Klima-, energi-, og miljøfag i bygg (KEM)

Klima-, energi-, og miljøfag i bygg (KEM)

  • Studiefakta
    • Fagområde
      Bygg, anlegg, KEM, FDV og VA
    • Studieprogram
      Klima-, energi-, og miljøfag i bygg (KEM)
    • Studienivå
      Fagskole, nivå 5.2
    • Studieform
      Heltid, Nettbasert med samlinger
    • Studiepoeng
      120
    • Studiested
      Gjøvik
    • Studieplanansvarlig
      Anne Jørgensen Rørvik
    • Startsemester
      2021 Høst
Introduksjon

Bygg- og anleggssektoren er en stor og viktig samfunnsaktør. Enten det gjelder nye bygg eller restaurering av gamle byggverk, er det stort behov for arbeidskraft som kan beregne, planlegge og koordinere produksjon, innkjøp og personressurser i et byggprosjekt. Utviklingen i sektoren skjer i høyt tempo. Samfunn og næringsliv har stadig behov for nye fagskoleutdannede innenfor dette fagområdet.

Fagretningen omfatter fordypningene:

  • Bygg
  • Bygg og treteknikk
  • Anlegg
  • BIM
  • Bygningsvern
  • Forvaltning, drift og vedlikehold av bygg (FDV)
  • Klima, energi og miljø (KEM)

 

Målet med utdanningene er å dekke samfunnets og næringslivets behov for kvalifisert kompetanse på fagskolenivå.

 

Om fordypningen klima-, energi-, og miljøfag i bygg (KEM)

I økende omfang blir nye bygg levert med større grad av integrerte tekniske anlegg. Dette stiller krav til at ledende personell har kunnskap om de ulike anlegg, og er kritiske, slik at man oppnår de energi-, miljø- og klimakravene som myndigheter og markedet til enhver tid krever. Det er behov for personell som bidrar til gode prosesser som gir gode tekniske løsninger og som kjenner til de etiske krav og retningslinjer i alle faser av et prosjekt. Å gjøre analyser og vurderinger omkring hva som gir den beste løsningen, sett ut et livsløpsperspektiv, krever kompetanse.

 

For å bidra til å redusere klimautfordringene ser vi en utvikling med stadig skjerpede krav til energieffektive tekniske installasjoner i bygg. Strenge energikrav skal ikke gå på bekostning av funksjon, godt inneklima og andre viktige kvaliteter. Dette gir markedsmessige muligheter og utfordringer for bransjen. Et eksempel er ordningen for energivurdering av klimaanlegg (kjøle- og ventilasjonsanlegg), der det stilles krav om minimum kompetanse fra teknisk fagskole.  For å ivareta disse muligheter er det nødvendig at bransjens aktører har nødvendig kompetanse. KEM- utdanningen gir denne kompetansen.

Fordypning, KEM, kvalifiserer for å jobbe med faglig og administrativ ledelse i bedrifter innenfor salg, markedsføring, fagopplæring, prosjektering, utførelse, energirådgivning og andre relevante spesialistjobber innen tekniske og faglige spørsmål.  Det er stort behov for kvalifisert kompetanse for å ivareta dette i fag som omfavnes i KEM bransjen (Klima-, Energi- og Miljøfag i bygg) og samfunnet forøvrig.

Om planverket

Planverket for denne studieplanen bygger på:

  • Denne planen
  • Nasjonal standard (Nasjonal plan for toårig fagskoleutdanning, generell del)

Nasjonal plan for KEM

Læringsutbytte
Kunnskap

Kandidaten:

  • har innsikt i de globale og nasjonale klimautfordringene samt en utvikling med stadig skjerpede krav til energieffektive- og optimaliserte tekniske installasjoner i bygg
  • har kunnskap om begreper, teorier, modeller, prosesser og verktøy som anvendes innenfor klima, energi og miljø i bygg
  • har bransjerelatert kunnskap om tekniske installasjoner og grensesnitt mellom fagene som inngår i byggeprosessen
  • har kunnskap om risikovurdering rundt valg og tverrfaglige løsninger
  • har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet som regulerer arbeidet i KEM-bransjen
  • har bransjerelatert kunnskap om ledelse, økonomi og markedsføring
  • kan vurdere eget arbeid i forhold til å ivareta helse, miljø og sikkerhet i bedrifter på en forsvarlig måte
  • kjenner til KEM-bransjens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
  • har innsikt i egne utviklingsmuligheter innenfor KEM-bransjen
  • kan oppdatere sin KEM-faglige kunnskap i takt med den teknologiske utvikling innenfor bransjen
  • kan oppdatere sin KEM-faglige kunnskap ved kombinasjon av ny teori og praksis med egne erfaringer fra næringslivet
Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan gjøre rede for sine faglige valg i forhold til at energikrav ikke skal gå på bekostning av funksjon, et godt inneklima eller andre viktige kvaliteter
  • kan anvende gjeldende relevant lovverk, veiledninger, standarder og normer til kartleggingsarbeid
  • kan gjøre rede for sine faglige valg, reflektere over dem og stimulere til bevisstgjøring, nyskapning og innovasjon innenfor bransjen
  • kan anvende faglig kunnskap i forhold til utarbeidelse av økonomiske kalkyler og anbud
  • kan anvende relevante faglige IKT-verktøy innen bla. a. beregning, konstruksjon, design samt planlegging
  • kan anvende faglig kunnskap ved utførelse av tekniske spesialist- og lederoppgaver innen KEM
  • kan gjøre rede for sine faglige valg i forhold til ulike kvalitetssikringssystemer
  • kan kartlegge en situasjon og vurdere og identifisere behov for iverksetting av tiltak, som ansvarlig for egen og andres sikkerhet
Generell kompetanse

Kandidaten:

  • kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver med å prosjektere, planlegge gjennomføring, lede installasjon og igangkjøring samt dokumentere energi- og klimavennlige installasjoner i bygg, alene og som deltaker i gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer
  • kan utføre arbeidet på en teknisk og økonomisk forsvarlig måte
  • kan bidra til organisasjonsutvikling i de markedsmessige mulighetene og utfordringene som KEM-bransjen har
  • kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester av relevans for KEM-bransjen
  • kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor byggebransjen, og som mellomleder delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
  • kan bidra til organisasjonsutvikling ved samarbeide internt og eksternt, utvikling av team samt ledelse og deltakelse i gruppeprosesser
  • har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper og kan derved utvikle et godt og trygt arbeidsmiljø
  • kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper innenfor byggebransjen
Opptakskrav

Opptaksvilkår er beskrevet i Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113

 

Denne beskriver blant annet:

  • Generelt opptaksgrunnlag
  • Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
  • Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
  • Opptak på visse vilkår
  • Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
  • Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

 

For utdanning innen KEM kreves fagbrev/svennebrev fra utdanningsprogram innen. Rørleggerfaget, automatikerfaget, kulde- og varmepumpemontørfaget, kuldemontørfaget, blikkenslagerfaget, energimontørfaget, energioperatørfaget og kobber- og blikkenslagerfaget.

Poengberegning og rangering ved opptak

Opptak, poengberegning og rangering gjøres av en egen opptaksnemnd, som består av fagskolens avdelingsledere og rektor. Rektor leder opptaksnemnda.

Ved realkompetansevurdering utvides opptaksnemnda med kvalifisert faglærer fra utdanningen det søkes til.

 

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005, kap. 3.

Søknad

Utdanningen er organisert gjennom Samordna opptak som fastsetter regler for søkning, søknadsfrister og kunngjøring av opptak, se www.samordnaopptak.no.

Arbeids- og læringsformer

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå det ønskede læringsutbyttet for utdanningen.

Dette innebærer at studenten i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studenten skal videre utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.

 

Det forutsettes at studenten viser initiativ og tar ansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø, samtidig som han viser en konstruktiv holdning til studieopplegget.

Studenten har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne erfaringen tar han med seg inn i erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer.

 

Gjennom det pedagogiske opplegget trekkes studenten aktivt med og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess.

 

Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Prosjekt, herunder tverrfaglig prosjektarbeid, gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studenten til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene.

 

Organisering

Det skal foreligge en plan for opplæringen hvor det framgår hvilke emner og temaer som gjennomføres i hvilke perioder, hvilke aktiviteter som skal skje inkludert de vurderings- og evalueringskriterier som skal benyttes. Dette skal gjøres kjent for studentene. Alle arbeidskrav skal være definert og skal inngå i planen og gjennomgås med klassen. Minst ett tverrfaglig prosjektarbeid skal gjennomføres hvert halvår.

 

Timeplaner

Timeplanen består som hovedregel av få emner pr dag og lange arbeidsøkter i samme emne, der en økt med undervisning etterfølges av en økt med veiledning. Minimum en dag pr uke benyttes til prosjektarbeid. Alle lærere som er involvert i prosjektet er tilgjengelige for studentene denne dagen.

Læringsformer

Skolen legger til rette for varierte læringsformer. Dette vil si at man blant annet benytter:

  • gruppearbeid med logg og refleksjon
  • prosjektarbeid med tverrfaglig fokus
  • forelesning
  • praksisorientert undervisning
  • veiledning
  • individuelle arbeidsoppgaver
  • presentasjoner
  • nettstøttet læring
  • problembasert læring (PBL)

 

Med utgangspunkt i studieplanen er det utarbeidet detaljerte arbeidskrav for hvert emne. Arbeidskrav kan være tilstedeværelse i undervisningen, innleveringer, presentasjoner, prøver, ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratoriearbeid, studentlogg, refleksjonsnotater osv.  Dokumentasjon i forhold til disse kravene samles for hver student, jfr. kapittel om mappevurdering.

 

Redskapsfag og fellesfag blir i størst mulig grad trukket inn i caseoppgaver og prosjekter i både grunnlags- og fordypningsemnene. På denne måten sikres en helhetlig kompetanse med god relevans for yrkesutøvelsen.

 

Studentlogg og refleksjon har en sentral plass i opplæringen.

Skolen skal søke å fremme studentens læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at vi tilstreber gode relasjoner mellom lærer og studenter en tydelig og effektiv undervisning tilrettelegging for og ledelse av gode læringsprosesser underveisvurdering - regelmessig bruk av tilbakemelding sammenheng mellom læringsutbytte, innhold og arbeidsmåter og forventninger til studentens prestasjoner og kontroll av disse.

Vurdering

Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Læringsutbyttebeskrivelsene er førende for valg av vurderingsform og beskrives i hvert enkelt emne. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.

Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner og fremovermelding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.

Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres praksisnært og på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttene som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremovermeldinger. Mappevurdering kan benyttes.

  Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til hvert arbeidskrav. Vi viser ellers til KS rutine 1.5.1.1 Vurderingsarbeidet ved FI.

 

Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn, tabell beskriver karaktertrinnene for formell vurdering i emner og eksamen.

 

Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

 

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg.

Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon.

Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.

Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Emnekarakterer

I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelse. Det skal være en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. Vurderingsgrunnlag og -kriterier er beskrevet i denne studieplanen. For å kunne få en emnevurdering må alle arbeidskrav i emnet være godkjent.

 

Eksamensordning

Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan:

 

  • Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen som består av et individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig/praktisk eksaminasjon. Det gis en samlet karakter.

 

  • LØM-emnet (organisasjon og ledelse, markedsføringsledelse og økonomistyring) avsluttes med en tverrfaglig eksamen. Dette utgjør en del av mesterutdanningen for de fagområdene der det finnes mesterbrevordning.

 

  • I tillegg skal minst et emne trekkes ut til eksamen. Redskapsemner kan ikke trekkes ut som egne emner, men kan inngå som en integrert del av et grunnlagsemne eller fordypningsemne. Øvrige emner kan også avsluttes med eksamen.

 

Skolen har utfyllende bestemmelser for organisering av eksamen.

Karaktersystem

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

SymbolBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon.
Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.
Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Studiets struktur og oppbygning

Utdanningen ved Fagskolen Innlandet kan tas som heltids eller nettbasert studium. Fagretningen består normalt av flere fordypninger og bygges opp av emner. Et emne består av ett eller flere temaer.

Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng. Tidligere ble det brukt et poengsystem med Fagskolepoeng som er særskilt for skoleslaget. Etter vedtak i Stortinget er det innført bruk av Studiepoeng fra 1.7.2018. Et fullt studieår på heltid er normert til 60 studiepoeng, mens et fullt studieår med nettstøttet er normert til 30 studiepoeng.

Fagskoleutdanningen i KEM har en samlet normert studietid på to år på heltid og 4 år på deltid/nettbasert. Studentens arbeidsbelastning er delt i undervisning, veiledning og selvstudier (se tabell nedenfor). Total arbeidsbelastning vil utgjøre ca. 1750 timer pr år, eller totalt ca.3500 timer.

Heltidsutdanningen fullføres over 2 år med to halvårsenheter á ca. 30 studiepoeng pr skoleår. For den nettbaserte utdanningen strekkes den enkelte halvårsenhet over ett skoleår, med i alt 6 samlinger á 3 dager, totalt 18 dager pr år. I de nettbaserte utdanningene er den reelle

klasseromsundervisningen redusert med ca. 25 % i forhold til heltidsstudiet, og det krever derfor større grad av selvstudium, spesielt mellom samlingene.

For alle gjennomføringsmodeller brukes Canvas som læringsplattform, og for nettbaserte studier vil mer av både undervisning, veiledning og tilbakemeldinger foregå via nettplattformen Canvas

 

Skjematisk gjennomføringsmodell for fagskoleutdanning i KEM

 

1.år heltid (1.-2. år deltid/nettbasert)

 

 

2.år heltid (3.- 4.år deltid/nettbasert)

00TB03A

Realfaglige redskap 10 studiepoeng

Sum 60 studiepoeng

 

Sum 60 studiepoeng

00TB03K

VVS-prosjektering og systemforståelse med faglig ledelse

25 studiepoeng

00TB03B

Yrkesrettet kommunikasjon 10 studiepoeng

00TB03L

Elektro og automatisering med faglig ledelse 10 studiepoeng

00TX00A LØM

10 studiepoeng

20TB03R

Lokal tilpassing/VVS- spesialisering med faglig ledelse

15 studiepoeng

00TB00G

Energi og miljø i bygg 15 studiepoeng

00TB00F

Byggesaken – for tekniske installasjoner 15 studiepoeng

00TB03J

Hovedprosjekt

  1. studiepoeng (+ 2 sp i kommunikasjon)

 

Emneoversikt for fordypningen

Emne

Tema

Omfang

00TB03A

Realfaglige redskap

Matematikk Fysikk

10 SP

00TB03B

Yrkesrettet kommunikasjon

Norsk Engelsk IKT

10 SP

00TX00A

LØM

Økonomistyring

Organisasjon og ledelse Markedsføringsledelse

10 SP

00TB00G

Energi og miljø i bygg

Byggkonstruksjoner

Tekniske installasjoner i bygg

Energi- og miljøeffektive bygg

Dokumentasjonsforståelse og BIM-I

  Energivurdering og energimerking

Globale og nasjonale miljøutfordringer Inneklima - innemiljø

Termografering og tetthetskontroll

 

15 SP

00TB00F

Byggesaken – for tekniske installasjoner

Prosjektgjennomføring Ferdigstilling og sluttdokumentasjon Faglig kalkulasjon Søknadsprosedyrer

Kontrahering, kontrakter og entrepriser Kvalitetsstyring og HMS

15 SP

00TB03K

VVS-prosjektering og systemforståelse med faglig ledelse

 

Sanitæranlegg og Brannslokking Varmeanlegg

Luftbehandling og Komfortkjøling Faglig ledelse (integrert)

25 SP

00TB00G

00TB03L

Elektro og automatisering med faglig ledelse

Elektroteknikk

Reguleringsteknikk, automatisering og sentral driftskontroll (SD-anlegg) VVS-teknisk systemforståelse

Teknisk integrasjon og grensesnitt Faglig ledelse (integrert)

10 SP

20TB03R

Lokal tilpassing/

VVS-spesialisering med faglig ledelse

Skolen skal opprette et lokalt emne eller en kvalifiserende spesialisering som skal gi studenten faglig bredde og/eller bidra til faglig fordypning. Ved fullført emne skal studenten demonstrere utvidet forståelse og kompetanse knyttet til emnet.

  • Varmepumpeteknologi
  • Energiberegninger
  • VVS-prosjektering BIM-I
  • Termografering og tetthetskontroll
  • Faglig ledelse (integrert)

15 SP

00TB03J

Hovedprosjektet

10 sp fagspesifikt.

I tillegg er 2 sp yrkesrettet kommunikasjon avsatt til hovedprosjektet.

10 SP

SUM

 

120

Energi og miljø i bygg

Byggkonstruksjoner

Tekniske installasjoner i bygg Energi- og miljøeffektive bygg Dokumentasjonsforståelse og BIM-I Energivurdering og energimerking

 

 

15 SP

20TB03R

Lokal tilpassing/VVS- spesialisering med faglig ledelse

 

Skolen skal opprette et lokalt emne eller en kvalifiserende spesialisering som skal gi studenten faglig bredde og/eller bidra til faglig fordypning. Ved fullført emne skal studenten demonstrere utvidet forståelse og kompetanse knyttet til emnet.

  • Varmepumpeteknologi
  • Energiberegninger
  • VVS-prosjektering BIM-I

Faglig ledelse (integrert)

15 SP

00TB03J

Hovedprosjektet

10 sp fagspesifikt.

I tillegg er 2 sp yrkesrettet kommunikasjon avsatt til hovedprosjektet.

10SP

SUM

 

120 SP

 

 

 

Gjennomføringsmodell heltid

Emnekode

Emnenavn

Omfang

Undervisning

Veiledning

Selvstudium

SUM

00TB03A

Realfaglige redskap

10

150

50

100

300

00TB03B

Yrkesrettet kommunikasjon

10

150

50

100

300

00TX00A

LØM

10

150

50

100

300

 

00TB00F

Byggesaken – for tekniske installasjoner

 

15

 

225

 

75

 

120

 

420

00TB00G

Energi og miljø i bygg

15

225

75

120

420

 

00TB03K

VVS-prosjektering og systemforståelse med faglig ledelse

 

25

 

375

 

125

 

220

 

720

 

00TB03L

Elektro og automatisering med faglig ledelse

 

10

 

150

 

50

 

100

 

300

20TB03R

(Lokal kode)

Lokal tilpassing/ VVS -spesialisering med faglig ledelse

 

15

 

225

 

75

 

120

 

420

00TB03J

Hovedprosjekt

10

150

50

120

320

 

Sum

120

1 800

600

1 100

3.500

 

Gjennomføringsmodellnettbasert

 

 

Emnekode

Emnenavn

Omfang

Undervisning/

Veiledning på samling

Lærerstyrte aktiviteter og veiledning mellom samlinger

Selvstudium

SUM

00TB03A

Realfaglige redskap

10

40

80

170

290

00TB03B

Yrkesrettet kommunikasjon

10

40

80

170

290

00TX00A

LØM

10

40

80

170

290

 

00TB00F

Byggesaken – for tekniske installasjoner

 

15

 

60

 

120

 

250

 

430

00TB00G

Energi og miljø i bygg

15

60

120

250

430

 

00TB03K

VVS-prosjektering og systemforståelse med faglig ledelse

 

25

 

100

 

200

 

420

 

720

 

00TB03L

Elektro og automatisering med faglig ledelse

 

10

 

40

 

80

 

170

 

290

 

20TB03R

(Lokal kode)

Lokal tilpassing/ VVS -spesialisering med faglig ledelse

 

 

15

 

 

60

 

 

120

 

 

250

 

 

430

00TB03J

Hovedprosjekt

10

40

80

170

290

 

Sum

120

480

960

2020

3460

 

 

Innpassing og fritak

Studiet er delt inn i emner. Det er mulig for å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere at man har tilsvarende emner fra før, se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-  2113 , § 2-9.

Sluttdokumentasjon

Vitnemål

Etter fullført og bestått teknisk fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).

På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme. Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.

Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd. Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.

Karakterutskrift

For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.

Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål eller annen dokumentasjon for fullført utdanning, må minst 30 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget være avlagt ved fagskolen. Det er

normalt den siste fagskolen som har en student før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet. Ved innpassing mellom fagskoler kan det avtales særskilte ordninger for utstedelse av vitnemål mellom de berørte fagskolene. (Forskrift om fagskoleutdanning, §2)