Helseteknologi omfatter teknologiske metoder, materialer og utstyr som brukes i planlegging, organisering, realisering, dokumentasjon, evaluering, ledelse og videreutvikling av kunnskapsbasert helsehjelp (NTNU.no).

Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 (Meld. St. 9 (2023–2024), s. 138) inneholder blant annet en ny strategi for digitalisering av helse- og omsorgstjenestene, der det trekkes frem at teknologi og digitale løsninger for samhandling er viktig for å opprettholde eller forbedre kvaliteten i pasientbehandlingen. Helsedirektoratet innførte Helseteknologiordningen i 2024 for å stimulere til bruk og utbredelse av helseteknologi i kommunene, øke brukernes mestring og trygghet, samt avlaste pårørende. Helseteknologiordningen gir støtte til kommuner som investerer i velferdsteknologi, journalløsninger og digital hjemmeoppfølging, og bidrar til å redusere risiko, fremme samhandling og erfaringsoverføring, og skape forutsigbare rammebetingelser for leverandører av helseteknologi (Helsedirektoratet, 2024).

Innføring av helseteknologi i helse- og omsorgstjenesten krever kompetanse og fører til at helsepersonell får en ny og utvidet rolle. Fagskolegraden i Helseteknologi skal gi studenten en spisskompetanse innen vurdering, iverksetting og evaluering av helseteknologi.

Studiet gir en helhetsforståelse av hvordan helseteknologi henger sammen med organisering av tjenestene, og hvordan det kan bidra til mer effektiv bruk av ressurser i helse- og omsorgstjenesten for å opprettholde god kvalitet i tjenestene.

Studiets omfang

Utdanningen er på 60 studiepoeng og er nettbasert med samlinger. Det er nettsamlinger i sanntid hver uke, en fast dag på ettermiddagen. Det er tre fysiske samlinger à to dager per studieår.
Undervisning og veiledning av arbeidskrav, studiekrav og hovedprosjekt foregår via digital læringsplattform. Selvstudie er den tid studenten må beregne å bruke på arbeidskrav, emneoppgaver, hovedprosjekt, gruppearbeid og fagstoff utover skoletid.
Teoriundervisning og veiledning utgjør i snitt 5 timer per uke. Det forventes at studentens selvstudium utgjør omtrent 15 timer per uke.

Læringsutbyttet er beskrevet som tre nivåer: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes:

• Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
• Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative ferdigheter.
• Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Studenten

• Har kunnskap om begreper og verktøy som brukes innen fagfeltet helseteknologi og helse- og omsorgssektoren.
• Har innsikt i relevant lovverk, forskrifter og styrende dokumenter innen helseteknologi.
• Har kunnskap om samhandling, tverrfaglig samarbeid og helse- og omsorgssektorens organisering.
• Har kunnskap om endringskompetanse, krav til kvalitet og verktøy for forbedring.
• Har kunnskap om teknologi og digital kompetanse relevant for fagfeltet helseteknologi.
• Har kunnskap om bruksområder for helseteknologi, ulike brukergrupper og behovskartlegging.
• Han oppdatere sin faglige kunnskap om utvikling og bruksområder for helseteknologi.
• Har kunnskap om helseteknologiens betydning i et samfunnsperspektiv og i helse- og omsorgssektoren.

Studenten

• Kan anvende faglig kunnskap om helseteknologi for å løse praktiske og teoretiske problemstillinger.
• Kan anvende faglige verktøy som er relevant for innføring og bruk av helseteknologi.
• Kan finne informasjon og fagstoff og holde seg oppdatert på fagfeltet helseteknologi.
• Kan kommunisere og samhandle med bruker, pårørende og aktuelle samarbeidspartnere.
• Kan kartlegge en situasjon, identifisere problemstillinger og iverksette tiltak knyttet til helseteknologi.
• Kan anvende metoder for å gjennomføre forbedringsarbeid.

Studenten

• Har forståelse for etiske prinsipper relevant for fagfeltet helseteknologi og har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket.
• Har forståelse for helseteknologi og hvordan teknologiske hjelpemidler kan innføres og brukes.
• Kan utføre arbeid innen helseteknologi etter behovet til ulike målgrupper.
• Kan skape relasjoner på tvers av fag og nivå i det tverrfaglige samarbeidet i helse- og omsorgstjenesten.
• Kan utvikle arbeidsmetoder for å videreutvikle beste praksis på egen arbeidsplass.
• Forstår helseteknologiens betydning i helse- og omsorgssektoren.

Lærings- og arbeidsformer

Læringsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Utdanningen skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Gjennom studiet legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk problemløsning, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse.
Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Eksempler på læringsaktiviteter:

Gruppearbeid/læringsgrupper
Samarbeidslæring bidrar til dybdelæring, kritisk tenkning og bedrer kommunikasjonsferdigheter og kan benyttes ved temaer på skolen og ved arbeidskrav og studiekrav. I en gruppe er deltakernes samlede kompetanse større enn hos den enkelte student.

Digitale læringsaktiviteter
Skolen benytter podkast, VR, video og andre digitale læringsaktiviteter ved ulike tema.

Eksterne forelesere
Skolen benytter eksterne forelesere med spesiell kompetanse, både teoretisk og praktisk, innen aktuelle fagområder. Lærerne samarbeider med eksterne forelesere om faglig innhold og arbeidsformer.

Arbeidskrav
I hvert emne arbeider studentene med arbeidskrav. Arbeidskrav benyttes både som arbeids-, lærings og vurderingsform. Arbeidskravene bygger på hverandre slik at de ulike tema det arbeides med kan videreføres og videreutvikles. Hensikten er at studenten skal oppleve sammenheng og helhet i læringsprosessen. Arbeidskrav er praksisnære, bygger på tema og læringsutbytte i emnene og bidrar til en læringsprogresjon mot studiekravene. Arbeidskravene kan være muntlige, skriftlige, praktiske, eller en kombinasjon av dette. Det gis muntlig eller skriftlig veiledning og vurdering. Studentens egen vurdering av faglige og etiske problemstillinger, samt læringsutbytte vektlegges i veiledning. Antall arbeidskrav vil variere avhengig av emnets temaer og omfang. Mer informasjon om innhold i og form på arbeidskrav og vurderingskriterier legget ut i skolens digitale læringsplattform.

Studiekrav
Hver emne avsluttes med et studiekrav. Alle arbeidskrav må være bestått for å kunne gjennomføre studiekravet. Emnets læringsutbyttebeskrivelser styrer studiekravets innhold. Mer informasjon om innhold i og form på studiekrav og vurderingskriterier legges ut i skolens digitale læringsplattform.

Veiledning
Gjennom studiet får studentene veiledning og oppfølging både individuelt og gruppevis. Veiledning underveis i arbeid med arbeidskrav og studiekrav skal bidra til læring. Veiledning vil bli gitt muntlig og/eller skriftlig via digital læringsplattform. Veiledningen skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis og styrker studentens refleksjon i eget arbeid.

Egenrefleksjon
Studenten skriver refleksjonsnotat om eget læringsutbytte.

Selvstudium
Selvstudium omhandler blant annet å sette seg inn i pensum og de ressurser lærer legger ut i forkant av nettsamlingene. Læreren legger pensum, oppgaver, videofilmer og andre læringsressurser tilgjengelig i læringsplattformen. Når studentene møter på skolen, kommer de med nok kunnskap til å arbeide dypere med fagstoffet. Studenter kan også bidra med å finne aktuelle ressurser.

Læringsplattform
Fagskolen i Agder benytter digital læringsplattform. På læringsplattformen gjøres lærestoff tilgjengelig og arbeidskrav og studiekrav lastes inn for tilbakemelding og vurdering. Planer for studieprogresjon og annen aktuell informasjon legges også ut. Kommunikasjon mellom student og faglærer skjer via læringsplattformen.

Wiseflow
For noen avsluttende vurderinger benyttes Wiseflow for innlevering og sensurering.

Vurderinger skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har oppnådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Til hvert emne er det arbeidskrav og studiekrav som den enkelte student må gjennomføre. Studenten må overholde angitte tidsfrister og oppmøtetider for disse for å få vurdering.

Arbeidskrav
Arbeidskrav er obligatoriske studentoppgaver/aktiviteter hvor studentene får bestått/ikke bestått samt formativ tilbakemelding på arbeidet. Tilbakemelding gis i skolens digitale læringsplattform. Alle arbeidskrav dokumenteres i læringsplattformen og skal leveres innen gitte tidsfrister. Det gis inntil 10 arbeidskrav per 10 studiepoeng.

Studiekrav

Studiekrav er obligatoriske testsituasjoner, oppgaver og innleveringer som inngår i sluttvurderingen av emnet. De kan være skriftlige, muntlige, praktiske, i form av video/lydfil, eller en kombinasjon av dette.

Studiekravenes innhold og innleveringsfrister kunngjøres på læringsplattformen.

Vurdering: Karakter A-F.

Det gis 1-2 studiekrav per emne. Ved flere studiekrav må alle bestås for å få bestått karakter.

Studiekrav anses i denne sammenheng som likestilt med eksamen, jf. forskrift for Fagskolen i Agder § 4-6 (6).

Fordypningsoppgave / hovedprosjekt

Hovedprosjektet (emne 6) er prosjektgjennomføring eller teoretisk fordypningsoppgave og egenrefleksjon. Hovedprosjektet skal presenteres muntlig digitalt. Hovedprosjektet vurderes med bokstavkarakter A-F.

Skriftlig / muntlig vurdering

Dersom studiekrav består av både en skriftlig og muntlig del som karaktersettes, og det under muntlig presentasjon kommer fram at studenten ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene, vurderes emnet til karakter F.

Opptaksordningen er beskrevet i kapittel 2 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

a: Fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev fra studieretning for helse- og oppvekstfag, med fagbrev som:

• Aktivitør
• Ambulansearbeider
• Barne- og ungdomsarbeider
• Helsefagarbeider
• Hjelpepleier
• Omsorgsarbeider
• Portør

Søkere må vedlegge fagbrev/autorisasjonsbevis ved søknad om opptak til studiet.

b: Betinget opptak: Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve i løpet av første semester i opptaksåret.

c: Søkere som ikke oppfyller a eller b, og som har fylt 23 år, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all kompetanse en person har tilegnet seg gjennom formell, ikke-formell og uformell læring. Dette kan være kunnskap og ferdigheter tilegnet gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter, eller på annen måte.

Dokumentasjon som må vedlegges søknaden:

• dokumentert utdanning og formell kompetanse,
• dokumentert praksis, arbeidserfaring og kurs,
• dokumentert annen erfaring, ulønnet arbeid, verv m.v.
• søkers egenbeskrivelse av kompetanse

Skikkethet

Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26.

Skikkethetsvurdering skal foregå ved alle utdanninger der studenten kan utgjøre en fare. Dette gjelder for samtlige fagskoleutdanninger, etter- og videreutdanninger innen fagområde helse- og oppvekst, ref. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder § 8-2, pkt. 1.

Studenter i denne utdanningen vil være gjenstand for skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Dette er beskrevet i kapittel 5 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

En student som ikke har fullført, eller som har fullført, men ikke bestått hele utdanningen, kan be om en karakterutskrift som viser fullførte og beståtte emner.

Studentene må ha adgang til egen datamaskin med operativsystem Windows. Dette skyldes at det meste av den relevante programvaren til nettutdanninger støttes av Windows operativsystem. Skolen tildeler studentene Office 365. I tillegg må datamaskinene enten ha innebygd videokamera eller eksternt videokamera og høretelefoner med støyreduserende mikrofon. Studentene må ha tilgang til internett med minimum hastighet tilsvarende mobilt nettverk 4G. Studentene må selv sikre seg teknisk bistand til egen PC og eget internett.

Fagskolen vil gi studentene støtte i å utvikle den nødvendige digitale kompetansen gjennom utdanningen.

Nettstudenter må inneha en viss digital kompetanse. Det er viktig å kunne dele ressurser, knytte kontakt med andre og samarbeide via digitale verktøy. Grunnleggende tekstbehandling og bruk av presentasjonsverktøy regnes som grunnleggende digital kompetanse.

Det er viktig at studenten ivaretar personlig integritet og sikkerhet, har kjennskap til rettighet og lisenser, samt beskytter sin egen data for en sikker og bærekraftig bruk.

Fagskolegrad i Helseteknologi kvalifiserer for arbeid i alle områder innenfor helse- og omsorgssektoren.

Studiet er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, PC og kopiering.

Det betales en semesteravgift to ganger i året. Se skolens nettside for beløp og betalingsfrister. Semesteravgiften dekker medlemskap i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) og Studentsamskipnaden i Agder(SiA). Den gir også studenten rett til å følge studier, motta avsluttende vurderinger i emner samt gå opp til eksamen.  Dette gjelder både heltids- og deltidsstudenter. 

Studier ved Fagskolen i Agder er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.

Det betales semesteravgift. Dette dekker medlemskap i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) og Studentsamskipnaden i Agder (SiA). Avgiften betales ved oppstart av studiet og gir rettigheter som student. Dette gjelder både heltids- og deltidsstudenter.

Studier ved Fagskolen i Agder er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.

Semesteravgift betales for å følge studier og gå opp til eksamen. Det gis ingen refusjon av semesteravgift dersom student slutter.

Studenten får tilgang til digitalt studentbevis i applikasjonen PocketID studentbevis.