Bygg- og anleggsbransjen er en viktig bransje hvor utviklingen skjer i høyt tempo. Det er stort behov for kompetanse i byggeprosjekter både i ny bygg og restaurering.  Det kreves kunnskap og ferdigheter i å beregne og planlegge koordinering av produksjon, innkjøp og personressurs i byggeprosjekter. Fagskolen tilbyr utdanning som ivaretar samfunnets etterspørsel for denne kompetansen.

I økende omfang blir nye bygg prosjektert med større grad av integrerte tekniske anlegg. Dette stiller krav til at ledende personell har kunnskap om de ulike anlegg, og er kritiske, slik at man oppnår de energi -miljø- og klimakravene som myndigheter og markedet til enhver tid krever. Det er behov for personell som bidrar til gode prosesser som gir gode løsninger og som kjenner til de etiske krav og retningslinjer i alle faser av et prosjekt. Å gjøre analyser og vurderinger omkring hva som gir den beste løsningen, sett ut et livsløpsperspektiv, krever kompetanse.

For å bidra til å redusere klimautfordringene ser vi en utvikling med stadig skjerpede krav til energieffektive tekniske installasjoner. Strenge energikrav skal ikke gå på bekostning av funksjon, godt inneklima og andre viktige kvaliteter. Dette gir markedsmessige muligheter og utfordringer for bransjen. 

Studiet gir tverrfaglig kompetanse for å kunne gi energivurderinger av bygg, prosjektere og drifte VVS-tekniske installasjoner, utføre kundebehandling/saksbehandling, og å være driftsleder/prosjektleder.

Gjennom studiet skal studentene utvikles til å bli reflekterte yrkesutøvere, få et grunnlag for livslang læring og være rustet for kontinuerlig omstilling i arbeidslivet.

Bærekraft er en del av fagskolens overordnede strategi og skal reflekteres i all aktivitet ved fagskolen. Vi vil bidra til å nå FNs bærekraftsmål gjennom inkluderende og rettferdig utdanning av høy kvalitet og legge til rette for livslang læring. For oss betyr dette også at kompetanse om bærekraft skal integreres i alle våre studier, slik at våre kandidater har nødvendig innsikt til å bidra til bærekraftig utvikling innen sitt fagfelt.

Studiet er på 120 studiepoeng, der 60 studiepoeng tilsvarer et års hetidsstudium. Arbeidsomfanget for 60 studiepoeng er 1620 timer.

Heltidsstudiet innen KEM er en toårig utdanning, der studentene følger oppsatt timeplan i to skoleår. Studie fem dager i uken.

Skoleåret går over 38 uker, med oppstart medio august. Årsplan (skolerute) legges på skolens hjemmeside og viser dager med undervisning gjennom skoleåret.

Arbeidsmengde i emnene

Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng (sp) og gjennomføres på heltid over 2 år. For en heltidsstudent er normen for arbeid med studier 1620 timer pr år, som tilsvarer 27 timer for hvert studiepoeng. Et emne på 10 studiepoeng, vil derfor ha et normert omfang på 270 timer. Detaljer om gjennomføring er vist i omtalen av hvert enkelt emne.

Det tilstrebes å gjøre forventet arbeidsmengde så jevn som mulig for hvert semester og studieår.

Tidsomfang som oppgis for emner, er et forventet tidsbruk og inkluderer undervisnings- og veiledningstimer, tid til evaluering, refleksjon og ekskursjoner, tid til øvingsarbeid og individuelt arbeid hjemme eller på skolen. Det individuelle behovet for studietid kan variere.

Fordeling av studieaktiviteter

Tabellen nedenfor beskriver en forventet total arbeidsfordeling i studiet. Tallene må oppfattes som en antydning da det legges vekt på å være fleksible overfor studentenes behov.

Fagskole med to-års varighet (120sp) er plassert på nivå 5.2 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og studieplanen følger dette nivået i beskrivelse av læringsutbytte ved endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre kategorier: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Alle læringsutbyttebeskrivelsene er delt etter de tre kategoriene. Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i næringslivet.

Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes:

• Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
• Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative ferdigheter.
• Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Det er utformet læringsutbytte for hvert emne i studiet. Her er det overordnede læringsutbyttet for studiet innen KEM:

Studenten

• har innsikt i de globale og nasjonale klimautfordringene samt en utvikling med stadig skjerpede krav til energieffektive- og optimaliserte tekniske installasjoner i bygg
• har kunnskap om begreper, teorier, modeller, prosesser og verktøy som anvendes innenfor klima, energi og miljø i bygg
• har bransjerelatert kunnskap om tekniske installasjoner og grensesnitt mellom fagene som inngår i byggeprosessen
• har kunnskap om risikovurdering rundt valg og tverrfaglige løsninger
• har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet som regulerer arbeidet i KEM-bransjen
• har bransjerelatert kunnskap om ledelse, økonomi og markedsføring
• kan vurdere eget arbeid i forhold til å ivareta helse, miljø og sikkerhet i bedrifter på en forsvarlig måte
• kjenner til KEM-bransjens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• har innsikt i egne utviklingsmuligheter innenfor KEM-bransjen
• kan oppdatere sin KEM-faglige kunnskap i takt med den teknologiske utvikling innenfor bransjen
• kan oppdatere sin KEM-faglige kunnskap ved kombinasjon av ny teori og praksis med egne erfaringer fra næringslivet

Studenten

• kan gjøre rede for sine faglige valg i forhold til at energikrav ikke skal gå på bekostning av funksjon, et godt inneklima eller andre viktige kvaliteter
• kan anvende gjeldende relevant lovverk, veiledninger, standarder og normer til kartleggingsarbeid
• kan gjøre rede for sine faglige valg, reflektere over dem og stimulere til bevisstgjøring, nyskapning og innovasjon innenfor bransjen
• kan anvende faglig kunnskap i forhold til utarbeidelse av økonomiske kalkyler og anbud
• kan anvende relevante faglige IKT-verktøy innen bla. a. beregning, konstruksjon, design samt planlegging
• kan anvende faglig kunnskap ved utførelse av tekniske spesialist- og lederoppgaver innen KEM
• kan gjøre rede for sine faglige valg i forhold til ulike kvalitetssikringssystemer
• kan kartlegge en situasjon og vurdere og identifisere behov for iverksetting av tiltak, som ansvarlig for egen og andres sikkerhet

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver med å prosjektere, planlegge gjennomføring, lede installasjon og igangkjøring samt dokumentere energi- og klimavennlige installasjoner i bygg, alene og som deltaker i gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan utføre arbeidet på en teknisk og økonomisk forsvarlig måte
• kan bidra til organisasjonsutvikling i de markedsmessige mulighetene og utfordringene som KEM-bransjen har
• kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester av relevans for KEM-bransjen
• kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor byggebransjen, og som mellomleder delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
• kan bidra til organisasjonsutvikling ved samarbeide internt og eksternt, utvikling av team samt ledelse og deltakelse i gruppeprosesser
• har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper og kan derved utvikle et godt og trygt arbeidsmiljø
• kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper innenfor byggebransjen

Aktuelle læringsformer:

Læringsformer 

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Læringsaktivitetene skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for egen læring. Gjennom utdanningen legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk yrkesutøvelse, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse. Utdanningen legger vekt på å se faget i et bredere samfunns- og miljøperspektiv med fokus på bærekraft og etiske vurderinger. 

Studiet skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra yrket, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. I høyere yrkesfaglig utdanning legges det vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet.   

Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Det legges vekt på å skape et godt læringsmiljø for studentene.. 

Læringsaktiviteter  

Læringsaktiviteter har fokus på studentens rolle i læringsprosessen og viser til aktiviteter hvor studenten har en aktiv rolle. Læringsaktiviteter inkluderer ulike metoder og arbeidsmåter. Disse omfatter blant annet arbeid med arbeidskrav, studiekrav, presentasjoner, gruppearbeid og fagrelaterte diskusjoner. Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen gjennom gruppearbeid, diskusjoner og tilbakemeldinger. 

Et pedagogisk prinsipp er at studentene har ansvar for egen læring. Det innebærer blant annet at studentene aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Lærerens rolle blir å tilrettelegge for læring og støtte / veilede studentene i læreprosessen. Dette krever at studentene har eller blir gitt et bevisst forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. 

Lærerstyrt undervisning  

Ved lærerstyrt undervisning aktiviseres studenten under ledelse av faglærer. Faglærer velger aktuelle læringsaktiviteter for å oppnå beskrevet læringsutbytte i de forskjellige emnene. Dette kan være forelesninger som kombineres med individuelt arbeid, laboratoriearbeid, gruppearbeid, samarbeidslæring og faglige diskusjoner.    

Eksterne forelesere/ekskursjoner 

Skolen benytter eksterne forelesere eller gjesteforelesere med spesiell kompetanse, både teoretisk og praktisk, innen aktuelle fagområder. Lærerne samarbeider med ekstern foreleser/gjesteforeleser om faglig innhold og arbeidsformer. Ekskursjoner til næringslivet og andre læringsinstitusjoner kan bli benyttet.  

Lesing av fagstoff 

Studentene skal lese seg opp på / se / høre faglig stoff i henhold til litteraturlistene i hvert emne og tilleggsressurser som er tilgjengelig på læringsplattformen. Stoffet er valgt ut fra at det skal understøtte læringsutbyttebeskrivelsene, og er organisert etter temaene som gjennomgås. Studentene skal utvikle evnen til å lese fagstoff og vurdere om det er troverdig, relevant og kunnskapsbasert. 

Veiledning 

Veiledning skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis, og styrker studentenes refleksjon i eget arbeid. 

Studentene tilbys individuell muntlig veiledning etter ønske og behov på grunnlag av innsendt veiledningsgrunnlag. Veiledningen begrenses til 20 minutter pr gang inntil 3 ganger pr emne. Totalt har studentene anledning til å få ca. 1 time pr emne. Ved særlige behov kan studenten tilbys mer. 

Læreren henter informasjon fra arbeidskravene om hvilke faglige temaer som er uklare for studentene. Det er ofte de samme uklarhetene og spørsmålene blant flere studenter. Disse tas så opp i etterfølgende nettsamling, slik at studentene får felles oppklaring i tillegg til individuell veiledning. 

Læringsrapporter 

Studentene har tilgang til rapport om egen framdrift i hvert emnerom på its learning.  

Vurdering skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen.

Til hvert emne er det arbeidskrav og studiekrav som den enkelte student må gjennomføre. Studenten må overholde angitte tidsfrister og oppmøtetider for disse for å få vurdering.

Underveisvurdering

Arbeidskrav

Hensikten med arbeidskrav er å bidra til økt læring. Disse er obligatoriske studentoppgaver/aktiviteter hvor studentene får tilbakemelding på hvordan forbedre arbeidet, og får en ny mulighet til å levere innen en gitt frist. Det vurderes til bestått/ikke bestått. Tilbakemeldinger gis i Its learning. 

Alle arbeidskrav dokumenteres i Its learning, og skal leveres innen gitte tidsfrister.

Det gis inntil 10 arbeidskrav pr 10 studiepoeng.

Bestått/ Ikke bestått

Vurdering bestått/ ikke bestått blir gitt ved arbeidskrav. Dersom studenten ikke består et arbeidskrav, har studenten mulighet til å levere det på nytt en gang innen en gitt frist. Samtlige arbeidskrav i emnet må være vurdert til bestått for å kunne gjennomføre emnets studiekrav.

Bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.

Ikke bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Studiekrav

Studiekrav er testsituasjoner, oppgaver og innleveringer som inngår i sluttvurderingen av emnet. De kan være skriftlige, muntlige, praktiske, i form av video/lydfil, eller en kombinasjon av dette. Disse er obligatoriske og vurderes med karakter, og må være utført og levert innen gitte frister.

Det gis 1-2 studiekrav pr. emne. Ved flere studiekrav, må alle bestås for å få bestått karakter.

Karakterskala, vurdering og eksamensordning er beskrevet i kapittel 4 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Vurderingsordningene skal være i samsvar med utdanningens læringsutbyttebeskrivelser og temaer, samt lærings- og vurderingsformer.

Disiplinære sanksjoner

Ordninger ved disiplinære sanksjoner er beskrevet i kapittel 6 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

Klage og klagebehandling

Klager skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. Fagskolen i Agder har beskrevet ordninger ved klager i kapittel 10 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. 

Fagskolens forskrift skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter samt sikre upartisk og rettferdig behandling av studentene. Fagskolens Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder er publisert på lovdata.no. Opptaksordningen er beskrevet i kapittel 2 i forskriften.

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve i løpet av første semester i opptaksåret.

Målgruppe for utdanningen

For opptak til KEM må søkeren ha fullført fagutdanning med fagbrev som rørlegger, ventilasjonsmontør, automatiker eller tilsvarende realkompetanse. Realkompetansen vurderes i forhold til det formelle opptakskravet.

For å kunne søke på KEM Studiet er fagbrev innenfor følgende fag relevante:

• Automatiseringsfaget
• Brønn- og borefaget
• Byggdrifterfaget
• Elektrikerfaget
• Energimontørfaget
• Energioperatørfaget
• Isolatørfaget
• Industrirørleggerfaget
• Kulde- og varmepumpemontørfaget
• Rørleggerfaget
• Ventilasjons- og blikkenslagerfaget
• Feierfaget
• Tak- og membrantekkerfaget
• IKT-driftsteknikerfaget
• IKT-servicefaget
• Ventilasjonsteknikkfaget
• Anleggsrørleggerfaget

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Dette er beskrevet i kapittel 5 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

Alle gebyr / studieavgifter som gjelder for studiet, må være betalt for å kunne fortsette på etterfølgende studiesemester og/eller for å få avsluttende vurdering i emner og utstedt vitnemål.

PC og data-programmer:

• Studiet forutsetter at en har egen bærbar PC som kan tilkoples skolens trådløse nett. Studenten må ha administrator-rettighet på PCen, slik at man kan installere de programmer man skal bruke. PCen må kunne kjøre Windows-program som brukes i undervisningen og ha nettleserprogram. Studentene må selv hente og installere aktuelle programmer. Skolen har ikke ansvar for drift og installasjon av program på PCer som ikke er skolens eiendom.
• Krav til PC for å kunne kjøre aktuelle program, se skolens hjemmeside.
• Grunnleggende tekstbehandling og bruk av presentasjonsverktøy regnes som grunnleggende digital kompetanse.
• Med utgangspunkt i formål og behov bør studenten kunne identifisere digitale behov og ressurser, slik at studenten kan oppdatere sin egen og andres kompetanse.
• Det er viktig at studenten ivaretar personlig integritet og sikkerhet, har kjennskap til rettighet og lisenser, samt beskytter sin egen data for en sikker og bærekraftig bruk.

Aktuelle arbeidsfelt

Studiet gir tverrfaglig kompetanse for å kunne gi energivurderinger av bygg, prosjektere og drifte VVS-tekniske installasjoner, utføre kundebehandling/saksbehandling,og å være driftsleder/prosjektleder.

Som fagskoleingeniør innen KEM kan du jobbe innenfor en rekke felt som:

• VVS Rådgiver (konsulent)
• VVS Entreprenør
• Entreprenør Automatikk
• Prosjektleder Rørinstallasjon (Varme, Sanitær)
• Prosjektleder Inneklima (Ventilasjon)
• BIM Operatør
• Salg og markedsføring av VVS-Produkter

Selve studiet er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, PC, lisenser, kopiering og ekskursjoner.

Det betales en semesteravgift to ganger i året. Se skolens nettside for beløp og betalingsfrister. Semesteravgiften dekker medlemskap i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) og Studentsamskipnaden i Agder(SiA). Den gir også studenten rett til å følge studier, motta avsluttende vurderinger i emner samt gå opp til eksamen.  Dette gjelder både heltids- og deltidsstudenter. 

Studier ved Fagskolen i Agder er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.

Studenten får tilgang til digitalt studentbevis i det administrative systemet VIS.