Industriell teknologi
Industriell teknologi
- Studiefakta
- FagområdeTeknologifag
- StudieprogramIndustriell teknologi
- StudienivåFagskole, nivå 5.2
- StudieformNettbasert med samlinger
- Studiepoeng120
- StudiestedGjøvik, Raufoss
- StudieplanansvarligRuth Laeskogen Hoff
- Startsemester2025 Høst
Industriell teknologi er anvendelsen av kunnskap og ferdigheter gjennom å benytte teknologi for å drifte, optimalisere og effektivisere industrielle prosesser og produksjoner. Det omfatter utvikling, implementering og bruk av teknologiske systemer og verktøy for å forbedre produktivitet, kvalitet, sikkerhet og bærekraft i industriell produksjon. Industriell teknologi integrerer automatisering, maskineri, dataanalyse, kunstig intelligens og materialteknologi, i tillegg til å spille en viktig rolle i innovasjon og konkurransedyktighet i produksjon.
Utdanningen kan kvalifisere til stillinger i privat og offentlig sektor innen ledelse, konstruksjon og utvikling, produksjonsplanlegging, produksjon, vedlikehold, kvalitetssikring og innkjøp/salg. Mange benytter også teknisk fagskole som en plattform for å bli faglærer eller instruktør i videregående skole.
Utdanningsløpet innen Industriell teknologi legger godt til rette for spissing av kompetanse, gjennom en stor grad av valgbare emner i utdanningen. På den måten kan både studenters og bedrifters utbytte i større grad tilpasses de enkeltes kompetansebehov.
Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.
Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
Kandidaten
-
har kunnskap om tekniske begreper, digitale verktøy og beregningsmodeller som benyttes innenfor Industriell teknologi
-
har kunnskap om bærekraftige utviklings- og produksjonsprosesser for industriell teknologi
-
har kunnskap om ledelse av prosjekter, HMS-arbeid og kvalitetsstyring gjennom en verdikjede
-
har kunnskap om krav til bærekraft, systemeffektivitet, pålitelighet og tilgjengelighet i utviklings- og produksjonsprosesser
-
har kunnskap om materialegenskaper og bearbeidingsmetoder, målemetoder og måleverktøy
-
kan vurdere eget arbeid i forhold til lover og forskrifter, standarder, normer og krav i en menneskesentrert, bærekraftig, robust og fleksibel organisasjon
-
har bransjekunnskap som bidrar til å sikre en industriell teknologisk og digital utvikling, i kombinasjon med en organisasjon som er bærekraftig, menneskesentrert, robust og fleksibel
-
kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap for å bidra til å etterkomme arbeidslivets behov for ny og økt kompetanse innen teknologisk utvikling og menneskesentrert, bærekraftig og robust organisering
-
kjenner til industriens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt og internasjonalt
-
kjenner til mulighetene til å holde seg oppdatert for å etterkomme arbeidslivets behov for stadig ny og økt kompetanse gjennom målet om å lære hele livet
-
har kunnskap om språk som verktøy for kommunikasjon innenfor industriell teknologi
Kandidaten
-
kan gjøre rede for faglige valg og verdiskapende produksjonsprosesser
-
kan reflektere over og gjøre rede for sine faglige valg av tjenester, material- og produksjonsmetoder og i gjennomføring av kartleggings- og forbedringsarbeid
-
kan gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen praktisk prosjekt-, kvalitets- og HMS-arbeid
-
kan reflektere over tekniske, økonomiske og bærekraftsmessige aspekter ved sin faglige utøvelse, og under veiledning forbedre og videreutvikle egne faglige ferdigheter
-
kan finne og henvise til kilder til informasjon og fagstoff innen industriell teknologi og vurdere relevansen i forhold til en yrkesfaglig problemstilling
-
kan kartlegge en situasjon, identifisere faglige problemstillinger innen industriell teknologi og vurdere behov for iverksetting av tiltak
-
kan sette seg inn i bedriftens markedsutfordringer og økonomiske situasjon, og sammen med andre treffe hensiktsmessige og begrunnede valg
Kandidaten
-
kan alene og som deltaker eller leder i en gruppe planlegge, prosjektere og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter innen industriell teknologi i tråd med etiske krav og retningslinjer for miljø og kvalitet som gjelder nasjonalt og internasjonalt
-
kan utføre prosjekter og arbeid slik at det møter organisasjonens mål
-
kan anvende fagterminologi og utveksle synspunkter, og sammen med andre bidra til utvikling av god praksis for en bærekraftig og lærende organisasjon
-
kan bidra i prosjekter og vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning, samt åpent presentere og dele synspunkter for å bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag
-
kan vurdere eget arbeid i forhold til lover og forskrifter, standarder, normer og krav for en bærekraftig og fleksibel organisasjon
-
kan vise til praktiske og konkrete tiltak i en organisasjon som kan bidra til en bærekraftig utvikling
-
kan finne og henvise til aktuelle standarder og forskrifter, og vurdere dette opp mot etablerte teorier som et utgangspunkt for å løse problemstillinger innenfor Industriell teknologi
Opptaksvilkår er beskrevet i gjeldende Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet.
Denne beskriver blant annet:
-
Generelt opptaksgrunnlag
-
Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
-
Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (betinget opptak)
-
Opptak på visse vilkår
-
Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
-
Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:
-
Aluminiumskonstruksjonsfaget
-
Anleggsmaskinmekanikerfaget
-
Automatikkmekanikerfaget
-
Bilfaget
-
Billakkererfaget
-
Bilpleiefaget
-
Bilskadefaget
-
Boreoperatørfaget
-
Brønnfaget, elektriske kabeloperasjoner
-
Brønnfaget, havbunnsinstallasjoner
-
Brønnfaget, mekaniske kabeloperasjoner
-
Chassis-påbyggerfaget
-
CNC-maskineringsfaget
-
Dimensjonskontrollfaget
-
Finmekanikerfaget
-
Gjenvinningsfaget
-
Grafisk produksjonsteknikk
-
Hjulutrustningsfaget
-
Industriell overflatebehandling
-
Industriell skotøyproduksjon
-
Industrimekanikerfaget
-
Industrimontørfaget
-
Industrioppmålingsfaget
-
Industrirørleggerfaget
-
Industritekstilfaget, garnframstilling
-
Karrosserimakerfaget
-
Kjemiprosessfaget
-
Kobber- og blikkenslagerfaget
-
Kran- og løfteoperasjonsfaget
-
Laboratoriefaget
-
Automatiseringsfaget
-
Dataelektronikerfaget
-
Produksjonselektrikerfaget
-
Telekommunikasjonsmontørfaget
-
Elektrikerfaget
-
Elektroreparatørfaget
-
Energimontørfaget
-
Energioperatørfaget
-
Heismontørfaget
-
Signalmontørfaget
-
Tavlemontørfaget
-
Togelektrikerfaget
-
Trykkerfaget
-
Viklefaget
-
Kulde- og varmepumpemontørfaget
-
Avionikerfaget
-
Flymotormekanikerfaget
-
Flystrukturmekanikerfaget
-
Landbruksmaskinmekanikerfaget
-
Modellbyggerfaget
-
Motormekanikerfaget
-
Motormannfaget
-
Motorsykkelfaget
-
NDT-kontrollørfaget
-
Plastmekanikerfaget
-
Platearbeiderfaget
-
Polymer-komposittfaget
-
Presstøperfaget
-
Produksjonsteknikkfaget
-
Reservedelsfaget
-
Smedfaget
-
Støperifaget
-
Sveisefaget
-
Teknisk tegning
-
Termoplastfaget
-
Ventilasjon- og blikkenslagerfaget
-
Verktøymakerfaget
-
IKT- faget
-
Skipsmotormekanikerfaget
-
Truck- og Liftmekanikerfaget
Har du fagbrev som ikke er listet opp ovenfor kan dette brukes som en del av dokumentasjonen ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse.
Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak, henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.
Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger
I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet.
Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene og veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter.
Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter.
«Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.
Bruk av kunstig intelligens (KI)
Fagskolen Innlandet oppfordrer til en aktiv og reflektert tilnærming til bruk av kunstig intelligens som et hjelpemiddel i læringsprosessen.
Dette gir studentene muligheten til å utvikle en dypere forståelse av teknologiens potensial, samtidig som de lærer å forholde seg kritisk til dens begrensninger.
Gjennom veiledning og undervisning skal Fagskolen Innlandet sikre at studentene er godt rustet til å bruke KI på en måte som fremmer læring, innovasjon og etisk bevissthet.
Vi henviser videre til rutine 1.5.1.2 Retningslinjer for bruk av kunstig intelligens (KI) i undervisning og vurdering i Fagskolen Innlandets kvalitetssystem.
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Vurderingsformen bestemmes av formålet med vurderingen og vil variere innenfor hvert enkelt emne og innenfor studieforløpet som helhet. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner, og fremover-melding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremover-meldinger. Mappevurdering kan benyttes.
Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til skriftlige og muntlige arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
| Emnebeskrivelse | Tema | Studiepoeng |
|---|---|---|
| 20TX00B Realfaglige redskap 1 | Matematikk Fysikk | 5 |
| 00TT05B Yrkesrettet kommunikasjon | Norsk Engelsk | 10 |
| 20TT82C Materialkunnskap og industriell produksjon | Materialkunnskap Industriell produksjon | 10 |
| 00TX00A LØM-emnet | Økonomistyring Organisasjon og ledelse Markedsføringsledelse | 10 |
| 20TX00C-INDTEK Realfaglige redskap 2 | Matematikk Fysikk | 5 |
| 20TT82A Innføring konstruksjon | Mekanikk Modellering og tegning | 10 |
| 20TT82B Innføring elektroteknikk | Elektroteknikk Tegningslesing og skjemateknikk | 10 |
| 20TT82D Bærekraft og teknologi | Teknologi og samfunn Bærekraftig utvikling og teknologi Ny teknologi og endrede arbeidsprosesser | 5 |
| 20TT82E Prosjektledelse | Prosjektledelse | 5 |
| 20TT82F HMS og kvalitetsstyring | Kvalitetsledelse 3 studiepoeng HMS 2 studiepoeng | 5 |
| 20TT82G Konstruksjon | Konstruksjonsteknikk Dokumentasjon for produksjon | 10 |
| 20TT82H Industriell digitalisering | Automasjonsprosesser | 10 |
| 20TT82I Lean og logistikk | Lean Logistikk | 10 |
| 20TT82K Vedlikehold | Planlegging Dokumentasjon HMS Forbedringsarbeid | 5 |
| 20TT82J Utvikling og innovasjon | Bærekraft, behov og drivkrefter Innovasjons- og forbedringstyper Innovasjon og metodikk Håndtering av innovasjoner | 10 |
| 20TT82L Kjemi og miljølære | Kjemi Miljølære | 5 |
| 20TT82M Termodynamikk | Termodynamikk | 5 |
| 20TT55S Ledelse i praksis | Lover, forskrifter og rammeverk Personalledelse Lærende organisasjoner Teamutvikling Endrings- og kvalitetsledelse | 5 |
| 00TT05G Hovedprosjekt | Økonomi Risikovurdering Prosjektstyring Teamarbeid Rapportering og rapportskriving Dokumentasjon | 10 |
| 20TT82N Digitaliserte verdikjeder | Introduksjon til digital styring av verdi- og forsyningskjeder Digitale styringssystemer og teknologier i en forsyningskjede, som Warehouse Management Systems (WMS), Enterprise Resource Planning (ERP), Transportation Management Systems (TMS) og Manufacturing Execution Systems (MES) Enterprise Resource Planning (ERP) – praktisk innføring og bruk | 5 |
| Sum | 150 |
Utdanningen tilbys som deltidsstudium og nettbasert med samlinger. Fagretningen består av obligatoriske og valgbare emner. Et emne består av ett eller flere temaer. Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng som svarer til to år på heltid og fire år ved deltid og nettbasert med samlinger.
Nettstudiet har 6 obligatoriske samlinger á 3 dager per år, til sammen 18 dager pr år og 36 dager for hele studiet. Deltidsstudiet har normalt to skoledager per uke. Eksamen ved nettstudiet legges til egen samling.
Studentens arbeidsbelastning er delt i undervisning/veiledning og selvstudium. For nettbasert med samlinger er arbeidsbelastning i tillegg delt inn i lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger. Total arbeidsbelastning vil utgjøre ca. 1560 timer per år (heltid)/ca. 780 timer per år (nettbasert), totalt ca. 3120 timer for studiet.
Denne studieplanen inneholder emner på til sammen 150 studiepoeng. Av disse er emner på til sammen 85 studiepoeng obligatoriske. Blant de resterende 65 studiepoengene kan studentene selv velge hvilke emner de ønsker å gjennomføre, for å nå utdanningens omfang på totalt 120 studiepoeng. Valgprosessen vil starte i området et semester før valgene skal tas, og det vil være tett oppfølging av lærerteamet i denne prosessen, slik at valg blir kvalitetssikret opp mot hvilken sluttkompetanse studentene ønsker å oppnå.
Oppstart av valgbare emner følger fagskolens retningslinjer for minimum antall deltagere for et emne. Derfor skal det settes opp alternative valg i prioritert rekkefølge. Valgemnene kan ha en annen gjennomføringsmodell en de obligatoriske emnene. Om, og eventuelt når, valgemner starter opp, er avhengig av søkertallene.
En digital læringsplattform (Canvas) benyttes i utdanningen. Oppgaver tilknyttet emner og fagstoff løses individuelt eller i studentgrupper. Alle emner har obligatoriske arbeidskrav.
For nettstudiet benyttes samlinger til gjennomgang av fagstoff, nødvendige laboratorieøvelser som ikke kan utføres hjemmefra, gruppeøvelser/-oppgaver, presentasjoner, bedriftsbesøk m.m. Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger foregår i all hovedsak via Teams. Arbeidet foregår både individuelt og i grupper, og nødvendig veiledning blir gitt gjennom nettmøter med grupper eller enkeltstudenter.
| Emnebeskrivelse | Studiepoeng | Undervisning/veiledning | Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger | Selvstudium | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| 20TX00B Realfaglige redskap 1 | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 00TT05B Yrkesrettet kommunikasjon | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20TT82C Materialkunnskap og industriell produksjon | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 00TX00A LØM-emnet | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20TX00C-INDTEK Realfaglige redskap 2 | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT82A Innføring konstruksjon | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20TT82B Innføring elektroteknikk | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20TT82D Bærekraft og teknologi | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT82E Prosjektledelse | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT82F HMS og kvalitetsstyring | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT82G Konstruksjon | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20TT82H Industriell digitalisering | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20TT82I Lean og logistikk | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20TT82K Vedlikehold | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT82J Utvikling og innovasjon | 10 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT82L Kjemi og miljølære | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT82M Termodynamikk | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT55S Ledelse i praksis | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 00TT05G Hovedprosjekt | 10 | 23 | 22 | 215 | 260 |
| 20TT82N Digitaliserte verdikjeder | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| Sum | 150 | 698 | 670 | 2402 | 3770 |
Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for ett eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om godskriving av emner dersom studenten tidligere har bestått et emne som oppfyller de faglige krav for emnet det søkes godskriving for. Se Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet §2-10.
Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift.
Vitnemål
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).
På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.
Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.
Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.
Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.
Karakterutskrift
For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått, fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.
Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).