Helseteknologi
Helseteknologi
- Studiefakta
- FagområdeHelsefag
- StudieprogramHelseteknologi
- StudienivåFagskole, nivå 5.1
- StudieformNettbasert med samlinger
- Studiepoeng30
- StudiestedGjøvik
- StudieplanansvarligLine Narvesen Jørgentvedt
- Startsemester2024 Høst
Arbeidslivet, både i kommunal, privat og offentlig sektor, har i mange år etterspurt kompetanseheving i forbindelse med innføring av ulike helseteknologiske hjelpemidler og løsninger. Digitalisering av helsetjenesten med økt bruk av helseteknologi, krever kontinuerlig oppdatert fagkunnskap hos ansatte. Ferdig utdannende studenter skal kunne delta i både planlegging og vurdering av hva som fremmer eller hemmer innføring av ulike teknologiske løsninger, samt innkjøp, implementering, utvikling og bruk av helseteknologiske løsninger i kommunale og private helse -, omsorg - og velferdstjenester. E-helse og digital transformasjon må til for å skape fremtidens bærekraftige helsetjeneste.
Dagens helsepersonell møter oftere personer med sammensatt problematikk. Både brukere og pårørende stiller større krav til kvalitet på tjenestene og muligheter for ulike teknologiske løsninger som kan bedre hverdagen for både brukere, pårørende og ansatte.
Det er viktig for velferdssamfunnet at vi greier å rekruttere, utdanne og beholde kompetent personell. Ansatte ute i kommunene har et stort behov for kompetanseheving innen helseteknologi, både de med fagbrev, og de uten fagbrev som har jobbet assistenter i mange år.
Læringsutbyttebeskrivelsen for fagskoleutdanningen skal gi en oversikt over hvilken kompetanse studentene skal ha etter gjennomføring av det aktuelle emnet eller utdanningen som helhet. Læringsutbyttebeskrivelsene er i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets krav og er inndelt i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse.
Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.
Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
Kandidaten
- har kunnskap om aktuelle og fremtidige helseteknologiske løsninger for å fremme mestring,trygghet, aktivitet, verdighet og deltagelse.
- har kunnskap om hvordan helsefagarbeideren kan være aktiv endringsagent, og hvordan de ulike endringsprosessene er både for bruker, pårørende og for organisasjonen.
- har kunnskap om kommunikasjon og samarbeid med bruker, med egen og andres profesjon, og hvordan dette påvirker implementering av ulike helseteknologiske løsninger.
- har innsikt i relevante veiledere, lover og forskrifter som regulerer tjenesteyting til mennesker med behov for ulike helseteknologiske løsninger.
- har kunnskap om hvordan helsefagarbeideren kan ta ansvar ut ifra funksjons- og kompetanseområde knyttet til helseteknologi.
- kan tilegne seg digital helsekompetanse og anvende teknologiske hjelpemidler i helsetjenesten.
- forstår hvordan helseteknologi kan oppfylle sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft.
Kandidaten
- kan anvende faglig kunnskap om mestring, brukermedvirkning og helseteknologiske hjelpemidler for å identifisere den enkelte brukers individuelle behov
- kan anvende kunnskap om teknologi, helse, endring og kommunikasjon for å iverksette helseteknologi på en hensiktsmessig måte.
- kan finne informasjon og fagstoff knyttet til aktuelle problemstillinger for brukere med behov for ulike teknologiske løsninger.
- kan kartlegge og dokumentere brukeres ressurser, og indentifisere, planlegge og tilrettelegge for brukers individuelle behov.
- kan forstå ulike tiltak ut ifra et kost – nytte perspektiv.
- kan samarbeide tverrfaglig til det beste for både tjenesten, ulike brukere, pårørende og andre involverte.
Kandidaten
- har forståelse for viktigheten av tverrfaglighet, lovverk, etikk og brukermedvirkning ved implementering av helseteknologi.
- har utviklet en etisk grunnholdning som ivaretar pasientsikkerhet og relasjoner i tjenesten.
- kan kartlegge, iverksette og evaluere helseteknologiske tiltak i samarbeid med brukere med ulike behov.
- kan bygge relasjoner, kommunisere og samhandle med brukere, pårørende og andre aktører i tjenesten.
- kan utvikle sine arbeidsmetoder og sin kunnskap for å bidra til en tjeneste hvor helseteknologi gir økt mestring, aktivitet, deltakelse og livskvalitet – og bidra til at tjenesten blir bærekraftig og faglig forsvarlig.
Opptaksvilkår er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet
Denne beskriver blant annet:
- Generelt opptaksgrunnlag
- Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
- Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
- Opptak på visse vilkår
- Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
- Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:
- helsefagarbeider
- barne- og ungdomsarbeider
- portør
- aktivitør
- ambulansafagarbeider
- hjelpepleier/omsorgsarbeider
- IKT-servicefag
- Helsesekretær
Har du fagbrev som ikke er listet opp ovenfor kan dette brukes som en del av dokumentasjonen ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse.
Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.
Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå det ønskede læringsutbyttet for utdanningen. Dette innebærer at studenten i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.
Det forutsettes at studenten viser initiativ og tar ansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø, samtidig som han viser en konstruktiv holdning til studieopplegget.
Studenten har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne erfaringen tar han med seg inn i erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer.
Gjennom det pedagogiske opplegget trekkes studenten aktivt med og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess.
Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
Prosjekt- og gruppearbeid gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studenten til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene.
Skolen legger til rette for varierte læringsformer, tilpasset heltids- og nettbaserte studier. Dette vil si at man blant annet benytter:
-
gruppearbeid med logg og refleksjon
-
prosjektarbeid med tverrfaglig fokus (ofte i samarbeid med arbeidslivet)
-
forelesning
-
praksisorientert undervisning og erfaringsdeling (ofte i samarbeid med arbeidslivet)
-
veiledning
-
individuelle arbeidskrav
-
presentasjoner
-
digitalt undervisnings- og læringsarbeid
-
problembasert læring (PBL)
-
rollespill , simulering
-
VR
Med utgangspunkt i studieplanen skal det utarbeides detaljerte arbeidskrav for hvert emne. Arbeidskrav kan være tilstedeværelse i undervisningen, innleveringer, presentasjoner, prøver, ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratoriearbeid, studentlogg, refleksjonsnotater osv. Dokumentasjon i forhold til disse kravene samles for hver student, jfr. kapittel om vurdering.
Skolen skal søke å fremme studentens læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at vi tilstreber
-
gode relasjoner mellom lærer og studenter
-
en tydelig og effektiv undervisning
-
tilrettelegging for og ledelse av gode læringsprosesser
-
underveisvurdering - regelmessig bruk av tilbakemelding
-
sammenheng mellom læringsutbytte, innhold og arbeidsmåter
-
forventninger til studentens prestasjoner og kontroll av disse
I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet. Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter. Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter. «Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Læringsutbyttebeskrivelsene er førende for valg av vurderingsform og beskrives i hvert enkelt emne. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner og fremovermelding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres praksisnært og på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttene som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremovermeldinger. Mappevurdering kan benyttes.
Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til hvert arbeidskrav.
Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1 Vurderingsarbeidet ved FI
Kriterier for vurdering av arbeidskravene
I alle emnene skal studenten arbeide med ulike former for obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskravene vurderes med godkjent/ikke godkjent eller gradert karakter etter en skala fra A til F, der A er beste karakter. Det kreves karakteren E for bestått. Praksis vurderes til bestått/ikke bestått.
De skriftlige arbeidskravene og hovedprosjektet vurderes i forhold til kriteriene 1 - 6 nedenfor:
|
Kriterier |
Krav |
|
1.Faglig profil |
Besvarelsen skal vise praktiske arbeidsoppgaver belyst og faglig begrunnet med relevant teori. Studenten skal beskrive egne funksjons- og ansvarsområder i forhold til aktuelle problemstillinger i yrkesutøvelsen. |
|
2.Kunnskap |
Besvarelsen viser at studenten kan finne frem i relevant litteratur og vise forståelse for dokumentert arbeid og kunnskapsbasert praksis. |
|
3.Metodisk redegjørelse |
Studenten skal gjøres rede for metodevalg og vise evne til å inne fram kildestoff, bruke kilder i behandling av eget materiale og vise til saklig kildekritikk. Besvarelsen må ivareta etiske retningslinjer som for eksempel anonymisering av data. |
|
4.Utforming |
Besvarelsen skal ha god skriftlig fremstilling med et klart og entydig språk. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med generelle retningslinjer for oppgaveskriving. Litteratur refereres nøyaktig og korrekt både i teksten og i egen litteraturliste. |
|
5.Selvstendighet og drøfting |
Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og begrunnelser slik at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander. Besvarelsen skal vise evne til faglige og etiske vurderinger. Sammenheng mellom teori og praksis skal belyses ved hjelp av praksiseksempler. |
|
6.Oppgavelikhet |
Besvarelsen må ikke ha stor likhet med andre besvarelser, eller annet publisert materiale. |
Vurdering av skikkethet
Med hjemmel fagskoleloven § 26 og fagskoleforskriftens kapittel 5, (§ 26 - § 36) har Fagskolen Innlandet KS rutiner med mål om å sikre likeverdig, rettferdig og løpende vurdering av skikkethet av studenter i helsefag. Denne prosedyren tar for seg aktivitetene og ansvaret for dette både med hensyn til løpende og særskilt skikkethetsvurdering omfattet i § 28, fagskoleforskriften.
Formålet med skikkethetsvurdering er å avdekke om søker/student har den nødvendige forutsetningen for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
| Emnebeskrivelse | Tema | Studiepoeng |
|---|---|---|
| 20HH80A Brukerens behov og premisser | Teori om ulike brukergrupper (eldre, barn og unge, hjemmeboende, beboere på institusjon). Jus og etikk. Etiske vurderinger og tilrettelegging. | 10 |
| 20HH80B Teknologi-forståelse og anvendelse | Teknologiforståelse. Design og innovasjon. Design for endring av praksis. Ulike teknologiske hjelpemidler og løsninger. Både de som er i bruk, og fremtidige tanker rundt ulike løsninger. | 10 |
| 20HH80C Helseteknologi i praksis | Finne problemstilling, undersøke og presentere resultat. Implementering av ulike helseteknolgiske løsninger i praksis. Fokus på samarbeidskompetanse. | 10 |
| Sum | 30 |
Utdanningen i Helseteknologi er en halvårig utdanning som gjennomføres som et kombinert nett – og deltidsstudium over et år. Utdanningen er delt inn i 3 emner på 10 studiepoeng hver, til sammen 30 studiepoeng. Det faglige innholdet gir rom for faglig refleksjon og utprøving på egen arbeidsplass. I studiet er Helseteknologi i praksis et eget emne, men det legges opp til at praktiske og teoretiske elementer introduseres i alle emner med en progresjon gjennom hele studiet. Hvis studenten ikke har egnet arbeidsplass for gjennomføring av praktiske oppgaver/case, kan studenten lage fiktive problemstillinger.
| Emnebeskrivelse | Studiepoeng | Undervisning/veiledning | Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger | Selvstudium | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| 20HH80A Brukerens behov og premisser | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20HH80B Teknologi-forståelse og anvendelse | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20HH80C Helseteknologi i praksis | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| Sum | 30 | 150 | 144 | 486 | 780 |
Studentene må disponere egen PC. Studiearbeid, arbeidskrav, undervisningsgrunnlag, informasjon og innleveringer gjøres på nett via skolens læringsplattform. Studentene får opplæring i skolens digitale læringsplattform, for tiden Canvas. Skolen har systemansvarlig som vedlikeholder skolens datautstyr og yter service til studenter, i tillegg til muligheten for support gjennom hjelpdesk i fylkeskommunen. Det er tilgang til trådløst internett over hele skolen, hvor studentene kan koble seg på med egne bærbare maskiner. Studentene har tilgang til kopimaskiner og skrivere. Det er fastmonterte dataprojektorer og Smart - Board i alle undervisningsrom og studentene disponerer flere godt utstyrte grupperom.
Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om godskriving av emner dersom dette er helt likt. Se https://lovdata.no/forskrift/2023-12-04-2342/§2-10, § 2-10.
Vitnemål
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).
På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.
Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.
Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.
Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.
Karakterutskrift
For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.
Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).