Prosessteknikk, deltid

Prosessteknikk, deltid

  • Studiefakta
    • Studieform
      Deltid
    • Studiepoeng
      120
    • Studiested
      Grimstad
    • Fagområde
      Tekniske fag
    • Studieplanansvarlig
      Anne Siri Fagervoll
    • Start
      2020 Høst
Om studiet

Prosessteknikk er en faglig fordypning under fagretningen Kjemi, og er en utdanning tilpasset personell med en utdanning som bygger på praktisk erfaring fra arbeidslivet.

Utdanningen innen prosessteknikk skal bidra til å dekke industriens og næringenes behov både for lederutdanning og kompetanse for å håndtere avanserte, tekniske oppgaver, og samtidig tilfredsstille ulike sertifiseringskrav. I dag skjer mye av produksjonen i store industribedrifter som spesialiserer seg på ulike bearbeidingsmetoder og produkter. En stadig økende grad av automatisering krever mer kompetanse og etterutdanning på høyt nivå.

Prosessindustrien produserer en rekke produkter ut fra svært forskjellig råstoffer. Dermed vil det produksjonsfaglige innholdet varierer mye fra bedrift til bedrift og mellom landsdeler. Det eksisterer likevel klare fellestrekk mellom forskjellige produksjonsbedrifter og mellom beslektede fagområder. En ser at bedriftene utvikles og forbedres når det gjelder arbeidsmiljø, organisering av arbeidet og oppdaterer sitt driftstekniske utstyr som igjen forbedrer kvaliteten av produktene. Bedrifter innfører ulike kvalitetsstyringssystemer for i økende grad å kunne ivareta kvalitet, og stå sterkere i konkurransen på et nasjonalt/internasjonalt marked.

Arbeidsmarkedet tilknyttet prosessteknikk krever medarbeidere som kan gå inn som førstefagretningsledere, arbeidsledere og skiftledere, tekniske assistenter og driftsassistenter, faglærere og opplæringspersonell på land og offshore.

Fagskoleutdanningen gir opplæring i kjemiske prosesser og driftsforhold, driftsutstyr, prosessapparatur, materialvalg og vedlikehold. Problemløsende prosjektarbeid inngår også i studiet.

Pensumliste for Prosessteknikk
Pensumliste

ISBN,Forfatter,Boktittel

978 82 450 3419 6,Ekern, Guldahl, Holst,Matematikk for fagskolen

978 82 562 6951 8,Ekern, Guldahl,Fysikk for fagskolen

Relevante internettsider oppgis underveis. Litteraturlisten kan bli oppdatert ved studiestart. 

ISBN,Forfatter,Boktittel

978 82 450 33618,Federl, Hoel,Norsk for fagskolen

978 82 412 07297,Talberg,Access, English for Engineering students

Relevante internettsider oppgis underveis. Litteraturlisten kan bli oppdatert ved studiestart. 

Relevante internettsider oppgis underveis. Litteraturlisten kan bli oppdatert ved studiestart. 

Relevante internettsider oppgis underveis. Litteraturlisten kan bli oppdatert ved studiestart.

Relevante internettsider oppgis underveis. Litteraturlisten kan bli oppdatert ved studiestart.

Relevante internettsider oppgis underveis. Litteraturlisten kan bli oppdatert ved studiestart.

Relevante internettsider oppgis underveis. Litteraturlisten kan bli oppdatert ved studiestart.

Relevante internettsider oppgis underveis. Litteraturlisten kan bli oppdatert ved studiestart.

Relevante internettsider oppgis underveis. Litteraturlisten kan bli oppdatert ved studiestart. Se vedlegg i studieplanen.

Studiets struktur og oppbygning

Deltidsstudium: Toårig utdanning fordelt over fire år. Studentene følger oppsatt timeplan med undervisning en dag (dagtid) og en kveld i uka over fire år.

Skoleåret går over 38 uker, med oppstart medio august. Årsplan (skolerute) legges på skolens hjemmeside og viser dager med undervisning gjennom skoleåret.

Fagretninger og fordypninger

Fagskoleutdanningen er bygd opp av fagretninger og fordypninger. En fagretning består av flere fordypninger. Fagskolen i Agder organiserer fagretning for Kjemi med fordypning Prosessteknikk. 

Prosessteknikk er en utdanning tilpasset personell med en utdanning som bygger på praktisk erfaring fra arbeidslivet.

Arbeidsmengde i emnene

Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng (sp) og gjennomføres på  deltid over 4 år. For en heltidsstudent er normen for arbeid med studier 1620 timer pr år, som tilsvarer 27 timer for hvert studiepoeng. Tabellen nedenfor viser oversikt over arbeidsmengden.

Det tilstrebes å gjøre forventet arbeidsmengde så jevn som mulig for hvert semester og studieår. 

Tidsomfang som oppgis for emner, er et forventet tidsbruk og inkluderer undervisnings- og veiledningstimer, tid til evaluering, refleksjon og ekskursjoner, tid til øvingsarbeid og individuelt arbeid hjemme eller på skolen. Erfaring viser at behovet for studietid varierer individuelt.

Studiet har følgende emneinndeling:

 

Emne- kode

Emne

Arbeids- mengde

Studie- poeng

E1

00TK01I

Realfaglige redskap

270 t

10 stp

E2

00TK01J

Yrkesrettet kommunikasjon

270 t

10 stp

E3

00TX00A

LØM

270 t

10 stp

E4

00TK00K

Innledende kjemi

486 t

18 stp

E5

00TK00L

Generell kjemiprosess

324 t

12 stp

E6

00TK01M

Kjemiteknisk prosess

459 t

17 stp

E7

00TK01N

Teknisk systemforståelse

486 t

18 stp

E8

45TK01P

Termodynamikk, Energiteknikk, Målteknikk,

Prosjektadministrasjon

 

405 t

 

15 stp

E9

00TK01Q

Hovedprosjekt

270 t

10 stp

 

3240 t

120 stp

Fordeling av studieaktiviteter

Tabellen nedenfor beskriver en forventet total arbeidsfordeling i studiet. Tallene må oppfattes som en antydning da det legges vekt på å være fleksible overfor studentenes behov.

Studieaktivitet

Arbeidsmengde

1) Forelesning / undervisning / laboratoriearbeid

Ca. 50 %

2) Studiekrav (i undervisningstiden)

Ca. 5 %

3) Gruppearbeid / fremlegging / diskusjon / veiledning

Ca. 3 %

4) Individuelle oppgaver (arbeidskrav og studiekrav)

Ca. 17 %

5) Eksamen (inkludert forberedelsesdel av eksamen)

Ca. 5 %

6) Selvstudier (inkludert forberedelse til prøver)

Ca. 20 %

Undervisningen skal gi student en teoretisk og praktisk forståelse av bransjen. For å oppnå det, anvendes varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter. Emnene er i stor grad strukturert slik at de bygger på hverandre gjennom studiet.

I tidsangivelsen som vises for emner, er det gjort en summering: Undervisning omfatter studieaktivitetene 1) og 2). Oppgaveløsning omfatter studieaktivitetene 3), 4) og 5). Selvstudie omfatter studieaktivitet 6).

 

Læringsutbytte

Fagskole med to-års varighet (120sp) er plassert på nivå 5.2 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og studieplanen følger dette nivået i beskrivelse av læringsutbytte ved endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre nivåer: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Alle læringsutbyttebeskrivelsene er delt etter de tre nivåene. Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i næringslivet.

Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes:

  • Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
  • Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative ferdigheter.
  • Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Det er utformet læringsutbytte for hvert emne i studiet. Her er det overordnede læringsutbyttet for studiet innen Prosessteknikk:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om kjemiske og fysikalske prosesser som skjer ved fremstilling av produkter; fra råvare til ferdig produkt
  • har kunnskap om prosessteknikker, som rensing, analyse og transport innenfor det prosesskjemiske anlegget
  • har kunnskap om prosesser og prosesskjemiske maskiner som er nødvendig for å gjennomføre kjemiske reaksjoner
  • har kunnskap om instrumenter for måling, styring og regulering av driftsparametere i et kjemisk anlegg
  • har kunnskap om kjemiske produkters livsløp og den miljømessige konsekvensen ved fremstilling, bruk og avhending
  • har kunnskap om eksponeringsfaktorer i prosessindustrien og de vanligste risikoreduserende tiltak
  • har kunnskap om økonomistyring, organisasjon og ledelse samt markedsføringsledelse
  • har kunnskap om nyskaping, etablering, ledelse og drift av virksomheter innenfor prosessindustrien
  • kan vurdere og sikre at alle trinn i prosessen utføres i henhold til lover som gjelder for prosessindustrien, samt for helse, miljø og sikkerhet (HMS), og tilhørende forskrifter, samt nasjonale og internasjonale standarder innen prosessindustrien
  • har kunnskap om prosessindustrien og kjennskap til yrkesfeltet, samt kjennskap til samarbeid med andre yrkesfelt, som petroleums- og næringsmiddelindustrien
  • kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen prosessindustrien
  • kjenner til prosessindustriens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet
  • har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen prosessindustrien
Ferdigheter

Studenten

  • kan gjøre rede for sine faglige valg når en skal sette prosessystemer i drift, på grunnlag av teorier, beregninger og utstyrsforståelse
  • kan drive intern og ekstern opplæring
  • kan bidra til nyskaping, etablering, ledelse og drift av virksomheter innen prosessindustrien gjennom å reflektere over egen praksis
  • kan reflektere over prosessen som helhet og kan justere den faglige utøvelsen under veiledning
  • kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg
  • kan finne og henvise til prosessteknisk informasjon og vurdere relevansen for en prosessfaglig problemstilling
  • kan kartlegge prosesskjemiske og -industrielle situasjoner og identifisere problemstillinger knyttet til parametere i prosessen ved å utarbeide og følge opp systemer for kvalitet (KS) og helse, miljø og sikkerhet (HMS), og ved behov iverksette tiltak
Generell kompetanse

Studenten

  • kan planlegge og gjennomføre kjemiske beregninger, analyser og prosesstekniske arbeidsoppgaver og prosjekter alene, og som deltaker i gruppe i tråd med etiske krav og retningslinjer
  • kan utføre sitt arbeid på en teknisk, sikkerhetsmessig og økonomisk forsvarlig måte etter kunders behov
  • kan bygge relasjoner med fagfeller innen prosessfaget, samt med eksterne målgrupper i petroleums- og næringsmiddelindustrien og virksomheter med kjemisk og prosessteknisk kompetanse
  • kan utveksle synspunkter med andre som har praktisk og teoretisk bakgrunn innenfor prosessbransjen og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
  • kan bidra til organisasjonsutvikling
Læringsformer

Læringsformer skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Studiet skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for egen læring. Gjennom studiet legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk yrkesutøvelse, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse. Et viktig fokus i studiet er å se faget i et bredere samfunns- og miljøperspektiv med fokus på bærekraft.

Studiet skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra yrkesfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. Fagskoleutdanningen legger vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet.

Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Det brukes forskjellige undervisningsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student, blant annet forelesning, samtaleforelesning, øvinger, prosjektarbeid, lærerstyrt undervisning, veiledning, individuelle arbeidsoppgaver med krav om innlevering, case, presentasjoner, praktisk orientert laboratoriearbeid og nettstøtte ved bruk av digital læringsplattform. Undervisningsformene legger opp til å involvere og ansvarliggjøre studentene og være hensiktsmessige for å nå læringsutbyttene.

Det legges vekt på å skape godt læringsmiljø for studentene. I den sammenheng arrangeres det ved oppstart aktiviteter med fokus på relasjonsbygging, studieteknikk og datakunnskap. Det gjennomføres også en kartleggingssamtale med hver enkelt student for å avklare forventninger og eventuelle behov for særskilt tilrettelegging.

Aktuelle læringsformer:

Læringsaktiviteter 

Læringsaktiviteter har fokus på studentens rolle i læringsprosessen og henviser til aktiviteter hvor studenten har en aktiv rolle. Læringsaktiviteter inkluderer ulike metoder og arbeidsmåter. Disse omfatter blant annet arbeid med arbeidskrav, presentasjoner, gruppearbeid og fagrelaterte diskusjoner. Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen gjennom gruppearbeid, diskusjoner og tilbakemeldinger.

Et pedagogisk prinsipp er at studentene har ansvar for egen læring. Det innebærer blant annet at studentene aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Lærerens rolle blir å tilrettelegge for læring og støtte / veilede studentene i læreprosessen. Dette krever at studentene har eller blir gitt et bevisst forhold til læreprosesser og egne læringsbehov.

Lærerstyrt undervisning 

Ved lærerstyrt undervisning aktiviseres studenten i klasserommet under ledelse av faglærer. Faglærer velger aktuelle læringsaktiviteter for å oppnå beskrevet læringsutbytte i de forskjellige emnene. Dette kan være forelesninger som kombineres med individuelt arbeid, gruppearbeid, samarbeidslæring og faglige diskusjoner. Andre læringsaktiviteter som brukes er film, rollespill, nettressurser og laboratoriearbeid.  

Eksterne forelesere/ekskursjoner

Skolen benytter eksterne forelesere eller gjesteforelesere med spesiell kompetanse, både teoretisk og praktisk, innen aktuelle fagområder. Lærerne samarbeider med ekstern foreleser/gjesteforeleser om faglig innhold og arbeidsformer. Ekskursjoner til næringslivet og andre læringsinstitusjoner blir benyttet. 

Arbeidskrav

I hvert emne arbeider studentene med arbeidskrav. Arbeidskrav benyttes både som arbeids- og læringsform. Arbeidskrav er praksisnære, bygger på tema og læringsutbytte i emnene og bidrar til en læringsprogresjon mot studiekravene/eksamen. Arbeidskravene kan være muntlige, skriftlige, praktiske, eller en kombinasjon av dette. Det gis muntlig eller skriftlig veiledning og framovermelding. Studentens egen refleksjon og vurdering av faglige og etiske problemstillinger, og læringsutbytte vektlegges i veiledning. Antall arbeidskrav vil variere avhengig av emnets temaer og omfang. Arbeidskrav er vist under beskrivelse av de enkelte emnene, og spesifiseres i fremdriftsplaner som utgis av faglærer.

Veiledning

Gjennom studiet får studentene veiledning og oppfølging både individuelt og gruppevis. Veiledning underveis i arbeid med arbeidskrav skal bidra til læring. Veiledning blir gitt muntlig og skriftlig. Skriftlig veiledning blir gitt via digital læringsplattform. Veiledningen skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis og styrker studentens refleksjon i eget arbeid.

Selvstudium

Der studietiden ikke er timeplanlagt, forventes det at studentene nytter denne tiden til arbeid med oppgaver og litteraturstudier knyttet til de ulike emneområdene.

Læringsplattformen

Fagskolen i Agder benytter digital læringsplattform. Den enkelte student får sin egen elektroniske arbeidsmappe der studenten og faglærer kommuniserer med hverandre. På læringsplattformen gjøres lærestoff tilgjengelig og arbeidskrav og studiekrav lastes opp for tilbakemelding og vurdering. Fremdriftsplaner og annen aktuell informasjon legges også ut sammen med intern informasjon fra skolen, informasjon om kvalitetssystem og aktuelle skjemaer.

Vurderingsformer

Vurdering skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen.

Til hvert emne er det arbeidskrav og studiekrav som de enkelte student må gjennomføre

Underveisvurdering

Det skal foretas både underveisvurdering og sluttvurdering. Denne kan være både muntlig og skriftlig. Underveisvurdering har til hensikt å gi studentene og lærerne informasjon om faglige utvikling slik at veiledningen kan tilpasses i forhold til studentenes behov, vurdering av læring og vurdering for læring.  Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Studentene må selv medvirke aktivt i vurderingen dersom de skal lære av underveisvurderingen.

Arbeidskrav

Arbeidskrav er obligatoriske oppgaver og innleveringer som må utføres i det enkelte emnet. De kan være muntlige eller skriftlige. Alle arbeidskrav for et emne må være gjennomført og bestått for at sluttvurdering skal gjennomføres. For emner som har krav om tilstedeværelse, angis dette i arbeidskrav for emnet.

Studiekrav

Studiekrav er prøver, oppgaver og innleveringer som inngår i sluttvurderingen av emnet. Disse vurderes med karakter. Studiekrav er vist under beskrivelse av de enkelte emnene.

Karakterskala

Karakterskalaen som benyttes, går alfabetisk fra til og med F.

ABCog er «bestått». Karakter er beste karakter og er «ikke bestått».

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg.

Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon.

Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Bestått/ Ikke bestått

Vurdering bestått/ ikke bestått blir gitt ved arbeidskrav. Dersom studenten ikke består et arbeidskrav,  har studenten mulighet til å levere den på nytt en gang innen en gitt frist. Samtlige arbeidskrav i emnet må være vurdert til bestått for å kunne gjennomføre emnets studiekrav.

Bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.

Ikke bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Vurdering og eksamensordning er beskrevet i kapittel 4 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Vurderingsordningene skal være i samsvar med utdanningens læringsutbyttebeskrivelser og temaer, samt lærings- og vurderingsformer. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 4-1 Vurderingsformer
§ 4-2 Ekstern evaluering av vurdering og vurderingsordningene
§ 4-3 Vurderingsuttrykk
§ 4-4 Emnevurdering
§ 4-5 Vurdering av praksis
§ 4-6 Vilkår for å gå opp til eksamen
§ 4-7 Gyldig fravær ved eksamen
§ 4-8 Utsatt eksamen og forbedringseksamen
§ 4-9 Eksamen under særlige vilkår
§ 4-10 Sensur
§ 4-11 Fusk og plagiering

Det er viktig å merke seg § 4-11 Fusk og plagiering, og hva man legger i dette.

Disiplinære sanksjoner

Ordninger ved disiplinære sanksjoner er beskrevet i kapittel 6 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 6-1 Utestengning og bortvisning
§ 6-2 Forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet

Klage og klagebehandling

Klager skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. Fagskolen i Agder har beskrevet ordninger ved klager i kapittel 10 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 10-1 Klageordning og klageorgan
§ 10-2 Fremgangsmåte og frister
§ 10-3 Klage på formelle feil ved eksamen
§ 10-4 Rett til begrunnelse for karakter
§ 10-5 Klage på karakterfastsetting

Avsluttende eksamen

Tabellen nedenfor viser avsluttende vurderingsform (sluttvurdering) og eksamensform i emnene. Detaljer om vurdering er i beskrivelse av de enkelte emnene.

 

Avslutningsår / Emne

Vurdering *)

Sluttvurdering

Eksamen

1. år

E1

Realfaglige redskap

A-F

Mappevurdering

Ikke eksamen

E4

Innledende kjemi

A-F

Mappevurdering

Kan trekkes ut til lokal

skriftlig eksamen

 

2. år

E2

Yrkesrettet kommunikasjon

A-F

Mappevurdering

Ikke eksamen

E3

LØM

A-F

Mappevurdering

Obligatorisk skriftlig

sentralgitt eksamen

E5

Generell kjemiprosess

A-F

Mappevurdering

Kan trekkes ut til lokal

skriftlig eksamen

 

3. år

E6

Kjemiteknisk prosess

A-F

Mappevurdering

Kan trekkes ut til lokal

skriftlig eksamen

E7

Teknisk systemforståelse

A-F

Mappevurdering

Kan trekkes ut til lokal

skriftlig eksamen

 

4. år

E8

Termodynamikk, Energiteknikk, Måleteknikk,

Prosjektadministrasjon

A-F

Mappevurdering

Kan trekkes ut til lokal skriftlig eksamen

E9

Hovedprosjekt

A-F

Mappevurdering

Obligatorisk muntlig

individuell eksamen

 

*) A-F: Gradert karakterskala A-F der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Gjennomføring av studiekrav og eksamen

Studiekrav

Plan for når studiekrav gjennomføres og leveringsfrist for disse, settes opp i samråd med studentene og publiseres på Læringsplattformen It's Learning.
Alle studiekrav er obligatoriske og inngår i vurderingsmappen, om ikke annet er oppgitt skriftlig. Obligatorisk medfører her at skolen ikke har ansvar for å tilby ekstra studiekrav.
Studiekrav er vist under omtalen av hvert av emnene.

Eksamen

Eksamen gjennomføres etter følgende plan:

  • Det er obligatorisk eksamen i emnet LØM som inneholder temaene Organisasjon og ledelse, Økonomistyring og Markedsføringsledelse. 
  • Det er obligatorisk muntlig eksamen i emnet Hovedprosjekt.
  • Minimum ett utdanningsspesifikt emne trekkes til skriftlig individuell eksamen. Emnet Realfaglig redskap og emnet Yrkesrettet kommunikasjon er unntatt trekking.

LØM eksamen:

Utarbeidelse av eksamen og sensur skjer i samarbeid med de andre offentlige fagskolene. Eksamen består av en hjemmeeksamen og skriftlig eksamen (normalt på fire timer). Eksamen som trekkes ut, gjennomføres med en forberedelsedel og en skriftlig individuell eksamen. Forberedelsedelen begynner minimum 48 timer før skriftlig eksamen.

Skriftlig eksamen er normalt på fem klokketimer. Eksamen kan bli delt opp innenfor samme eksamensdag dersom det er nødvendig med avgrensning av tillatte hjelpemidler sett i forhold til de enkelte tema som inngår i eksamen.

Hjelpemidler på eksamen vises i beskrivelsen for hvert av emnene.

Bruk av PC på eksamen er kun tillatt dersom det er angitt som tillatt hjelpemiddel, eller at det er krav om å bruke PC på eksamen, eller at PC inngår i omsøkt tilrettelegging på eksamen.

Ytterligere detaljer om gjennomføringen av eksamen, gis på læringsplattformen.

Typer karakterer

På vitnemål/karakterutskrift er emne den minste enheten som gis vurdering (karakter). To typer karakterer gis:

Emnekarakter

Det gis emnekarakter på bakgrunn av studiekrav som avsluttende vurdering i alle emner, når alle temaene i emnet er gjennomført og arbeidskrav er oppfylt.
Det foretas en helhetlig vurdering av studentenes tilegnede kompetanse sett i forhold til læringsutbyttebeskrivelse. Den avsluttende vurdering dokumenter studentens læringsutbytte.

Eksamenskarakter

I tillegg til emnekarakter, gis det eksamenskarakter i de emner man gjennomfører eksamen.

Formidling av karakterer

Emnekarakteren bekjentgjøres for studentene via Visma In School, eller ved at studentene får tilsendt utskrift fra det administrative systemet. Klagefrist regnes ut fra tidspunkt når karakter er tilgjengelig på nett. 

Det sendes ikke ut eget varsel om fare for ikke bestå emner. Årsaken til det er at vurderinger/meldinger som blir gitt ved vurdering av arbeidskrav og studiekrav underveis i studiet, regnes som tilstrekkelig varsling til studenten.

Opptakskrav

Fagskolens forskrift skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter samt sikre upartisk og rettferdig behandling av studentene. Fagskolens Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder er publisert på lovdata.no.

Opptaksordningen er beskrevet i kapittel 2 i forskriften, og inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 2-1 Kvalifisering for opptak
§ 2-2 Generelt om opptak
§ 2-3 Opptakskrav
§ 2-4 Reservasjon av studieplass
§ 2-5 Spesielle opptakskrav
§ 2-6 Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
§ 2-7 Poengberegningen og rangering
§ 2-8 Rangering av søkere som ikke kan poengberegnes
§ 2-9 Karakterforbedringer fra videregående opplæring
§ 2-10 Realkompetansevurdering
§ 2-11 Ansvar for opptak
§ 2-12 Klage på vedtak om opptak
§ 2-13 Godskriving og fritak
§ 2-14 Studierett
§ 2-15 Studieprogresjon
§ 2-16 Permisjon

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve i løpet av første semester i opptaksåret.

Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse, se forskrift § 2-10.

Opptak på grunnlag av utenlands utdanning, se forskrift § 2-6.

Opptak, poengberegning og rangering gjøres av en egen opptaksnemnd som består av fagskolens studieledere og rektor. Rektor leder opptaksnemnda og fatter vedtak om opptak. Poengberegning og rangering ved opptak er beskrevet i § 2-7 i fagskolens forskrift.

Målgruppe for utdanningen

For opptak til Prosessteknikk kreves relevant fag- eller svennebrev innen fagbrev som prosessoperatør, industrirørlegger, kjemiprosessfagarbeider eller tilsvarende. Realkompetansen vurderes i forhold til det formelle opptakskravet.

For fordypning Prosessteknikk er følgende fagbrev relevante:

  • Automatiseringsfaget
  • Boreoperatørfaget 
  • Elektrikerfaget 
  • Industrirørleggerfaget
  • Kjemiprosessfaget
  • Laboratoriefaget
  • Prosessoperatør
  • Produksjonselektronikerfaget 
Dokumentasjon

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Dette er beskrevet i kapittel 5 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 5-1 Vitnemål
§ 5-2 Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

Fagskolen utferdiger vitnemål om fullført fagskoleutdanning. 

Vitnemålet skal inneholde fagskolens logo, være utstedt på ark tilrettelagt for formålet og videre dokumentere:

  • Gradsbetegnelse: Fagskolegrad (30–90 studiepoeng) eller Høyere fagskolegrad (120 studiepoeng)
  • Det overordnede læringsutbyttet
  • Emner og eventuell praksis
  • Tittel og omtale av hovedprosjekt
  • Kvalifikasjonsnivået som oppnås (Nivå 5 i NKR og Fagskole 1 eller Fagskole 2)
  • Karaktersystemet som benyttes (A-F eller bestått/ikke bestått)
  • Antall studiepoeng
  • Karakterer

Studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner får utstedt karakterutskrift.

Alle gebyr / studieavgifter som gjelder for studiet, må være betalt for å kunne fortsette på etterfølgende studieår og/eller for å få utstedt vitnemål.

Andre bestemmelser

Andre aktuelle bestemmelser i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder omhandler:

Kapittel 3: Studentdemokrati og studentvelferd
Kapittel 7: Politiattest
Kapittel 8: Skikkethet
Kapittel 9: Annullering
Kapittel 11: Avsluttende bestemmelser

Tekniske forutsetninger

PC og dataprogrammer

Studiet forutsetter at en har egen bærbar PC som kan tilkoples skolens trådløse nett. Studenten må ha administrator-rettighet på PCen, slik at man kan installere de programmer man skal bruke. PCen må kunne kjøre Windows-program som brukes i undervisningen og ha nettleserprogram. Studentene må selv hente og installere aktuelle programmer. Skolen har ikke ansvar for drift og installasjon av program på PCer som ikke er skolens eiendom.

Krav til PC for å kunne kjøre aktuelle program, se skolens hjemmeside.

Jobbmuligheter

Mulig jobb er produksjonsleder og linjeleder slik at du kan veilede prosessoperatørene. Du kan også bidra til oppstart av nye produksjonslinjer. Studiet gir et godt grunnlag for å håndtere stadig mer avanserte teknisk oppgaver og sertifiseringskrav. Utdanningen kvalifiserer også til å bli yrkesfaglærer i videregående skole. (Pedagogikkstudiet tas etter fagskolen).

Generelt kan en si at kombinasjonen av fagbrev, praksis og teknisk fagskole kvalifiserer til tekniker- og ingeniørjobber i offentlig og privat sektor.

Utgifter

Selve studiet er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, PC, kopiering og ekskursjoner.

Det betales en semesteravgift (ett skoleår består av to semestre). Dette dekker medlemskap i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) og Studentsamskipnaden i Agder(SiA). Denne avgiften betales ved oppstart av studiet og gir rettigheter som student. Dette gjelder både heltids- og deltidsstudenter. 

Studier ved Fagskolen i Agder er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.

Semesteravgift betales for å følge studier og gå opp til eksamen. For studieåret 2022-2023 er semesteravgiften kr 570,- pr semester. Semesteravgiften betales via faktura. Frist for betaling av semesteravgift er 1. februar og 15.september.

Studenten får tilgang til digitalt studentbevis i det administrative systemet VIS.

Utenom ordinære skrivesaker trengs kalkulator og PC . Informasjon om kalkulator gis av faglærer ved skolestart.