Maskinoffiser operativt nivå - Nettutdanning med samlinger

Maskinoffiser operativt nivå - Nettutdanning med samlinger

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Fagskole nivå 5.1
    • Studieform
      Nett
    • Studiested
      Grimstad
    • Fagområde
      Maritime fag
    • Start
      2025 Høst

Godkjent av: 

Fredrik Engh

Sist revidert: 

Vår 2025

Om studiet

Maskinoffiser på operativt nivå, nettutdanning med samlinger, er en 2-årig utdanning som bygger på kompetanse til personer med fagbrev som skipsmotormekaniker, eventuelt relevante fagbrev eller realkompetanse vurdert iht. fartstid. Utdanningen passer godt for deg som ønsker en karriere som maskinist eller maskinsjef i innenriks og/eller utenriks sjøfart, fiskeri eller andre næringer som krever maskinoffisers sertifikat. Fagskoleutdanningen tilfredsstiller STCW A-III/1 (og B-III/1) og vil sammen med nødvendig fartstid gi grunnlag for kompetansesertifikat for maskinoffiser klasse 4.

Fagskolen i Agder er underlagt krav om revisjon og godkjenning fra Sjøfartsdirektoratet. Maskinoffiserutdanningen har vært en fagskoleutdanning siden august 1998 og er godkjent av NOKUT (Norsk organ for kvalitet i utdanning).

Markedet forventer kunnskapsrike maskinoffiserer, som er reflekterte og skaper gode holdninger ombord. Yrket er i kontinuerlig utvikling, ny teknologi blir innført, og du må regne med at du som offiser er motivert for faglig oppdatering.

Etter ferdig utdannelse fra maskinoffisers utdanningen vil man etter en kadettperiode kunne løse maskinoffisers sertifikat, og tjenestegjøre som offiser på operativt nivå. 

Vedkommende skal tilfredsstille den nødvendige teoretiske kompetansen som «Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk» krever.

Kompetansesertifikat for maskinoffiser klasse 4 gir rett til å tjenestegjøre i maskinrom som vaktoffiser uavhengig av størrelsen på framdriftskraft, førstemaskinist på skip med framdriftskraft opp til 750 kW og fiskefartøy uavhengig av framdriftskraft samt maskinsjef på skip med framdriftskraft opp til 750 kW og fiskefartøy med framdriftskraft opp til 1000 kW. Innehaver av kompetansesertifikat maskinoffiser klasse 4 som har minst 6 måneders relevant fartstid opptjent etter at sertifikatet er utstedt, kan tjenestegjøre som maskinsjef på fiskefartøy og ikke-sjøgående skip med framdriftskraft opp til 1500 kW dersom utdanning for høyere kompetansesertifikat maskinoffiser er gjennomført og rederiet foretar dokumentert utsjekk på det aktuelle fartøyet.
Utdanningens hensikt er å utdanne maskinoffiserer med moral, holdninger, kompetanse og yrkesetikk som kjennetegn på den kvalitet som kreves for å møte morgendagens utfordringer.
Utdanningen skal sikre internasjonale og nasjonale krav til kompetanse ved at:

  • Opplæringen skal legge grunnlag for en atferd som gjør at helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt.
  • Opplæringen skal gi studentene forståelse for samspillet mellom teknikk, miljø og samfunn
  • Opplæringen skal også bidra til å utvikle samarbeid, kommunikasjon, og evnen til å løse problemer.

Ved fullført og godkjent utdanning vil du være kvalifisert til å gå videre på maskinoffiser på ledelsesnivå.

Endringer i studieplanen kan forekomme frem til studiestart.

Studiemodeller

Studiets struktur og oppbygning

Det nettbaserte deltidsstudiet er en ettårig utdanning fordelt over 2 år. Alle nettsamlingene er synkrone og foregår via nett ca. en gang ukentlig. Nettsamlingene vil bli tatt opp, slik at det vil være mulig å følge undervisningen asynkront. Det vil også være 8 dager på campus i Grimstad i løpet av studiet med obligatoriske simulatorøvelser og oppgaver, herunder praksis på ERM og Høyspent kurs. Dagene på campus i Grimstad vil bli fordelt over 3 samlinger. Hver samling vil bli avholdt 2-3 ganger, slik at det vil være mulig å delta på en av dem uavhengig av turnus om man står i jobb. 

Det vil også være oppmøte ved eksamen på campus i Grimstad, eller annet godkjent eksamenssted. (Ekstra kostnad kan forekomme ved eksamen utenfor campus i Grimstad.)

Utdanningen er organisert slik at studentene møter forberedt på ukentlige nettsamlinger, gjennomfører arbeidskrav individuelt, samarbeider med medstudenter mellom samlinger og får veiledning av lærer og medstudenter. Studenten må være forberedt på en stor grad av selvstudie.

Utdanningen har et omfang på 60 studiepoeng (stp) og gjennomføres nettbasert med samlinger på deltid over 2 år.

Emnekode Emnenavn Antall studiepoeng Organisert pedagogisk aktivitet (timer) Veiledning Eget arbeid Totalt timetall
00TM02A Maskineri på det operative nivået 18 191 205 108 504
00TM02B Elektriske og elektroniske anlegg og kontrollinstallasjoner på det operative nivået 13 138 148 78 364
00TM02C Vedlikehold og reparasjoner på det operative nivået 5 53 57 30 140
00TM02D Kontroll av skipets drift og omsorg for personer ombord på det operative nivået 10 106 114 60 180
00TM02E Maritim engelsk på operativt nivå 3 32 34 18 84
00TM02F Fysikk 4 42 46 24 112
00TM02G Matematikk 4 42 34 18 84
00TM02H Norsk kommunikasjon 3 32 34 18 84
  SUM 60 636 684 360 1680

Læringsutbytte

Fagskole utdanningen Maskinoffiser på operativt nivå, nettundervisning med samlinger med to-års varighet (60stp.) er plassert på nivå 5.1 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og studieplanen følger dette nivået i beskrivelse av læringsutbytte ved endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre kategorier: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Alle læringsutbyttebeskrivelsene er delt etter de tre kategoriene. Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i næringslivet.

Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes:

  • Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
  • Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative ferdigheter.
  • Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Det er utformet læringsutbytte for hvert emne i studiet. Her er det overordnede læringsutbyttet for studiet innen Maskinsoffiser på operativt nivå:

Kunnskap

Kandidaten:

  • har kunnskap i skipsteknisk drift på operativt nivå, som gjelder maskineri, elektriske og elektroniske anlegg, vedlikehold og reparasjoner, kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord
  • har kunnskaper om aktuelle nasjonale og internasjonale regler og forskrifter for teknisk drift og operasjon av skip på operativt nivå
  • kan oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøk, kontakt med fagmiljøer og revisjon av egen praksis
  • kjenner til maritim nærings historie, sjøoffiserens rolle i samfunnet og har kjennskap om samfunnsmessige-, miljømessige-, sikkerhetsmessige-, etiske og økonomiske konsekvenser av maritim virksomhet på det operative nivået

Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan løse teoretiske, tekniske og praktiske problemer relatert til arbeidet som maskinoffiser med ansvar på operativt nivå, og kan demonstrere sin evne til å gjennomføre de oppgaver, plikter og ansvar som er knyttet til trygg teknisk drift.
  • kan anvende aktuelle tekniske manualer og instruksjoner sammen med verktøy og utstyr for å utføre relevante oppgaver som på operativt nivå
  • kan anvende aktuelle publikasjoner og informasjonskilder for å løse teoretiske, og praktiske tekniske problemstillinger knyttet til operasjon og drift av skip som på det operative nivået
  • kan bidra til utvikling og realisering av produkter, systemer og løsninger

Generell kompetanse

Kandidaten:

  • bruker sine kunnskaper gjennom sitt arbeid i et lokalt og globalt perspektiv på operativt nivå
  • er bevisst de miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser ved drift og operasjon av fremdrifts- og hjelpemaskineri
  • har respekt for andre fagområder og fagpersoner, kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig utøvelse og teamegenskaper til den aktuelle arbeidssituasjon og -forhold
  • kan bidra i faglige diskusjoner innen eget område og kunne dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

Læringsformer

Læringsaktivitetene skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for egen læring. Gjennom utdanningen legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk yrkesutøvelse, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse.Utdanningen legger vekt på å se faget i et bredere samfunns og miljøperspektiv med fokus på bærekraft og etiske vurderinger.

Utdanningen skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. I høyere yrkesfaglig utdanning legges det vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet. Det er lagt vekt på å tilrettelegge for studentaktive læringsaktiviteter. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse.

Den lærerstyrte undervisningen foregår gjennom asynkron undervisning med veiledning, hvor det er lagt ut oppgaver, videoer med mer på læringsplattformen Its Learning. Undervisningen er basert på at studentene har orientert seg i fagstoffet knyttet til temaet før veiledning.  Ettersom fagskolen skal utdanne praktikere som skal kunne gå rett inn i relevant arbeid, må studentene i løpet av utdanningen kople teorien til sin egen nåværende og framtidige praksis.

Arbeidskrav

Studentene skal levere flere obligatoriske arbeidskrav i alle emner innen angitte tidsfrister. Et arbeidskrav er enten

  • innleveringsoppgaver
  • refleksjonsoppgaver
  • fagsamtaler

Samtlige arbeidskrav må være bestått og levert innen angitte tidsfrister.  Dersom et arbeidskrav ikke blir innlevert på tidsfristen mister studenten retten til å få en formativ tilbakemelding. Studenten kan også miste retten til å gå opp til eksamen om arbeidskrav, eller deler av arbeidskrav ikke blir levert og blir bestått.

Faglig innleveringsoppgave

En faglig innleveringsoppgave dekker et bredt omfang av emnet, og det er ikke et ferdig definert omfang. Studentene kan samarbeide og benytte alle hjelpemidler. Oppgavene er laget for å utvikle faglig dybdekunnskap.

Studentene får formativ tilbakemelding på arbeidskravene som leveres innen tidsfrist.

Refleksjonsoppgave

Studenten kan bli bedt om å levere en refleksjonsoppgave i hvert emne. Disse oppgavene har som hensikt at studenten skal bli bevisst på hva de har lært i løpet av hvert emne. 

Veiledning/Fagsamtale

Studenten kan ha en fagsamtale/veiledning med læreren i faget for å kunne forklare teori i henhold til innleverte oppgaver. Under fagsamtaler/veiledning på nett forlanges det at kamera er slått på slik at lærer og student kan se hverandre.

Lesing av fagstoff

Studentene skal lese seg opp på / se / høre faglig stoff i henhold til litteraturlistene i hvert emne og tilleggsressurser som er tilgjengelig på læringsplattformen. Stoffet er valgt ut fra at det skal understøtte læringsutbyttebeskrivelsene, og er organisert etter temaene som gjennomgås. Studentene skal utvikle evnen til å lese fagstoff og vurdere om den er troverdig, relevant og kunnskapsbasert.

Læringsgrupper og medstudentvurdering

Studentene deles inn i læringsgrupper. Studentene kan gi hverandre tilbakemelding og vurdering på læringsnotater og oppgaver, innen læreren gir sin tilbakemelding og vurdering. Deltakelsen i læringsgruppene er viktig for å skape et læringsfellesskap, som bidrar til engasjement og forankring.

Veiledning

Veiledningen i utdanningen er en kontinuerlig prosessveiledning som består av følgende elementer:

  • Muntlig og skriftlig medstudentveiledning i læringsgrupper
  • Muntlig og skriftlig individuell veiledning fra faglærer
  • Felles veiledning på nettsamlinger ut fra læringsnotatene og faglige oppgaver
  • Faglærers innlegg og svar i diskusjonsgrupper
  • Læringsrapporter og oppfølging fra e-læringskoordinator
  • Prosjektveiledning

Veiledning skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis, og styrker studentenes refleksjon i eget arbeid.

Hver student får en individuell og skriftlig tilbakemelding med veiledning fra læreren på arbeidskrav, og har anledning til å forbedre arbeidskravene ut fra veiledningen. Det legges vekt på en konstruktiv og styrkeorientert tilbakemelding, som bidrar til videre motivasjon for studenten.

Studentene tilbys individuell muntlig veiledning etter ønske og behov på grunnlag av innsendt veiledningsgrunnlag.

Arbeidsformer

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.

Vurderingsformer

Sluttvurdering og eksamen

Vurdering for utdanningen dekksoffiser er gitt under emnebeskrivelsen.

Forutsetninger for vurderingssystem

Den maritime fagskolen gir sertifikatutdanninger til skipsoffiserer både på dekk og i maskin. All undervisning og vurdering skal være i tråd med STCW konvensjonen regel I/6 og avsnittene AI/6 og B-I/6 og FOR-2011-12-22-1523 Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk. Alle maritime fagskoler i Norge samarbeider med produksjon og sensurering av eksamen. Beskrivelse som følger, viser den vurderingspraksis som praktiseres av tilbydere av maritim utdanning i fagskolen i dag. Det pålagte eksamensregimet fordrer en utvikling av vurderingsformer og metoder som på best mulig måte avdekker kandidatenes kompetanse både i forhold til den formative og den summative vurdering. Den samlede vurderingsformen som beskrives under, sammen med metoder og vurderingskriterier beskrevet i emneplanene, ivaretar studentens behov for vurdering for læring, yrkesfaglig forankring og kompetansenivå.

Spesielt for vurdering og eksamen ved maritime nettstudier

Sluttvurdering skal organiseres og gjennomføres i tråd med utdanningstilbyders reglement og STCW-konvensjonens regel I/6 og de aktuelle avsnitt i STCW – koden som er relevant for de enkelte emner.

Kompetansekravene i emneplanene beskriver kunnskaper, forståelse og dyktighet kandidaten skal ha i en rekke temaer knyttet til STCW konvensjonens krav. Disse delkompetansene er av både teoretisk og praktisk art og skal være gjenstand for sluttvurdering. For å ha mulighet til å kontrollere om kandidaten har den nødvendige kompetanse som skal til for å tilfredsstille konvensjonens krav, er det nødvendig å benytte flere metoder eller kombinasjoner av metoder. De aller fleste emneplanene har kompetansekrav som både krever teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter og muntlig fremstillingsevne. Derfor er det nødvending med et vidt spekter av mulige vurderingsformer for å unngå for stor forutsigbarhet og for å kunne foreta sluttvurdering i alle emneplanens kompetansekrav.

For å skape en forutsigbar sluttvurderingsform for studentene og for å sikre god underveisvurdering og økt læringstrykk, er det etablert et vurderingssystem som består av to faser:

  1. Arbeid med oppdrag knyttet til arbeidskrav forankret i emneplanene og som resulterer i studentarbeider som vurderes til godkjent eller ikke godkjent.
  2. Sluttvurdering i det enkelte emne med omfang hentet fra deler av den enkelte emneplan.

Sluttvurdering

Studenter som skal fremstille seg til sluttvurdering/eksamen må ha alle obligatoriske studentarbeid godkjent. I dette inngår også at der det er innlemmet obligatoriske tester eller muntlige høringer må disse være bestått. Studentarbeidene dekker alle læringsutbyttebeskrivelsene som er beskrevet i emnet. I de tilfeller hvor studentarbeidene ikke har vært individuelle kan det gjennomføres en individuell vurdering av hver enkelt student innen emnet.

Fravær fra obligatoriske øvinger/laboratorier/ simulatorer/prosjekt/vurderinger resulterer i at aktiviteten skal gjennomføres før studenten kan fremstille seg til sluttvurdering / eksamen.

Studenten har to forsøk på å få et studentarbeid godkjent. I særlige tilfeller kan rektor gi dispensasjon for et tredje og siste forsøk, Søknadsfristen for et tredje og siste forsøk er 3 uker etter at studenten er gjort kjent med, eller burde ha gjort seg kjent med, resultatet av andre forsøk.

Dersom studentarbeidene ikke er levert innen frist fastsatt i arbeidskravet/oppdraget, regnes dette som et forsøk. Fristen for andre forsøk er fem (5) virkedager fra innleveringsfrist for første forsøk.

I særskilte tilfeller kan rektor gi utsatt innleveringsfrist etter skriftlig søknad. Søknaden må fremstilles minimum tre dager før innleveringsfristens utløp.

Studiearbeider kan være gruppearbeider, men skal etterfølges av en individuell vurdering. Denne kan gjøres skriftlig, praktisk/muntlig eller muntlig og skal ende opp i én karakter.

Arbeidskravene på simulator må være godkjent for å fremstille seg til eksamen.

Avsluttende vurdering

Eksamen

Studenter som skal framstille seg til eksamen i et emne må ha bestått alle arbeidskrav i emnet.

Disiplinære sanksjoner

Ordninger ved disiplinære sanksjoner er beskrevet i kapittel 6 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

Klage og klagebehandling

Klager skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. Fagskolen i Agder har beskrevet ordninger ved klager i kapittel 10 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. 

Opptakskrav

Det generelle grunnlaget for opptak til maritim fagskole er:

  1. Personer som har fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev i maritime fag, eller med realkompetanse. Viser ellers til «Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder» med henvisninger til gjeldene paragrafer.
  2. Realkompetanse: Det er krav til kunnskaper i norsk og engelsk tilsvarende VG2 yrkesfaglig utdanningsprogram samt matematikk og naturfag tilsvarende VG1 på yrkesfaglig utdanningsprogram. Relevant praksis kan være innenfor mekaniske fagområde (f. eks verksted, mekanisk industri, elektroinstallasjon, planlegging og innenfor logistikk og sjøfart)
  3. Søkere som ikke er ferdig med læretida og som kan dokumentere at de skal gjennomføre fag/svenneprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve.

All praksis, utdanning og andre forhold som skal gi grunnlag for opptak, må dokumenteres med attesterte kopier. Attester for praksis må angi lengden på arbeidsforhold, stillingsprosent og arbeidsinnhold. Attester må videre være datert for å komme i betraktning. Attester regnes bare frem til datoen de er skrevet ut, selv om søkeren selv opplyser at arbeidsforholdet fortsetter utover dette tidspunktet. 

I tillegg må søker:

  • enten ha gyldig «grunnleggende sikkerhetsopplæring for sjøfolk», ikke eldre enn 3 år pr 1. juli i opptaksåret, eller oppgradere/gjennomføre grunnleggende sikkerhetsopplæring (for egen regning og utenom ordinær undervisningstid) i løpet av studiet på to år, slik at opptakskravet for videregående sikkerhetsopplæring er oppfylt når dette kurset gjennomføres etter avsluttet 4. semester, jf. Forskrift for fagskolen i Agder §2-5 (2).
  • fremlegge helseerklæring fra godkjent sjømannslege (se Forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på norske skip og flyttbare innretninger)

Søkere med utenlandsk utdanning

  • Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende norsk toårig teknisk fagskole.
  • Søkere fra land utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de felles allmenne fagene tilsvarende VG1 (grunnkurs) og VG2 (videregående kurs 1) i yrkesfaglige utdanningsprogram (studieretninger).
  • Alle må ha gyldig IMO-50 kurs ved oppstart.

Rangering skjer ved utregning av poeng.

  • Grunnlaget for rangering er karakterene fra den dokumentasjonen som kvalifiserer søkeren for en fagskoleutdanning og annen dokumentasjon som gir tilleggspoeng.
  • Søkere med høy poengsum skal rangeres foran søkere med lav poengsum. Søkere med lik poengsum skal rangeres etter alder. Eldre søkere går foran yngre søkere.
  • Hvis det er ledige studieplasser etter at det ordinære opptaket i Samordna opptak er gjennomført, kan Fagskolen i Agder tilby disse studieplassene til kvalifiserte søkere. Søknader om opptak til ledige studieplasser behandles i den rekkefølgen de mottas, uavhengig av rangeringsbestemmelsene.
  • Hvis det er venteliste etter at det ordinære opptaket i Samordna opptak er gjennomført, men Fagskolen i Agder får ledige studieplasser etter studiestart, skal fagskolen tilby ledige studieplasser til søkerne som står på venteliste.

Opptak utenom poengreglene

Søkere kan tas opp utenom poengreglene på særskilt grunnlag. Som særskilt grunnlag regnes sosiale, helsemessige eller andre særlige forhold som gir grunn til å anta at eksamensresultatene ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner. Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, rangeres av opptakskomiteen etter individuell vurdering. Søkere som tas opp på særskilt grunnlag, må fylle de formelle opptakskrav.

Forhåndsløfte

Søkere som har dokumentert behov for tidlig svar, kan be om forhåndsløfte. Forhåndsløfte kan gis til søkere som normalt ville ha fått tilbud om studieplass ved forrige ordinære opptak.

Poengberegning og rangering

Beskrivelse Poeng
Fag- eller svennebrev som inngår i kvalifikasjonsgrunnlaget 10
Fagprøve i annet fag utover det generelle opptakskrav inkl. praksistid 5
Fagprøve 2 med «bestått meget godt» 2
Minst 5 års relevant praksis uten fagbrev, og med realkompetanse i felles allmenne fag 10
Relevant praksis/ fartstid utover det generelle grunnlag for opptak, jf. gjeldende studieplan 1 poeng per 6 mnd.
Gjennomsnitt av alle fag med tallkarakterer som inngår i kvalifikasjonsgrunnlaget. Oppgis med to desimaler og multiplisert med 10 Antall karakterpoeng.

Den med høyest poengsum rangeres først. Ved lik poengsum skal det kjønn som er underrepresentert i det yrket eller den profesjon opplæringen skal føre fram til, kvoteres.

Realkompetansevurdering

Det er opptakskomiteen ved skolestedet med utdanningstilbudet ved Fagskolen i Agder som har ansvar for å gjennomføre realkompetansevurdering. Søkerens kompetanse blir vurdert opp mot læreplanmål i videregående opplæring innen relevante programområder. Opptak gjort på bakgrunn av realkompetanse gjelder for den utdanningen realkompetansen er knyttet til. Informasjon om hva som er relevant yrkesutdanning er nedfelt i studieplanene.

Søkere som søker studieplass på bakgrunn av realkompetanse, kan være:

  1. Søkere som har fullført videregående opplæring, men i et annet utdanningsprogram enn det som er det formelle opptakskravet
  2. Søkere som ikke har fullført videregående opplæring
  3. Søkere med utenlandsk utdanning

Søkere må dokumentere kompetanse i felles allmenne fag som svarer til nivå 4 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), ha fylt 23 år i søkeåret og må ha relevant arbeidserfaring for utdanningen det søkes opptak til.

Dokumentasjon

Studentene som fullfører og består utdanningen, får et vitnemål som dokumentasjon. På vitnemålet står utdanning, eventuell fordypning. Vitnemålet inneholder de emnene som inngår i utdanningen. For 2-årig utdanning på nett med samlinger utgjør dette 60 studiepoeng. I hvert emne står det omfang i form av studiepoeng og oppnådd karakter. For at det skal kunne skrives ut vitnemål, må hele studiet være fullført, og eksamen være avlagt og bestått.

Etter avbrutt utdanning eller ikke bestått utdanning blir det skrevet ut en karakterutskrift som dokumentasjon på hvilke enkeltemner som er bestått.

Vitnemålet blir merka med Vocational Diploma VC, med tanke på internasjonalt bruk. Vitnemålet vil i tillegg inneholde læringsutbyttebeskrivelsene.

Tekniske forutsetninger

Studentene må ha adgang til egen datamaskin med operativsystem Windows. Dette skyldes at det meste av den relevante programvaren til nettutdanninger støttes av Windows operativsystem. Skolen tildeler studentene Office 365. I tillegg må datamaskinene enten ha innebygd videokamera eller eksternt videokamera og høretelefoner med støyreduserende mikrofon. Studentene må ha tilgang til internett med minimum hastighet tilsvarende mobilt nettverk 4G. Studentene må selv sikre seg teknisk bistand til egen PC og eget internett.

Fagskolen vil gi studentene støtte i å utvikle den nødvendige digitale kompetansen gjennom utdanningen.

Nettstudenter bør inneha en viss digital kompetanse. De bør kunne identifisere, lokalisere, hente, lagre, organisere og analysere digital informasjon. Det er viktig å kunne dele ressurser, knytte kontakt med andre og samarbeide via digitale verktøy. Grunnleggende tekstbehandling og bruk av presentasjonsverktøy regnes som grunnleggende digital kompetanse.

Med utgangspunkt i formål og behov bør studenten kunne identifisere digitale behov og ressurser, slik at studenten kan oppdatere sin egen og andres kompetanse.

Det er viktig at studenten ivaretar personlig integritet og sikkerhet, har kjennskap til rettighet og lisenser, samt beskytter sin egen data for en sikker og bærekraftig bruk

Utgifter

Selve studiet er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, PC, lisenser, kopiering og ekskursjoner, samt reise og opphold ved fysiske samlinger på Fagskolen.

Det betales en semesteravgift to ganger i året. Se skolens nettside for beløp og betalingsfrister. Semesteravgiften dekker medlemskap i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) og Studentsamskipnaden i Agder(SiA). Den gir også studenten rett til å følge studier, motta avsluttende vurderinger i emner samt gå opp til eksamen.  Dette gjelder både heltids- og deltidsstudenter. 

Studier ved Fagskolen i Agder er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.

Studenten får tilgang til digitalt studentbevis i det administrative systemet VIS.

Pensumliste