Utviklingshemming og møte med atferd som utfordrer

Fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag har som samfunnsoppdrag og dekke arbeidslivets kompetansebehov. Fagskoleutdanningen er en høyere yrkesfaglig utdanning i Norge, og utdanningen reguleres av Lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskoleutdanningen har som overordnet mål å utdanne reflektere yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere, brukere / pasienter og pårørende. Studentene skal etter endt utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling med klar forankring i arbeidslivet.

I henhold til lov om høyere yrkesfaglig utdanning, er innhold og bestemmelser i denne fagskoleutdanningen vedtatt av styret i Fagskolen Diakonova. Nivået er i henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR).

Utviklingshemming og møte med atferd som utfordrer gir studentene en omfattende forståelse av hvordan man kan håndtere og forebygge utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming, samt utvikle kompetanse i å tilrettelegge for et trygt og kvalitativt godt liv for denne målgruppen. 

Som en følge av reformer og endringer i helse- og omsorgssektoren, har behovet for kompetanse innen håndtering av utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming blitt stadig mer påtrengende. Utfordrende atferd kan oppstå som en respons på miljøfaktorer og personlige sårbarhetsfaktorer, og det er avgjørende å ha kunnskap og ferdigheter til å møte disse utfordringene på en effektiv og personsentrert måte. 

Utdanningens innhold: 

I løpet av studiet vil studentene tilegne seg kunnskap om sårbarhetsfaktorer og daglige utfordringer for personer med utviklingshemming, samt sentrale begreper for analyse av atferd. De vil også lære om rammeverket for positiv atferdsstøtte (PAS) og relevante strategier for å håndtere og forebygge atferd som utfordrer. Videre vil studentene få innsikt i relevant lovverk, standarder og kvalitetskrav, samt bransjekunnskap om tjenestetilbudet innen helse- og omsorgssektoren. 

I tillegg til å tilegne seg teoretisk kunnskap, vil studentene utvikle praktiske ferdigheter knyttet til observasjon, kartlegging, dokumentasjon og tilpasning av støttetiltak for personer med utviklingshemming. De vil lære å implementere og tilpasse ulike strategier og metoder, inkludert PAS, samt anvende relevante verktøy og metoder for å fremme trivsel og velvære hos målgruppen. 

Videre vil studentene utvikle en etisk grunnholdning som prioriterer brukerens interesser og autonomi. De vil lære å bygge og opprettholde relasjoner med både personer med utviklingshemming og deres pårørende, samt å samarbeide på tvers av fagfelt for å styrke tjenestetilbudet. 

Utdanningen består av fire emner

Emne 1: Tjenestetilbud, livsmiljø og bistand i dagliglivet: Dette emnet gir en grundig forståelse av organiseringen av helsetjenestene og brukernes rettigheter, samt viktigheten av personsentrert tilnærming i tjenesteytingen. 

Emne 2: Utviklingshemming og utfordringer knyttet til kommunikasjon, samhandling og livskvalitet: Dette emnet fokuserer på årsaker og konsekvenser knyttet til utviklingshemming, samt behovskartlegging og tilrettelegging av miljø for målgruppen. 

Emne 3: Personsentrert tilnærming ved atferd som utfordrer ved utviklingshemming: Dette emnet gir en grundig forståelse av PAS-rammeverket og viktigheten av personfokusert tilnærming i håndtering av utfordrende atferd. 

Emne 4: Personsentrert tilnærming ved atferd som utfordrer og utviklingshemming i praksis: Gjennom praksis vil studentene lære å implementere tiltak for å møte utfordrende atferd på en kunnskapsbasert og personsentrert måte. 

Verdigrunnlag og bærekraft 

Fagskolen Diakonova forholder seg til verdigrunnlaget utformet i tråd med FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter, FNs klimakonvensjon og ILO- konvensjonene (International Labour Organization). Det er preget av demokrati, likeverd og inkludering for å fremme læringsprosesser og samfunnsbevissthet.  

En bærekraftig helsetjeneste handler om sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Økonomisk bærekraft handler om bevissthet rundt ressursbruk, effektive helsetjenester og organisering og at de ansatte bruker arbeidstiden hensiktsmessig og effektivt. Sosial bærekraft handler om trivsel og gode arbeidsfellesskap for de ansatte og at brukerne tilbys gode trivselsfremmende arenaer. Miljømessig bærekraft vil si at man arbeider for å minimere klimaavtrykk, både når det gjelder innkjøp, forbruk og avfall.  

Fagskolen Diakonova er en ideell fagskole innenfor helse og omsorgssektoren. Fagskolen Diakonova har en diakonal, verdibasert og inkluderende profil. Fagskolen skal bidra til å styrke kompetanse, kapasitet og rekruttering til tjenester. Ambisjonen er at utdanningen vil gjøre deg til en etterspurt medarbeider med en utviklende jobb innenfor helse- og omsorgssektoren. 

Internasjonalisering  

For å øke kvaliteten i utdanningen tilstreber Fagskolen Diakonova at studentene bevisstgjøres på globale og flerkulturelle problemstillinger og presenteres for internasjonale perspektiver og utviklingsområder i fagfeltet, innenfor de ulike emnene. Fagskolen har gjennom sine eiere og deres virksomheter relasjoner til samarbeidende institusjoner innenfor helse og omsorg i Norden og i Europa. I løpet av studiet blir det tilrettelagt for at studentene skal kunne avlegge studiebesøk eller hospitere ved aktuelle institusjoner, bedrifter eller virksomheter i både inn- og utland.  

Store deler av helse- og omsorgstjenestene har i dag yrkesutøvere med ulik kulturell bakgrunn og internasjonale erfaringer. Det gjenspeiler seg også i studentgruppene. Gjennom å møte og diskutere ulike perspektiver på sentrale tema innenfor helse, sykdom, medbestemmelse og etiske spørsmål i læringsgrupper og -aktiviteter, skal studenter forberedes til å arbeide profesjonelt i et flerkulturelt miljø.   

Ansvars- og funksjonsområde  

Etter endt utdanning vil kandidaten ha opparbeidet seg spesialisert kompetanse som legger grunnlaget for å påta seg ulike ansvars- og funksjonsområder i støtte og omsorg for personer med utviklingshemming. 

Nye ansvarsområder kan inkludere observasjon, kartlegging og analyse av utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming, samt utforming og gjennomføring av individuelt tilpassede forebyggingsstrategier og støtte- og atferdsintervensjoner. 

Kandidaten kan også spille en viktig rolle i tverrfaglige team, hvor den bidrar med spisskompetanse for å sikre en helhetlig og tilpasset omsorg for personer med utviklingshemming. Dette kan involvere koordinering av tiltak og samarbeid med ulike aktører som pårørende, helsepersonell og andre støttepersoner. 

Videre kan kandidaten bidra i utviklingsprosjekter og kvalitetsforbedringsarbeid innen feltet, samt bidra til kompetanseheving gjennom opplæring og veiledning av andre ansatte og tjenesteytere innen helse- og omsorgssektoren. 

Utdanningen retter seg mot fagarbeidere i helse- og sosialtjenesten som ønsker kompetanseheving og fordypning innenfor handlingskompetanse ved atferd som utfordrer hos personer med utviklingshemming. Videreutdanningen retter seg mot fagpersoner som arbeider med utdanning, helse og velferd innen kommunal, statlig, privat eller ideell tjenesteyting og pedagogisk virksomhet.

Opptak til utdanningen skjer på grunnlag av fullført og bestått videregående opplæring innen helsefag med: 

• fagbrev i helsearbeiderfaget 

• fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget 

• fagbrev i omsorgsarbeiderfaget  

• fagbrev i aktivitørfaget 

• fagbrev i ambulansearbeiderfaget 

• vitnemål som hjelpepleier (1963-2006) 

• vitnemål som aktivitør (1974-1995) 

Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse, jf. § 15 i lov av 8. juni 2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven).

Betinget opptak ved sen fagprøve 

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve innen første semester etter opptak. 

Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning 

Søkere med utenlandsk fag- eller yrkesopplæring kan gis opptak på grunnlag av formell  
kompetanse dersom opplæringen er godkjent som sidestilt med norsk vitnemål og fagbrev. 

Språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning 

Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk. 

Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk. Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver: 

1. Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring 

1. Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene 

1. Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter 

1. Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009 

Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B1 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37. 

Fagskolen Diakonova har et lovpålagt ansvar for å foreta skikkethetsvurdering av studenter som under utdanning og i framtidig yrkesutøvelse kommer i kontakt med og kan utgjøre en fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet for barn, unge og voksne i sårbare situasjoner. Vurderingen er underlagt forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) kap. 5 om skikkethet. Skikkethetsvurderingen skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele utdanningen og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering.

Utdanningen krever politiattest etter politiregisterloven §39 første ledd. Søker vil få tilsendt informasjon om krav til politiattest i brev om tilbud om studieplass. Politiattesten må ikke være eldre enn tre måneder på tidspunktet for fremleggelse av attesten. Og skal sendes Fagskolen Diakonova innen fire uker fra tilbudet kommer frem. Er studentene siktet eller tiltalt for et straffbart forhold som omtalt i politiregisterloven §39 første ledd eller i regler om krav til politiattester som nevnt i andre ledd, kan studenten utestenges fra praksisstudier eller klinisk undervisning til en rettskraftig dom foreligger eller at saken er henlagt.     

De overordnede læringsutbyttebeskrivelsene (O-LUB) skal gi uttrykk for hva en kandidat som har gjennomført en høyere yrkesfaglig utdanning skal inneha av kompetanse beskrevet som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), nivå 5.1 

Kunnskap: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og / eller yrker. 

Ferdigheter: Evne til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter: kognitive, praktiske, kreative og kommunikasjonsferdigheter 

Generell kompetanse: Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i studier og yrke.

Studenten:  

• har kunnskap om sårbarhetsfaktorer, daglige utfordringer og sentrale begreper for vurdering av atferd hos personer med utviklingshemming 

• har kunnskap om atferdsstøtte og strategier for å håndtere og forebygge atferd som utfordrer hos personer med utviklingshemming 

• har innsikt i lover, forskrifter, dokumenter og etikk som regulerer tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming, samt rettigheter og plikter ved bruk av tvang og makt 

• har kunnskap om tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming og hvordan behov og utfordringer endres gjennom livsløpet 

• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap for å støtte personer med utviklingshemming og planlegge og evaluere tiltak 

• forstår betydningen av miljøterapeutiske tilnærminger i tjenesteyting for personer med utviklingshemming 

• forstår utviklingshemmingens innvirkning på individuelle behov, dens betydning for samfunnets verdiskaping og inkludering, samt viktigheten av personfokusert tilnærming hos personer med utviklingshemming 

Studenten: 

• kan anvende kunnskap om observasjon, kartlegging, dokumentasjon og tilpasning av støttetiltak for personer med utviklingshemming og deres pårørende 

• kan anvende kunnskap for å implementere og tilpasse strategier og metoder for å møte tjenestemottakerens behov og håndtere atferd som utfordrer 

• kan anvende relevante faglige verktøy og metoder for atferdshåndtering som fremmer trivsel og velvære hos tjenestemottaker og pårørende                                                                        

• kan anvende relevant lovverk, forskrifter og dokumenter i praktiske problemstillinger med utfordrende atferd 

• kan finne relevant fagstoff og informasjon for å løse aktuelle problemstillinger ved utfordrende atferd i møte med tjenestemottakere, pårørende og relevante yrkesgrupper 

• kan kartlegge situasjoner med atferd som utfordrer, identifisere behov for tiltak, og delta i gjennomføring og evaluering

Studenten: 

• har forståelse for yrkesetiske prinsipper som støtter beslutningstaking, deltakelse og engasjement for personer med utviklingshemming 

• har forståelse for hvordan miljøterapeutiske tiltak bidrar til å trygge, forebygge og redusere atferd som utfordrer 

• har utviklet en etisk grunnholdning som prioriterer brukerens interesser, autonomi og myndighet, gjennom refleksjon, kommunikasjon og samhandling   

• kan utføre helhetlig og tverrfaglig miljøarbeid for å ivareta brukerens livskvalitet og sammensatte behov 

• kan bygge relasjoner med relevante samarbeidspartnere for å kunne tilby et tverrfaglig og helhetlig tjenestetilbud til personer med utviklingshemming 

• kan utvikle arbeidsmetoder og tjenester for personer med utviklingshemming og utfordrende atferd gjennom systematisk erfaringsutveksling og kunnskapsdeling. 

Utdanningen er nettbasert med fysiske samlinger og går på deltid over to år. 

Utdanningen inkluderer 8 uker med praksisstudier (30 timer per uke x 8 uker = 240 timer) innenfor relevante helseinstitusjoner. Praksis gjennomføres i emne 4. Gjennom praksisperioden veiledes studentene av medarbeider med minimum videreutdanning for helsefagarbeidere.

Det gis i tillegg læreroppfølging knyttet til evaluering av studentens ferdigheter. For studenter som er i lønnet arbeid i relevant omsorgstjeneste, kan praksis gjennomføres på eget arbeidssted. Praksis kan gjennomføres på annen avdeling/enhet enn der hvor man til daglig jobber og studenten skal gjennomføre et utviklingsarbeid. Rammer som regulerer praksis er beskrevet i Plan for praksis. Praksis er en egen obligatorisk del av studiet og er en viktig læringsarena for å oppnå utdanningens læringsutbytter. Praksis skal bidra til å styrke studentens bevissthet og motivasjon knyttet til egen utvikling.

Fagskolen vil legge til rette for et inspirerende læringsmiljø hvor studentene får mulighet til både å nyttiggjøre seg og bygge videre på egen yrkes- og utdanningsbakgrunn. Det legges opp til studentmedvirkning i undervisning og andre læringsaktiviteter. Utdanningen baserer seg på en tillit til at enhver student er en motivert og aktiv medarbeider. Det legges derfor til rette for en kontinuerlig dialog mellom lærere og studenter om undervisning og læring, noe som på sikt gir grunnlag for kvalitetsforbedring i studiet og i praksisfeltet. I starten av utdanningen gis en introduksjon med innføring i studie- og arbeidsformer, studieteknikk og oppgaveskriving. 

Studentaktive læringsmetoder   

Variasjon mellom ulike metoder, oppgaver og læringsarenaer er sammen med høy grad av studentaktivitet sentralt i fagskolens forståelse av faktorer som fremmer læring. Undervisnings- og arbeidsformer veksler mellom oversiktsforelesninger, seminarer, gruppearbeid, simulering, ferdighetstrening, veiledning, praksisstudier, arbeid med ulike obligatoriske læringsaktiviteter og selvstudium. I løpet av utdanningen utfordres studentene til kritisk tenkning ved å delta i refleksjon og diskusjoner i ulike sammenhenger på campus, i læringsgrupper på nett og i praksisfeltet. Et viktig premiss er et læringsmiljø hvor studenter, lærer og andre involverte aktører behandler hverandre med respekt, samarbeider og deler ulike perspektiver, kunnskap og erfaringer. Studentene blir dermed en ressurs både for seg selv og andre, og medansvarlige for hverandres læring.   

Eksempler på arbeids- og undervisningsformer: 

• Ressursforelesning 

• Seminarer 

• Ferdighetstrening 

• Simulering 

• Refleksjonsgrupper og gruppearbeid 

• Flipped classroom 

• Praksisstudier 

• Oppgaver, selvstudier, egeninnsats 

Gruppearbeid og veiledning   

Fagskolen ønsker å utdanne fagarbeidere som ser nytten av å arbeide sammen for å sikre kvalitet i oppgave- og problemløsning, og at de har kunnskaper og erfaring om samarbeid i grupper. Det legges derfor til rette for at studentene får innføring i gruppeprosesser i tillegg til at de deltar i ulike former for gruppearbeid i både i teoretiske og praktiske studier. Det er 15 timer obligatorisk gruppe- og individuell veiledning gjennom hele studieprogrammet. Veiledningen er knyttet til både teoretiske studier og praksis. Hensikten med veiledning er å hjelpe studentene med å tilegne seg lærestoff, og til å integrere lærestoff.  Gruppeveiledningen ledes av veileder tilknyttet fagskolen.   

Fleksibel læring – IKT- støttet undervisning  

Fleksible undervisnings- og læringsformer står sentralt i studiet gjennom utstrakt bruk av digitale verktøy i undervisning, veiledning, gruppearbeid og eksamensavvikling. Alle studenter blir tilknyttet fagskolens læringsplattform. Dette krever at studentene har eller tilegner seg nødvendig digital kompetanse og at de har tilgang til pc og internett både under samlingsuker på fagskolen og hjemme. 

Faglig skriving, fag- og utviklingsarbeid   

Studentene må forberede og levere ulike typer skriftlige oppgaver, som faglige refleksjonsnotater eller studieoppgaver. Det forventes at skriftlig arbeid følger gjeldende retningslinjer for oppgaveskriving. 

Læring og dannelse gjennom refleksjon   

Refleksjon er en viktig del av studentenes læringsprosess. Gjennom refleksjon oppfordres studentene til å vurdere sin egen læring, holdninger, verdier og relasjoner, og bidrar til en lærings- og dannelsesprosess både faglig og personlig. Refleksjonsnotater, både individuelt og i grupper, inngår som ett av flere arbeidskrav i studiet. 

Fagskolen har utarbeidet sine egne retningslinjer for gjennomføring av emneeksamen og eksamen eller fordypningsoppgaven i fordypningsemne. Evalueringen skal være praktisk rettet og knyttet til ett eller flere temaer i fagene innen utdanningen. Øverst i skjemaet 

Eksamensformen beskrives i detalj i emnebeskrivelsene. Vurderingskriteriene blir gjort kjent for studentene ved starten av hvert emne. Eksamen blir gjennomført i samsvar med forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved Fagskolen Diakonova.

Vurderingsformer

Fagskolen Diakonova praktiserer både underveis- og sluttvurdering. Underveisvurderingen er prosessorientert og støtter opp under studentenes læring, mens sluttvurdering sier noe om hvilken sluttkompetanse studenten har oppnådd. Studentene ved fagskolen får underveisvurdering i alle emner ved at de får tilbakemelding på det de leverer av fagstoff og personlige innspill i arbeidskrav, grupper, simulering og i praksis. Sluttvurdering gis i form av karakteruttrykk A til F og bestått/ikke bestått på eksamener i teoretiske emner og i praksis.

Eksamen avholdes i henhold til forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved Fagskolen Diakonova. Det vektlegges at vurderingsformen bygger på studentenes arbeid i det enkelte emnet. Vurderingsformene er knyttet til læringsutbytter i de enkelte emner. Vurderingsformene vil kunne være både individuelle og gruppebaserte.

I emner med nærværsplikt må studentene ha vært til stede i henhold til krav som er stilt for tilstedeværelse i det enkelte emne for å kunne ta eksamen. Dette er krav som er nødvendige da utdanningen kombinerer ferdighetstrening, praksisstudier, seminarer og gruppearbeid. I praksisstudier og i ferdighetstrening er nærværsplikten alltid 90%.

Vurderingsuttrykk

Karakterskala er A – F iht. § 5-2.Vurderingsuttrykk i forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Diakonova.

Vitnemål

Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system. For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.

Etter studiestart, midtveis i studiet og ved slutten av studiet avsettes det tid til prosessevaluering for å fremme videre læring og utvikling. Evaluering gjennomføres på fagskolens digitale læringsplattform. Evalueringen er beskrevet i fagskolens kvalitetssystem. Hensikten med evalueringsordningen er å gi studenten, læreren og fagskolen regelmessig informasjon om undervisningens kvalitet i forhold til studentens faglige og personlige utvikling.