Rehabilitering
Rehabilitering
- Studiefakta
- FagområdeHelsefag
- StudieprogramRehabilitering
- StudienivåFagskole, nivå 5.1
- StudieformDeltid
- Studiepoeng60
- StudiestedGjøvik, Kongsvinger, Storhamar
- StudieplanansvarligLine Narvesen Jørgentvedt
- Startsemester2021 Høst
Innhold
- Introduksjon
- Ansvars- og funksjonsområde
- Læringsutbytte
- Opptakskrav
- Poengberegning og rangering ved opptak
- Søknad
- Arbeids- og læringsformer
- Praksis
- Vurdering
- Studiets struktur og oppbygning
- Studiemodeller
- Tekniske forutsetninger
- Jobbmuligheter
- Godskriving og fritak
- Mulighet for å ta enkeltemner
- Sluttdokumentasjon
Med fagskoleutdanning menes yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Studiene har en varighet på minimum et halvt eller maksimum 2 studieår. Med yrkesrettet utdanning menes utdanning som gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak.
Fagskolens opplæringstilbud skal være tilpasset samfunnets behov for svært mange typer fagkompetanse. Studieplanen i "Rehabilitering" er utviklet med sikte på å gi videreutdanning som kan styrke yrkesutøvere sin kompetanse i møte med nye og utvidede arbeidsoppgaver i helse- og omsorgstjenesten.
Begrunnelse for fagskoleutdanning i Rehabilitering
Helse- og omsorgssektoren står overfor store utfordringer i årene framover. Endringer i befolkningsmessige forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- og omsorgstjenester utfordrer velferdssamfunnet. Som følge av Samhandlingsreformen ser vi en betydelig økning av oppgaver overført til kommunene. Dette vil få vesentlige konsekvenser for rehabiliteringsarbeid i kommunene.
Mennesker i dag stiller andre krav til livskvalitet og medvirkning til egen helse enn tidligere. Mange lever med kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelser og kan ha behov for oppfølging i perioder gjennom livet. I framtida får vi en økning av eldre innbyggere med god helse, og levealderen for disse vil øke. Omsorgstjenestene må tenke nytt for å dekke framtidige behov. Hverdagsmestring som tankesett og hverdagsrehabilitering som arbeidsform kan være en måte å møte dette behovet på.
I oktober 2016 la regjeringen sammen med statsbudsjettet frem «Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering». Denne opptrappingsplanen peker ut en ny retning for økt mestring, bedre helse og en tryggere hverdag. Det er den enkeltes egne mål og ressurser som skal være utgangspunktet for helsehjelpen som gis. Dagens definisjon av rehabilitering må også inneholde tilpassede mål om å mestre et selvstendig liv. Regjeringen mener at vi må se på rehabilitering i et livsløpsperspektiv. Mange som lever med kronisk sykdom kan ha behov for oppfølging i perioder gjennom hele livet. Siden mange har best nytte av rehabiliteringen der de bor bør hovedtyngden av innsatsen skje i kommunene. Det er viktig at kommunene blir flinkere til å kartlegge behov tidlig i sykdomsforløpet. Det gir et bedre liv for den enkelte. Særlig viktig er det at pasientene får samordnet hjelp, og at helse- og omsorgstjenesten legger vekt på den enkeltes ønsker og mål. Det er viktig med tidlig oppstart av intensive treningstiltak. Det er et mål å styrke brukernes muligheter for egenmestring og opprettholdelse av funksjonsnivå så lenge som mulig. For å imøtekomme disse kravene er det viktig med flere kompetente fagarbeidere. Derfor må man rekruttere, utdanne og heve kompetansen blant fagarbeidere.
Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet» https://helse-bergen.no/regionalt-kompetansesenter-for-habilitering-og-rehabilitering/kva-er-habilitering-og-rehabilitering
§ 3 Definisjon av habilitering og rehabilitering
"Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasient og brukers livssituasjon og mål.
Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak.
Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet."
Utdanninger innen Helse- og oppvekstfag har et felles hovedmål:
Utdanningene skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling.
Kompetanse om rehabilitering er viktig i møte med mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. God omsorg bygger på et helhetlig menneskesyn hvor en møter det enkelte mennesket med respekt, verdighet og med innsikt i den enkeltes livsfortelling og sykdomshistorie. Helhetlig omsorg med utgangspunkt i den enkeltes opplevelse av hva som gir opplevelse av egen mestring og økt livskvalitet blir viktig.
Fagskoleutdanningen har som mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som med høy yrkesetisk forståelse, kan ta initiativ til å utføre målrettet pleie og omsorg til personer i alle aldre, og deres pårørende, som har behov for rehabilitering eller habilitering. Studenten skal etter fullført utdanning være funksjonsdyktig innen fagområdet. Hensikten med utdanningen Rehabilitering er å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan utføre pleie og omsorg til pasienter innenfor og utenfor institusjoner samt bistå deres pårørende, som kan være både barn, ungdom, voksne og eldre. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier. Studenten skal gjennom utdanningen utvikle og tilegne seg en personlig og faglig kompetanse for å kunne hjelpe målgruppen og deres pårørende til å møte de utfordringene de står overfor.
Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i «Rehabilitering» skal ha en grunnleggende omsorgsevne til å kunne møte den enkelte bruker der han eller hun er på bakgrunn av innsikt i den enkeltes livsfortelling og sykdomshistorie. Samordnet hjelp som kan bidra til at mennesker opplever økt mestring i eget liv hvor hovedfokuset er den enkeltes mål og ressurser. Yrkesutøvere med fagskoleutdanning i Rehabilitering skal ha grunnleggende forståelse for hva det innebærer å skape mer systematisk og effektivt rehabiliterings – og habiliteringsarbeid for brukerne på deres premisser. Forskrift om habilitering og rehabilitering, samt forskrift om individuelle planer etter helselovgivningen er styrende for rehabiliteringsarbeidet. Videre skal yrkesutøveren ha kompetanse i å planlegge, organisere og iverksette rehabiliterende og habiliterende arbeid med vekt på individuelle behov og brukerens individuelle opplevelse av verdighet, brukerens nærmeste relasjoner, samt det sosiale og det fysiske nærmiljøet.
Læringsutbyttebeskrivelsen for fagskoleutdanningen skal gi en oversikt over hvilken kompetanse studentene skal ha etter gjennomføring av det aktuelle emne eller utdanningen som helhet. Læringsutbyttebeskrivelsene er i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets krav og er inndelt i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse.
|
Kunnskap |
Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innen fag, fagområder og/ eller yrker. |
|
Ferdighet |
Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter - kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter |
|
Generell kompetanse |
Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i yrkes- og utdanningssammenheng |
Studenten:
- har kunnskap om rehabilitering og habilitering for brukere med funksjonshemming og funksjonsnedsettelse
- har kunnskap om funksjonshemming og funksjonsnedsettelse i forhold til barn, unge, voksne og eldre
- har innsikt i relevante lover og forskrifter som gjelder for fagfeltet rehabilitering
- har kunnskap om etiske teorier, kommunikasjonsverktøy, samhandling og konfliktløsning for brukere med funksjonshemming og funksjonsnedsettelse
- har kunnskaper om rehabiliteringsprosessen og brukermedvirkning for den enkelte bruker
- forstår betydningen av helsefremmende og forebyggende arbeid i rehabilitering
- kan oppdatere sin kunnskap om organisering av rehabiliteringstjenesten
- ha kunnskap om tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i rehabiliteringsarbeidet
Studenten:
- kan anvende kunnskap om behandling, pleie, omsorg og opptrening i rehabiliteringsarbeidet
- kan anvende kommunikasjonsformer og teknikker i samarbeid med brukere, pårørende, frivillige, kolleger og andre yrkesgrupper
- kan kartlegge, identifisere, planlegge og gjennomføre rehabiliterende tiltak som ivaretar brukermedvirkning, selvstendig og i samarbeid med andre fagpersoner
kan finne, bruke og henvise til informasjon og fagstoff til bruk i rehabiliteringsarbeid
Studenten;
- kan anvende kunnskap om behandling, pleie, omsorg og opptrening i rehabiliteringsarbeidet
- kan anvende kommunikasjonsformer og teknikker i samarbeid med brukere, pårørende, frivillige, kolleger og andre yrkesgrupper
- kan kartlegge, identifisere, planlegge og gjennomføre rehabiliterende tiltak som ivaretar brukermedvirkning, selvstendig og i samarbeid med andre fagpersoner
- kan finne, bruke og henvise til informasjon og fagstoff til bruk i rehabiliteringsarbeid
Studenten:
- har forståelse for etiske utfordringer og prinsipper i utøvelsen av rehabiliteringsarbeidet
- kan bygge relasjoner med bruker og pårørende slik at både mestring og brukermedvirkning ivaretas i rehabiliteringsarbeidet
- kan bygge relasjoner med kolleger på tvers av avdelinger og etater i samarbeid om tjenestetilbudet til brukergruppen
- har utviklet en etisk grunnholdning for brukere med rehabiliteringsbehov og deres pårørende som kommer til uttrykk ved at yrkesutøvelsen ivaretar brukermedvirkning, mestring og brukerens integritet
- kan utvikle arbeidsmetoder til brukergruppene gjennom kunnskapsdeling, bevisstgjøring og etisk refleksjon på arbeidsplassen
Opptaksvilkår er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113
Denne beskriver:
- Generelt opptaksgrunnlag
- Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
- Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
- Opptak på visse vilkår
- Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
- Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Søkere må levere politiattest ved oppstart, ikke eldre enn 3 mnd.
Fagbrev for Rehabilitering
- Fullført og bestått videregående opplæring med følgende fagbrev/vitnemål: omsorgsarbeider, hjelpepleier, helsefagarbeider, aktivitør, ambulansearbeider, barne- og ungdomsarbeider
- Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve inne 31.12 opptaksåret.
Utdanningen er organisert gjennom Samordna opptak som fastsetter regler for søkning, søknadsfrister og kunngjøring av opptak, se www.samordnaopptak.no.
Utdanningen innebærer at studenten er i en prosess både i forhold til faglig kunnskaper og til egenutvikling. Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene trekkes aktivt med i egen læringsprosess. Det forventes at den enkelte student viser initiativ, og tar ansvar for egen læring og felles læringsmiljø. Studenten skal reflektere over egen læringsprosess gjennom hele utdannelsen og det vil bli lagt vekt på logg og individuelle refleksjonsnotater i praksis og teori.
Prosesslæring vil tilstrebes ved at studentens egne erfaringer, praksiskunnskaper og teoretiske kunnskaper brukes gjennom utdanningen i form av storyline, rollespill, simulering, diskusjoner og dialoger. Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå læringsutbyttet for utdanningen. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk yrkesutøvelse.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
Arbeidsmetoder som anvendes i studiet er forelesninger, dialogpreget undervisning, muntlig framlegg, presentasjoner, prosjektarbeid med tverrfaglig fokus, praksis, refleksjon over eget arbeid og selvstudium med nettstøtte, ulike former for arbeid i grupper, som for eksempel rollespill evt. med bruk av video. Arbeidskrav er studentoppgaver som løses individuelt eller i gruppe. Dette forutsetter at studenten deltar aktivt i eget læringsarbeid og samarbeider med andre.
Studentens læring følges opp gjennom veiledning og underveisvurdering individuelt og i gruppe. Læringsarbeidet støttes med bruk av digital læringsplattform. Studenten får opplæring i bruk av PC og digitale læremidler/verktøy som for eksempel Word, Power Point. IKT ansvarlig er tilgjengelig gjennom hele studiet når studentene har behov for hjelp og veiledning.
Bruk av ulike pedagogiske metoder skal legge til rette for:
- aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
- arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
- fagforståelse, refleksjon over egen praksis og etiske problemstillinger som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
- studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
- tverrfaglig erfaringsdeling for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt
Forelesning
Forelesninger kan være en introduksjon til et tema, et overblikk over ett fagområde og et supplement til erfaringsbasert læring. Forelesningene skal hjelpe studentene til å få et bedre overblikk og forståelse for fagene, og ikke minst inspirere dem til å søke mer kunnskap.
Veiledning og refleksjon
Lærerens rolle i utdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Veiledning benyttes i forbindelse med oppgaveløsning, prosjektarbeid, praksis og i gruppeprosessene. Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppens utviklingsprosess.
Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning. Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse i rehabiliteringsarbeidet. Lærerens rolle er i stor grad knyttet til veiledning, underveisvurdering og tilrettelegging for læring. Refleksjon er viktig for at yrkesutøvelsen skal forbedres.
Basisgrupper
Studentene deles inn i tverrfaglig sammensatte grupper som er basis for faglige diskusjoner, gruppearbeid, oppgaveløsning og veiledning. Basisgruppene er også et viktig redskap for personlig vekst og utvikling der gruppeprosessen er vektlagt. Arbeidet i gruppene er obligatorisk og forpliktende og skal gi rom for refleksjon samt stimulere utvikling og bevisstgjøring av så vel gode etiske holdninger som det å kunne anvende fagkunnskapen.
Prosjektarbeid organiseres både som individuelt arbeid og gruppearbeid. Studenten velger selv problemstilling og følger retningslinjer for prosjekt. Studenten finner en avgrenset problemstilling knyttet til tema for det aktuelle emnet, som skal bygge på læringsutbytte, samt refleksjoner og erfaringer fra praksis.
Hovedprosjekt
Hovedprosjekt er et eget emne som gjennomføres mot slutten av studiet. Det er avsatt tid i årsplanleggingen til prosjektgjennomføringen som starter i 4. semester. Hovedprosjektets omfang er 9 Studiepoeng og utgjør et selvstendig emne og gis en egen emnekarakter. Underveisvurdering omfatter faglig innhold, kommunikasjon, samarbeid, problemløsing, rapportering, prosjektarbeidet som prosess og den helhetlige kompetansen. Sluttvurderingen skal knyttes til gruppas sluttrapport/produkt og presentasjon. Skolen har utarbeidet egne retningslinjer for gjennomføring av hovedprosjekt.
Gjennomføring av hovedprosjekt:
Planlegging:
Prosjektet skal være praksisrettet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens fordypningsemner. Det kan også være knyttet til gjennomgått praksis. Gjennom forberedelse og planlegging skal studentene utarbeide og levere en prosjektkontrakt med problemstilling og relevante læringsutbyttebeskrivelser fra lokal studieplan. Problemstilling skal godkjennes av faglærer/veileder. Tema for hovedprosjektet skal bestemmes i fellesskap mellom studentene og de involverte lærerne. Det kan også være naturlig å samarbeide med praksisplass/relevant arbeidssted under valg av tema. Temaet skal være så vidt at det åpner for ulike problemstillinger og hensikten er at alle studentene får utfordringer. Problemstillingen må forholde seg til læringsutbyttebeskrivelsene fra utdanningsplanen som studentene i samarbeid med de involverte lærerne velger inn i prosjektet.
Gjennomføring:
Studentene arbeider i grupper på 3- 5 studenter. Studentene skal lage en framdriftsplan for arbeidet og det skal føres logg som leveres inn sammen med det ferdige produktet. Studentene får tett oppfølging av veileder i perioden og det tilbys inntil 4 veiledninger i hver gruppe ved siden av undervisning rettet mot hovedprosjekt. Studentene har et selvstendig ansvar for å ha et veiledningsprodukt og avtale tidspunkt for veiledning med faglærer. Studentene bestemmer i samråd med veileder hvordan produktet skal utformes, men som hovedregel skal det utformes som en prosjektoppgave.
Praksis er en obligatorisk del av studietiden og er et eget emne med et omfang på 14 studiepoeng. Dette emnet skal styrke studentenes helhetlige kompetanse, selvfølelse og motivasjon for egen utvikling. Studentene utvikler evnen til refleksjon samt at de opplever seg selv som en viktig del av virksomheten. Gjennom praksis skal studentene oppnå et læringsutbytte som gjenspeiler innholdet i teoriemnene.
Praksisutplasseringen skal gjennomføres på en arbeidsplass innenfor fagfeltet knyttet til fordypningen i utdanningen. Med utgangspunkt i studentens erfaringer og interesser vil skolen prøve å etterkomme og godkjenne praksisplassen studenten har funnet. Fagskolen Innlandet inngår avtale med praksisstedet. Praksis skal benyttes til direkte eller indirekte pasientrettet arbeid. Praksisperioden har en varighet på 10 uker lagt til deler av 3. semester. Studiestedet organiserer minst en felles samling på utdanningsstedet for erfaringsdeling i løpet av praksisperioden. Fagskolen Innlandet tilbyr i forkant en samling for praksisveilederne med informasjon om praksisgjennomføringen og veiledning.
Praksisperioden beregnes til gjennomsnittlig 30 timer tilstedeværelse (4 vakter per uke), og én studiedag pr. uke i ti uker. Det er obligatorisk tilstedeværelse. Det forutsettes at studenten deltar aktivt i praksisfeltet for å kunne nå læringsutbyttet for praksis. For at praksisperioden skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte praksistiden. Fravær utover 10 % må tas igjen. Turnusplan skal godkjennes av lærer og praksisveileder. For at studenten skal få gode læresituasjoner, bør studenten i størst mulig grad følge praksisveileders turnus. Læringsutbyttebeskrivelsene danner utgangspunktet for vurdering i praksisperioden. I tillegg skal disse operasjonaliseres av studenten som skriver egne læringsmål for praksisperioden. Studentene må, i samarbeid med faglærer og praksisveileder, tilpasse læringsutbyttebeskrivelsene (LUB) til praksisstedets egenart og eget læringsbehov.
Det kan velges mellom to ulike former for praksis:
Praksis gjennomført som utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. I praksisperioden skal studentene gjøre et endringsarbeid/utviklingsarbeid innen fagfeltet på egen arbeidsplass etter bestemte retningslinjer. Praksis er et felles ansvar for arbeidstaker og arbeidsgiver, og denne formen for praksis krever at studenten får tid til utviklingsarbeid og veiledning. Denne praksisformen innebærer:
- Forberedelse og planlegging
- Gjennomføring i løpet av 10 uker
- Presentasjon av utviklingsarbeidet for kollegaer og medstudenter
- Dokumentasjon og prosjektrapport (se vedlegg)
Praksisutplassering på ekstern arbeidsplass innen fagfeltet. Praksis skal benyttes til direkte eller indirekte brukerrettet arbeid. Denne praksisformen innebærer:
- Forberedelse og planlegging, gjennomføres i løpet av 10 uker
- Arbeidskrav som beskrevet i praksisvedlegg
Veiledning og vurdering i praksisperioden
Veiledning og vurdering av studentens læringsutbytte i praksisperioden foregår kontinuerlig. Dette er en forutsetning for å nå formålet med praksis. Underveisvurdering skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer og mål for praksisperioden, studentenes læringsutbytte, veiledningens innhold og valg av læresituasjoner. Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid, bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse. Veiledning på praksisstedet vil bli gitt individuelt av kvalifiserte veiledere med oppdatert kunnskap og erfaring fra praksisfeltet. I tillegg vil det være veiledning fra skolens lærere. Veiledningen skjer ut fra praksisstedets egenart, studieplanens læringsutbyttebeskrivelse samt studentens egne læringsmål.
Ulike veiledningssituasjoner
Veiledning i målsamtale gjennomføres i løpet av de to første ukene i praksis, fortrinnsvis ved fysisk oppmøte. Dette er en formell samtale mellom student, praksisveileder og lærer der de snakker om gjensidige forventninger til praksis, studentens læringsmål, praksisfeltets muligheter og begrensninger, studentens veiledningsbehov og praksisveileders muligheter ut fra faglige ressurser. Ved praksis på egen arbeidsplass konkretiseres utviklingsprosjektet. Praksisavtale underskrives senest ved målsamtale og leveres inn i Canvas.
Fortløpende veiledning skal sikre kontinuitet i opplæringen. Læring i praksis innebærer at studenten handler i forhold til fagkunnskap og har handlingskompetanse. I veiledningssamtalene innebærer dette at studenten kan begrunne vurderingene og valgene sine. Dette bidrar til å synliggjøre handlingskompetansen. Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid, bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse. Det anbefales at praksisveileder og student avtaler faste veiledningstimer, helst 1 gang per uke. I tillegg gis det «her og nå» - veiledning ved behov.
Veiledning i midt- og sluttvurdering innebærer at praksisveileder i samarbeid med faglærer skal vurdere studentens praksis til bestått/ikke bestått. Utgangspunkt for vurderingen er utdanningens- og studentens læringsutbytte og praksisstedets læringsmuligheter. Student, praksisveileder og lærer deltar i en formell planlagt vurderingssamtale. Tid og sted avtales i god tid. Møtet kan avholdes fysisk eller digitalt. Etter midt – og sluttevaluering undertegnes skjemaene midt- og sluttvurdering. Hvis det er fare for at studenten ikke fyller kriteriene for å bestå praksis, skal det gis skriftlig varsel og veiledning på et så tidlig tidspunkt at det er mulig for studenten å kunne bestå praksis (senest 3 uker før praksis er slutt). Fravær i praksisperioden på over 10 % medfører at det ikke er grunnlag for vurdering og praksis vil bli vurdert til ikke bestått.
Forventninger i praksis
Forventninger til studenten
- å gjennomføre praksisprogrammet
- å planlegge og utarbeide turnusplan i samarbeid med praksisveileder
- å utarbeide eget læringsutbytte for praksisperioden ut fra mulighetene som finnes på praksisstedet og utdanningens overordnede læringsutbytte
- å avtale tid til å gjennomgå ønsket læringsutbytte med praksisveileder og lærer
- å formulere veiledningsgrunnlag
- å ta initiativ til å søke råd og veiledning ved behov utenfor fastsatte veiledningssamtaler
- å kunne motta veiledning, være aktiv og vurdere egen innsats og egenutvikling under praksisperioden
- å levere arbeidskrav innen frist (i Canvas)
- Ved praksis på egen arbeidsplass:
- Presentere utviklingsprosjektet for kollegaer og medstudenter
Forventninger til praksisveileder
- ta imot studenten på en god måte og legge til rette for god praksis
- samarbeide om å utarbeide turnusplan
- gjøre seg kjent med læringsutbytte for praksis samt studentens egen læringsutbytte
- delta i godkjenning av studentens læringsutbytte og arbeidsplan
- legge forholdene til rette slik at studenten har mulighet til å nå ønsket læringsutbytte for praksisperioden
- hjelpe til å velge ut relevante læresituasjoner
- veilede studenten
- i samarbeid med skolen, vurdere studentens praksis til bestått/ikke bestått
- underskrive vurderingsdokumentet for praksis
Forventninger til lærer
- veilede studenten i konkretisering av læringsutbytte
- gjøre seg kjent med studentens eget læringsutbytte og arbeidsplan
- samarbeide med student og praksisveileder om å legge til rette for veiledning og underveisvurdering etter avtale
- gi studenten tilbakemelding på oppgaver/arbeidskrav
- lede veiledning på fellessamling for erfaringsdeling ved utdanningsstedet
- legge til rette for at praksis blir vurdert til bestått/ikke bestått
- Ved praksis på egen arbeidsplass:
- godkjenne tema og problemstilling for utviklingsarbeid
- Veilede studenten i prosjektarbeid som prosess
- veiledning av det oppgavetekniske, den skriftlige praksisrapporten
Kriterier for ikke bestått praksis
Ikke bestått praksis innebærer at studenten har manglende kompetanse på ett eller flere av følgende punkter:
- Viser manglende respekt for pasienter/brukere eller pårørendes integritet og autonomi, herunder brudd på taushetsplikten
- Gir feilaktig informasjon til pasienter/brukere/pårørende
- Viser manglende evne til samhandling og evne til å vise omsorg for pasienter/brukere
- Mangler evner til å identifisere pasienter/brukernes generelle og spesielle behov
- Anvender i liten grad teoretisk kunnskap i begrunnelse for sitt praktiske arbeid
- Medvirker ikke i tverrfaglig samarbeid
- Søker ikke råd og veiledning i vanskelige situasjoner
- Overvurderer sin kompetanse og setter brukers liv og helse i fare
- Mangler kritisk reflekterende holdning til egen yrkesutøvelse
- Fravær i henhold til skolens retningslinjer utover 10% som ikke blir tatt igjen
- Viser manglende evne, kunnskap og/eller vilje til å planlegge, organisere og gjennomføre praksis
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Læringsutbyttebeskrivelsene er førende for valg av vurderingsform og beskrives i hvert enkelt emne. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner og fremovermelding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres praksisnært og på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttene som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremovermeldinger. Mappevurdering kan benyttes.
Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til hvert arbeidskrav.
Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1 Vurderingsarbeidet ved FI
Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn
Tabell beskriver karaktertrinnene for formell vurdering i emner og eksamen.
|
Nivå |
Symbol |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|
Over middels grad av måloppnåelse |
A Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten har svært gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. |
|
B Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten har meget gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. |
|
|
Middels grad av måloppnåelse |
C God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten har gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. |
|
D Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten har nokså gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. |
|
|
Under middels grad av måloppnåelse |
E Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten har oppfylt minimumskravene som stilles til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. |
|
F Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten har ikke bestått på grunn av vesentlige mangler når det gjelder kunnskaper, ferdigheter eller generell kompetanse |
Vurdering av skikkethet
Med hjemmel fagskoleloven § 26 og fagskoleforskriftens kapittel 5, (§ 26 - § 36) har Fagskolen Innlandet KS rutiner med mål om å sikre likeverdig, rettferdig og løpende vurdering av skikkethet av studenter i helsefag. Denne prosedyren tar for seg aktivitetene og ansvaret for dette både med hensyn til løpende og særskilt skikkethetsvurdering omfattet i § 28, fagskoleforskriften.
Formålet med skikkethetsvurdering er å avdekke om søker/student har den nødvendige forutsetningen for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.
Kriterier for vurdering av arbeidskravene
Arbeidskravene og fordypningsoppgaven vurderes i forhold til kriteriene 1 - 6 nedenfor:
|
Kriterier |
Krav |
|
Besvarelsen skal vise praktiske arbeidsoppgaver belyst og faglig begrunnet med relevant teori. Studenten skal beskrive egne funksjons- og ansvarsområder i forhold til aktuelle problemstillinger i yrkesutøvelsen. |
|
Besvarelsen viser at studenten kan finne frem i relevant litteratur og vise forståelse for dokumentert arbeid og kunnskapsbasert praksis. |
|
Studenten skal gjøres rede for metodevalg og vise evne til å inne fram kildestoff, bruke kilder i behandling av eget materiale og vise til saklig kildekritikk. Besvarelsen må ivareta etiske retningslinjer som for eksempel anonymisering av data. |
|
Besvarelsen skal ha god skriftlig fremstilling med et klart og entydig språk. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med generelle retningslinjer for oppgaveskriving. Litteratur refereres nøyaktig og korrekt både i teksten og i egen litteraturliste. |
|
Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og begrunnelser slik at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander. Besvarelsen skal vise evne til faglige og etiske vurderinger. Sammenheng mellom teori og praksis skal belyses ved hjelp av praksiseksempler. |
|
Besvarelsen må ikke ha stor likhet med andre besvarelser, eller annet publisert materiale. |
Det er oppgaver tilknyttet hvert emne som vurderes med gradert karakter etter en skala fra A til F, der A er beste karakter. Det kreves karakteren E for bestått. Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Øvrige arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent.
Vurdering av hovedprosjekt /eksamen
For å kunne gå opp til eksamen i fordypningsemnet må studenten ha fulgt obligatorisk, avtalt undervisning og gjennomført praksis med bestått resultat, samt bestått kravene i teoriemnene. Eksamen i fordypningsdelen består i et skriftlig arbeid etterfulgt av en individuell muntlig eksamen. Hovedprosjektet vurderes av intern (faglærer) og ekstern sensor. Hovedprosjektet utgjør et selvstendig emne og gis en egen emnekarakter. Etter at det skriftlige arbeidet har blitt vurdert jfr vurderingskriteriene vil faglærer meddele studentene denne vurderingen. Den muntlige eksaminasjonen er en samtale som tar utgangspunkt i den skriftlige oppgaven. Det gis en samlet karakter på eksamen hvor den muntlige delen veier tyngst dersom det er et sprik mellom muntlig og skriftlig prestasjonsnivå. Sensor skal ha faglig kompetanse på lik linje med lærerne, samt kjenne til hva fagskole er og dens plassering i utdanningssystemet. Fagskolen Innlandet ønsker helst å rekruttere eksterne sensorer fra andre fagskoler, men der det ikke er mulig kan det benyttes sensorer fra den videregående skolen, høgskoler og det lokale næringslivet.
Krav til faglighet - Oppgaven skal gjenspeile problemstillinger innen fordypningen. Kompetanse fra studentenes fordypningsemner skal komme til uttrykk.
Metodisk redegjøringskrav - Det skal gjøres rede for metodevalg og vise evne til å finne fram kildestoff, bruke kilder i behandlingen av eget materiale, og til å vise saklig kildekritikk. Oppgaven må være utført i samsvar med gjeldende etiske retningslinjer, herunder korrekt bruk av kilder. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med skolens/tilbyders retningslinjer for oppgaveskriving.
Selvstendighet - Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander.
Originalitet - Besvarelsen må ikke ha påfallende likhet med andre besvarelser eller annet publisert materiale.
Karakterer - Det skal benyttes bokstavkarakter fra A til F.
Omfang - besvarelsen skal være på 7.500 ord +/- 10 % (20-25 sider).
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Utdanningen i Rehabilitering er et 38 ukers heltidsstudium som gjennomføres som et deltidsstudium over to år, 76 uker, tilsvarende fire semestre.
Utdanningen er delt inn i emner og temaer. Det er også mulig for studenter å søke om fritak for et eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende emner fra før.
Skjematisk gjennomføringsmodell for Rehabilitering, deltid over 2 år:
|
|
Studie-poeng |
Uker helår |
Uker deltid |
Undervisning/ veiledning 8 t/uke |
Praksis |
Selvstudie 10 t/uke |
|
|
Emne 1 |
11 |
|
16 |
128 |
|
160 |
|
|
Emne 2 |
9 |
|
14 |
112 |
|
140 |
|
|
Emne 3 |
10 |
|
14 |
112 |
|
140 |
|
|
Emne 4 |
6 |
|
8 |
64 |
|
80 |
|
|
Emne 5 |
10 |
|
14 |
112 |
|
140 |
|
|
Emne 6 Praksis |
14 |
10 |
10 |
|
|
100 |
|
|
Praksis |
|
|
|
|
6 |
|
|
|
1 skolesamling |
|||||||
|
Praksisveileder |
|
|
|
|
6 |
|
|
|
Lærer |
|||||||
|
Praksisveileder |
|
|
|
|
20* |
|
|
|
Arbeidsplass |
|||||||
|
Praksis: ”Her og nå” veiledning |
|
|
|
|
312 |
|
|
|
Selvstudium |
|||||||
|
Sum |
60 |
38 |
76 inkl. praksis |
528 |
312 |
760 |
|
|
Sum for hele studie |
1600 |
||||||
Sum hele studiet
*Disse timene er inkludert i praksistid på 312 timer over 10 uker
Emneoversikt
|
Emne 1 – Kode 20HH04I - 11 studiepoeng Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse- og sosialfagene
|
|
Emne 2 – Kode 20HH04J - 9 studiepoeng Forståelse av rehabiliteringsprosessen
|
|
Emne 3 – Kode 20HH04K - 10 studiepoeng Rehabilitering og hverdagsmestring
|
|
Emne 4 – Kode 20HH04L - 6 studiepoeng Organisering, system og ledelse
|
|
Emne 5 – Kode 20HH04M –10 studiepoeng Hovedprosjekt
|
|
Emne 6 - Kode 20HH04N – 14 studiepoeng Praksis
|
Studentene må disponere egen PC. Studiearbeid, arbeidskrav, undervisningsgrunnlag, informasjon og innleveringer gjøres på nett via skolens læringsplattform. Studentene får opplæring i skolens digitale læringsplattform, for tiden Canvas. Skolen har systemansvarlig som vedlikeholder skolens datautstyr og yter service til studenter, i tillegg til muligheten for support gjennom hjelpdesk i fylkeskommunen. Det er tilgang til trådløst internett over hele skolen, hvor studentene kan kople seg på med egne bærbare maskiner. Studentene har tilgang til kopimaskiner og skrivere. Det er fastmonterte dataprojektorer og Smart - Board i alle undervisningsrom og studentene disponerer flere godt utstyrte grupperom med blant annet White - Board og 50 tommers skjermer.
Utdanningen i Rehabilitering kvalifiserer blant annet for arbeid innen:
- Hjemmebasert omsorg
- Bo- og behandlingssenter, sykehjem og andre institusjoner
- Interkommunale og kommunale enheter
- Barnehage, SFO, skole
- Spesialisthelsetjenesten, f.eks. rehabiliteringsavdelinger på sykehus eller spesialsykehus innen fysikalsk medisin og rehabilitering.
Studiet er delt inn i emner. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere at man har tilsvarende emner fra før, se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.
Det er mulig å søke skolen om å få ta enkeltemner. Når et emne er gjennomført og bestått vil studenten kunne få karakterutskrift.
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning i Rehabilitering utstedes det vitnemål. På vitnemålet fremgår fagfelt og fordypning. Vitnemålet omfatter de emner som inngår i utdanningen med emnets omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd. Beskrivelse av hovedprosjektet vil også framgå. Vitnemålet merkes med begrepet Vocational Diploma (VD) med tanke på internasjonal bruk.