Sauehold og lokal foredling

Sauehold og lokal foredling

Studieprogram
Sauehold og lokal foredling
Fagområde
Landbruksfag
Studiested
Nome
Studiepoeng
60
Studieform
Nettbasert med samlinger
Studieplanansvarlig
Rikke Frøseth Kristiansen
Introduksjon

FELLES INFORMASJON

Fagskoletilbudet «Sauehold og lokal foredling» er en ett års fagskole, gjennomført som 2-årig deltidsstudium ved Nome videregående skole, avdeling Søve (heretter kalt Søve). Studiet er utviklet i samarbeid med Fagskolen Innlandet, Telemark Bondelag, Telemark fylkeskommune og fylkeskommunene Akershus, Hedmark, Oppland og Buskerud.

 

Bakgrunn for fagskoleutdanning i sauehold og lokal foredling

Innen alle former for landbruksvirksomhet er økt kunnskap et verktøy for å få god og sikker drift. Denne utdanningen innen sauehold og lokal foredling, legger hovedfokus på å nytte naturbaserte råvarer og stedlige resurser. Dette ansees som effektivt og samsvarer med ønsket om økt fokus på«kortreist» mat.

Meld. St. 9 (Landbruks- og matmeldinga) peker på at god rekruttering, et høyt kunnskapsnivå og videreutvikling av kunnskapssystemene er av avgjørende betydning for at landbruks- og matsektoren skal nå vedtatte landbrukspolitiske mål. Gode kunnskapssystemer er nødvendige for å fremme konkurranseevne i alle landbrukets verdikjeder og for å sikre en framtidsrettet næring der bærekraftig produksjon og alternativ utnyttelse av biologisk materiale står sentralt. Gjennom forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått et utvidet ansvar for rekruttering, likestilling og kompetanseheving på landbruks- og matområdet. Sammen med ansvaret for videregående opplæring og fagskolene har fylkeskommunene dermed gode muligheter for å utvikle en helhetlig utdannings- og kompetansepolitikk som tar høyde for ulike regionale behov. Fylkesoverskridende samarbeid er i mange tilfeller en forutsetning for å få til gode regionale utdanningstilbud.

Fagskolenes opplæringstilbud i Norge er omfattende. Disse utdanningene skal være tilpasset samfunnets behov for svært mange typer fagkompetanse. Etter at utdanning av agroteknikere ble avviklet har ikke jordbruket hatt utdanninger på fagskolenivå i noen større utstrekning. Landbruk er, og vil være kompetansekrevende. Bonden trenger god agronomisk fagkompetanse i kombinasjon med bedriftsøkonomisk kunnskap for å drive en bedrift. I tillegg stiller bonden og landbruket høye krav til kompetansen i utdanning, rådgiving, service, forskning og forvaltning.

Bygdenæringer og mangesysleri har i lang tid vært sentrale deler av næringslivet på den norske landsbygda. Ofte har disse vært drevet i kombinasjon med landbruksvirksomhet. Ulike former for bygdenæringer vil med stor sannsynlighet være sentrale deler av det framtidige norske landbruket. Parallelt vil det utvikles bygdenæringer som ikke vil ha noen direkte tilknytning til landbruket, men likevel vil flere av disse næringene drives i kombinasjon med landbruk. Utøvere av bygdenæringer vil ha ulike behov for kompetanse, men god økonomi - og regnskapsforståelse vil være en kompetansemessig fellesnevner. Mange vil også ha behov for kompetanseheving innenfor områdene ledelse og markedsføring. Framtidige bygdenæringer vil favne bredt, men mange vil ha sitt utgangspunkt i lokal foredling av naturbaserte råvarer og stedlige ressurser. Kompetansebehovet knyttet til lokal foredling av naturbaserte råvarer og stedlige ressurser vil være mangslungent. Det vil blant annet være knyttet til hvordan man utvikler noe som er en idé til å bli en bedrift.

Kompetansebehovet vil også være knyttet til kunnskap om naturbaserte råvarer og stedlige ressurser, og hvordan disse kan utnyttes gjennom lokal foredling.

 

 

Samarbeid med næringen

Med bakgrunn i det økte behovet for kompetanse innenfor landbruk og bygdenæringer og etterspørselen fra markedet har Søve tatt initiativ til å utvikle et fagskoletilbud innenfor sauehold og lokal foredling av naturbaserte råvarer og stedlige ressurser. Initiativet er tatt etter samråd med landbruksnæringa i Telemark og med Avdeling for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune. For å utvikle dette fagskoletilbudet er det søkt om prosjektmidler via Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket(KIL). Søknaden ble støttet med kr. 636 000. Studiet er dermed vurdert til å være relevant i forhold til å svare på næringas behov.

Målgruppe for studiet 

Studiet retter seg mot;

  • Bønder/kommende bønder som ønsker yrkesutdanning utover tilbudet i videregående skole
  • Ansatte/framtidig ansatte i rådgivingsapparatet innenfor landbruket, landbrukstilknyttet næringsvirksomhet og bygdenæringer
  • Fagarbeidere i landbruk
  • Næringsdrivende/personer som driver lokal foredling med utgangspunkt i naturbaserte råvarer og stedlige ressurser
  • Næringsdrivende/personer som ønsker å starte lokal foredling av naturbaserte råvarer og stedlige ressurser (Lokal foredling av naturbaserte råvarer og stedlige ressurser forkortes for resten av dokumentet til lokal foredling)

Tittel

Etter fullført og bestått i alle de 4 emnene i studiet, oppnår studenten tittelen «Agrotekniker i sauehold og lokal foredling».

 

Sentrale begreper i utdanningen

De mest sentrale begrepene i utdanningen er her beskrevet og klargjort, slik at den faglige forståelsen som utdanningen legger i begrepene er konkretisert.

 

Driftsledelse og økonomi

Med driftsledelse og økonomi menes her generell driftsledelse og økonomi, da dette er et emne som er generelt for flere fagskoletilbud. Økonomi tilknyttet sauehold og lokal foredling er omtalt under disse emnene.

 

Sauehold

Studiet sauehold vil legge størst vekt på tradisjonelt sauehold med optimal utnytting av ulike typer utmarksbeite.

Det legges her vekt på:

  • Produksjon av trygg mat med høy kvalitet
  • Optimal drift av en sauebesetning basert på utnytting av utmarksbeite
  • Evnen til å veilede andre saueholdere i rett stell av sau og driftsledelse av sauebesetning

 

Lokal foredling av naturbaserte råvarer og stedlige ressurser

Studiet lokal foredling vil legge vekt på hvordan man kan etablere og videreutvikle lønnsomme bedrifter basert på lokal foredling av naturbaserte råvarer og stedlige ressurser.

Det legges her vekt på:

  • Hvordan utvikle en idé til å bli en lønnsom bedrift
  • Foredling av ulike slag naturbaserte råvarer og stedlige ressurser

 

Bærekraft

Den opprinnelige forståelse av bærekraft legges til grunn der alle de tre pilarene, økonomiske, sosiale og miljømessige, inngår. Brundtlandrapportens (1987) forståelse legges dermed til grunn, der bærekraftig utvikling (sustainable development) defineres som «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov». En slik forståelse forutsetter samordning av miljømessige, sosiale og økonomiske mål i planlegging og handling, samt bevaring av viktige natur- og kulturverdier.

 

Verdigrunnlag og kunnskapssyn

Utdanningen legger stor vekt på et framtidsrettet og etisk landbruk og sauehold med fokus på bærekraft. Den «gamle» forståelsen om at landbruksforetak skal gå videre til neste generasjon med en større verdi og bedre forvaltet enn tidligere, legger føringer for forståelsen av hvordan utdanningen vektlegger driftsformene og metodene det undervises i.

 

Det legges likeledes stor vekt på at foretak som driver lokal foredling av naturbaserte råvarer og stedlige ressurser gjør dette på en måte som er etisk forsvarlig, og på en måte som tar vare på naturgrunnlaget og som ikke forringer de stedlige ressursene.

Studiet er tilrettelagt etter voksenpedagogiske prinsipper, med utgangspunkt i studentaktive læringsformer. Studiet tar sikte på å forene fagspesifikk teori med yrkesrettede og praksisrettede tilnærminger. Studiet legger vekt på integrasjon av teoretisk kunnskap og praktiske erfaringer.

 

Begreper i planverket

Emne

Minste resultatbærende enhetene som gir uttelling i form av studiepoeng. Skal vurderes helhetlig med en enkelt karakter (emnekarakter).

Studiepoeng

Betegnelse på enhet for omfang i fagskoleutdanningen. Et års fulltidsstudium utgjør 60 studiepoeng.

Kunnskaper

Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.

Ferdigheter

Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter – kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter.

Generell kompetanse

Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i studier og yrke.

Læringsutbytte

Det en person vet, kan og er i stand til å gjøre som et resultat av en læringsprosess. Læringsutbytte er beskrevet i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Tema

Underinndeling av et emne. Skal ikke gis karakter.

Kandidat/ student

I studieplanen anvendes kandidat hvor det beskrives hva studenten skal kunne etter endt utdanning.

Læringsutbytte

Et læringsutbytte er en beskrivelse av hva en person vet, kan og er i stand til å gjøre som resultat av en læringsprosess. Læringsutbyttebeskrivelsene i henhold til kravene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR) for livslang læring er inndelt i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse. For denne fagskoleutdanningen ligger læringsutbyttebeskrivelsene på nivå 5.1 i kvalifikasjonsrammeverket:

 

Kunnskap

 

Nivå 5.1:

Kandidaten:

  • har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innenfor et spesialisert fagområde
  • har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet
  • har bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet
  • kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap
  • forstår egen bransjes betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv

 

Ferdigheter

 

Nivå 5.1:

Kandidaten:

  • kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger
  • kan anvende relevante faglige verktøy, materialer, teknikker og uttrykksformer
  • kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for en yrkesfaglig problemstilling
  • kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak

Generell kompetanse

 

Nivå 5.1:

Kandidaten:

  • har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper
  • har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket
  • kan utføre arbeidet etter utvalgte målgruppers behov
  • kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag samt med eksterne grupper
  • kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester av relevans for yrkesutøvelsen

 

 

Overordnet læringsutbytte(LUB) for fagskolestudiet Sauehold og lokal foredling

Læringsutbyttet for de enkelte emnene er beskrevet under hvert enkelt emne senere i dette dokumentet. Fagskoleutdanningen ”Sauehold og lokal foredling” bygger på en helhetlig forståelse for kompetansebehovet innen sauehold knyttet til lokal fordeling av naturbaserte råvarer og stedlige ressurser. Fokus rettes særlig mot drift og utvikling av landbruksforetak med sauehold som basisnæring, og mot drift og utvikling av foretak som foredler, og på den måten nytter, naturbaserte råvarer og stedlige ressurser. Samfunnets behov er ivaretatt så vel som det enkelte foretaks behov.

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innenfor driftsledelse og økonomi innenfor sauehold og lokal foredling
  • har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet ved etablering og drift av sauehold og lokal foredling
  • har bransjekunnskap innenfor driftsledelse og økonomi, sauehold og lokal foredling
  • kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor driftsledelse og økonomi, sauehold og lokal foredling.
  • forstår bransjens samfunnsansvar, blant annet etiske og miljømessige dilemmaer
Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger innenfor driftsledelse og økonomi, sauehold og lokal foredling
  • kan anvende relevant faglig verktøy, teknikker og uttrykksformer for å etablere og utvikle bærekraftig produksjon innen sauehold og lokal foredling, herunder bruk av relevante digitale og nettbaserte verktøy
  • kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for driftsledelse og økonomi, sauehold og lokal foredling
  • kan kartlegge en situasjon, identifisere faglige problemstillinger og vurdere behov for iverksetting av tiltak for å sikre kvalitet på produkt og produksjon innenfor sauehold og lokal foredling
Generell kompetanse

Generell kompetanse

Kandidaten

  • har forståelse for faktorer som påvirker og sikrer en bærekraftig ressursbruk i hele verdikjeden innen sauehold og lokal foredling
  • har utviklet en etisk grunnholdning til ivaretakelse av produksjonsdyras behov, jordbrukets ressurser og bruk av naturbaserte råvarer
  • kan produsere de produkter og tjenester, og med den kvalitet som de ulike målgrupper etterspør
  • kan bygge relasjoner til fagfeller og fagmiljø innenfor fôrproduksjon, dyrehold og lokal foredling, på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper
  • kan utvikle arbeidsmetoder og produkter innenfor sauehold og lokal foredling, som ulike mekaniseringslinjer, konvensjonell og økologisk produksjon og samarbeidsløsninger
Opptakskrav

Opptaksvilkår er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113

Denne beskriver:
• Generelt opptaksgrunnlag
• Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
• Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
• Opptak på visse vilkår
• Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
• Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
 

Opptakskrav for Sauehold og lokal foredling:
• Fullført og bestått vdg opplæring, naturbruk:fagbrev landbruk(NAAGR3) og yrkeskompetanse landbruk (NALBR3):Akvakultur, anleggsgartner og idrettsanleggsfag, fiske og fangst, heste-og hovslagerfaget, landbruk og gartnernæring, reindrift og skogbruk.

• Realkompetansevurdering: 5 års relevant erfaring og/eller utdanning samt grunnlag felles allmenne fag tilsvarende VG1 og VG2

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve inne 31.12 opptaksåret. Innpassing, fritak og mulighet for å ta enkeltemner

Studiet er delt inn i emner. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere at man har tilsvarende emner fra før, se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.

Det er mulig å søke skolen om å få ta enkeltemner. Når et emne er gjennomført og bestått vil studenten kunne få karakterutskrift. Søknad Utdanningen er organisert gjennom Samordna opptak som fastsetter regler for søkning, søknadsfrister og kunngjøring av opptak, se www.samordnaopptak.no. Poengberegning og rangering ved opptak Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11- 1005, kap. 3.

Kunngjøring av opptak Samordnet opptak kunngjør opptak etter at søknadsfristen er ute. Etter ordinært opptak forlenges fristen på de studiene som fortsatt har ledige plasser. Skolene overtar opptaket via portalen i Samordnet opptak fra slutten av juni.

Arbeids- og læringsformer

Undervisningsformer og læringsaktiviteter

Utdanningen krever varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter for at studentene skal oppnå beskrevet læringsutbytte. Det legges til rette for at studentene aktivt kan bygge på sine tidligere erfaringer og kan reflektere over disse gjennom møtet med relevante eksempler, problemstillinger og teori. De valgte undervisningsformene og læringsaktivitetene skal bidra til at studentene utvikler evne til samarbeid og økt forståelse og respekt for andres fagfelt. Valg av læringsaktiviteter er gjort ut fra at studiet er en videreutdanning og spesialisering i et praktisk utøvende yrke.

I alle emner skal studenten arbeide med obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskravene er utformet som skriftlige eller muntlige oppgaver og er relatert til sentrale temaer innen studiets emner.

Arbeidskravene utføres både individuelt og i gruppe. Arbeidskrav er obligatoriske skriftlige oppgaver, muntlig undervisning for medstudenter og muntlig framlegg for faglærer og medelever.

Det vil bli brukt ulike pedagogiske tilnærmingsmåter, og studentene medvirker i beslutningsprosessene i forbindelse med gjennomføringen av studiet.

I gjennomføringen av studiet legges det vekt på en praktisk tilnærming til de teoretiske temaene og arbeidsformer som krever aktiv deltakelse fra studentene. Utdanningen inneholder en blanding av forelesninger, veiledning ved arbeid i grupper og individuell veiledning.

Læringsplattformen Canvas brukes til å administrere studiet og til å formidle oppgaver og prosjekter til studentene. I tillegg gis det veiledning mellom samlingene og oppfølging av den enkelte student. Læringsplattformen brukes også som studentenes møteplass og diskusjonsforum mellom samlingene. Studentene gis nødvendig opplæring i bruk av læringsplattformen.

Veiledning og refleksjon for egen læring

I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjektarbeid og praktisk arbeid vil det bli gitt individuell veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Det vil bli gjennomført via læringsplattformer, epost, Skype ol, samt direkte i arbeidssituasjonen på samlingene. I samråd med studentene fastsettes det tidspunkt for veiledning. En søker å tilpasse utdanningen etter studentenes behov og forutsetninger, uten at krav til læringsutbytte etter endt utdanning reduseres.

Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at studenten oppøves til kritisk tenking og refleksjon over de valg av løsninger som foreslås benyttet.

Refleksjonsnotat

Etter hvert emne skal studentene levere et eget individuelt refleksjonsnotat om sine tanker rundt oppnådd læringsutbytte i forhold til egen innsats og den veiledning som er gitt (se egen mal i vedlegg 7). Refleksjonsnotatet vil være bestått ved innlevering.

 

Prosjektarbeid

Gjennomføring av et prosjektarbeid med selvvalgt tema inngår i studiet. Prosjektet kan gjennomføres individuelt eller i mindre gruppe.

Dette skal gi studenten innsikt i prosjektarbeid som metode og gi trening i å formulere problemstilling, planlegge, organisere, gjennomføre og evaluere et prosjekt. (Se KS-dok 1.3.3 Hovedprosjekt i tekniske fag)

Vurdering

Vurderingsgrunnlag

Det skal foretas en helhetlig vurdering av kompetansen (kunnskap, ferdighet og generell kompetanse) som studenten har tilegnet seg gjennom hele studiet. Dette gjøres i henhold til de enkelte emner i og oppsatte rammer for studiekrav og fastsatte kriterier. Det settes dermed en emnekarakter for hvert emne som avsluttes. Det skal også foretas en egen emnevurdering av avsluttende fordypingsemne /prosjekt, selv om denne i hovedsak vil utgjøre den skriftlige delen av eksamen. Vurderingsarbeidet bygger på FI`s rutine for Vurderingsarbeidet ved FI, rutine 12.1 i KS- systemet.

Følgende vurderingsformer benyttes

Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Læringsutbyttebeskrivelsene er førende for valg av vurderingsform og beskrives i hvert enkelt emne. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.

Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner og fremovermelding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.

Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres praksisnært og på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttene som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremovermeldinger. Mappevurdering kan benyttes.

Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til hvert arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1 Vurderingsarbeidet ved FI.

Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn

En kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn legges til grunn for karaktersetting. Den skal beskrive kjennetegn på grad av måloppnåelse for kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Studenten skal kunne omsette teoretisk kunnskap til handlingskompetanse i sitt arbeid på gården/foretaket og rådgiving av andre.

Karakterskalaen synliggjør studentens kompetansenivå som betegnes med en bokstavkarakter. Det skal benyttes bokstavkarakter fra A til F. Karakteren A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Det foretas en redegjørelse individuelt eller individuelt i gruppe, av fordypningsoppgaven etter at sensuren er offentliggjort.

Nivå

Symbol

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

Over middels grad av måloppnåelse

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten har svært gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

B

Meget god

Meget god prestasjon. Studenten har meget gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Middels grad av måloppnåelse

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten har gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten har nokså gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Under middels grad av måloppnåelse

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten har oppfylt minimumskravene som stilles til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten har ikke bestått på grunn av vesentlige mangler når det gjelder kunnskaper, ferdigheter eller generell kompetanse

 

Kriterier for vurdering av studiekravene

Vurderingskriteriene har en viktig rolle for å sikre rettferdig vurdering og som veiledning i den formative vurdering. Eksplisitte kriterier for vurdering innebærer en skriftlig tydeliggjøring for studentene hva de forventes å lære. Kriteriene skal være en støtte for studentene når de arbeider med egne besvarelser eller eventuelt gir respons til medstudenter.

Følgende kriterier anvendes ved vurdering

1.     Faglig profil

beskriver hvordan bonden, næringsdrivende og rådgivers arbeid- og ansvarsområder kommer frem i forhold til aktuelle problemstillinger for studiet.

2.     Kunnskap

Oppgaven viser at studenten kan finne frem i pensum og annen relevant litteratur på en måte som viser forståelse for dokumentert arbeid og kunnskapsbasert praksis som støtter egne funn. Kunnskapen anvendes og dokumenteres med kildehenvisninger i teksten og litteraturlisten.

3.     Selvstendighet og drøfting

Oppgaven bærer preg av selvstendige vurderinger og viser evne til å analysere og tolke på bakgrunn av faglige vurderinger. Sammenheng mellom teori og praksis belyses ved hjelp av praksiseksempler.

4.     Etiske overveielser

Etiske momenter i forhold til problemstillingen belyses og drøftes.

5.     Fremstilling

Oppgaven bærer preg av god skriftlig fremstilling og har klart og entydig språk. Den er forskriftsmessig oppbygd og følger retningslinjer for oppgavetekniske forhold.

Den anvendte litteratur refereres nøyaktig og korrekt både i teksten og i litteraturlisten. (Se også pkt. 4.4.1)

 

Eksamensordning

Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan:

  • Et prosjekt med selvvalgt tema fra utdanningen, - faglig fordypning og en muntlig eksaminasjon. Det gis en samlet karakter.

Det vises til Fagskolen Innlandets KS-rutine 1.5.3.1 Eksamensavvikling, for utfyllende bestemmelser rundt organiseringen og avvikling av eksamen.

Karaktersystem

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

SymbolBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon.
Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.
Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Studiets struktur og oppbygning

Skjematisk oversikt over emner og innhold i studiet

Alle emnene er obligatoriske dersom man vil oppnå tittelen Agrotekniker Sauehold og lokal foredling.

 

Emne

Tema

Omfang Studiepoeng

Uker/timer deltid

Emne 1

Driftsledelse og økonomi                          20PS05A

  • rammevilkår
  • bedriftsøkonomi, inkl. regnskapsforståelse
  • ledelse, inkl. arbeidsgiveransvar og HMS
  • næringsutvikling og næringsetablering

13

17 uker,

340 timer

Emne 2

Sauehold                                                       20PS05E

  • fôring og stell av sau
  • planlegging og styring av drifta
  • husløsninger for sau
  • avl, forplantning og helse
  • klipping og behandling av ull

20

25 uker,

500 timer

Emne 3

Lokal foredling av naturbaserte råvarer og stedlig ressurser

                                                                       20PS05F

  • fra idé til bedrift
  • foredling av naturbaserte råvarer og stedlige ressurser  (tre ulike fagemner)

15

19 uker,

380 timer

Emne 4

Hovedprosjekt                                            20PS05D

Tverrfaglig hovedprosjekt med fordypning i driftsledelse og produksjonsfag utfordringer. Studenten skal nytte både teori og praktisk erfaring. Videre skal fordypningsarbeidet være praktisk rettet og knyttet til ett eller flere emner i utdanningen.

12

15 uker,

300 timer

 

 

 

 

 

 Inkludert Laboratorieøvelser

40 timer

 

 

 

 

 

SUM

 

60

76 uker,

1520 timer

 

 

ORGANISERING OG ARBEIDSKRAV

Undervisningen i «Sauehold og lokal foredling» er et 38-ukers heltidsstudium som gjennomføres som et deltidsstudium over 76 uker, tilsvarende fire semestre, totalt 1560 timer. Gjennomføringsmodell er deltid over 2 år. Undervisningstiden er tilpasset slik at det skal være mulig å ta utdanningen som deltidsstudium i tillegg til annen sysselsetting, f. eks som bonde eller i annet arbeid.

Undervisningen er et samlingsbasert studium med sju 2-dagers samlinger (totalt 18 timer) og to 3- dagers samlinger (totalt 26 timer) pr år.

 

Skjematisk gjennomføringsmodell         

 «Sauehold og lokal foredling» Deltid over 2 år.

 

Semester

 

Antall uker/timer deltid over 2 år;

 

Timer tilrettelagt undervisning/veiledning
samlinger;

14 * 2 d (à 18 t) samlinger +

4 *3 d (à 26t) samlinger Forkurs IKT og studieteknikk (24 t)

 

Timer nettbasert veiledning/ undervisning individuelt eller i gruppe; 6 t/uke

 

Timer selvstudier;

9 t/uke

 

laboratorieøvelser; 40 t

 

4

semester

76 uker (20 t /uke) +

inkludert lab.øvelser 1520  timer

 

380

 

456

 

684

 

(40)

 

Undervisningen vil dels foregå ved tradisjonell klasseromsundervisning, gruppearbeid, oppgavearbeid, befaringer/ekskursjoner, veiledning, og laboratorieøvelser ute i felt.

Hver samling har sin individuelle timeplan. Nettstøttet undervisning og veiledning vil bli brukt som et supplement til samlingsbasert undervisning.

Gjennomføringsmodell deltid

Emnekode

Emnenavn

Omfang

Undervisning/Veiledning

Selvstudium

SUM

20PS05A

Driftsledelse og økonomi                         

13

187

153

340

20PS05E

Sauehold

20

275

225

500

20PS05F

 

Lokal foredling av naturbaserte råvarer og stedlig ressurser

15

209

171

380

20PS05D

Hovedprosjekt         

12

165

135

300

 

Inkludert 40 timer Laboratorieøvelser

 

 

 

 

 

 

60

 

 

1540

 

Teoretiske studier og erfaring i gjensidig utvikling

Studier av teori har til hensikt å gi studenten den teoretiske kunnskapen som er nødvendig for at vedkommende skal bli funksjonsdyktig innen fagområdet. Formålet er også å utvikle holdninger til egen yrkesutøvelse gjennom en refleksjon rundt forholdet mellom teori og praksis. Læringsutbyttet blir dokumentert gjennom arbeid med studiekrav, og avsluttende eksamen med muntlig redegjørelse, samt gjennom praktiske arbeidsoppgaver. Valgt litteratur står oppført under hvert emne. Annen litteratur som omhandler temaet er også aktuell, studenten kan nytte slik litteratur, det       skal refereres til denne der hvor dette er nyttet.

I studiet legges det vekt på forholdet mellom teoretiske studier og praksis for å synliggjøre det gjensidige avhengighetsforholdet mellom disse kunnskapstypene.  Dette synliggjøres gjennom arbeidsformene som benyttes i læringsarbeidet. Videre legger studiet opp til voksenpedagogiske prinsipper med en forventning om aktiv deltagelse fra studenten med ansvar for egen læring.

Studenten utfordres til å nytte sin egen praktiske arbeidshverdag som læringsarena. Se for øvrig rutine 1.5.1.1. vurderingsarbeidet v/FI.

 

Evaluering av studiet

Hensikten med evalueringsordningen er å gi studenten, læreren og fagskolen regelmessig informasjon om undervisningens kvalitet i forhold til studentens faglig og personlig utvikling.

Etter hvert teoriemne og etter fordypningsoppgaven avsettes det tid til formativ evaluering/prosessevaluering. Dette gjennomføres ved at studentene svarer på spørreskjemaer. Ved slutten av fullført studium avsettes tid til sluttvurdering av hele studiet.

Sauehold og lokal foredling
Studiemodell: 
EmneEmnetype2021 Høst2022 Vår2022 Høst2023 Vår
13
20
15
12
Emnene gjennomføres over de to årene.
Jobbmuligheter

Bruk av kompetanse etter gjennomført fagskoleutdanning

Det forventes stadig økende krav for utførelsen av riktig agronomi, husdyrhold, andre næringer tilknyttet gårdens ressurser, økonomistyring og et totalt ressursregnskap på gården.  F. eks forventes det at krav om gjennomføring av klima- og energiregnskap på eiendomsnivå kommer, og utdanningen skal ligge i forkant av slike krav.

Landbruksnæringen har utviklet sitt eget kvalitetssystem; Kvalitetssystem i landbruket (KSL). Det dekker alle typer matproduksjon på norske gardsbruk, og stiller krav til hvordan produksjonen skal gjennomføres og hva som skal dokumenteres. Som et ledd i dette systemet er det utviklet 11 ulike standarder. Alle matproduserende bønder i Norge skal etablere og vedlikeholde et kvalitetssystem med rutiner og dokumentasjon for sin produksjon. Utarbeiding av nødvendig fagplaner og sertifiseringskrav inngår i studiet.

 

Kjennskap og opparbeiding av veilederkompetanse i slike planer og krav til moderne husdyrhold og lokal foredling skal også inngå.

Sluttdokumentasjon

Vitnemål og karakterutskrift

Vitnemål eller karakterutskrift utstedes for fullført studium/fullført emne. Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen og de karakterer som er oppnådd. På vitnemålets bakside beskrives innholdet i de gjennomførte emnene i samsvar med fagplan. I tillegg beskriver vitnemålet læringsutbyttet, NKR-nivå og –nivå (5.1), antall studiepoeng og avsluttende prosjekt.

Hvis studenten har tatt enkeltemner, eller ikke har fullført eller bestått hele utdanningen, utstedes det karakterutskrift på forespørsel fra studenten. Emnekarakterer bekjentgjøres etter FI sitt kvalitetssystem (Rutine for offentliggjøring av Emnekarakter).

 

Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

For at det skal kunne utstedes vitnemål for fullført utdanning, må i prinsipp hele studiet være fullført og eksamen være avlagt og bestått ved Fagskolen Innlandet i tråd med utdanningsplanen. Studiets størrelse er 60 studiepoeng, og kravet er at minst 30 studiepoeng skal være avlagt ved en og samme fagskole for å få utstedt et gyldig vitnemål. Ved spesielle tilfeller kan en innpassing mellom fagskoler avtales særskilte for utstedelse av vitnemål mellom de berørte fagskolene.

Vurderingen skal fremme en kontinuerlig læringsprosess, utvikling og fremdrift i utdanningen hos studentene. Studentene skal gis mulighet til å forbedre seg underveis i løpet og derved erfare at den første kunnskapen i et emne vil kunne suppleres med ny kunnskap. Studentene skal kunne reflektere over egen innsats og framgang i emnene og slik oppnå en helhetlig forståelse.

Vurdering skjer på en slik måte at skolen best mulig kan vurdere om studentene har oppnådd læringsutbyttet for utdanningen.

Litteratur

Litteratur og tekniske hjelpemidler

Det vil bli lagt vekt på at studentene skal lære seg å finne fram i bøker, tidsskrift og på internett.

Litteraturliste/utstyrsliste blir fremlagt studentene ved skolestart. Studentene må disponere egen bærbar PC og dokumentasjonsverktøy, med nærmere angitt spesifikasjoner. Studentene må ha grunnleggende basisferdigheter innen bruk av PC som verktøy. Informasjon om nødvendig programvare blir gitt ved melding om opptak.

Litteratur

Det er i dag noe begrenset tilgang på tilpasset lærestoff. Det gjelder spesielt innenfor emne 3 «Lokal foredling av naturbaserte råvarer og stedlige ressurser». Det skal derfor også benyttes oppdaterte fagartikler og faktablad som hentes fra relevante fagmiljøer (som Bioforsk, Norsk landbruksrådgiving, Norsk Sau og Geit, Nofima m. fl.) på deres nettsider. Det er lagt ved oversikt over litteratur knyttet til hvert av de ulike emnene. Kap.7.5 Tilleggslitteratur er en oversikt over aktuell tilleggslitteratur.