Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. (Lov om høyere yrkesfaglig utdanning 2019, § 4) 

Fagskoleutdanning skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha lagt et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling med klar forankring i arbeidslivet. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. Gjennom dialog med praksisfeltet sikrer skolen seg informasjon om behovene i arbeidslivet og holder seg oppdatert i fagfeltet. Dette er viktig for å sikre en aktuell, kvalitativ god og praksisnær fagskoleutdanning.

Bærekraft er en del av fagskolens overordnede strategi og skal reflekteres i all aktivitet ved fagskolen. Vi vil bidra til å nå FNs bærekraftsmål gjennom inkluderende og rettferdig utdanning av høy kvalitet og legge til rette for livslang læring. For oss betyr dette også at kompetanse om bærekraft skal integreres i alle våre studier, slik at våre kandidater har nødvendig innsikt til å bidra til bærekraftig utvikling innen sitt fagfelt.

Fagskoleutdanning i Veiledning av lærlinger – for veiledere/instruktører og faglige ledere med ansvar for opplæring i bedrift

Økt satsing på yrkesfagene gjennom Yrkesfagløftet (2018) og Samfunnskontrakt for flere læreplasser (2016–2020) vil føre til et økt behov for kvalifiserte veiledere, instruktører og faglige ledere i lærebedriftene. Fylkestinget har vedtatt at fylket skal tilby en fagskoleutdanning i veiledning av lærlinger. Hovedhensikten er å kvalitetssikre og å styrke kvaliteten på opplæringen i bedrift gjennom å heve kompetansen til veiledere/instruktører og faglige ledere. Målet er at studenten skal utvikle en reflektert holdning til egen veiledningspraksis slik at lærlinger innenfor alle fagretninger skal oppnå best mulig læringsutbytte.

Studieplanen Veiledning av lærlinger er utarbeidet i samarbeid med representanter fra lokalt opplæringskontor, regional utdanningsrådgiver fra NHO og tillitsvalgt i Fagforbundet. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne studieplanen. Godkjenning av utdanningsplaner foretas av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

Begrepsavklaring

• Veiledning er den aktivitet som foregår i samspillet mellom veileder/instruktør/faglig leder og lærling for å sikre kvalitet i fag- og yrkesopplæringen med høyest mulig måloppnåelse.
• Begrepet lærling blir brukt som et samlebegrep for lærlinger, lærekandidater og andre som får opplæring i bedrift.
• Begrepet bedrift blir brukt som et samlebegrep for alle arbeidsplasser som har lærlinger (lærebedrifter).

Samarbeid med arbeidslivet

Faginnholdet i utdanningen er utviklet i samarbeid med aktører innen veiledning og opplæringskontor for ulike fag i Agder. Det er etablert et fagråd med aktuelle deltakere fra arbeidslivet som skal delta i samarbeidsmøter med fagskolen for å justere og videreutvikle utdanningen. Fagskolen benytter også eksterne forelesere i diverse tema i utdanningen.

Fagskolen i Agder tilbyr fagskoleutdanningen Veiledning av lærlinger som deltidsstudier over 1 år. Studiet har et omfang på 30 studiepoeng.Studietiden inkluderer undervisnings- og veiledningstimer, tid til evaluering, ekskursjoner, øvingstid og individuelt arbeid.

Studiet Veiledning av lærlinger består av fire emner. Det overordnede læringsutbytte studenten skal ha etter endt utdanning er styrende for utforming av læringsutbytte for de enkelte emnene.

Hvert emne består av spesifikke temaer som er aktuelle for emnets innhold for å sikre at studenten oppnår beskrevet læringsutbytte. Det overordnet læringsutbytte studenten skal ha etter endt utdanning er styrende for utforming av læringsutbytte for de enkelte emnene. De tre første emnene består av spesifikke temaer som er aktuelle for emnets innhold for å sikre at studenten oppnår beskrevet læringsutbytte. Det fjerde emnet er en Fordypningsoppgave som er praksisrettet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens emner.

Fordypningsoppgaven er også avsluttende eksamen. Fordypningsoppgaven/avsluttende eksamen gjennomføres når de tre første emnene er bestått.

Fremdriftsplaner

Det utarbeidet en fremdriftsplan for hvert semester som gir studentene utfyllende informasjon om studiet, obligatoriske arbeidskrav, studiekrav og eksamen. Fremdriftsplanen er tilgjengelig for studentene på skolens digitale læringsplattform.

Studiet har følgende emneinndeling

Oversikt over antall timer det forventes at studenten bruker på studiet.

Lærerstyrt undervisning og veiledning av arbeidskrav, emneoppgaver og hovedprosjekt foregår i skoletiden. Utover dette gis veiledning via digital læringsplattform. Selvstudie er den tid studenten må beregne å bruke på arbeidskrav, emneoppgaver, hovedprosjekt, gruppearbeid og fagstoff utover skoletid.

Fagskole med ett halvt til - ett års varighet er plassert på nivå 5.1 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og studieplanen Veiledning av lærlinger følger dette nivået i beskrivelse av læringsutbytte ved endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre nivåer: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Alle læringsutbyttebeskrivelsene er delt etter de tre nivåene. Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i arbeidslivet.

Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes:

• Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
• Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.
• Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Kandidaten

• har innsikt i lov- og rammeverk som angår veileders rolle og krav til kvalitet for opplæring i bedrift
• forstår veileders betydning i opplæring av lærlinger i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv
• har kunnskap om begreper og prosesser som anvendes i vurdering for og av læring, og ved dokumentasjon
• har kunnskap om kommunikasjonsteknikker og veiledningsmetoder i et yrkespedagogisk perspektiv
• har kunnskap om hvordan konflikter kan forebygges og håndteres
• kan oppdatere sin kunnskap om opplæring av lærlinger i bedrift

Kandidaten

• kan anvende veiledningsmetoder etter yrkespedagogiske prinsipper
• kan kommunisere og samhandle med lærlingen og andre aktuelle parter for å skape tillit og bygge gode relasjoner

• kan anvende læreplanverket og vurderingsprinsipper for å lage opplæringsplaner, sette mål, vurdere og dokumentere opplæringen i bedrift
• kan kartlegge lærlingens læreforutsetninger og identifisere individuelle behov for opplæring for å legge til rette for faglig utvikling
• kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillinger knyttet til veiledning av lærlinger i bedrift
• kan reflektere over egen faglig utøvelse som veileder av lærlinger og justere denne under veiledning

Kandidaten

• har utviklet en etisk grunnholdning til egen rolle som veileder av lærlinger i bedrift
• kan utføre veiledningsarbeid etter yrkespedagogiske prinsipper tilpasset lærlingens behov
• kan bygge relasjoner med veiledere/instruktører og faglige ledere i egen og andres bransje, samt med andre aktuelle samarbeidspartnere for å være en god lærebedrift
• kan bidra til utvikling av yrkesopplæringen i egen bedrift

Læringsformer skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Studie skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for egen læring. Gjennom studiet legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk yrkesutøvelse, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse. Et viktig fokus i studiet er å se faget i et bredere samfunns- og miljøperspektiv og kunne foreta etiske vurderinger.

Studiet skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. Fagskoleutdanningen legger vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet.

Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. I studiet benyttes i hovedsak arbeidskrav der tverrfaglige problemstillinger fra arbeidslivet benyttes for å få sammenheng og helhet i læringsprosessen.  Andre metoder som brukes er veiledning, logg, dialogundervisning, forelesning, samtale- og arbeidsgrupper, rollespill, film med påfølgende diskusjoner og nettstøtte ved bruk av digital læringsplattform.

Det legges vekt på å skape godt læringsmiljø for studentene. I den sammenheng arrangeres det en oppstart uke med fokus på relasjonsbygging, studieteknikk og datakunnskap. Det gjennomføres også en kartleggingssamtale med hver enkelt student for å avklare forventninger og eventuelle behov for særskilt tilrettelegging.

Læringsformer

Læringsaktiviteter

Læringsaktiviteter har fokus på studentens rolle i læringsprosessen og henviser til aktiviteter hvor studenten har en aktiv rolle. Læringsaktiviteter inkluderer ulike metoder og arbeidsmåter. Disse omfatter blant annet arbeid med arbeidskrav, presentasjoner, gruppearbeid og fagrelaterte diskusjoner. Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen gjennom gruppearbeid, diskusjoner og tilbakemeldinger.

Et pedagogisk prinsipp er at studentene har ansvar for egen læring. Det innebærer blant annet at studentene aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Lærerens rolle blir å tilrettelegge for læring og støtte / veilede studentene i læreprosessen. Dette krever at studentene har eller blir gitt et bevisst forhold til læreprosesser og egne læringsbehov.

Lærerstyrt undervisning 

Ved lærerstyrt undervisning aktiviseres studenten i klasserommet under ledelse av faglærer. Faglærer velger aktuelle læringsaktivitet for å oppnå beskrevet læringsutbytte i de forskjellige emnene. Dette kan være forelesninger som kombineres med individuelt arbeid, gruppearbeid, samarbeidslæring og faglige diskusjoner. Andre læringsaktiviteter som brukes er film, nettressurser og rollespill.  

Eksterne forelesere/ekskursjoner

Skolen benytter eksterne forelesere med spesiell kompetanse, både teoretisk og praktisk, innen aktuelle fagområder. Lærerne samarbeider med eksterne foreleser om faglig innhold og arbeidsformer. Ekskursjoner til næringslivet og andre læringsinstitusjoner blir benyttet. Skolen deltar også på aktuelle eksterne kurs.

Arbeidskrav

I hvert emne arbeider studentene med arbeidskrav. Arbeidskrav benyttes både som arbeids-, lærings og vurderingsform.  Arbeidskravene bygger på hverandre slik at de ulike tema det arbeides med kan videreføres og videreutvikles. Hensikten er at studenten skal oppleve sammenheng og helhet i læringsprosessen. Arbeidskrav er praksisnære, bygger på tema og læringsutbytte i emnene og bidrar til en læringsprogresjon mot emneoppgavene/eksamen. Arbeidskravene kan være muntlige, skriftlige, praktiske, eller en kombinasjon av dette. Det gis muntlig eller skriftlig veiledning og vurdering. Studentens egen vurdering av faglige og etiske problemstillinger, og læringsutbytte vektlegges i veiledning. Antall arbeidskrav vil variere avhengig av emnets temaer og omfang. Arbeidskrav spesifiseres i fremdriftsplaner som utgis av faglærer.

Veiledning

Gjennom studiet får studentene veiledning og oppfølging både individuelt og gruppevis. Veiledning underveis i arbeid med arbeidskrav og emneoppgaver skal bidra til læring. Veiledning vil bli gitt muntlig og/eller skriftlig via digital læringsplattform. Veiledningen skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis og styrker studentens refleksjon i eget arbeid.

Lærerstyrt veiledning av arbeidskrav, emneoppgaver og hovedprosjekt foregår i skoletiden. Utover dette gis veiledning via digital læringsplattform.

Egenrefleksjon

Ved slutten av hvert emne skal studenten skrive et refleksjonsnotat om eget læringsutbyttet som leveres i arbeidsmappen for det enkelte emne.

Selvstudium

Selvstudie er den tid studenten må beregne å bruke på arbeidskrav, studiekrav, hovedprosjekt, gruppearbeid og fagstoff utover skoletid. 

Læringsplattformen

Fagskolen i Agder benytter digital læringsplattform. Den enkelte student får sin egen elektroniske arbeidsmappe der studenten og faglærere kommuniserer med hverandre. På læringsplattformen gjøres lærestoff tilgjengelig og arbeidskrav lastes inn for tilbakemelding og vurdering. Fremdriftsplaner og annen aktuell informasjon legges også ut sammen med intern informasjon fra skolen, kvalitetssystem og aktuelle skjemaer.

Vurdering fremmer kontinuerlig læring og utvikling hos studenten. Vurderingsformene er i samsvar med utdanningens innhold og beskrevet læringsutbytte, samt arbeids- og læringsformer. 

Studiet har varierte vurderingsformer. Noen ganger er det et klart skille mellom læring og vurdering, andre ganger er vurdering i større grad en del av læringsprosessen. I noen sammenhenger trekkes studenten aktivt inn i vurdering av seg selv eller sine medstudenter.

Formål med vurdering

• å informere studenten, læreren, praksisveileder og opplæringsstedet underveis om hvor langt studenten har kommet i utvikling i forhold til sluttkompetanse
• å veilede, motivere og utvikle studenten faglig og personlig
• å informere arbeidsgiver og samfunnet hvilken kompetanse studenten har nådd

Gjennom studiet er det arbeidskrav, studiekrav og eksamen som er grunnlag for vurdering. På bakgrunn av studiets læringsutbyttebeskrivelser utarbeides det vurderingskriterier for de enkelte arbeidskrav, studiekrav og eksamen. Arbeidskravene vurderes til bestått/ikke bestått. og studiekrav og avsluttende eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F. Karakterene på studiekravene og karakter på eksamen føres på vitnemålet.

Vurderingsgrunnlag

Det foretas en helhetlig vurdering av kompetansen (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse) som studentene tilegner seg i hvert emne.

Underveisvurdering

Underveisvurdering kan være både muntlig og skriftlig. Underveisvurdering skal gi studentene og lærerne informasjon om faglige utvikling slik at veiledningen kan tilpasses i forhold til studentenes behov, vurdering av læring og vurdering for læring. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Studentene må selv medvirke aktivt i vurderingen dersom de skal lære av underveisvurderingen.

Arbeidskrav

Vurdering av arbeidskrav innebærer både vurdering av læring og vurdering for læring. Studenten får både informasjon om faglige ståsted og hva studenten kan arbeide videre med. Vurdering av arbeidskrav skal motivere studentene til videre innsats og fremme læring. På bakgrunn av vurderingen kan studenten bearbeide og forbedre arbeidskravet for så å få ny vurdering.

Vurderingene kan gis både skriftlig og muntlig. Arbeidskravene er obligatoriske og må være bestått før studenten kan gjennomføre emneoppgavene.

Studiekrav

Hvert emne skal sluttvurderes med en karakter. Sluttvurderingen skal dokumentere studentens helhetlig kompetanse knyttet til emner og læringsutbytte. Studiekravene bygger på de temaene som studentene har arbeidet med i arbeidskravene. Alle arbeidskrav innen emnene må være bestått før studiekravet kan gjennomføres.

Avsluttende studiekrav i emne 1 - 3

Emne 1 - 3 avsluttes med et studiekrav. Studiekravet bygger på de temaene som studentene har arbeidet med i arbeidskravene. Alle arbeidskrav innen emnene er obligatoriske og må være bestått før studiekravet kan gjennomføres. Studiekravet vurderes med bokstavkarakterer.

Fordypningsoppgave/eksamen, emne 4

Emne 4: Faglig fordypning/eksamen er en individuell skriftlig fordypningsoppgave. Fordypningsoppgaven er avsluttende eksamen og blir vurdert av intern og ekstern sensor, der intern sensor er hovedveileder på fordypningsoppgaven. Emne 1-3 må være bestått før faglig fordypning/eksamen kan gjennomføres. Avsluttende eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F. 

Karakterskala

Karakterskalaen som benyttes, går alfabetisk fra A til og med F. Karakter A er beste karakter og F er ikke bestått. Det kreves karakter E for bestått emne/eksamen.

Bestått/ Ikke bestått

Vurdering bestått/ ikke bestått blir gitt ved arbeidskrav. Dersom studenten ikke består et arbeidskrav  har studenten mulighet til å levere den på nytt en gang innen en gitt frist. Samtlige arbeidskrav i emnet må være vurdert til bestått for å kunne gjennomføre emnets studiekrav.

Bestått

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.

Ikke bestått

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Emne 1-3 må være bestått før emne 4: Faglig fordypning/eksamen kan gjennomføres. 

Emne 4 består av en skriftlig individuell fordypningsoppgave som også er en avsluttende eksamen. I tillegg skal studenten gi en muntlig presentasjon av fordypningsoppgaven til medstudenter og veiledere, og skrive et refleksjonsnotat over egen læring i arbeidet med fordypningsoppgaven.

Faglig fordypning/eksamen blir vurdert av intern og ekstern sensor. Intern sensor er hovedveileder/faglærer på fordypningsoppgaven.

Fordypningsoppgaven/eksamen

Studenten skal fordype seg i et selvvalgt tema aktuelt for veileder/instruktørrollen. Fordypningsoppgaven skal være praksisrelevant, og knyttet til temaer i utdanningen. Studenten skal vise refleksjon og bruke både teori og arbeidserfaringer. Studentens rolle og oppgaver som veileder/instruktør skal komme tydelig frem.

Disposisjon fordypningsoppgaven/eksamen

• Forside med overskrift på oppgaven, tema, studentens navn, utdanningssted, studieretning og årstall
• Innholdsfortegnelse med sidehenvisninger
• Innledning med kort presentasjon av om hva oppgaven handler om.
  • Tema og problemformulering
• Teori og drøfting aktuelt for temaet

• Oppsummering
• Litteraturliste hvor alle kilder og referanser skal dokumenteres
• Eventuelle vedlegg

Vurdering av fordypningsoppgaven/eksamen

Fordypningsoppgaven vurderes med bokstavkarakter A-F. Fordypningsoppgaven vil bli vurdert etter følgende kriterier:

• Faglig rettet: Kunnskap fra aktuelle emner i utdanningen skal komme til uttrykk.
• Selvstendighet: Fordypningsoppgaven skal vise selvstendige vurderinger. Temaet skal behandles saklig, kritisk og analytisk. Studenten skal benytte aktuelle kilder, vise saklig kildekritikk og ha korrekte kildehenvisninger. Besvarelsen skal være utført i samsvar med gjeldene etiske retningslinjer og ha en form som samsvarer med mal for oppgaveskriving.
• Oppgavelikhet: Fordypningsoppgaven må ikke være påfallende lik andre besvarelser eller annet publisert materiale.
• Omfang: Besvarelsen skal være på 5000 ord, +/- 10 %. Skrifttype Calibri eller Ariel, skriftstørrelse 12, linjeavstand 1,5.

Veiledning

Hver student får tildelt en hovedveileder som er faglærer ved skolen. Utover obligatorisk veiledning har studenten selv ansvar for å be om veiledning. Total veiledningstid er 4 timer.

Det er obligatorisk veiledning i forbindelse med:

• Tema og problemformulering
• Teori
• Drøfting

Oppgaveseminar

Det vil bli gjennomført oppgaveseminar i perioden. Seminarene er lærerstyrt med forhåndsbestemte tema som for eksempel valg av teori og drøfting. Studentene får også anledning til å presentere sine foreløpige arbeider som grunnlag for diskusjon og få mulighet til å få respons på dette.

Presentasjon av fordypningsoppgaven

For å tilrettelegge for kunnskapsdeling skal studentene presentere oppgaven for medstudenter og veiledere. Presentasjonen er obligatorisk og må være bestått for å få godkjent studiet.

Disposisjon av presentasjonen

• Tema og problemformulering
• Teori og drøfting relevant for problemformuleringen
  • Veileders/instruktørs rolle og oppgaver skal komme tydelig frem

Refleksjon over egen læring

For å bevisstgjøre studenten på egen læringsprosess skal det skrives et refleksjonsnotat som skal synliggjøre faglig utbytte av fordypningsoppgaven. Studenten skal reflektere over eget læringsutbytte i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene. Refleksjonsnotatet må være bestått for å få godkjent studiet.

Omfang: Besvarelsen skal være på 800 ord, +/- 10 %. Skrifttype Calibri eller Ariel, skriftstørrelse 12, linjeavstand 1,5.

Vurdering og eksamensordning er beskrevet i kapittel 4 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Vurderingsordningene skal være i samsvar med utdanningens læringsutbyttebeskrivelser og temaer, samt lærings- og vurderingsformer. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 4-1 Vurderingsformer

§ 4-2 Ekstern evaluering av vurdering og vurderingsordningene

§ 4-3 Vurderingsuttrykk

§ 4-4 Emnevurdering

& 4-5 Vurdering av praksis

§ 4-6 Vilkår for å gå opp til eksamen

§ 4-7 Gyldig fravær ved eksamen

§ 4-8 Utsatt eksamen og forbedringseksamen

§ 4-9 Eksamen under særlige vilkår

§ 4-10 Sensur

§ 4-11 Fusk og plagiering

Disiplinære sanksjoner

Ordninger ved disiplinære sanksjoner er beskrevet i kapittel 6 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 6-1 Utestengning og bortvisning

§ 6-2 Forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet 

Klage og klagebehandling

Klager skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. Fagskolen i Agder har beskrevet ordninger ved klager i kapittel 10 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 10-1 Klageordning og klageorgan

§ 10-2 Fremgangsmåte og frister

§ 10-3 Klage på formelle feil ved eksamen

§ 10-4 Rett til begrunnelse for karakter

§ 10-5 Klage på karakterfastsetting

Fagskolens forskrift skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter samt sikre upartisk og rettferdig behandling av studentene. Fagskolens forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder er publisert på lovdata.no.

Kapittel 1: Generelle bestemmelser Kapittel 2: Opptak, studierett, progresjon

Kapittel 3: Studentdemokrati og studentvelferd Kapittel 4: Vurdering og eksamen

Kapittel 5: Dokumentasjon Kapittel 6: Disiplinære sanksjoner Kapittel 7: Politiattest

Kapittel 8: Skikkethet

Kapittel 9: Annullering

Kapittel 10: Klage og klagebehandling Kapittel 11: Avsluttende bestemmelser

Opptak

Opptaksordningen er beskrevet i kapittel 2 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 2-1 Kvalifisering for opptak

§ 2-2 Generelt om opptak

§ 2-3 Opptakskrav

§ 2-4 Reservasjon av studieplass

§ 2-5 Spesielle opptakskrav

§ 2-6 Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

§ 2-7 Poengberegning og rangering

§ 2-8 Rangering av søkere som ikke kan poengberegnes

§ 2-9 Karakterforbedringer fra videregående opplæring

§ 2-10 Realkompetansevurdering

§ 2-11 Ansvar for opptak

§ 2-12 Klage på vedtak om opptak

§ 2-13 Godskriving og fritak

§ 2-14 Studierett

§ 2-15 Studieprogresjon

§ 2-16 Permisjon

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått i løpet av første semester i opptaksåret.

Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse, se forskrift § 2-10. Opptak på bakgrunn av realkompetanse gir ikke mulighet til å søke om autorisasjon.

Opptak på grunnlag av utenlands utdanning, se forskrift § 2-6

Opptak, poengberegning og rangering gjøres av en egen opptaksnemnd som består av fagskolens studieledere og rektor. Rektor leder opptaksnemnda og fatter vedtak om opptak. Poengberegning og rangering ved opptak er beskrevet i § 2-7 i fagskolens forskrift.

Målgruppe for utdanningen

Målgruppen for utdanningen er personer som er, eller ønsker å bli veileder/ instruktør eller faglig leder med ansvar for opplæring av lærlinger i bedrift.

Opptakskrav:

• Alle fagbrev/ svennebrev

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Dette er beskrevet i kapittel 5 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 5-1 Vitnemål

§ 5-2 Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

Fagskolen utferdiger vitnemål om fullført fagskoleutdanning.

Vitnemålet skal inneholde fagskolens logo, være utstedt på ark tilrettelagt for formålet og videre dokumentere:

• Gradsbetegnelse: Fagskolegrad (30-90 studiepoeng) eller Høyere fagskolegrad (120 studiepoeng)
• Det overordnede læringsutbyttet
• Emner og eventuell praksis
• Tittel og omtale av fordypningsoppgaven/avsluttende eksamen
• Kvalifikasjonsnivået som oppnås (Nivå 5 i NKR og Fagskole 1 eller Fagskole 2)
• Karaktersystemet som benyttes (A‐F)
• Antall studiepoeng
• Karakterer

Studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner får utstedt karakterutskrift.

En student som ikke har fullført, eller som har fullført, men ikke bestått hele utdanningen, kan be om en karakterutskrift som viser fullførte og beståtte emner og eksamener.

Andre bestemmelser 

Andre aktuelle bestemmelser som er beskrevet i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder omhandler:

Kapittel 3: Studentdemokrati og studentvelferd Kapittel 7: Politiattest

Kapittel 8: Skikkethet

Kapittel 9: Annullering

Kapittel 11: Avsluttende bestemmelser

Studenten må dekke kostnader til egen PC med administratorrettigheter - vår anbefaling følger skole PC i fylket:

Fagskoleutdanningen i Veiledning av lærlinger kvalifiserer for arbeid innen:

• bedrifter med ansvar for opplæring av lærlinger og opplæringskontor.

Selve studiet er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, PC, kopiering og ekskursjoner.

Det betales en semesteravgift (ett skoleår består av to semestre). Dette dekker medlemskap i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) og Studentsamskipnaden i Agder(SiA). Denne avgiften betales ved oppstart av studiet og gir rettigheter som student. Dette gjelder både heltids- og deltidsstudenter. 

Studier ved Fagskolen i Agder er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.

Studenten må også dekke kostnader til egen PC med administratorrettigheter - vår anbefaling følger skole PC i fylket:

Semesteravgift betales for å følge studier og gå opp til eksamen. Semesteravgiften betales via faktura.

Frist for betaling av semesteravgift er 1. februar og 15.september.

Det gis ingen refusjon av semesteravgift dersom studnet slutter.

Studenten får tilgang til digitalt studentbevis i det administrative systemet VIS.