Maskinoffiser operativt nivå - Nettutdanning med samlinger

Maskinoffiser operativt nivå - Nettutdanning med samlinger

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Fagskole nivå 5.1
    • Studieform
      Nett
    • Studiested
      Grimstad
    • Fagområde
      Maritime fag
    • Start
      2024 Høst

Godkjent av: 

Fredrik Engh

Sist revidert: 

16.04.2024

Om studiet

Maskinoffiser på operativt nivå, nettutdanning med samlinger, er en 2-årig utdanning som bygger på kompetanse til personer med fagbrev som skipsmotormekaniker, eventuelt relevante fagbrev eller realkompetanse vurdert iht. fartstid. Utdanningen passer godt for deg som ønsker en karriere som maskinist eller maskinsjef i innenriks og/eller utenriks sjøfart, fiskeri eller andre næringer som krever maskinoffisers sertifikat. Fagskoleutdanningen tilfredsstiller STCW A-III/1 (og B-III/1) og vil sammen med nødvendig fartstid gi grunnlag for kompetansesertifikat for maskinoffiser klasse 4.

Fagskolen i Agder er underlagt krav om revisjon og godkjenning fra Sjøfartsdirektoratet. Maskinoffiserutdanningen har vært en fagskoleutdanning siden august 1998 og er godkjent av NOKUT (Norsk organ for kvalitet i utdanning).

Markedet forventer kunnskapsrike maskinoffiserer, som er reflekterte og skaper gode holdninger ombord. Yrket er i kontinuerlig utvikling, ny teknologi blir innført, og du må regne med at du som offiser er motivert for faglig oppdatering.

Etter ferdig utdannelse fra maskinoffisers utdanningen vil man etter en kadettperiode kunne løse maskinoffisers sertifikat, og tjenestegjøre som offiser på operativt nivå. 

Vedkommende skal tilfredsstille den nødvendige teoretiske kompetansen som «Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk» krever.

Kompetansesertifikat for maskinoffiser klasse 4 gir rett til å tjenestegjøre i maskinrom som vaktoffiser uavhengig av størrelsen på framdriftskraft, førstemaskinist på skip med framdriftskraft opp til 750 kW og fiskefartøy uavhengig av framdriftskraft samt maskinsjef på skip med framdriftskraft opp til 750 kW og fiskefartøy med framdriftskraft opp til 1000 kW. Innehaver av kompetansesertifikat maskinoffiser klasse 4 som har minst 6 måneders relevant fartstid opptjent etter at sertifikatet er utstedt, kan tjenestegjøre som maskinsjef på fiskefartøy og ikke-sjøgående skip med framdriftskraft opp til 1500 kW dersom utdanning for høyere kompetansesertifikat maskinoffiser er gjennomført og rederiet foretar dokumentert utsjekk på det aktuelle fartøyet.
Utdanningens hensikt er å utdanne maskinoffiserer med moral, holdninger, kompetanse og yrkesetikk som kjennetegn på den kvalitet som kreves for å møte morgendagens utfordringer.
Utdanningen skal sikre internasjonale og nasjonale krav til kompetanse ved at:

  • Opplæringen skal legge grunnlag for en atferd som gjør at helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt.
  • Opplæringen skal gi studentene forståelse for samspillet mellom teknikk, miljø og samfunn
  • Opplæringen skal også bidra til å utvikle samarbeid, kommunikasjon, og evnen til å løse problemer.

Ved fullført og godkjent utdanning vil du være kvalifisert til å gå videre på maskinoffiser på ledelsesnivå.

Endringer i studieplanen kan forekomme frem til studiestart.

Studiemodeller

Studiets struktur og oppbygning

Det nettbaserte deltidsstudiet er en ettårig utdanning fordelt over 2 år. Alle nettsamlingene er synkrone og foregår via nett ca. en gang ukentlig. Nettsamlingene vil bli tatt opp, slik at det vil være mulig å følge undervisningen asynkront. Det vil også være 8 dager på campus i Grimstad i løpet av studiet med obligatoriske simulatorøvelser og oppgaver, herunder praksis på ERM og Høyspent kurs. Dagene på campus i Grimstad vil bli fordelt over 3 samlinger. Hver samling vil bli avholdt 2-3 ganger, slik at det vil være mulig å delta på en av dem uavhengig av turnus om man står i jobb. 

Det vil også være oppmøte ved eksamen på campus i Grimstad, eller annet godkjent eksamenssted. (Ekstra kostnad kan forekomme ved eksamen utenfor campus i Grimstad.)

Utdanningen er organisert slik at studentene møter forberedt på ukentlige nettsamlinger, gjennomfører arbeidskrav individuelt, samarbeider med medstudenter mellom samlinger og får veiledning av lærer og medstudenter. Studenten må være forberedt på en stor grad av selvstudie.

Utdanningen har et omfang på 60 studiepoeng (stp) og gjennomføres nettbasert med samlinger på deltid over 2 år. 

Emnekode

Emnenavn

Studie- poeng

Lærerstyrte aktiviteter

Veiledning

Eget arbeid

Totalt

timetall

00TM02A

Maskineri på det operative nivået

18 stp

191

205

108

504

00TM02B

Elektriske og elektroniske anlegg og kontrollinstallasjoner på det operativ nivået

13 stp

138

148

78

364

00TM02C

Vedlikehold og reparasjoner på det operative nivået

5 stp

53

57

30

140

00TM02D

Kontroll av skipets drift og omsorg for personer ombord på det operative nivået

10 stp

106

114

60

280

00TM02E

Maritim engelsk på operativt nivå

3 stp

32

34

18

84

00TM02F

Fysikk 

4 stp

42

46

24

112

00TM02G

Matematikk

4 stp

42

46

24

112

00TM02H

Norsk kommunikasjon

3 stp

32

34

18

84

 

Sum

60 stp

636

684

360

1680

Læringsutbytte

Fagskole utdanningen Maskinoffiser på operativt nivå, nettundervisning med samlinger med to-års varighet (60stp.) er plassert på nivå 5.1 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og studieplanen følger dette nivået i beskrivelse av læringsutbytte ved endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre kategorier: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Alle læringsutbyttebeskrivelsene er delt etter de tre kategoriene. Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i næringslivet.

Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes:

  • Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
  • Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative ferdigheter.
  • Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Det er utformet læringsutbytte for hvert emne i studiet. Her er det overordnede læringsutbyttet for studiet innen Maskinsoffiser på operativt nivå:

Kunnskap

Kandidaten:

  • har kunnskap i skipsteknisk drift på operativt nivå, som gjelder maskineri, elektriske og elektroniske anlegg, vedlikehold og reparasjoner, kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord
  • har kunnskaper om aktuelle nasjonale og internasjonale regler og forskrifter for teknisk drift og operasjon av skip på operativt nivå
  • kan oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøk, kontakt med fagmiljøer og revisjon av egen praksis
  • kjenner til maritim nærings historie, sjøoffiserens rolle i samfunnet og har kjennskap om samfunnsmessige-, miljømessige-, sikkerhetsmessige-, etiske og økonomiske konsekvenser av maritim virksomhet på det operative nivået

Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan løse teoretiske, tekniske og praktiske problemer relatert til arbeidet som maskinoffiser med ansvar på operativt nivå, og kan demonstrere sin evne til å gjennomføre de oppgaver, plikter og ansvar som er knyttet til trygg teknisk drift.
  • kan anvende aktuelle tekniske manualer og instruksjoner sammen med verktøy og utstyr for å utføre relevante oppgaver som på operativt nivå
  • kan anvende aktuelle publikasjoner og informasjonskilder for å løse teoretiske, og praktiske tekniske problemstillinger knyttet til operasjon og drift av skip som på det operative nivået
  • kan bidra til utvikling og realisering av produkter, systemer og løsninger

Generell kompetanse

Kandidaten:

  • bruker sine kunnskaper gjennom sitt arbeid i et lokalt og globalt perspektiv på operativt nivå
  • er bevisst de miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser ved drift og operasjon av fremdrifts- og hjelpemaskineri
  • har respekt for andre fagområder og fagpersoner, kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig utøvelse og teamegenskaper til den aktuelle arbeidssituasjon og -forhold
  • kan bidra i faglige diskusjoner innen eget område og kunne dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

Læringsformer

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Læringsaktivitetene skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for egen læring. Gjennom utdanningen legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk yrkesutøvelse, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse.Utdanningen legger vekt på å se faget i et bredere samfunns og miljøperspektiv med fokus på bærekraft og etiske vurderinger.

Utdanningen skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. I høyere yrkesfaglig utdanning legges det vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet. Det er lagt vekt på å tilrettelegge for studentaktive læringsaktiviteter. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse.

Nettsamling i videokonferanse

Den lærerstyrte undervisningen foregår gjennom videokonferanser i sanntid. Nettsamlingene er basert på at studentene har orientert seg i fagstoffet knyttet til temaet før samlingene. Samlingene er preget av teoretisk underbygning og praktisk anvendelse av temaene. Ettersom fagskolen skal utdanne praktikere som skal kunne gå rett inn i relevant arbeid, må studentene i løpet av utdanningen kople teorien til sin egen nåværende og framtidige praksis.

Studentene veksler mellom plenum, hvor alle studentene ser og kan samtale med hverandre og faglærer samtidig, og smågrupper, hvor studentene ser og kan samtale med medlemmene av gruppen. Læreren kan kople seg inn i gruppene etter ønske og behov.

Opptak av nettsamlingene

Det gjøres opptak av hver nettsamling i videokonferanse, som legges ut på læringsplattformen. Unntatt er aktivitet som foregår i grupperom. Opptakene er tilgjengelig for studentene gjennom hele utdanningen, og kan avspilles så mange ganger som studentene ønsker.

Gruppearbeid i nettsamlingene

Flere ganger i løpet av en nettsamling deles studentene inn i grupper, hvor de løser oppgaver, diskuterer og reflekterer over temaet. Deretter hentes de inn i klasserommet igjen av læreren, som løfter frem løsningsalternativ, diskusjonspunkter og refleksjoner fra studentene.

Arbeidskrav

Studentene skal levere flere obligatoriske arbeidskrav i alle emner innen angitte tidsfrister. Et arbeidskrav er enten

  • et læringsnotat eller
  • innleveringsoppgaver
  • refleksjonsoppgaver
  • fagsamtaler

Samtlige arbeidskrav må være bestått og levert innen angitte tidsfrister.  Dersom et arbeidskrav ikke blir innlevert på tidsfristen mister studenten retten til å få en formativ tilbakemelding. Studenten kan også miste retten til å gå opp til eksamen om arbeidskrav, eller deler av arbeidskrav ikke blir levert og blir bestått.

 

Læringsnotat

Etter ca. hver nettsamling/fullført tema skal studentene levere inn et læringsnotat, hvor de skal synliggjøre sitt faglige utbytte knyttet til pensum som nylig er gjennomgått. Læringsnotatet kan være i form av tekst, video, lyd eller andre medieformat. Lærer gir tilbakemelding slik at studenten veiledes til å nå det faglige utbyttet som er beskrevet i studieplanen om emnet. Notatet skal ha et omfang som tilsvarer mellom 300 og 500 ord.

Faglig innleveringsoppgave

En faglig innleveringsoppgave dekker bredere deler av pensum enn et læringsnotat, og det er ikke et ferdig definert omfang. Studentene kan samarbeide og benytte alle hjelpemidler. Oppgavene er laget for å utvikle faglig dybdekunnskap.

Studentene får formativ tilbakemelding på arbeidskravene som leveres innen tidsfrist, og kan velge å bearbeide og levere på nytt.

Refleksjonsoppgave

Studenten skal levere en obligatorisk refleksjonsoppgave i hvert emne. Disse oppgavene har som hensikt at studenten skal bli bevisst på hva de har lært i løpet av hvert emne. 

Fagsamtale

Studenten kan ha en fagsamtale med læreren i faget for å kunne forklare teori i henhold til innleverte oppgaver. Under fagsamtaler på nett forlanges det at kamera er slått på slik at lærer og student kan se hverandre.

Månedsundersøkelse

Studenten blir presentert for en undersøkelse knyttet til studietilbudet, spørsmål kan variere fra måned til måned. Undersøkelsene er viktige med tanke på å kvalitetssikre studietilbudet.

Lesing av fagstoff

Studentene skal lese seg opp på / se / høre faglig stoff i henhold til litteraturlistene i hvert emne og tilleggsressurser som er tilgjengelig på læringsplattformen. Stoffet er valgt ut fra at det skal understøtte læringsutbyttebeskrivelsene, og er organisert etter temaene som gjennomgås. Studentene skal utvikle evnen til å lese fagstoff og vurdere om den er troverdig, relevant og kunnskapsbasert.

Læringsgrupper og medstudentvurdering

Studentene deles inn i læringsgrupper. Studentene jobber sammen mellom nettsamlingene. Studentene kan gi hverandre tilbakemelding og vurdering på læringsnotater og oppgaver, innen læreren gir sin tilbakemelding og vurdering. Det vil være en obligatorisk medstudentvurdering. Deltakelsen i læringsgruppene er viktig for å skape et læringsfellesskap, som bidrar til engasjement og forankring.

Veiledning

Veiledningen i utdanningen er en kontinuerlig prosessveiledning som består av følgende elementer:

  • Muntlig og skriftlig medstudentveiledning i læringsgrupper
  • Muntlig og skriftlig individuell veiledning fra faglærer
  • Felles veiledning på nettsamlinger ut fra læringsnotatene og faglige oppgaver
  • Faglærers innlegg og svar i diskusjonsgrupper
  • Læringsrapporter og oppfølging fra e-læringskoordinator
  • Prosjektveiledning

Veiledning skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis, og styrker studentenes refleksjon i eget arbeid.

Hver student får en individuell og skriftlig tilbakemelding med veiledning fra læreren på arbeidskrav, og har anledning til å forbedre arbeidskravene ut fra veiledningen. Det legges vekt på en konstruktiv og styrkeorientert tilbakemelding, som bidrar til videre motivasjon for studenten.

Studentene tilbys individuell muntlig veiledning etter ønske og behov på grunnlag av innsendt veiledningsgrunnlag. Veiledningen begrenses til 20 minutter pr gang inntil 3 ganger pr emne. Totalt har studentene anledning til å få ca. 1 time pr emne. Ved særlige behov kan studenten tilbys mer.

Læreren henter informasjon fra læringsnotatene om hvilke faglige temaer som er uklare for studentene. Det er ofte de samme uklarhetene og spørsmålene blant flere studenter. Disse tas så opp i etterfølgende nettsamling, slik at studentene får felles oppklaring i tillegg til individuell veiledning.

Læringsrapporter

Studentene får en månedlig rapport med læringsdata hentet fra its learning. Resultat fra månedsundersøkelsen og annen informasjon kan også bli integrert i denne rapporten.

Vurderingsformer

Mappevurdering

Studenten får formativ tilbakemelding på alle arbeidskrav. Mappevurdering benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås blant annet ved at innleveringer ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at de i større grad benyttes som et ledd i læringsprosessen og som et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med. Forutsetningen er også at det skal være en tett dialog mellom faglærer og student om progresjon og utvikling i læringen. Mappevurdering som vurderings-, arbeids- og læringsform fremmer formativ vurdering og har vurdering for læring som prinsipp, samtidig som studentene får tydelige tilbakemeldinger underveis på hvor de står faglig sett, og på hvordan de kan jobbe videre. Studenten vil få tilbakemelding på arbeidskrav tidlig i emnet, midtveis og mot slutten. Tidlig tilbakemelding gis for å raskt veilede studenten i riktig retning.

Avsluttende vurdering

Eksamen

Studenter som skal framstille seg til eksamen i et emne må ha bestått alle arbeidskrav i emnet.

Disiplinære sanksjoner

Ordninger ved disiplinære sanksjoner er beskrevet i kapittel 6 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

Klage og klagebehandling

Klager skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. Fagskolen i Agder har beskrevet ordninger ved klager i kapittel 10 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. 

Opptakskrav

Det generelle grunnlaget for opptak til maritim fagskole er:

  1. Personer som har fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev i maritime fag, eller med realkompetanse. Viser ellers til «Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder» med henvisninger til gjeldene paragrafer.
  2. Realkompetanse: Det er krav til kunnskaper i norsk og engelsk tilsvarende VG2 yrkesfaglig utdanningsprogram samt matematikk og naturfag tilsvarende VG1 på yrkesfaglig utdanningsprogram. Relevant praksis kan være innenfor mekaniske fagområde (f. eks verksted, mekanisk industri, elektroinstallasjon, planlegging og innenfor logistikk og sjøfart)
  3. Søkere som ikke er ferdig med læretida og som kan dokumentere at de skal gjennomføre fag/svenneprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve.

All praksis, utdanning og andre forhold som skal gi grunnlag for opptak, må dokumenteres med attesterte kopier. Attester for praksis må angi lengden på arbeidsforhold, stillingsprosent og arbeidsinnhold. Attester må videre være datert for å komme i betraktning. Attester regnes bare frem til datoen de er skrevet ut, selv om søkeren selv opplyser at arbeidsforholdet fortsetter utover dette tidspunktet. 

I tillegg må søker:

  • enten ha gyldig «grunnleggende sikkerhetsopplæring for sjøfolk», ikke eldre enn 3 år pr 1. juli i opptaksåret, eller oppgradere/gjennomføre grunnleggende sikkerhetsopplæring (for egen regning og utenom ordinær undervisningstid) i løpet av studiet på to år, slik at opptakskravet for videregående sikkerhetsopplæring er oppfylt når dette kurset gjennomføres etter avsluttet 4. semester, jf. Forskrift for fagskolen i Agder §2-5 (2).
  • fremlegge helseerklæring fra godkjent sjømannslege (se Forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på norske skip og flyttbare innretninger)

Søkere med utenlandsk utdanning

  • Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende norsk toårig teknisk fagskole.
  • Søkere fra land utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de felles allmenne fagene tilsvarende VG1 (grunnkurs) og VG2 (videregående kurs 1) i yrkesfaglige utdanningsprogram (studieretninger).
  • Alle må ha gyldig IMO-50 kurs ved oppstart.

 

Poengberegning og rangering

 

Rangering skjer ved utregning av poeng.

  • Grunnlaget for rangering er karakterene fra den dokumentasjonen som kvalifiserer søkeren for en fagskoleutdanning og annen dokumentasjon som gir tilleggspoeng.
  • Søkere med høy poengsum skal rangeres foran søkere med lav poengsum. Søkere med lik poengsum skal rangeres etter alder. Eldre søkere går foran yngre søkere.
  • Hvis det er ledige studieplasser etter at det ordinære opptaket i Samordna opptak er gjennomført, kan Fagskolen i Agder tilby disse studieplassene til kvalifiserte søkere. Søknader om opptak til ledige studieplasser behandles i den rekkefølgen de mottas, uavhengig av rangeringsbestemmelsene.
  • Hvis det er venteliste etter at det ordinære opptaket i Samordna opptak er gjennomført, men Fagskolen i Agder får ledige studieplasser etter studiestart, skal fagskolen tilby ledige studieplasser til søkerne som står på venteliste.

 

Opptak utenom poengreglene

Søkere kan tas opp utenom poengreglene på særskilt grunnlag. Som særskilt grunnlag regnes sosiale, helsemessige eller andre særlige forhold som gir grunn til å anta at eksamensresultatene ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner. Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, rangeres av opptakskomiteen etter individuell vurdering. Søkere som tas opp på særskilt grunnlag, må fylle de formelle opptakskrav.

Forhåndsløfte

Søkere som har dokumentert behov for tidlig svar, kan be om forhåndsløfte. Forhåndsløfte kan gis til søkere som normalt ville ha fått tilbud om studieplass ved forrige ordinære opptak.

 

Poengberegning og rangering

 

Beskrivelse

Poeng

Fag- eller svennebrev som inngår i kvalifikasjonsgrunnlaget

10 poeng

Fagprøve i annet fag utover det generelle opptakskrav inkl. praksistid

5 Poeng

Fagprøve 2 med «bestått meget godt»

2 Poeng

Minst 5 års relevant praksis uten fagbrev, og med realkompetanse i felles allmenne fag

10 poeng

Relevant praksis/ fartstid utover det generelle grunnlag for opptak, jf. gjeldende studieplan

1 poeng per 6 mnd.

Gjennomsnitt av alle fag med tallkarakterer som inngår i kvalifikasjonsgrunnlaget. Oppgis med to desimaler og multiplisert med 10

Antall karakterpoeng

Den med høyest poengsum rangeres først. Ved lik poengsum skal det kjønn som er underrepresentert i det yrket eller den profesjon opplæringen skal føre fram til, kvoteres.

 

Realkompetansevurdering

Det er opptakskomiteen ved skolestedet med utdanningstilbudet ved Fagskolen i Agder som har ansvar for å gjennomføre realkompetansevurdering. Søkerens kompetanse blir vurdert opp mot læreplanmål i videregående opplæring innen relevante programområder. Opptak gjort på bakgrunn av realkompetanse gjelder for den utdanningen realkompetansen er knyttet til. Informasjon om hva som er relevant yrkesutdanning er nedfelt i studieplanene.

Søkere som søker studieplass på bakgrunn av realkompetanse, kan være:

  1. Søkere som har fullført videregående opplæring, men i et annet utdanningsprogram enn det som er det formelle opptakskravet
  2. Søkere som ikke har fullført videregående opplæring
  3. Søkere med utenlandsk utdanning

Søkere må dokumentere kompetanse i felles allmenne fag som svarer til nivå 4 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), ha fylt 23 år i søkeåret og må ha relevant arbeidserfaring for utdanningen det søkes opptak til.

Dokumentasjon

Studentene som fullfører og består utdanningen, får et vitnemål som dokumentasjon. På vitnemålet står utdanning, eventuell fordypning. Vitnemålet inneholder de emnene som inngår i utdanningen. For 2-årig utdanning på nett med samlinger utgjør dette 60 studiepoeng. I hvert emne står det omfang i form av studiepoeng og oppnådd karakter. For at det skal kunne skrives ut vitnemål, må hele studiet være fullført, og eksamen være avlagt og bestått.

Etter avbrutt utdanning eller ikke bestått utdanning blir det skrevet ut en karakterutskrift som dokumentasjon på hvilke enkeltemner som er bestått.

Vitnemålet blir merka med Vocational Diploma VC, med tanke på internasjonalt bruk. Vitnemålet vil i tillegg inneholde læringsutbyttebeskrivelsene.

Tekniske forutsetninger

Studentene må ha adgang til egen datamaskin med operativsystem Windows. Dette skyldes at det meste av den relevante programvaren til nettutdanninger støttes av Windows operativsystem. Skolen tildeler studentene Office 365. I tillegg må datamaskinene enten ha innebygd videokamera eller eksternt videokamera og høretelefoner med støyreduserende mikrofon. Studentene må ha tilgang til internett med minimum hastighet tilsvarende mobilt nettverk 4G. Studentene må selv sikre seg teknisk bistand til egen PC og eget internett.

Fagskolen vil gi studentene støtte i å utvikle den nødvendige digitale kompetansen gjennom utdanningen.

Nettstudenter bør inneha en viss digital kompetanse. De bør kunne identifisere, lokalisere, hente, lagre, organisere og analysere digital informasjon. Det er viktig å kunne dele ressurser, knytte kontakt med andre og samarbeide via digitale verktøy. Grunnleggende tekstbehandling og bruk av presentasjonsverktøy regnes som grunnleggende digital kompetanse.

Med utgangspunkt i formål og behov bør studenten kunne identifisere digitale behov og ressurser, slik at studenten kan oppdatere sin egen og andres kompetanse.

Det er viktig at studenten ivaretar personlig integritet og sikkerhet, har kjennskap til rettighet og lisenser, samt beskytter sin egen data for en sikker og bærekraftig bruk

Utgifter

Selve studiet er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, PC, lisenser, kopiering og ekskursjoner, samt reise og opphold ved fysiske samlinger på Fagskolen.

Det betales en semesteravgift to ganger i året. Se skolens nettside for beløp og betalingsfrister. Semesteravgiften dekker medlemskap i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) og Studentsamskipnaden i Agder(SiA). Den gir også studenten rett til å følge studier, motta avsluttende vurderinger i emner samt gå opp til eksamen.  Dette gjelder både heltids- og deltidsstudenter. 

Studier ved Fagskolen i Agder er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.

Studenten får tilgang til digitalt studentbevis i det administrative systemet VIS.

Pensumliste