Prosessindustri + nettutdanning med samlinger er en utdanning som skal styrke kompetansen blant bedriftenes operatører slik at de er bedre rustet til å kunne møte utfordringer bedriften står ovenfor i sitt arbeid.

Faginnholdet i utdanningen er utviklet i nært samarbeid med Eyde-klyngen. Det er etablert et fagråd, som minst en gang i året skal delta i samarbeidsmøte med fagskolen for å justere og videreutvikle utdanningen, og å gi innspill til nye utdanninger på feltet. Aktørene i fagrådet vil bidra til markedsføring av utdanningen, og selv benytte utdanningen til sine arbeidstakere og ledere. Fagrådet vil også kunne bidra med faglærere med operativ erfaring. Fagskolen i Agder har vektlagt å ha deltakere i fagrådet, som er operative i feltet.

Prosessindustrien i Norge er midt inne i to store omveltninger som henger sammen:

1. Det grønne skiftet som fordrer nye og mer ressurseffektive løsninger for produksjon
2. Ny teknologirevolusjon

Endringene prosessindustrien står overfor skaper et behov for at eksisterende arbeidskraft utvikler sin kompetanse til å favne bredere enn konkrete avgrensede fagfelt. Operatørene må ha en forståelse for endringene som kommer og hvordan det vil påvirke deres arbeidsmetodikk, arbeidsutstyr og ansvarsområder. Dette krever at fagarbeiderne har kunnskaper utover deres eget fagområde. Den økte implementeringen av helautomatiske løsninger, robotisering og bærekraft stiller helt andre krav til operatører nå enn tidligere.

Etter fullført utdanning skal studenten ha en forståelse for egen rolle i utvikling av bedriften i en bærekraftig retning. Studenten skal videre være godt kvalifisert til å aktivt delta i endringsprosesser som foregår på arbeidsplassen og forholde seg til et stadig økende omstillingstempo. Utdanningen skal gi studenten en forståelse for muligheter som ligger i teknologisk utvikling og økt forståelse for innsamling og tolkning av datamateriale. Sammen med innføring i hvordan styresystemer er bygget opp, vil studentene i økende grad kunne ta veloverveide avgjørelser i forhold til endringer i produksjonsprosesser. Utdanningen vil styrke kompetansen hos operatørene og dermed skape bedre fagarbeidere for bedriftene.

Gjennom forståelse for viktigheten av kommunikasjon, gruppedynamikk, motivasjon og organisasjonskultur vil utdanningen bidra til at studenten blir bevisst sin rolle i team og avdelinger.

For bedriftene er operatørene er en viktig del av løsningen for å klare de kontinuerlige endringene i «grønn» retning som kreves. Muligheten for innovative løsninger og utvikling i bedriften, eies i stor grad av arbeiderne nær produksjonsprosessene. Ved å satse på kompetanseheving av operatørene vil flere av bedriftens ansatte kunne bidra positivt i endringsprosesser i bedriften.

Det nettbaserte deltidsstudiet er en ettårig utdanning fordelt over 2 år, hvor alle synkrone samlinger foregår via nett ca. en gang ukentlig. I tillegg vil det bli gjennomført 9 stedbaserte heldagssamlinger i løpet av studiet.

Utdanningen er organisert slik at studentene møter forberedt på ukentlige nettsamlinger, gjennomfører arbeidskrav individuelt og/eller i gruppe, samarbeider med medstudenter mellom samlinger og får veiledning av lærer og medstudent. Studenten må være forberedt på en stor grad av selvstudie.

Utdanningen har et omfang på 60 studiepoeng (sp). For en heltidsstudent er normen for arbeid med studier 1620 timer pr år, som tilsvarer 27 timer for hvert studiepoeng. 

Fordeling av studieaktiviteter

Tabellen nedenfor beskriver en forventet total arbeidsfordeling i studiet. Tallene må oppfattes som en antydning da det legges vekt på å være fleksible overfor studentenes behov.

Fagskole med ett halvt til - ett års varighet er plassert på nivå 5.1 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og studieplanen Prosessindustri+ følger dette nivået i beskrivelse av læringsutbytte ved endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre kategorier: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Alle læringsutbyttebeskrivelsene er delt etter de tre kategoriene. Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i arbeidslivet.

 Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes:

1. Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
2. Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative ferdigheter.
3. Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Det er utformet læringsutbytte for hvert emne i studiet. Her er det overordnede læringsutbyttet for studiet Prosessindustri+ 

Studenten

• har innsikt i bærekraft og klimautfordringer, og forstår hvordan dette endrer ressurstilgang og produksjonsbetingelser for bedriften
• har kunnskap om rammebetingelser for produksjon i lavutslippssamfunnet
• har kunnskap om kontinuerlig forbedring og endring av produksjonsprosesser
• har kunnskap om automatisering av produksjonsprosesser i industrien
• har kunnskap om kommunikasjonsprosesser og organisasjonskultur
• forstår hvordan teknologisk utvikling påvirker bedriftenes produksjonsprosesser
• forstår betydningen HMS har for bedriftens konkurransekraft

Studenten

• bidrar aktivt i forbedringsarbeid i bedriften ved bruk av endringsmetoder og verktøy
• kan ved bruk av kunnskap om bærekraftig utvikling vurdere ulike forbedringstiltak
• kan ved hjelp av styresystemet identifisere svakheter ved produksjonsprosessen
• bidra til positiv utvikling i bedriften ved bruk av kommunikative verktøy
• arbeider bevisst i tråd med bedriftens etiske retningslinjer og kravet til HMS (5.2)

Studenten

• har utviklet en positiv holdning til bærekraftig utvikling av prosessindustrien
• har forståelse for og kan bruke aktuelle uttrykksformer i prosessindustrien
• kan bidra til å bygge gode relasjoner i eget team og på tvers av fag og funksjoner i bedriften
• har forståelse for betydningen av kontinuerlig forbedring i bedriften
• har forståelse for hvordan den teknologiske utviklingen endrer rammebetingelser for produksjon

Læringsformer 

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Læringsaktivitetene skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for egen læring. Gjennom utdanningen legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk yrkesutøvelse, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse. Utdanningen legger vekt på å se faget i et bredere samfunns- og miljøperspektiv med fokus på bærekraft og etiske vurderinger. 

Studiet skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra yrket, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. I høyere yrkesfaglig utdanning legges det vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet.

Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Det legges vekt på å skape et godt læringsmiljø for studentene. 

Læringsaktiviteter  

Læringsaktiviteter har fokus på studentens rolle i læringsprosessen og viser til aktiviteter hvor studenten har en aktiv rolle. Læringsaktiviteter inkluderer ulike metoder og arbeidsmåter. Disse omfatter blant annet arbeid med arbeidskrav, studiekrav, presentasjoner, gruppearbeid og fagrelaterte diskusjoner. Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen gjennom gruppearbeid, diskusjoner og tilbakemeldinger. 

Et pedagogisk prinsipp er at studentene har ansvar for egen læring. Det innebærer blant annet at studentene aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Lærerens rolle blir å tilrettelegge for læring og støtte / veilede studentene i læreprosessen. Dette krever at studentene har eller blir gitt et bevisst forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. 

Lærerstyrt undervisning  

Ved lærerstyrt undervisning aktiviseres studenten under ledelse av faglærer. Faglærer velger aktuelle læringsaktiviteter for å oppnå beskrevet læringsutbytte i de forskjellige emnene. Dette kan være forelesninger som kombineres med individuelt arbeid, laboratoriearbeid, gruppearbeid, samarbeidslæring og faglige diskusjoner.

Eksterne forelesere/ekskursjoner 

Skolen benytter eksterne forelesere eller gjesteforelesere med spesiell kompetanse, både teoretisk og praktisk, innen aktuelle fagområder. Lærerne samarbeider med ekstern foreleser/gjesteforeleser om faglig innhold og arbeidsformer. Ekskursjoner til næringslivet og andre læringsinstitusjoner kan bli benyttet.  

Lesing av fagstoff 

Studentene skal lese seg opp på / se / høre faglig stoff i henhold til litteraturlistene i hvert emne og tilleggsressurser som er tilgjengelig på læringsplattformen. Stoffet er valgt ut fra at det skal understøtte læringsutbyttebeskrivelsene, og er organisert etter temaene som gjennomgås. Studentene skal utvikle evnen til å lese fagstoff og vurdere om det er troverdig, relevant og kunnskapsbasert. 

Veiledning 

Veiledning skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis, og styrker studentenes refleksjon i eget arbeid. 

Studentene tilbys individuell muntlig veiledning etter ønske og behov på grunnlag av innsendt veiledningsgrunnlag. Veiledningen begrenses til 20 minutter pr gang inntil 3 ganger pr emne. Totalt har studentene anledning til å få ca. 1 time pr emne. Ved særlige behov kan studenten tilbys mer. 

Læreren henter informasjon fra arbeidskravene om hvilke faglige temaer som er uklare for studentene. Det er ofte de samme uklarhetene og spørsmålene blant flere studenter. Disse tas så opp i etterfølgende nettsamling, slik at studentene får felles oppklaring i tillegg til individuell veiledning. 

Læringsrapporter 

Studentene har tilgang til rapport om egen framdrift i hvert emnerom på its learning.  

Nettsamling i videokonferanse 

Den lærerstyrte undervisningen foregår gjennom videokonferanser i sanntid. Nettsamlingene er basert på at studentene har orientert seg i fagstoffet knyttet til temaet før samlingene. Samlingene er preget av teoretisk underbygning og praktisk bruk av temaene. Ettersom fagskolen skal utdanne praktikere som skal kunne gå rett inn i relevant arbeid, må studentene i løpet av utdanningen kople teorien til sin egen nåværende og framtidige praksis. 

Studentene veksler mellom plenum, hvor alle studentene ser og kan samtale med hverandre og faglærer samtidig, og smågrupper, hvor studentene ser og kan samtale med medlemmene av gruppen. Læreren kan kople seg inn i gruppene etter ønske og behov. 

Opptak av nettsamlingene 

Det gjøres opptak av hver nettsamling i videokonferanse, som legges ut på læringsplattformen. Unntatt er aktivitet som foregår i grupperom. Opptakene er tilgjengelig for studentene gjennom hele utdanningen, og kan avspilles så mange ganger som studentene ønsker. 

Læringsgrupper og medstudentvurdering 

Studentene deles inn i læringsgrupper. Studentene jobber sammen mellom nettsamlingene. Studentene kan gi hverandre tilbakemelding og vurdering på arbeidskrav, innen læreren gir sin tilbakemelding og vurdering. Deltakelsen i læringsgruppene er viktig for å skape et læringsfellesskap, som bidrar til engasjement og forankring. 

Gruppearbeid i nettsamlingene 

Flere ganger i løpet av en nettsamling deles studentene inn i grupper, hvor de løser oppgaver, diskuterer og reflekterer over temaet. Deretter hentes de inn i klasserommet igjen av læreren, som løfter frem løsningsalternativ, diskusjonspunkter og refleksjoner fra studentene. 

Evaluering  

Studentens medvirkning gjennom årlige og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans et år etter fullført utdanning. Undersøkelsene er viktige med tanke på å kvalitetssikre studietilbudet. 

Vurdering skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen.

Til hvert emne er det arbeidskrav og studiekrav som den enkelte student må gjennomføre. Studenten må overholde angitte tidsfrister og oppmøtetider for disse for å få vurdering.

Underveisvurdering

Arbeidskrav

Hensikten med arbeidskrav er å bidra til økt læring. Disse er obligatoriske studentoppgaver/aktiviteter hvor studentene får tilbakemelding på hvordan forbedre arbeidet, og får en ny mulighet til å levere innen en gitt frist. Det vurderes til bestått/ikke bestått. Tilbakemeldinger gis i Its learning. 

Alle arbeidskrav dokumenteres i Its learning, og skal leveres innen gitte tidsfrister.

Det gis inntil 10 arbeidskrav pr 10 studiepoeng.

Ulike former for arbeidskrav:

Bestått/ Ikke bestått

Vurdering bestått/ ikke bestått blir gitt ved arbeidskrav. Dersom studenten ikke består et arbeidskrav, har studenten mulighet til å levere det på nytt en gang innen en gitt frist. Samtlige arbeidskrav i emnet må være vurdert til bestått for å kunne gjennomføre emnets studiekrav.

Bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.

Ikke bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Studiekrav

Studiekrav er testsituasjoner, oppgaver og innleveringer som inngår i sluttvurderingen av emnet. De kan være skriftlige, muntlige, praktiske, i form av video/lydfil, eller en kombinasjon av dette. Disse er obligatoriske og vurderes med karakter, og må være utført og levert innen gitte frister.

Det gis 1-2 studiekrav pr. emne. Ved flere studiekrav, må alle bestås for å få bestått karakter.

En student som vurderes til karakter F / ikke bestått, har rett til ny gjennomføring av studiekravet.

Sluttvurdering anses i denne sammenheng som likestilt med eksamen, jf. forskrift for Fagskolen i Agder § 4-6 (6).

Ulike former for studiekrav:

Karakterskala, vurdering og eksamensordning er beskrevet i kapittel 4 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Vurderingsordningene skal være i samsvar med utdanningens læringsutbyttebeskrivelser og temaer, samt lærings- og vurderingsformer.

Disiplinære sanksjoner

Ordninger ved disiplinære sanksjoner er beskrevet i kapittel 6 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

Klage og klagebehandling

Klager skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. Fagskolen i Agder har beskrevet ordninger ved klager i kapittel 10 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. 

Fagskolens forskrift skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter samt sikre upartisk og rettferdig behandling av studentene. Fagskolens Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder er publisert på lovdata.no. Opptaksordningen er beskrevet i kapittel 2 i forskriften.

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve i løpet av første semester i opptaksåret.

Kvalifiserte søkere fra Eyde-klyngen har førsteprioritet ved opptak.

Målgruppe for utdanningen

For opptak til Prosessindustri+ kreves relevant fag- eller svennebrev innen industriell produksjon og elektrofag, eller realkompetanse. Realkompetansen vurderes i forhold til det formelle opptakskravet.

Aktuelle fag- og svennebrev er:

• Automatiseringsfaget
• Automatikkmekanikerfaget 
• Aluminiumskonstruksjonsfaget 
• Anleggsmaskinmekanikerfaget 
• Avionikerfaget
• Brønnfaget, kompletering 
• Brønnfaget, kveilerøroperasjoner
• Billakererfaget 
• Bilfaget, lette kjøretøy
• Bilfaget, tunge kjøretøy 
• Bilskadefaget
• Bokbinderfaget
• Boreoperatørfaget
• Brønnfaget, elektriske kabeloperasjoner 
• Brønnfaget, havbunnsinstalasjoner 
• Brønnfaget, mekaniske kabeloperasjoner
• Brønnfaget, sementering 
• Børsemakerfaget
• CNC maskineringsfaget 
• Chassispåbyggerfaget 
• Dataelektronikerfaget
• Dimensjonskontrollfaget  
• Industritekstilfaget, fiskeredskaper 
• Elektrikerfaget
• Energimontørfaget
• Energioperatørfaget
• Elektroreparatørfaget
• Fjell- og bergverksfaget
• Flymotormekanikerfaget
• Flystrukturmekanikerfaget
• Flysystemmekanikerfaget
• Finmekanikerfaget 
• Fjernstyrte undervannsoperasjoner
• Grafisk embalasjefaget 
• Gjenvinningsfaget 
• Grafisk produksjonsteknikk 
• Hjulutrustningsfaget 
• Heismontørfaget
• Industritekstilfaget, farging, trykking og etterbehandling 
• Industrimekanikerfaget 
• Industrimontørfaget 
• Industrioppmålingsfaget 
• Industriell matproduksjon
• Industriell overflatebehandling 
• Industriell trehusproduksjon
• Industrirørleggerfaget 
• Industri sømfaget
• Industri snekkerfaget 
• Industri tapetsererfaget 
• Industritekstilfaget, trikotasje 
• Kjemiprosessfaget 
• Komposittbåtbyggerfaget
• Kran og løfteoperasjonsfaget 
• Laboratoriefaget 
• Landbruksmaskinmekanikerfaget 
• Limtreproduksjonsfaget
• Låsesmedfaget 
• Maritim innredning 
• Motomekanikerfaget 
• Modellbyggerfaget 
• Motomannfaget 
• Motorsykkelfaget 
• Matrosfaget 
• NDT kontrollørfaget 
• Kulde- og varmepumpemontørfaget
• Platearbeiderfaget 
• Plastmekanikerfaget 
• Polymerkomposittfaget
• Produksjonsteknikkfaget 
• Produksjonselektronikerfaget
• Reservedelsfaget 
• Serigrafifaget
• Signalmontørfaget
• Sjømatproduksjon
• Smedfaget
• Støperifaget
• Sveisefaget 
• Termoplastfaget
• Trelast- og limtreproduksjonsfaget
• Trykkerfaget
• Tavlemontørfaget
• Telekommunikasjonsmontørfaget
• Togelektrikerfaget
• Vaskerifaget
• Verktøymakerfaget 
• Viklerfaget
• Vikler- og transformatormontørfaget
• Maritim elektrikerfaget

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Dette er beskrevet i kapittel 5 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

Alle gebyr / studieavgifter som gjelder for studiet, må være betalt for å kunne fortsette på etterfølgende studiesemester og/eller for å få avsluttende vurdering i emner og utstedt vitnemål.

Studentene må ha adgang til egen datamaskin med operativsystem Windows. Dette skyldes at det meste av den relevante programvaren til nettutdanninger støttes av Windows operativsystem. Skolen tildeler studentene Office 365. I tillegg må datamaskinene enten ha innebygd videokamera eller eksternt videokamera og høretelefoner med støyreduserende mikrofon. Studentene må ha tilgang til internett med minimum hastighet tilsvarende mobilt nettverk 4G. Studentene må selv sikre seg teknisk bistand til egen PC og eget internett.

Fagskolen vil gi studentene støtte i å utvikle den nødvendige digitale kompetansen gjennom utdanningen.

Nettstudenter bør inneha en viss digital kompetanse. De bør kunne identifisere, lokalisere, hente, lagre, organisere og analysere digital informasjon. Det er viktig å kunne dele ressurser, knytte kontakt med andre og samarbeide via digitale verktøy. Grunnleggende tekstbehandling og bruk av presentasjonsverktøy regnes som grunnleggende digital kompetanse.

Med utgangspunkt i formål og behov bør studenten kunne identifisere digitale behov og ressurser, slik at studenten kan oppdatere sin egen og andres kompetanse.

Det er viktig at studenten ivaretar personlig integritet og sikkerhet, har kjennskap til rettighet og lisenser, samt beskytter sin egen data for en sikker og bærekraftig bruk

Prosessindustrien er midt inne i to store omveltninger: Det grønne skiftet og en ny teknologirevolusjon.

Studiet skal styrke kompetansen til bedriftenes operatører for å gjøre studentene og bedriften bedre rustet til å møte endringer.

Selve studiet er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, PC, lisenser, kopiering og ekskursjoner.

Det betales en semesteravgift to ganger i året. Se skolens nettside for beløp og betalingsfrister. Semesteravgiften dekker medlemskap i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) og Studentsamskipnaden i Agder(SiA). Den gir også studenten rett til å følge studier, motta avsluttende vurderinger i emner samt gå opp til eksamen.  Dette gjelder både heltids- og deltidsstudenter. 

Studier ved Fagskolen i Agder er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.

Studenten får tilgang til digitalt studentbevis i det administrative systemet VIS.