennom hele studiet. Veiledningen vil foregå på samlinger, mellom samlinger og i praksis ved fysisk besøk der det lar seg gjennomføre.

Arbeidskrav

I prosessen for å oppnå læringsutbytte, benyttes ulike arbeidskrav gjennom studiet. Arbeidskravene skal sikre deltagelse og fremme progresjon. Hvert arbeidskrav har en tidsfrist, som skal bidra til at studenten opprettholder studieprogresjonen. Godkjente obligatoriske arbeidskrav er en forutsetning for å kunne avlegge eksamen i hvert emne.

Arbeidskrav som kan være aktuelle i de ulike emnene er:

• Skriftlige arbeider (eks. refleksjonsnotater, gruppeoppgaver, individuelle oppgaver), prosjektarbeid, visuelle presentasjoner, ferdighetstrening og lignende.

Hvert emne avsluttes med eksamen. Læringsutbyttebeskrivelsene i studieplanen er grunnlaget for vurdering av kompetansen studenten viser under eksamensgjennomføringen. Eksamensformen kan variere i de ulike emnene. For utdanningen er følgende eksamensformer valgt;

• Emne 1        Muntlig eksamen, individuell
• Emne 2        Mappevurdering, individuell 
• Emne 3        Muntlig eksamen, individuell
• Emne 4        Muntlig eksamen, gruppe
• Emne 5        Fordypningsoppgave, skriftligmuntlig

Studenter er automatisk oppmeldt til eksamen i hvert emne. Det kan søkes om utsettelse eller om særskilt tilrettelegging ved fremleggelse av dokumentasjon fra sakkyndig, se Studenthåndboken for ytterligere informasjon.

I emne 5 gjennomføres avsluttende eksamen i form av en fordypningsoppgave. Studenten velger selv tema og problemstilling for fordypningsoppgaven. Tema skal være praksisrettet og konkret, og skal knyttes til praksis og læringsutbyttebeskrivelser fra studieplanen. Fordypningsoppgaven kan gjennomføres individuelt eller i gruppe med maksimalt tre studenter. Den muntlige delen av eksamen foregår individuelt.

Karakterskala

Eksamen i hvert emne vurderes etter karakterskala i samsvar med den internasjonale karakterstandarden (ECTS-skala – European Credit Transfer and Accumulation System).

Gradert bokstavkarakterskala, A-E er bestått og F er ikke bestått.

Vitnemål

Studenter som har fullført og bestått obligatoriske krav som kommer frem av studieplanen, får vitnemål utestedet av Folkeuniversitetets Fagskole AS. Studenter som ikke har fullført fagskoleutdanningen, kan be om karakterutskrift som viser beståtte emner og vurderinger.   

For å bedømme kvaliteten på utdanningene som tilbys ved Folkeuniversitetets Fagskole, og bruke denne informasjonen til å forbedre utdanningene tilpasset studentene, samfunnet og arbeidslivets behov for kompetanse, vil det foregå en fortløpende evaluering av studiet i samsvar med Folkeuniversitetets Fagskole godkjente kvalitetssikringssystem. Studenter, lærere, sensorer, eksterne samarbeidspartnere i helsesektoren, praksisbedrifter og ledelsen deltar i evalueringsarbeidet. Det blir opprettet et klasseråd, og en representant deltar i skolens studentutvalg. Evalueringsarbeidet ledes av rektor.