Operativ mellomledelse
Operativ mellomledelse
- Studiefakta
- FagområdeLogistikk
- StudieprogramOperativ mellomledelse
- StudienivåFagskole, nivå 5.1
- StudieformNettbasert med samlinger
- Studiepoeng15
- StudiestedGjøvik
- StudieplanansvarligRuth Laeskogen Hoff
- Startsemester2025 Høst
Styrk deg selv som leder, og bli rustet til å møte fremtidens krav i arbeidslivet.
Operativ mellomledelse er en praktisk mellomlederutdanning for deg som er eller ønsker å bli mellomleder. Studiet vil styrke din trygghet i rollen som mellomleder, der du lærer å utvikle mennesker og team, og lede i en tid preget av endringer, digitalisering og bærekraft.
Gjennom tre moduler får du kunnskap og verktøy innen selvledelse, team- og medarbeiderutvikling og teamets rolle i virksomhetens utvikling. Utdanningen vektlegger kommunikasjon, etikk, endringsledelse og Industri 5.0 – med fokus på samspillet mellom menneske, teknologi og bærekraft. Gjennom tre moduler får du først trygghet og selvinnsikt som leder, deretter verktøyene til å utvikle mennesker og team, og til slutt innsikt i hvordan teamet kan være en drivkraft i virksomhetens utvikling.
Studiet er praktisk lagt opp, med oppgaver og eksempler fra arbeidslivet, og gir deg konkrete metoder du kan bruke direkte i jobben – for å skape motivasjon, samarbeid og resultater.
Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.
Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
Kandidaten
- har kunnskap om hvordan samarbeid og samhandling kan skape konkurransefortrinn med fokus på mennesket
- kan vurdere egne ledelsesmetoder og tilnærming til utvikling av seg selv, medarbeidere og bedriften med Industri 5.0 tankegang
- kjenner til hvordan partssamarbeid kan bidra til trygg og verdiskapende måloppnåelse
- kan oppdatere kunnskap i mellomledelse tilpasse økt samspill mellom mennesket og teknologi
- har kunnskap i praktisk styring gjennom i et Industri 5.0 perspektiv
- forstår betydningen av etiske dilemmaer og hvordan bærekraft og kontinuerlig forbedringsarbeid kan påvirke organisasjoner
- har innsikt i etiske dilemmaer og gjennomslagsmulighetene for bærekraft og verdibasert ledelse i samspillet mellom mennesket og teknologi
Kandidaten
- kan anvende egenutvikling, kulturforståelse, og praktiske verktøy til ledelse av en Industri 5.0 organisasjon
- kan reflektere over og justere egen lederpraksis med mennesket i sentrum
- kan finne og henvise til relevant informasjon og fagstoff om mellomledelse, partssamarbeid og organisasjonsutvikling
- kan kartlegge behov og sette i gang tiltak for å ivareta mennesker, miljø og økonomi (trippel bunnlinje)
Kandidaten
- har forståelse for arbeidsprosesser og prosjekter innen mellomledelse i forhold til yrkes og bransje etiske prinsipper
- kan utøve mellomledelse på en etisk og verdiskapende måte
- kan utvikle arbeidsmetoder for verdibasert ledelse med andre og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis i Industri 5.0
- kan bidra aktivt til organisasjonsutvikling gjennom Industri 5.0 i praksis
Opptaksvilkår er beskrevet i gjeldende Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet.
Denne beskriver blant annet:
- Generelt opptaksgrunnlag
- Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
- Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
- Opptak på visse vilkår
- Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
- Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:
1. For utdanning innen Operativ mellomledelse kvalifiserer alle fagbrev/svennebrev eller generell studiekompetanse til opptak.
2. Søkeren må dokumentere tilstrekkelig relevant praksis, tilsvarende de krav som stilles til fullført og bestått videregående opplæring innenfor et av de godkjente lærefagene som kvalifiserer til opptak til studietilbudet. Praksisen kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning, kurs eller annet.
Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fag-/ svenneprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve.
Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.
Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger
I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet.
Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter.
Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter.
«Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.
Bruk av kunstig intelligens (KI)
Fagskolen Innlandet oppfordrer til en aktiv og reflektert tilnærming til bruk av kunstig intelligens som et hjelpemiddel i læringsprosessen.
Dette gir studentene muligheten til å utvikle en dypere forståelse av teknologiens potensial, samtidig som de lærer å forholde seg kritisk til dens begrensninger.
Gjennom veiledning og undervisning skal Fagskolen Innlandet sikre at studentene er godt rustet til å bruke KI på en måte som fremmer læring, innovasjon og etisk bevissthet.
Vi henviser videre til rutine 1.5.1.2 Retningslinjer for bruk av kunstig intelligens (KI) i undervisning og vurdering i Fagskolen Innlandets kvalitetssystem.
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Vurderingsformen bestemmes av formålet med vurderingen og vil variere innenfor hver enkelt emne og innenfor studieforløpet som helhet. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner, og fremover-melding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremover-meldinger. Mappevurdering kan benyttes.
Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til skriftlige og muntlige arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
| Emnebeskrivelse | Tema | Studiepoeng |
|---|---|---|
| 20TL60A Trygg og effektiv leder | Trygg og effektiv leder. | 5 |
| 20TL60B Team og medarbeiderutvikling | Team og medarbeiderutvikling | 5 |
| 20TL60C Teamets rolle i bedriftens utvikling | Teamets rolle i bedriftens utvikling | 5 |
| Sum | 15 |
Operativ mellomledelse er en modulutdanning, som består av tre ulike moduler. Dette innebærer at det søkes opptak til den enkelte modul. Modulene bygger på hverandre, og man bør starte med Trygg og effektiv leder, deretter Team og medarbeiderutvikling, og til slutt Teamets rolle i bedriftens utvikling.
Fullført og bestått enkeltmodul kan dokumenteres med karakterutskrift. Studenter som fullfører og består alle moduler i Operativ mellomledelse, med til sammen 15 studiepoeng, får utstedt vitnemål.
| Emnebeskrivelse | Studiepoeng |
|---|---|
| 20TL60A Trygg og effektiv leder | 5 |
| 20TL60B Team og medarbeiderutvikling | 5 |
| 20TL60C Teamets rolle i bedriftens utvikling | 5 |
| Sum | 15 |
Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om godskriving av emner dersom studenten tidligere har bestått et emne som oppfyller de faglige krav for emnet det søkes godskriving for. Se Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet §2-10.
Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift.
Vitnemål
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).
På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.
Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.
Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.
Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.
Karakterutskrift
For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.
Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).