Barsel- og barnpleie

Barsel- og barnpleie

  • Studiefakta
    • Fagområde
      Helsefag
    • Studieprogram
      Barsel- og barnpleie
    • Studienivå
      Fagskole, nivå 5.1
    • Studieform
      Deltid
    • Studiepoeng
      60
    • Studiested
      Gjøvik
    • Studieplanansvarlig
      Line Narvesen Jørgentvedt
    • Startsemester
      2021 Høst
Introduksjon

Grunnet både demografiske forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- og omsorgstjenester, er det avgjørende for vårt velferdssamfunn at vi klarer å rekruttere og beholde kompetent personell. Samfunnsutviklingen preges av raske endringer i medisinsk utvikling og befolkningens helsetilstand, som videre påvirker helse- og oppvekstsektoren i form av gjennomgripende helse- og oppvekstpolitiske reformer. Pasientene stiller større krav til kvalitet på tjenestene, og dette krever en kontinuerlig utvikling av velferdstjenestene og nytenkning innen utdanningene. Fagskoleutdanning vil kunne gi en spisskompetanse for fagarbeidere i sektoren.

Med fagskoleutdanning menes yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Med yrkesrettet utdanning menes utdanning som gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak. De fagspesifikke, nasjonale planene gir rammene hvor tilbyderne utarbeider mer detaljerte studieplaner for utdanningen i samsvar med gjeldende læringsutbyttebeskrivelser. Dette skal sikre et nasjonalt faglig nivå slik at utdanningene framstår som enhetlige og gjenkjennelige, uavhengig av tilbyder. Nasjonalt planverk skal også sikre at utdanningene nivåmessig er i overensstemmelse med tilsvarende utdanninger internasjonalt jfr. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk/European Qualification Framework.

Hovedmålsettingen for fagskoleutdanningene er å utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak med tjenesteytere og pasienter. Fagskoleutdanningene skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og oppvekstsektoren, i tråd med «Lov om høyere yrkesfaglig utdanning» (Fagskoleloven) som ble iverksatt 01.07.2018. Kvalifisert personell utgjør den viktigste ressursen i helse- og oppveksttjenesten og denne tilgangen er en forutsetning for å kunne gjennomføre reformer og opptrappingsplaner innen denne tjenesten.

Fagskoleutdanningen er tverrfaglig, og har et klart bruker- og pasientperspektiv. Med tverrfaglig i denne sammenheng menes at fagskoleutdanningene er rettet mot arbeidstakere med forskjellig faglig bakgrunn innen helse- og oppvekstfagene fra videregående opplæring. Yrkesutøvelsen foregår i et samspill mellom praktiske erfaringer og relevant teori. Helse- og oppvekstfaglig yrkesutøvelse er basert på en kombinasjon av praktiske erfaringer fra arbeid med mennesker og nyere relevant kunnskap om det helse- og oppvekstfaglige området. I tillegg er det nødvendig at yrkesutøvere gjør vurderinger og fatter beslutninger på et rettslig og etisk holdbart grunnlag.

 

Begrunnelse for fagskoleutdanning i Barsel- og barnepleie

Denne studieplanen bygger på den nasjonale planen for «Videreutdanning i barsel- og barnepleie for helse- og sosialpersonell» som er godkjent av Sosial- og helsedirektoratet (juli 2004), sammen med «Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse og oppvekstfag – generell del» godkjent av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse og oppvekstfag (NUFHO) 22.04.2013. Studieplanen i barsel- og barnepleie er bygget over samme lest som andre fagskoleutdanninger innen helse- og oppvekstfag, med felles innholdsdel i studiets 1. emne (A). Dette skal bidra til at studentene utvikler nødvendige kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse for fagarbeidere i helse- og oppveksttjenestene. En sentral begrunnelse for en felles del er også målet om et bedre samarbeid mellom ansatte og bred kompetanse på tvers av faggrensene innen helse- og oppvekstsektoren. Temaene i studiets 1. emne danner basis for, og skal videreføres i de enkelte fagspesifikke emner.

 

En fagskoleutdanning i barsel- og barnepleie er et viktig bidrag til å gi gode helsetjenester innenfor dette fagområdet. Med mer differensiert og spesialisert fødselsomsorg og pasienter som stiller krav til kvalitet og medbestemmelse, stilles det store krav til yrkesutøveren. Helsedirektoratet ga i 2014 føringer for barselomsorgen gjennom «Nytt liv og trygg barseltid for familien – Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (IS – 2057)» som skal bidra til en faglig forsvarlig barselomsorg. Uavhengig av om mor og barn er hjemme eller på sykehus den første perioden av barseltiden, skal den tilrettelegges slik at den blir forutsigbar og familievennlig. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten har et felles ansvar for organiseringen av et sammenhengende og helhetlig tilbud i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. En kontinuitet i omsorgen er en forutsetning, og kunnskap om familien gjør det enklere for helsepersonell å tilrettelegge et forutsigbart pasientforløp. Organisering innebærer tydelig fordeling av oppgaver og ansvar med forpliktende samhandling mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Ressurser betyr her helsepersonell med tilstrekkelig fagkompetanse og tid. Fagutdanningen i barsel- og barnepleie har som mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som med høy yrkesetiske forståelse kan ta initiativ til å utføre målrettet pleie og omsorg til fødende, barselkvinner, friske nyfødte barn, syke barn og deres pårørende.

 

Fagskoleutdanningen i barsel- og barnepleie gir kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse innen relevante temaer som omfatter fødsel, barseltid og barnet fra fosterlivet frem til 18 år, og gjennomføres som deltidsstudie over to år med omfang tilsvarende ett år som heltidsstudium. Alle studenter som fullfører og består utdanningen, vil få vitnemål med gradsbenevnelsen «Vocational Diploma».

Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsen for fagskoleutdanningen skal gi en oversikt over hvilken kompetanse studentene skal ha etter gjennomføring av det aktuelle emne eller utdanningen som helhet.

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om befruktning, fosterets utvikling, fysiske og psykiske endringer og plager i svangerskapet og neonatal påvirkning
  • har kunnskap om den naturlige fødselsprosessen, indikasjoner for assistert fødselshjelp og komplikasjoner som kan oppstå under en forløsning
  • har kunnskap om observasjoner og pleie av barselkvinnen og det nyfødte barnet, amming og komplikasjoner som kan oppstå i barseltiden
  • har kunnskap om årsaker til prematur fødsel og utviklingstilpasset neonatal omsorg
  • har kunnskap om barns normale utvikling, faktorer som kan true denne, sykdommer hos barn og observasjon og pleie av barn ut fra barnets behov og funksjonsnivå
  • har kunnskap om verdier, målrettet kommunikasjon og etiske prinsipper for å kunne bygge gode relasjoner til fødekvinnen, barselkvinnen, barnet, pårørende og kollegaer
  • har kunnskap om helsesektoren, etikk, kommunikasjon, sosiologi og psykologi rettet mot gravide, fødende, barselkvinnen og barnet
  • har innsikt i sentrale lover og forskrifter som regulerer og ivaretar fødekvinnen, barn, pasienter, pårørende og yrkesutøveres rettigheter og plikter
  • har kunnskap om organisering av helsetjenester og kjennskap til ansvar og oppgaver for ulike aktører knyttet til barsel- og barnepleie
  • kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om barsel- og barnepleie, helsefremmende og forebyggende arbeid
  • forstår betydningen av tverrfaglig samarbeid og sitt eget kompetanseområde i behandling og utøvelse av omsorg til fødekvinnen, barselkvinnen, barnet og pårørende

​​

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende kunnskap om kvinner i svangerskap, fødsel- og barseltid og barnet fra 0 – 18 år, for å delta i behandling og pleie ut fra deres individuelle behov og iverksette tiltak i samarbeid med andre fagpersoner
  • kan anvende observasjon for å delta i behandling og pleie til gravide med komplikasjoner, fødende, barselkvinnen og barnet
  • kan anvende veiledning, undervisning og rådgivning i stell og pleie av det nyfødte barnet og barselkvinnen og i forhold til amming
  • kan anvende kommunikasjon og samhandling for å skape tillit, forberede og veilede barn i ulik alder og modningsnivå og deres omsorgspersoner
  • kan finne, bruke og henvise til fagstoff som er relevant for problemstillinger knyttet opp mot yrkesfeltet barsel- og barnepleie
  • kan kartlegge og observere det premature barnets behov og anvende neonatal utviklingsbasert stell og pleie ut fra disse
  • kan kartlegge og identifisere faglige problemstillinger og iverksette tiltak knyttet til den fødende,  barnets- og barselkvinnens behov
Generell kompetanse

Kandidaten

  • har forståelse for etiske problemstillinger knyttet til ulike sosiale strukturer og ulik kulturell bakgrunn hos den fødende, barselkvinnen og deres pårørende
  • har forståelse for og kan reflektere over etiske utfordringer og dilemmaer i eget arbeid med barnet, barselkvinnen og pårørende
  • har utviklet en etisk grunnholdning og kan reflektere over egen praksis i fagfeltet barsel- og barnepleie og begrunne sine vurderinger faglig, etisk og juridisk
  • kan utføre pleie og omsorg til den fødende og barselkvinnen ut ifra individuelle behov
  • kan utføre neonatal utviklingstilpasset omsorg på en profesjonell og etisk forsvarlig måte, i samarbeid med omsorgspersoner og annet helsepersonell
  • kan bygge relasjoner med kollegaer og andre faggrupper for å kvalitetssikre og videreutvikle sin kompetanse innen fagfeltet barsel- og barnepleie
  • kan utvikle tjenestetilbudet gjennom erfaring- og kunnskapsdeling på arbeidsplassen innenfor fagfeltet barsel- og barnepleie
Opptakskrav

Opptaksvilkår er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113

Denne beskriver:

  • Generelt opptaksgrunnlag
  • Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
  • Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
  • Opptak på visse vilkår
  • Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
  • Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

 

Krav til opptak er fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/vitnemål og autorisasjon som helsefagarbeider, ambulansefagarbeider, omsorgsarbeider eller hjelpepleier, fra studieretning for helse- og oppvekstfag. Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve inne 31.12 opptaksåret.

Poengberegning og rangering ved opptak

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005, kap. 3.

Søknad

Utdanningen er organisert gjennom Samordna opptak som fastsetter regler for søkning, søknadsfrister og kunngjøring av opptak, se www.samordnaopptak.no.

Arbeids- og læringsformer

Arbeidsformene i utdanningen skal bidra til å utvikle bedre praksis. Mange av studentene har erfaring fra arbeid innen helse- og omsorgsektoren som gir anledning til å benytte erfaringsbaserte og studentrettede undervisningsformer. Det er også viktig å være bevisst på den rollen fagskolestudentene innehar i arbeidslivet og tilrettelegge undervisningen på en måte som stimulerer yrkesfunksjonen. Utdanningen krever at studentene har stor grad av egenaktivitet og tar ansvar for egen læring gjennom selvstudie og i samarbeid med hverandre. Utdanningen har som en viktig målsetning å utvikle samlende kunnskap og innsikt. Studentene må derfor oppleve at teori og praksis danner en integrert helhet. Det legges vekt på å skape trygge læringsmiljø og benytte læringsmetoder som også bidrar til personlig utvikling og erkjennelse i relasjon til brukerne.

Arbeidsmetoder som anvendes i studiet er forelesninger, dialogpreget undervisning, muntlig framlegg, presentasjoner, prosjektarbeid med tverrfaglig fokus, praksis, refleksjon over eget arbeid og selvstudium med nettstøtte, ulike former for arbeid i grupper, som for eksempel rollespill og simulering evt. med bruk av video. Arbeids- og mappekrav er studentoppgaver som løses individuelt eller i gruppe. Dette forutsetter at studenten deltar aktivt i eget læringsarbeid og samarbeider med andre.

Studentens læring følges opp gjennom veiledning og underveisvurdering individuelt og i gruppe. Læringsarbeidet støttes med bruk av digital læringsplattform. Studenten får egen opplæring i bruk av PC og digitale læremidler for eksempel Word, Power Point og Excel av lærere og IKT ansvarlig.

Bruk av ulike pedagogiske metoder skal legge til rette for

  • aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
  • arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
  • fagforståelse, refleksjon over egen praksis og etiske problemstillinger som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
  • studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
  • tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt

 

Problembasert læring (PBL)

En problembasert læringsform tar utgangpunkt i at studenten skal bruke egne erfaringer fra arbeidslivet (casebasert). Denne læringsformen er godt egnet for å knytte teori og praksis sammen for voksne med yrkes- og livserfaring.
 

Veiledning og refleksjon

Lærerens rolle i utdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Veiledning benyttes i forbindelse med oppgaveløsning, prosjektarbeid, praksis og i gruppeprosessene. Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppens utviklingsprosess. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning. Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse i arbeidet med pasienter. Lærerens rolle er i stor grad knyttet til veiledning, underveisvurdering og tilrettelegging for læring. Refleksjon er viktig for at yrkesutøvelsen skal forbedres.

 

Basisgrupper

Studentene deles inn i tverrfaglig sammensatte grupper som er basis for faglige diskusjoner, gruppearbeid, oppgaveløsning og veiledning. Kollegagruppene er også et viktig redskap for personlig vekst og utvikling der gruppeprosessen er vektlagt. Arbeidet i kollegagruppene er obligatorisk og forpliktende og skal gi rom for refleksjon samt stimulere utvikling og bevisstgjøring av så vel gode etiske holdninger som det å kunne anvende fagkunnskapen.

 

Teori, litteratur og oppgaver

Egenlæring gjennom selvstudie er en viktig del av opplæringen. Studentene tilegner seg teoretisk kunnskap individuelt og i samarbeid med hverandre gjennom basisgruppene, i diskusjoner med fagpersoner, forelesere og lærere. Det legges vekt på å oppøve evne til skriftlig og muntlig formidling av egen kompetanse. Oppgaveløsning foregår individuelt og i grupper med veiledning. Oppgavene er skriftlige innleveringer og/eller muntlige fremlegg. Studentene skal i løpet av utdanningen ha tilegnet seg til sammen 2000 sider faglitteratur, av dette 300 sider selvvalgt litteratur under hovedprosjektet. Det er utarbeidet egne retningslinjer/vurderingskriterier for disse arbeidsformene.

Med tanke på tilrettelegging for fleksibel læring, får studentene opplæring i den elektroniske læringsplattformen Canvas og registreres som brukere av systemet. Teoretisk fordypning og praksisstudier forsøkes tilrettelagt for den enkeltes livs- og arbeidssituasjon.

Praksis

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og er et eget emne med et omfang på 14 studiepoeng. Dette emnet skal til å styrke studentenes helhetlige kompetanse, selvfølelse og motivasjon for egen utvikling. Studentene utvikler evnen til refleksjon samt at de opplever seg selv som en viktig del av virksomheten. Gjennom praksis skal studentene oppnå et læringsutbytte som gjenspeiler innholdet i teoriemnene.

Praksisutplasseringen skal gjennomføres på en arbeidsplass innenfor fagfeltet knyttet til fordypningen i utdanningen. Med utgangspunkt i studentens erfaringer og interesser vil skolen prøve å etterkomme og godkjenne praksisplassen studenten har funnet. Fagskolen Innlandet inngår avtale med praksisstedet. Praksis skal benyttes til direkte eller indirekte pasientrettet arbeid. Praksisperioden har en varighet på 10 uker lagt til deler av 3. semester. Studiestedet organiserer minst en felles samling på utdanningsstedet for erfaringsdeling i løpet av praksisperioden. Fagskolen Innlandet tilbyr i forkant en samling for praksisveilederne med informasjon om praksisgjennomføringen og veiledning.

Praksisperioden beregnes til gjennomsnittlig 30 timer tilstedeværelse (4 vakter per uke), og én studiedag pr. uke i ti uker. Det er obligatorisk tilstedeværelse. Det forutsettes at studenten deltar aktivt i praksisfeltet for å kunne nå læringsutbyttet for praksis. For at praksisperioden skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte praksistiden. Fravær utover 10 % må tas igjen. Turnusplan skal godkjennes av lærer og praksisveileder. For at studenten skal få gode læresituasjoner, bør studenten i størst mulig grad følge praksisveileders turnus. Læringsutbyttebeskrivelsene danner utgangspunktet for vurdering i praksisperioden. I tillegg skal disse operasjonaliseres av studenten som skriver egne læringsmål for praksisperioden. Studentene må, i samarbeid med faglærer og praksisveileder, tilpasse læringsutbyttebeskrivelsene (LUB) til praksisstedets egenart og eget læringsbehov.

 

Det kan velges mellom to ulike former for praksis:

Praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. I praksisperioden skal studentene gjøre et endringsarbeid/utviklingsarbeid innen fagfeltet på egen arbeidsplass etter bestemte retningslinjer. Praksis er et felles ansvar for arbeidstaker og arbeidsgiver, og denne formen for praksis krever at studenten får tid til utviklingsarbeid og veiledning. Denne praksisformen innebærer:

  • Forberedelse og planlegging, gjennomføres i løpet av 10 uker
  • Presentasjon av utviklingsarbeidet for kollegaer og medstudenter

 

Praksisutplassering på ekstern arbeidsplass innen fagfeltet. Praksis skal benyttes til direkte eller indirekte brukerrettet arbeid. Fagskolen Innlandet avtaler praksisplass for studenter innen barsel og barnepleie. Denne praksisformen innebærer:

  • Forberedelse og planlegging, gjennomføres i løpet av 10 uker
  • Arbeidskrav som beskrevet i praksisvedlegg

Veiledning og vurdering av studentens læringsutbytte i praksisperioden foregår kontinuerlig. Dette er en forutsetning for å nå formålet med praksis. Underveisvurdering skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer og mål for praksisperioden, studentenes læringsutbytte, veiledningens innhold og valg av læresituasjoner. Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid, bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse. Veiledning på praksisstedet vil bli gitt individuelt av kvalifiserte veiledere med oppdatert kunnskap og erfaring fra praksisfeltet. I tillegg vil det være veiledning fra skolens lærere. Veiledningen skjer ut fra praksisstedets egenart, studieplanens læringsutbyttebeskrivelse samt studentens egne læringsmål.

 

Ulike veiledningssituasjoner

Veiledning i målsamtale gjennomføres i løpet av de to første ukene i praksis, fortrinnsvis ved fysisk oppmøte. Dette er en formell samtale mellom student, praksisveileder og lærer der de snakker om gjensidige forventninger til praksis, studentens læringsmål, praksisfeltets muligheter og begrensninger, studentens veiledningsbehov og praksisveileders muligheter ut fra faglige ressurser. Ved praksis på egen arbeidsplass konkretiseres utviklingsprosjektet. Praksisavtale underskrives senest ved målsamtale og leveres inn i Canvas.

 

Fortløpende veiledning skal sikre kontinuitet i opplæringen. Læring i praksis innebærer at studenten handler i forhold til fagkunnskap og har handlingskompetanse. I veiledningssamtalene innebærer dette at studenten kan begrunne vurderingene og valgene sine. Dette bidrar til å synliggjøre handlingskompetansen. Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid, bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse. Det anbefales at praksisveileder og student avtaler faste veiledningstidspunkter, helst 1 gang per uke. I tillegg gis det  «her og nå» - veiledning ved behov.

 

Veiledning i midt- og sluttvurdering innebærer at praksisveileder i samarbeid med faglærer skal vurdere studentens praksis til bestått/ikke bestått. Utgangspunkt for vurderingen er utdanningens- og studentens læringsutbytte og praksisstedets læringsmuligheter. Student, praksisveileder og lærer deltar i en formell planlagt vurderingssamtale. Tid og sted avtales i god tid. Møtet kan avholdes fysisk eller digitalt. Etter midt – og sluttevaluering undertegnes skjemaene midt- og sluttvurdering. Hvis det er fare for at studenten ikke fyller kriteriene for å bestå praksis, skal det gis skriftlig varsel og veiledning på et så tidlig tidspunkt at det er mulig for studenten å kunne bestå praksis (senest 3 uker før praksis er slutt). Fravær i praksisperioden på over 10 % medfører at det ikke er grunnlag for vurdering og praksis vil bli vurdert til ikke bestått.

 

Forventninger til studenten

  • å gjennomføre praksisprogrammet
  • å planlegge og utarbeide turnusplan i samarbeid med praksisveileder
  • å utarbeide eget læringsutbytte for praksisperioden ut fra mulighetene som finnes på praksisstedet og utdanningens overordnede læringsutbytte
  • å avtale tid til å gjennomgå ønsket læringsutbytte med praksisveileder og lærer
  • å formulere veiledningsgrunnlag
  • å ta initiativ til å søke råd og veiledning ved behov utenfor fastsatte veiledningssamtaler
  • å kunne motta veiledning, være aktiv og vurdere egen innsats og egenutvikling under praksisperioden
  • å levere arbeidskrav innen frist (i Canvas)
  • Ved praksis på egen arbeidsplass:
  • Presentere utviklingsprosjektet for kollegaer og medstudenter

 

Forventninger til praksisveileder

  • ta imot studenten på en god måte og legge til rette for god praksis
  • samarbeide om å utarbeide turnusplan
  • gjøre seg kjent med læringsutbytte for praksis samt studentens egen læringsutbytte
  • delta i godkjenning av studentens læringsutbytte og arbeidsplan
  • legge forholdene til rette slik at studenten har mulighet til å nå ønsket læringsutbytte for praksisperioden
  • hjelpe til å velge ut relevante læresituasjoner
  • veilede studenten
  • i samarbeid med skolen, vurdere studentens praksis til bestått/ikke bestått
  • underskrive vurderingsdokumentet for praksis

 

Forventninger til lærer

  • veilede studenten i konkretisering av læringsutbytte
  • gjøre seg kjent med studentens eget læringsutbytte og arbeidsplan
  • samarbeide med student og praksisveileder om å legge til rette for veiledning og underveisvurdering etter avtale
  • gi studenten tilbakemelding på oppgaver/arbeidskrav
  • lede veiledning på fellessamling for erfaringsdeling ved utdanningsstedet
  • legge til rette for at praksis blir vurdert til bestått/ikke bestått
  • Ved praksis på egen arbeidsplass:
    • godkjenne tema og problemstilling for utviklingsarbeid
  • Veilede studenten i prosjektarbeid som prosess
  • veiledning av det oppgavetekniske, den skriftlige praksisrapporten

 

Ikke bestått praksis innebærer at studenten har manglende kompetanse på ett eller flere av følgende punkter:

  • Viser manglende respekt for pasienter/brukere eller pårørendes integritet og autonomi, herunder brudd på taushetsplikten
  • Gir feilaktig informasjon til pasienter/brukere/pårørende
  • Viser manglende evne til samhandling og evne til å vise omsorg for pasienter/brukere
  • Mangler evner til å identifisere pasienter/brukernes generelle og spesielle behov
  • Anvender i liten grad teoretisk kunnskap i begrunnelse for sitt praktiske arbeid
  • Medvirker ikke i tverrfaglig samarbeid
  • Søker ikke råd og veiledning i vanskelige situasjoner
  • Overvurderer sin kompetanse og setter brukers liv og helse i fare
  • Mangler kritisk reflekterende holdning til egen yrkesutøvelse
  • Fravær i henhold til skolens retningslinjer utover 10% som ikke blir tatt igjen
  • Viser manglende evne, kunnskap og/eller vilje til å planlegge, organisere og gjennomføre praksis
Vurdering

Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Læringsutbyttebeskrivelsene er førende for valg av vurderingsform og beskrives i hvert enkelt emne. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.

 

Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner og fremovermelding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.

 

Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres praksisnært og på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttene som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremovermeldinger. Mappevurdering kan benyttes.

Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til hvert arbeidskrav.

 

Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1 Vurderingsarbeidet ved FI

 

Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn

Tabell beskriver karaktertrinnene for formell vurdering i emner og eksamen.

 

Nivå

Symbol

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

Over middels grad av måloppnåelse

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten har svært gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

B

Meget god

Meget god prestasjon. Studenten har meget gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Middels grad av måloppnåelse

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten har gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten har nokså gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Under middels grad av måloppnåelse

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten har oppfylt minimumskravene som stilles til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten har ikke bestått på grunn av vesentlige mangler når det gjelder kunnskaper, ferdigheter eller generell kompetanse

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kriterier for vurdering av arbeidskravene

 

Arbeidskravene og fordypningsoppgaven vurderes i forhold til kriteriene 1 - 6 nedenfor:

Kriterier

Krav

  1. Faglig profil

Besvarelsen skal vise praktiske arbeidsoppgaver belyst og faglig begrunnet med relevant teori. Studenten skal beskrive egne funksjons- og ansvarsområder i forhold til aktuelle problemstillinger i yrkesutøvelsen.

  1. Kunnskap

Besvarelsen viser at studenten kan finne frem i relevant litteratur og vise forståelse for dokumentert arbeid og kunnskapsbasert praksis.

  1. Metodisk redegjørelse

Studenten skal gjøres rede for metodevalg og vise evne til å inne fram kildestoff, bruke kilder i behandling av eget materiale og vise til saklig kildekritikk. Besvarelsen må ivareta etiske retningslinjer som for eksempel anonymisering av data.

  1. Utforming

Besvarelsen skal ha god skriftlig fremstilling med et klart og entydig språk. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med generelle retningslinjer for oppgaveskriving. Litteratur refereres nøyaktig og korrekt både i teksten og i egen litteraturliste.

  1. Selvstendighet og drøfting

Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og begrunnelser slik at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander. Besvarelsen skal vise evne til faglige og etiske vurderinger. Sammenheng mellom teori og praksis skal belyses ved hjelp av praksiseksempler.

  1. Oppgavelikhet

Besvarelsen må ikke ha stor likhet med andre besvarelser, eller annet publisert materiale.

 

Vurderingsformene har sammenheng med utdanningenes mål, innhold og arbeidsformer. Det utarbeides vurderingskriterier for muntlig og skriftlig oppgaveløsning. Eksamensformene er variert for å kunne gi rom for en mer helhetlig vurdering av studentene. Studenten skal ha mulighet til å bruke kunnskaper og ferdigheter både fra utdanningens teorigrunnlag og studentens egen praksiserfaring i forbindelse med eksamen. Det er oppgaver tilknyttet hvert emne som vurderes med gradert karakter etter en skala fra A til F, der A er beste karakter. Det kreves karakteren E for bestått. Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Øvrige arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Det er studentenes samlede kompetanse ved slutten av opplæringen som skal danne grunnlaget for sluttvurderingen.

 

I alle emnene skal studenten arbeide med obligatoriske arbeids- og mappekrav. Oppgavene er relatert til sentrale temaer innen studiets emner, og utføres både skriftlig og muntlig, individuelt og i grupper. Arbeids- og mappekravene er obligatoriske skriftlige oppgaver, muntlig undervisning for medstudenter og muntlig framlegg for faglærer.

  • Alle skriftlige arbeids- og mappekrav skal leveres i innleveringsmappe på Canvas.
  • Et arbeids- og mappekrav er godkjent når det tilfredsstiller de retningslinjene som er angitt i ”Rammer” under det enkelte arbeidskrav, og karakteren er fra A-E. F er stryk.
  • Ved fravær i forbindelse med muntlig framlegg, vil studenten måtte utføre framlegget på et senere tidspunkt, eller utarbeide et eget skriftlig arbeid.

 

Vurdering av skikkethet

Med hjemmel fagskoleloven § 26 og fagskoleforskriftens kapittel 5, (§ 26 - § 36) har Fagskolen Innlandet KS rutiner med mål om å sikre likeverdig, rettferdig og løpende vurdering av skikkethet av studenter i helsefag. Denne prosedyren tar for seg aktivitetene og ansvaret for dette både med hensyn til løpende og særskilt skikkethetsvurdering omfattet i § 28, fagskoleforskriften.

Formålet med skikkethetsvurdering er å avdekke om søker/student har den nødvendige forutsetningen for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket. 

 

Karaktersystem

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

SymbolBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon.
Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.
Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Studiets struktur og oppbygning

 

Skjematisk gjennomføringsmodell for Barsel- og barnepleie, deltid over 2 år:

 

Studie-poeng

Uker helår

Uker deltid

Undervisning og veiledning 8 timer/ uke

Praksis

Selvstudium  10 timer/uke

 
 

Emne 1

11

8

16

128

 

160

 

Emne 2

3

2

4

32

 

40

 

Emne 3

17

14

24

192

 

240

 

Emne 4

14

 

10

 

 

100

 

Emne 5

5

7

8

64

 

80

 

Emne 6

10

6

14

112

 

140

 

Praksis

 

 

 

 

*6

 

 

1 skolesamling

 

Praksisveileder

 

 

 

 

6

 

 

lærer

 

Praksisveileder

 

 

 

 

*20

 

 

arbeidsplass

 

Praksis: ”Her og nå” veiledning

 

 

 

 

300

   

selvstudium

 

Sum

60

38 inkl.

praksis

76

528

306

                     760

 

Sum hele studiet                                                                                                                                      1594

 

 

Utdanningen i Barsel og barnepleie er et 38 ukers heltidsstudium som gjennomføres som et deltidsstudium over 76 uker, tilsvarende fire semestre. Utdanningen er delt inn i emner og temaer. Det er også mulig for studenter å søke om fritak for et eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende emner fra før.

 

Emne 1 –  Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag - 11 studiepoeng –emnekode 20HH07G

  • Arbeidsformer og metoder i studiet
  • Helse- og sosialfagene i samfunnet
  • Stats og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk
  • Kommunikasjon og samhandling
  • Etikk
  • Sosiologi og psykologi

Emne 2 – Svangerskapet - 3 studiepoeng – emnekode 20HH07H

  • Befruktning
  • Normalt svangerskap
  • Komplikasjoner

Emne 3 – Fødsel- og barseltid - 17 studiepoeng – emnekode 20HH07I

  • Fødsel
  • Naturlig fødselsprosess
  • Komplikasjoner under fødsel
  • Vanlige inngrep i forbindelse med fødsel
  • Barseltid
  • Anatomiske og fysiologiske forandringer
  • Pleie- og omsorgsoppgaver tilknyttet mor og det nyfødte barnet
  • Amming
  • Sykdommer og komplikasjoner hos nyfødte
  • Årsaker til prematuritet
  • Observasjoner og pleie
  • Ernæring

Emne 4 – Praksis - 14 studiepoeng – emnekode 20HH07J

  • Praksis er en obligatorisk del av utdanningen, og skal ha et omfang på 10 uker (300 timer). Det bør legger til rette for at praksis kan gjennomføres mest mulig sammenhengende fortrinnsvis etter at emne 4 er avsluttet.

Emne 5 – Observasjon og vurdering av barns helse i et familieperspektiv - 5 studiepoeng - emnekode 20HH07M

  • Barnets normale utvikling
  • Observasjon og vurdering av det syke barnet
  • Omsorg for det syke barnet og dets pårørende

Emne 6 - Hovedprosjekt - 10 studiepoeng – emnekode 20HH07L

  • Fordypningsarbeidet skal være praksisrettet og knyttet til et eller flere temaer i utdanningens emner

 

 

 

 

 

 

 

Tekniske forutsetninger

Studentene må disponere egen PC. Studiearbeid, mappe- og arbeidskrav, undervisningsgrunnlag, informasjon og innleveringer gjøres på nett via skolens læringsplattform. Studentene får opplæring i skolens digitale læringsplattform, for tiden Canvas. Skolen har systemansvarlig som vedlikeholder skolens datautstyr og yter service til studenter, i tillegg til muligheten for support gjennom hjelpdesk i fylkeskommunen. Det er tilgang til trådløst internett over hele skolen, hvor studentene kan kople seg på med egne bærbare maskiner. Studentene har tilgang til kopimaskiner og skrivere. Det er fastmonterte dataprojektorer og Smartboard i alle undervisningsrom og studentene disponerer flere godt utstyrte grupperom med blant annet Whiteboard og 50 tommers skjermer.

Jobbmuligheter

Utdanningen skal kvalifisere til yrkesutøvelse med pleie og omsorg for fødende, barselkvinner, friske nyfødte, det premature barnet, syke barn og deres pårørende. I dette ligger at studentene skal utvikle sin relasjons- og omsorgskompetanse og evne til samarbeid med pasienter, pårørende og andre yrkesgrupper. Aktuelle arbeidssteder er føde- og barselavdeling på sykehus, ammepoliklinikker, nyfødt intensiv, i kommunehelsetjenesten, institusjoner for mor og barn, avlastningsbolig for mindreårige, samt bofelleskap for mindreårige flyktninger.

Innpassing og fritak

Studiet er delt inn i emner. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere at man har tilsvarende emner fra før, se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.

Mulighet for å ta enkeltemner

Det er mulig å søke skolen om å få ta enkeltemner. Når et emne er gjennomført og bestått vil studenten kunne få karakterutskrift.