Logistikk i helseforetak
Logistikk i helseforetak
- Studiefakta
- FagområdeLogistikk
- StudieprogramLogistikk i helseforetak
- StudienivåFagskole, nivå 5.1
- StudieformNettbasert med samlinger
- Studiepoeng15
- StudiestedGjøvik
- StudieplanansvarligRuth Laeskogen Hoff
- Startsemester2023 Høst
Logistikk i helseforetak er en studie som handler om hvordan ansatte i helseforetaket som i dag jobber med logistikk, uavhengig av utdanningsbakgrunn, kan bidra operativt og effektivt til en forbedret forsynings- og verdikjede. Dette resulterer i frigjort tid for helsepersonell, som dermed kan fokusere på pasientnært arbeid. Studenten vil dermed kunne bidra med å skape god pasientflyt, og på den måten bidra til god logistikk i pasientforløpet, i tillegg til effektiv flyt i helseforetakets forsynings- og verdikjede. Studietilbudet har et samarbeid med avfalls- og gjenvinningsbransjen hvor målet er å få økt sortering, redusert returlogistikk og dermed redusert klimaavtrykk fra helseforetak.
Studiet består av tre moduler på 5 studiepoeng hver:
1. Grunnleggende logistikk i helseforetak
2. Praktisk logistikk i helseforetak
3. Bærekraftig logistikk i helseforetak
Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.
Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
Kandidaten
- har en generell logistikkforståelse og en helhetsforståelse for helseforetaklogistikk
- har kunnskap om hvilke regler, prosedyrer, standarder, og ulike kvalitets- og effektivitetskrav som gjelder for logistikkoppgaver i spesialisthelsetjenesten
- har kunnskap om helseforetakets oppdrag, ansvar, funksjon og verdier knyttet til ansatte som jobber med logistikk i helseforetak, både praktisk rettet og i et bærekraftig perspektiv
- kan tilegne seg og oppdatere sin kunnskap om overordnede logistikkfaglige temaer, praktisk logistikk og bærekraft i helseforetak
- har forståelse for helseforetakets betydning og ansvar i et samfunns-, bærekraft- og verdiskapingsperspektiv, og hvordan eget fagområde bidrar til effektivisering i verdi- og forsyningskjeden
Kandidaten
- kan anvende kunnskap om logistikk og bærekraft for å effektivisere verdi- og forsyningskjeden i helseforetak
- kan anvende relevante verktøy, prinsipper og metoder for optimalisering av arbeidsfordelingen mellom helsepersonell og «ikke-medisinsk personell»
- kan oppsøke og benytte seg av relevant informasjon og fagstoff om logistikk, returlogistikk og konkrete myndighetskrav for problemløsning, læring og kompetanseutvikling
- kan kartlegge prosesser, situasjoner og logistikkobjekter, og iverksette tiltak for kontinuerlig forbedringer for økt tilgjengelighet, bedre returlogistikk og redusert ressursbruk
Kandidaten
- har forståelse for viktigheten av helhetstenking, lovverk, interne og eksterne standarder og krav, samt etikk ved praktisering av logistikk i et helseforetak
- har utviklet en etisk grunnholdning som ivaretar ulike hendelser som kan oppstå i et helseforetak i forhold til logistiske problemstillinger
- kan tilpasse arbeidsoppgaver og tjenesteleveranse til særskilte behov som kan oppstå i spesialisthelsetjenesten, som større ulykker, spesielle smitteutbrudd og andre situasjoner som innebærer kontakt med mennesker i sårbare situasjoner
- kan bygge relasjoner med helsepersonell og andre samarbeidspartnere (transportører, logistikkpersonell i andre organisasjoner, leverandører etc.) for kompetanseutveksling eller annet kommunikasjonsbehov for å levere fullverdige logistikk-tjenester
- kan bygge tverrfaglige relasjoner for å sikre kvalitet i arbeidet med logistikk i helseforetak
- kan bidra til optimalisering av rutiner og arbeidsmetodikk opp mot gode praksis- løsninger innenfor spesialisthelsetjenestens rammer og retningslinjer
Opptaksvilkår er beskrevet i gjeldende Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113
Denne beskriver blant annet:
- Generelt opptaksgrunnlag
- Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
- Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
- Opptak på visse vilkår
- Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
- Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:
- Alle fagbrev uavhengig av bransje
- Generell studiekompetanse
Opptaket til moduler i Logistikk i helseforetak gjøres lokalt, og søknad registreres i Fagskolen Innlandets søkeportal. Det søkes opptak til den enkelte modul. Informasjon om søknadsfrister og opptaket ligger på våre nettsider.
Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå det ønskede læringsutbyttet for utdanningen. Dette innebærer at studenten i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.
Det forutsettes at studenten viser initiativ og tar ansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø, samtidig som han viser en konstruktiv holdning til studieopplegget.
Studenten har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne erfaringen tar han med seg inn i erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer.
Gjennom det pedagogiske opplegget trekkes studenten aktivt med og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess.
Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
Prosjekt- og gruppearbeid gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studenten til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene.
Organisering
Det skal foreligge en plan for opplæringen (aktivitetsplan) hvor det framgår hvilke moduler og temaer som gjennomføres i hvilke perioder. Dette skal gjøres kjent for studentene på Canvas. Alle avtalte arbeidskrav utføres og leveres til avtalt tid. Alle arbeidskrav skal være definert og skal inngå i planen og gjennomgås med klassen.
Læringsformer
Skolen legger til rette for varierte læringsformer tilpasset nettbaserte studier. Dette vil si at man blant annet benytter:
- gruppearbeid med logg og refleksjon
- prosjektarbeid med tverrfaglig fokus (ofte i samarbeid med arbeidslivet)
- forelesning
- praksisorientert undervisning og erfaringsdeling (ofte i samarbeid med arbeidslivet)
- veiledning
- individuelle arbeidskrav
- presentasjoner
- digitalt undervisnings- og læringsarbeid
- problembasert læring (PBL)
- rollespill
Med utgangspunkt i studieplanen er det utarbeidet detaljerte arbeidskrav for hver modul. Arbeidskrav kan være tilstedeværelse i undervisningen, innleveringer, presentasjoner, prøver, ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratoriearbeid, studentlogg, refleksjonsnotater osv. Dokumentasjon i forhold til disse kravene samles for hver student, jfr. kapittel om vurdering.
Skolen skal søke å fremme studentens læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at vi tilstreber
- gode relasjoner mellom lærer og studenter
- en tydelig og effektiv undervisning
- tilrettelegging for og ledelse av gode læringsprosesser
- underveisvurdering - regelmessig bruk av tilbakemelding
- sammenheng mellom læringsutbytte, innhold og arbeidsmåter
- forventninger til studentens prestasjoner og kontroll av disse
Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger
I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet.
Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter.
Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter.
«Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Vurderingsformen bestemmes av formålet med vurderingen og vil variere innenfor hver enkelt modul og innenfor studieforløpet som helhet. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner, og fremover-melding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremover-meldinger. Mappevurdering kan benyttes.
Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til skriftlige og muntlige arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
| Emnebeskrivelse | Tema | Studiepoeng |
|---|---|---|
| 20TT71A Grunnleggende logistikk i helseforetak | Logistikk i helseforetak | 5 |
| 20TT71B Praktisk logistikk i helseforetak | Interne rutiner Optimalisering av daglig drift og digitale løsninger Rutiner og regler i forhold til lager, logistikk og returlogistikk i helseforetak | 5 |
| 20TT71C Bærekraftig logistikk i helseforetak | Hva er bærekraft, og hva det vil si i for et helseforetak | 5 |
| Sum | 15 |
| Emnebeskrivelse | Studiepoeng | Undervisning/veiledning | Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger | Selvstudium | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| 20TT71A Grunnleggende logistikk i helseforetak | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT71B Praktisk logistikk i helseforetak | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT71C Bærekraftig logistikk i helseforetak | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| Sum | 15 | 75 | 72 | 243 | 390 |
Studiet er delt inn i moduler som er minste resultatbærende enhet. Når en student er tatt inn til studier som består av flere moduler, kan det være aktuelt å søke innpassing eller fritak fra enkeltmoduler. Det er mulig å søke om fritak for en eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i den modulen fra før. Det er også mulig å søke om innpassing av emner/moduler dersom dette er helt likt. Se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.
Søkere kan ta hvert enkeltmoduler for seg og får, ved gjennomført og bestått modul, karakterutskrift.
Vitnemål
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).
På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.
Vitnemålet skal omfatte de modulene som inngår i utdanningen.
Vitnemålet skal påføres modulenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.
Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.
Karakterutskrift
For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte moduler er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.
Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).