Rehabilitering og hverdagsmestring

Rehabilitering og hverdagsmestring

Studieprogram
Rehabilitering og hverdagsmestring
Fagområde
Helsefag
Studiested
Gjøvik
Kongsvinger
Storhamar
Studiepoeng
60
Studieform
Deltid
Studienivå
Fagskole, nivå 5.1
Studieplanansvarlig
Line Narvesen Jørgentvedt
Introduksjon

Fagskolens opplæringstilbud skal være tilpasset samfunnets behov for svært mange typer fagkompetanse.  Studieplanen i "Rehabilitering og hverdagsmestring" er utviklet med sikte på å gi videreutdanning som kan styrke yrkesutøvere sin kompetanse i møte med nye og utvidede arbeidsoppgaver i helse- og omsorgstjenesten. I denne studieplanen har vi valgt begrepet bruker om personer som ber om eller mottar tjenester som faller inn under helse- og omsorgstjensteloven, også der tjenesten ansees som helsehjelp.

Begrunnelse for fagskoleutdanning i Rehabilitering og Hverdagsmetring

Helse- og omsorgssektoren står overfor store utfordringer i årene framover. Endringer i befolkningsmessige forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- og omsorgstjenester utfordrer velferdssamfunnet.  Som følge av Samhandlingsreformen ser vi en betydelig økning av oppgaver overført til kommunene. Dette vil få vesentlige konsekvenser for rehabiliteringsarbeid i kommunene.

Mennesker i dag stiller andre krav til livskvalitet og medvirkning til egen helse enn tidligere. Mange lever med langvarig sykdom eller funksjonsnedsettelser og kan ha behov for oppfølging i perioder gjennom livet. I framtida får vi en økning av eldre innbyggere. Omsorgstjenestene må tenke nytt for å dekke framtidige behov.  Hverdagsmestring som tankesett og hverdagsrehabilitering som arbeidsform kan være en måte å møte dette behovet på.

I oktober 2016 la regjeringen sammen med statsbudsjettet frem «Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering». Denne opptrappingsplanen peker ut en ny retning for økt mestring, bedre helse og en tryggere hverdag. Det er den enkeltes egne mål og ressurser som skal være utgangspunktet for helsehjelpen som gis. Dagens definisjon av rehabilitering må også inneholde tilpassede mål om å mestre et selvstendig liv. Regjeringen mener at vi må se på rehabilitering i et livsløpsperspektiv. Mange som lever med langvarig sykdom kan ha behov for oppfølging i perioder gjennom hele livet. Siden mange har best nytte av rehabiliteringen der de bor bør hovedtyngden av innsatsen skje i kommunene.  Det er viktig at kommunene blir flinkere til å kartlegge behov tidlig i sykdomsforløpet. Det gir et bedre liv for den enkelte. Særlig viktig er det at brukerne får samordnet hjelp, og at helse- og omsorgstjenesten legger vekt på den enkeltes ønsker og mål. Det er viktig med tidlig oppstart av intensive aktivitetstiltak. Det er et mål å styrke brukernes muligheter for egenmestring og opprettholdelse av funksjonsnivå så lenge som mulig. For å imøtekomme disse kravene er det viktig med flere kompetente fagarbeidere.  Derfor må man rekruttere, utdanne og heve kompetansen blant fagarbeidere.  

https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/helse--og-omsorgstjenester-i-kommunene/innsikt/opptrappingsplan-for-habilitering-og-rehabilitering-2017-2019/id2517920/

​​​​​​​​​​​​​​​Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet» https://helse-bergen.no/regionalt-kompetansesenter-for-habilitering-og-rehabilitering/kva-er-habilitering-og-rehabilitering

§ 3 Definisjon av habilitering og rehabilitering

"Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasient og brukers livssituasjon og mål.

Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak.

Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet."

https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/rehabilitering-habilitering-individuell-plan-og-koordinator/formal-og-overordnede-prinsipper-for-habilitering-og-rehabilitering-individuell-plan-og-koordinator/gjennomgang-av-definisjonen-av-habilitering-og-rehabilitering

Ansvars- og funksjonsområde

Utdanninger innen Helse- og oppvekstfag har et felles hovedmål:

Utdanningene skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling.

Helhetlig omsorg med utgangspunkt i den enkeltes opplevelse av hva som gir opplevelse av egen mestring og økt livskvalitet blir viktig. Studenten skal etter fullført utdanning være funksjonsdyktig innen fagområdet. Hensikten med utdanningen Rehabilitering er å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan utføre pleie og omsorg til brukere innenfor og utenfor institusjoner samt bistå deres pårørende, som kan være både barn, ungdom, voksne og eldre. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier. Studenten skal gjennom utdanningen utvikle og tilegne seg en personlig og faglig kompetanse for å kunne hjelpe målgruppen og deres pårørende til å møte de utfordringene de står overfor.

Læringsutbytte

Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.

Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.

Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Kunnskap

Studenten:

  • har kunnskap om begreper, metoder og prinsipper for rehabilitering og hverdagsmestring, samt har kjennskap til hvordan en rehabiliteringsprosess legges opp for brukere med funksjonsnedsettelser 
  • har innsikt i relevante styringsdokumenter og lovverk med tilhørende forskrifter – særlig forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator
  • har kunnskap om fagarbeiderens rolle og ansvarsområde i tverrfaglig arbeid med rehabilitering og hverdagsmestring i helsetjenesten
  • kan oppdatere og tilegne seg ny yrkesfaglig kunnskap om diagnoser, metoder, tilnærminger og prinsipper innenfor rehabiliteringsfeltet
  • forstår betydningen av rehabilitering, hverdagsmestring, helsefremmende og forebyggende tiltak i et samfunnsperspektiv og ser hvordan fagfeltet kan bidra til verdiskapning i samfunnet
Ferdigheter

Studenten:

  • kan anvende kunnskap om rehabilitering, hverdagsmestring, etikk, kommunikasjon og brukermedvirkning i samarbeid med brukere, pårørende og kolleger
  • kan anvende ulike kommunikasjonsformer, kartleggings- og planverktøy, samt relevant velferdsteknologi i arbeid med brukere av rehabiliteringstjenester
  • kan finne kunnskapsbasert informasjon og oppdatert fagstoff om relevante problemstillinger i rehabiliteringsfeltet
  • kan kartlegge helhetlig funksjon og identifisere funksjonsnedsettelser hos brukere, samt planlegge, gjennomføre og evaluere tiltak i rehabilitering og hverdagsmestring
Generell kompetanse

Studenten:

  • har forståelse for verdigrunnlag og yrkesetiske prinsipper for helsearbeid i rehabiliteringsfeltet
  • har utviklet en tydelig etisk grunnholdning og behersker etisk refleksjon i møte med brukere, pårørende og kolleger i tverrfaglig rehabiliteringsarbeid
  • kan utføre arbeidsoppgaver og tilpasse tiltak i henhold til brukers funksjonsnivå og individuelle behov
  • kan bygge relasjoner i møte med brukere og pårørende, kolleger og andre samarbeidspartnere i rehabiliteringsfeltet
  • kan utvikle arbeidsmetoder, prosesser eller tjenester som er tilpasset krav og forventninger til helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeid
Opptakskrav

Opptaksvilkår er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113

Denne beskriver:

  • Generelt opptaksgrunnlag
  • Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
  • Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
  • Opptak på visse vilkår
  • Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
  • Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

Søkere må levere politiattest ved oppstart, ikke eldre enn 3 mnd.

Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:

  • Fullført og bestått videregående opplæring med følgende fagbrev/vitnemål: omsorgsarbeider, hjelpepleier, helsefagarbeider, aktivitør, ambulansearbeider, barne- og ungdomsarbeider
  • Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve inne 31.12 opptaksåret.

Har du fagbrev som ikke er listet opp ovenfor kan dette brukes som en del av dokumentasjonen ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse.

Poengberegning og rangering ved opptak

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005, kap. 3.

Søknad

Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.

Arbeids- og læringsformer

Utdanningen innebærer at studenten er i en prosess både i forhold til faglig kunnskaper og til egenutvikling. Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene trekkes aktivt med i egen læringsprosess. Det forventes at den enkelte student viser initiativ, og tar ansvar for egen læring og felles læringsmiljø. Studenten skal reflektere over egen læringsprosess gjennom hele utdannelsen og det vil bli lagt vekt på logg og individuelle refleksjonsnotater i praksis og teori.

Prosesslæring vil tilstrebes ved at studentens egne erfaringer, praksiskunnskaper og teoretiske kunnskaper brukes gjennom utdanningen i form av storyline, rollespill, simulering, diskusjoner og dialoger. Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå læringsutbyttet for utdanningen. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk yrkesutøvelse.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Arbeidsmetoder som anvendes i studiet er forelesninger, dialogpreget undervisning, muntlig framlegg, presentasjoner, prosjektarbeid med tverrfaglig fokus, praksis, refleksjon over eget arbeid og selvstudium med nettstøtte, ulike former for arbeid i grupper, som for eksempel rollespill evt. med bruk av video. Arbeidskrav er studentoppgaver som løses individuelt eller i gruppe. Dette forutsetter at studenten deltar aktivt i eget læringsarbeid og samarbeider med andre.

Studentens læring følges opp gjennom veiledning og underveisvurdering individuelt og i gruppe. Læringsarbeidet støttes med bruk av digital læringsplattform. Studenten får opplæring i bruk av PC og digitale læremidler/verktøy som for eksempel Word, Power Point. IKT ansvarlig er tilgjengelig gjennom hele studiet når studentene har behov for hjelp og veiledning.

Bruk av ulike pedagogiske metoder skal legge til rette for:

  • aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
  • arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
  • fagforståelse, refleksjon over egen praksis og etiske problemstillinger som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
  • studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
  • tverrfaglig erfaringsdeling for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt

Forelesning

Forelesninger kan være en introduksjon til et tema, et overblikk over ett fagområde og et supplement til erfaringsbasert læring. Forelesningene skal hjelpe studentene til å få et bedre overblikk og forståelse for fagene, og ikke minst inspirere dem til å søke mer kunnskap.

Veiledning og refleksjon

Lærerens rolle i utdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Veiledning benyttes i forbindelse med oppgaveløsning, prosjektarbeid, praksis og i gruppeprosessene. Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppens utviklingsprosess.

Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning. Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse i rehabiliteringsarbeidet. Lærerens rolle er i stor grad knyttet til veiledning, underveisvurdering og tilrettelegging for læring. Refleksjon er viktig for at yrkesutøvelsen skal forbedres.

Basisgrupper

Studentene deles inn i tverrfaglig sammensatte grupper som er basis for faglige diskusjoner, gruppearbeid, oppgaveløsning og veiledning. Basisgruppene er også et viktig redskap for personlig vekst og utvikling der gruppeprosessen er vektlagt. Arbeidet i gruppene er obligatorisk og forpliktende og skal gi rom for refleksjon samt stimulere utvikling og bevisstgjøring av så vel gode etiske holdninger som det å kunne anvende fagkunnskapen.

Prosjektarbeid organiseres både som individuelt arbeid og gruppearbeid. Studenten velger selv problemstilling og følger retningslinjer for prosjekt. Studenten finner en avgrenset problemstilling knyttet til tema for det aktuelle emnet, som skal bygge på læringsutbytte, samt refleksjoner og erfaringer fra praksis.

Prosjektet skal være praksisrettet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens fordypningsemner. Det kan også være knyttet til gjennomgått praksis. Gjennom forberedelse og planlegging skal studentene utarbeide og levere en prosjektkontrakt med problemstilling og relevante læringsutbyttebeskrivelser fra lokal studieplan. Problemstilling skal godkjennes av faglærer/veileder. Tema for hovedprosjektet skal bestemmes i fellesskap mellom studentene og de involverte lærerne. Det kan også være naturlig å samarbeide med praksisplass/relevant arbeidssted under valg av tema. Temaet skal være så vidt at det åpner for ulike problemstillinger og hensikten er at alle studentene får utfordringer. Problemstillingen må forholde seg til læringsutbyttebeskrivelsene fra utdanningsplanen som studentene i samarbeid med de involverte lærerne velger inn i prosjektet.

Skolen skal søke å fremme studentens læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at vi tilstreber 

·       gode relasjoner mellom lærer og studenter 

·       en tydelig og effektiv undervisning 

·       tilrettelegging for og ledelse av gode læringsprosesser 

·       underveisvurdering - regelmessig bruk av tilbakemelding 

·       sammenheng mellom læringsutbytte, innhold og arbeidsmåter  

·       forventninger til studentens prestasjoner og kontroll av disse 

I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet. Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter. Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter. «Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.

Praksis

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og er et eget emne med et omfang på 14 studiepoeng. Dette emnet skal til å styrke studentenes helhetlige kompetanse, selvfølelse og motivasjon for egen utvikling. Studentene utvikler evnen til refleksjon samt at de opplever seg selv som en viktig del av virksomheten. Gjennom praksis skal studentene oppnå et læringsutbytte som gjenspeiler innholdet i teoriemnene.

Praksisutplasseringen skal gjennomføres på en arbeidsplass innenfor fagfeltet knyttet til fordypningen i utdanningen. Med utgangspunkt i studentens erfaringer og interesser vil skolen prøve å etterkomme og godkjenne praksisplassen studenten har funnet. Fagskolen Innlandet inngår avtale med praksisstedet. Praksis skal benyttes til direkte eller indirekte pasientrettet arbeid. Praksisperioden har en varighet på 10 uker lagt til deler av 3. semester. Studiestedet organiserer minst en felles samling på utdanningsstedet for erfaringsdeling i løpet av praksisperioden. Fagskolen Innlandet tilbyr i forkant en samling for praksisveilederne med informasjon om praksisgjennomføringen og veiledning.

Praksisperioden beregnes til gjennomsnittlig 30 timer tilstedeværelse (4 vakter per uke), og én studiedag pr. uke i ti uker. Det er obligatorisk tilstedeværelse. Det forutsettes at studenten deltar aktivt i praksisfeltet for å kunne nå læringsutbyttet for praksis. For at praksisperioden skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte praksistiden. Fravær utover 10 % må tas igjen. Turnusplan skal godkjennes av lærer og praksisveileder. For at studenten skal få gode læresituasjoner, bør studenten i størst mulig grad følge praksisveileders turnus. Læringsutbyttebeskrivelsene danner utgangspunktet for vurdering i praksisperioden. I tillegg skal disse operasjonaliseres av studenten som skriver egne læringsmål for praksisperioden. Studentene må, i samarbeid med faglærer og praksisveileder, tilpasse læringsutbyttebeskrivelsene (LUB) til praksisstedets egenart og eget læringsbehov.

Det kan velges mellom to ulike former for praksis:

Praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. I praksisperioden skal studentene gjøre et endringsarbeid/utviklingsarbeid innen fagfeltet på egen arbeidsplass etter bestemte retningslinjer. Praksis er et felles ansvar for arbeidstaker og arbeidsgiver, og denne formen for praksis krever at studenten får tid til utviklingsarbeid og veiledning. Denne praksisformen innebærer:

  • Forberedelse og planlegging, gjennomføres i løpet av 10 uker
  • Presentasjon av utviklingsarbeidet for kollegaer og medstudenter

Praksisutplassering på ekstern arbeidsplass innen fagfeltet. Praksis skal benyttes til direkte eller indirekte brukerrettet arbeid. Denne praksisformen innebærer:

  • Forberedelse og planlegging, gjennomføres i løpet av 10 uker
  • Arbeidskrav som beskrevet i praksisvedlegg

For ytterligere beskrivelse av praksis: Se vedleggene "Retningslinjer for praksis" for Rehabilitering og hverdagsmestring. 

Vurdering

Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Læringsutbyttebeskrivelsene er førende for valg av vurderingsform og beskrives i hvert enkelt emne. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.

Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner og fremovermelding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.

Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres praksisnært og på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttene som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremovermeldinger. Mappevurdering kan benyttes.

Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til hvert arbeidskrav.

Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1 Vurderingsarbeidet ved FI

Vurdering av skikkethet

Med hjemmel fagskoleloven § 26 og fagskoleforskriftens kapittel 5, (§ 26 - § 36) har Fagskolen Innlandet KS rutiner med mål om å sikre likeverdig, rettferdig og løpende vurdering av skikkethet av studenter i helsefag. Denne prosedyren tar for seg aktivitetene og ansvaret for dette både med hensyn til løpende og særskilt skikkethetsvurdering omfattet i § 28, fagskoleforskriften.

Formålet med skikkethetsvurdering er å avdekke om søker/student har den nødvendige forutsetningen for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket. 

Kriterier for vurdering av arbeidskravene

Arbeidskravene og fordypningsoppgaven vurderes i forhold til kriteriene 1 - 6 nedenfor:

Kriterier

Krav

1. Faglig profil

Besvarelsen skal vise praktiske arbeidsoppgaver belyst og faglig begrunnet med relevant teori. Studenten skal beskrive egne funksjons- og ansvarsområder i forhold til aktuelle problemstillinger i yrkesutøvelsen.

2. Kunnskap

Besvarelsen viser at studenten kan finne frem i relevant litteratur og vise forståelse for dokumentert arbeid og kunnskapsbasert praksis.

3. Metodisk redegjørelse

Studenten skal gjøres rede for metodevalg og vise evne til å inne fram kildestoff, bruke kilder i behandling av eget materiale og vise til saklig kildekritikk. Besvarelsen må ivareta etiske retningslinjer som for eksempel anonymisering av data.

4. Utforming

Besvarelsen skal ha god skriftlig fremstilling med et klart og entydig språk. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med generelle retningslinjer for oppgaveskriving. Litteratur refereres nøyaktig og korrekt både i teksten og i egen litteraturliste.

5. Selvstendighet og drøfting

Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og begrunnelser slik at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander. Besvarelsen skal vise evne til faglige og etiske vurderinger. Sammenheng mellom teori og praksis skal belyses ved hjelp av praksiseksempler.

6. Oppgavelikhet

Besvarelsen må ikke ha stor likhet med andre besvarelser, eller annet publisert materiale.

Det er oppgaver tilknyttet hvert emne som vurderes med gradert karakter etter en skala fra A til F, der A er beste karakter. Det kreves karakteren E for bestått. Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Øvrige arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Karaktersystem

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

SymbolBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon.
Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.
Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Tema i Rehabilitering og hverdagsmestring
EmnebeskrivelseTemaStudiepoeng
20HH76A Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag

Arbeidsformer og metoder i studiet

Helse- og sosialfagene i samfunnet

Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk

Kommunikasjon og samhandling

Etikk

Sosiologi og psykologi

11
20HH76B Forståelse av rehabiliteringsprosessen

Rehabilitering og habilitering

Rehabilitering på ulike nivåer

Å leve med funksjonsnedsettelse

Hjelpemidler og tilrettelegging i hverdagen

Pasient- og pårørendearbeid

9
20HH76C Rehabilitering og hverdagsmestring

Rehabilitering og habilitering av de mest vanlige brukergrupper

Ressurser i rehabiliteringsprosessen

Praktiske metoder og redskaper i rehabiliteringsprosessen

Rehabilitering

10
20HH76D Organisasjon, system og ledelse

Organisering og samhandling i pasientforløpet

Yrkesutøvelse og arbeidsverktøy

Kommunikasjon og veiledning

6
20HH76E Hovedprosjekt

Hovedprosjekt

10
20HH76F Praksis

Praksis

14
Sum60
Studiets struktur og oppbygning

Utdanningen i Rehabilitering er et 38 ukers heltidsstudium som gjennomføres som nettbasert studium med samlinger over to år, 76 uker, tilsvarende fire semestre. Det er lagt opp til 3 samlinger á 3 dager pr semester.

Utdanningen er delt inn i emner og temaer. Det er også mulig for studenter å søke om fritak for et eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende emner fra før.

Forventet arbeidsinnsats i Rehabilitering og hverdagsmestring
EmnebeskrivelseStudiepoengUndervisning/veiledningLærerstyrte aktiviteter mellom samlingerSelvstudiumPraksisSum
20HH76A Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag1155501810286
20HH76B Forståelse av rehabiliteringsprosessen945431460234
20HH76C Rehabilitering og hverdagsmestring1050481620260
20HH76D Organisasjon, system og ledelse63028980156
20HH76E Hovedprosjekt1023222150260
20HH76F Praksis140075300375
Sum602031918773001571
Tekniske forutsetninger

Studentene må disponere egen PC. Studiearbeid, arbeidskrav, undervisningsgrunnlag, informasjon og innleveringer gjøres på nett via skolens læringsplattform. Studentene får opplæring i skolens digitale læringsplattform, for tiden Canvas. Skolen har systemansvarlig som vedlikeholder skolens datautstyr og yter service til studenter, i tillegg til muligheten for support gjennom hjelpdesk i fylkeskommunen. Det er tilgang til trådløst internett over hele skolen, hvor studentene kan kople seg på med egne bærbare maskiner. Studentene har tilgang til kopimaskiner og skrivere. Det er fastmonterte dataprojektorer og Smart - Board i alle undervisningsrom og studentene disponerer flere godt utstyrte grupperom med blant annet White - Board og 50 tommers skjermer.

Jobbmuligheter

Utdanningen i Rehabilitering og hverdagsmestring kvalifiserer blant annet for arbeid innen:

  • Hjemmebasert omsorg
  • Bo- og behandlingssenter, sykehjem og andre institusjoner
  • Interkommunale og kommunale enheter
  • Barnehage, SFO, skole
  • Spesialisthelsetjenesten, f.eks. rehabiliteringsavdelinger på sykehus eller spesialsykehus innen fysikalsk medisin og rehabilitering.
Innpassing og fritak

Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om innpassing av emner dersom dette er helt likt. Se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.

Mulighet for å ta enkeltemner

Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift.

Utgifter

Semesteravgift pr 1. mars 2022 er kr 350,-

Sluttdokumentasjon

Vitnemål

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).

På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.

Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.

Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.

Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.

Karakterutskrift

For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.

Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).

Litteratur

Bredland Ebba L, Linge Anita Oddrun og Vik Kjersti (2011): Det handler om verdighet og deltagelse, Gyldendal akademisk. ISBN: 9788205396432

Brinchmann, Berit Støre (2016): Etikk i sykepleien. Gyldendal akademisk

ISBN: 9788205492745

Dalland, Olav (2020): Metode og oppgaveskriving for studenter. Gyldendal akademisk

ISBN: 9788205543089

Eide, Hilde og Eide, Tom (2017): Kommunikasjon i relasjoner - Samhandling, konfliktløsning og etikk, Gyldendal akademisk ISBN: 9788205500563

Grasaas, K. G., Sjursen, M. og Stordalen, J. (2019). Fag, etikk og kommunikasjon. Cappelen Damm Akademisk.

Haugan, Gørill og Rannestad, Toril (2014): Helsefremming i kommunehelsetjenesten. Cappelen Damm akademisk. ISBN: 9788202436582

Håkonsen, Kjell Magne (2017): Psykologi og psykiske lidelser. Gyldendal akademisk

ISBN: 9788205448544

Lingås, Lars Gunnar (2013): Ansvar for likeverd - Etikk i tverrfaglig arbeid med habilitering og rehabilitering. Gyldendal akademisk. ISBN: 9788205398849 9788205398849

Normann, Trine, Johans Tveit Sandvin, Hanne Thommesen (2013): Om rehabilitering, helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset. Kommuneforlaget ISBN: ISBN: 97882446216499788244621649

Romsland, Inga Grace, Dahl, Birgitta og Slettebø, Åshild (2015): Sykepleie og rehabilitering. Gyldendal akademisk, ISBN: 9788205436398

Thommesen, Hanne (2010): Rehabilitering som politikk, virksomhet og studiefelt Gyldendal Akademisk,  ISBN: 9788205398818

Tveiten, Sissel (2013): Veiledning - mer enn ord… Fagbokforlaget

ISBN: 9788245014518

Tuntland, Hanne og Nils Erik Ness (2014): Hverdagsrehabilitering, Gyldendal Akademisk ISBN: 9788205458864ISBN: 9788205458864 (kap; 1-3-4-5-6-8-9)

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/rehabilitering-habilitering-individuell-plan-og-koordinator/seksjon?Tittel=individuell-plan-og-koordinator-6935

https://www.lhl.no/hjertesykdom/rehabilitering/

https://kreftforeningen.no/rad-og-rettigheter/mestre-livet-med-kreft/rehabilitering/

https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus

https://www.lhl.no/lhl-hjerneslag/livet-etter/rehabilitering-etter-hjerneslag/

https://helsedirektoratet.no/demens/personsentrert-omsorg-og-miljobehandling-ved-demens

http://www.afasi.no/ 

http://www.afasi.no/Nettbutikk/Bestill-fra-nettbutikken/Brosjyrer-og-hef...

www.lovdata.no

https://helsedirektoratet.no/velferdsteknologi

http://www.ks.no/fagomrader/utvikling/innovasjon/velferdsteknologi/

https://www.sintef.no/velferdsteknologi

Forskrift om rehabilitering og habilitering, Helse og omsorgslover, www.lovdata.no

Meld.St 26 (2014-2015) «Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helthet»

Meld.St.29 (2012-2013) «Morgendagens omsorg»

Meld.St.47 (2008-2009) «Samhandlingsreformen»

Statistisk sentralbyrå

Tilleggslitteratur:

Almås Hallbjørg, Randi Grønseth og Dag-Gunnar Stubberud (2016): Klinisk sykepleie 1 og 2, Gyldendal akademisk, ISBN: 9788205483392

Andersen, Erling S og Eva Schwenche (2014): Prosjektarbeid en veiledning for studenter, NKI Forlaget, ISBN 9788256273089  

Disch, Per Gunnar, Gro Lorentzen og Anders Midtsundstad (2017): Aktiv omsorg – samspill mellom kultur, aktiviteter, helse og trivsel. Fagbokforlaget, ISBN: 9788245018790

Fjerstad, Elin (2010): Frisk og kronisk syk – et psykologisk perspektiv på kronisk sykdom. Gyldendal akademisk, ISBN: 9788205402355 9788205402355

Olav Molven (2015): Helse og jus. Gyldendal juridisk ISBN: 9788205480124

Skau, Greta Marie (2011): Gode fagfolk vokser. Cappelen Damm Akademisk ISBN: 97882023501479788202350147 9788202350147

Tuntland,  Hanne (2005): Forebygging, rehabilitering og omsorg. Damm, Oslo ISBN: 9788204096708

Tuntland, Hanne (2012): Grunnbok i ADL. Høgskoleforlaget, Kristiansand ISBN:9788276349696

Wekre, Lena Lande og Vardeberg, Kjersti (2004): Lærebok i rehabilitering. Fagbokforlaget, Bergen  ISBN:9788276747461