BIM fordypning anlegg, Fredrikstad, H22
BIM fordypning anlegg, Fredrikstad, H22
Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge.
Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de fellesfag tilsvarende VG 1 og VG 2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Søkere må dokumentere kunnskaper i norsk i henhold til krav gitt i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Opptaksordningene er beskrevet i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
For utdanningen BIM fordypning anlegg kreves normalt fag- eller svennebrev i et anleggsfag (bygg- og anleggsteknikk) eller relevant realkompetanse i henhold til pkt. 3.2.
Følgende yrkesfaglige utdanningsprogram kan gi grunnlag for opptak:
Bygg- og anleggsteknikk
Fagbrev:
- Anleggsmaskinfører
- Asfaltør
- Banemontør
- Boreriggoperatør
- Fjell- og bergverksarbeider
- Vei- og anleggsfagarbeider
- Betongfagarbeider
- Stillasbygger
- Taktekker
- Industrimaler
- Renholdsoperatør
- Limtrearbeider
- Fagoperatør i trelastfaget
- Byggdriftarbeider
- Glassfagarbeider
- Isolatør
- Steinfagarbeider
Svennebrev:
- Murer
- Tømrer
- Rørlegger
- Blikkenslager
- Maler
- Trevaresnekker
- Feier
Naturbruk
Fagbrev:
- Anleggsgartner
Søkere med 2-årig teknisk fagskole (NKR, nivå 5.2) innen bygg- og anleggsfag, samt søkere med høgskoleutdanning innen bygg og anlegg med relevant praksis har også mulighet til å bli tatt opp. I tillegg må du ha grunnleggende IT-kunnskaper som beskrevet under.
Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fag-/svenneprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve. Siste dato for slik prøve er 1. oktober om studieplassen skal beholdes. Om prøven ikke bestås, mister søker studieplassen.
Krav til datakunnskap og kompetanse på BIM studiet
BIM-studiet er et krevende studium som i all hovedsak utføres med digitale verktøy. Søkere stilles derfor overfor følgende krav til datakunnskap:
- Operativsystemer:
- studenten skal kjenne til hvilket operativsystem han/hun har og de grunnleggende funksjonene i operativsystemet.
- studenten skal kunne installere og avinstaller programmer og vite hvor programfilene ligger på datamaskinen sin.
- Mappe- og filstruktur, internett:
- studenten skal kunne flytte mapper og filer fra en harddisk til en annen.
- studenten skal kunne endre navn på mapper og filer.
- studenten skal kunne åpne mapper, filer og programmer som ikke ligger på skrivebordet.
- studenten skal ha grunnleggende kjennskap til en nettleser og bruk av internett.
- Tekstbehandlingsprogram/regneprogram:
- studenten skal ha kunnskap om filformatene doc, docx, xls, xlsx og pdf.
- studenten skal ha grunnleggende kunnskap til et tekstbehandlingsprogram og et regnearkprogram.
Om skolen vurderer at denne kunnskapen er mangelfull, kan studenten pålegges å oppdatere seg for egen regning og innen en satt tidsfrist.
Det kreves ingen forhåndskunnskap i BIM-programmer. Dette vil bli gjennomgått i studiet.
Søker som har fylt 23 år, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse gjelder ikke utdanninger som stiller krav til yrkesgodkjenning, autorisasjon eller sertifisering etter annen lovgivning. Vurderingen baseres på gjeldende utdanningsprogram i videregående opplæring for utdanningen. Det må også kunne dokumenteres tilstrekkelig grunnlag i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i VG 1 og VG 2 i yrkesfaglige utdanningsprogram.
Det vises for øvrig til Retningslinjer for realkompetansevurdering i Fagskolen i Viken og Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge.
Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de fellesfag tilsvarende VG 1 og VG 2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Søkere må dokumentere kunnskaper i norsk i henhold til krav gitt i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Det er mulig å klage på vedtak om opptak, dette er beskrevet i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Denne studieplan med emnebeskrivelser for Fagskolen i Viken (FiV bygger på Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning, generell del (07.02.17).
Videre bygger den på to eksisterende nasjonale planer for henholdsvis BIM Konstruksjon og BIM Installasjon, fagspesifikke planer for ettårig teknisk fagskoleutdanning under fagretning Informasjonsmodellering (11.01.17). Det finnes per dags dato ingen overordnet nasjonal plan for BIM Anlegg.
Ut over det er planen utarbeidet på bakgrunn av næringslivets tilbakemeldinger, og med det tilpasset aktuelt kompetansebehov hos regional og lokal bransje.
BIM er en forkortelse for Bygnings-Informasjons-Modellering. En BIM-tekniker har arbeidsoppgaver innenfor fagområdene 3D-modellering av bygnings- og anleggskonstruksjon, installasjon og kvalitetssikring av digitale bygnings-, anleggs-/installasjonsmodeller. Andre forkortelser finner du beskrevet under.
Utdanningen BIM fordypning Anlegg ved Fagskolen i Viken er en ett-årig utdanning (NKR, nivå 5.1) som gir kompetanse i digital 3D-modellering og kvalitetssikring av digitale bygningsmodeller for rådgiver-, entreprenør-, landskapsarkitekt- og ingeniørbransjen.
Utdanningen er godkjent av styret ved Fagskolen i Viken på bakgrunn av fagområdeakkreditering på teknisk og gir rett til ytelser fra Statens lånekasse.
DAK innen bygg- og anleggsbransjen har forandret mye av måten å lage tegninger på. Gode 3D-modeller er viktige for å kunne overføre informasjon effektivt fra de som prosjekterer til de som skal utføre. Internasjonale standarder som IFC (Industry Foundation Classes) sikrer at informasjon går mellom aktørene i modelleringsprosessen. BIM innebærer derfor en helhetlig tankegang der bygningene/installasjonene/anleggene modelleres virtuelt på data, noe som gir muligheten til avansert utnyttelse av informasjonen i modellene.
BIM er en realitet i bygg- og anleggsbransjen. Det er et stort og økende behov for bygge-, installasjons- og anleggsmodeller og informasjon som er basert på en tredimensjonal modell. Utdanningen BIM fordypning Anlegg har som hovedmål at studentene tilegner seg sterke ferdigheter i digital modellering, informasjonsberikelse av modeller og presentasjon for særlig rådgiver-, entreprenør-, landskapsarkitekt- og ingeniørbransjen. BIM- og DAK-program brukes aktivt under utdanningen. Samtidig skal studentene også tilegne seg anleggsteknisk forståelse og lære å se sammenhengene mellom de digitale modellene og de påfølgende anleggsprosessene.
Norske standarder og kunnskapssystemer vil spille en viktig rolle i å systematisere studentenes fagkunnskaper. Rådgivere, entreprenører, landskapsarkitekter og ingeniører jobber hovedsakelig med tidsavgrensete prosjekter. Prosjektarbeid er derfor en viktig del av utdannelsen. Opplæring av studentene foregår fortrinnsvis over ca. fire uker og oppsummeres med et prosjektarbeid av ca. en til to ukers varighet. Dette er en effektiv undervisnings- og opplæringsmetode som gjennomføres gjennom hele året. I tillegg kan det gjennomføres langsiktige prosjekter som går gjennom hele året med en innleveringsfrist mot slutten av skoleåret. Temaer for prosjektarbeid avtales med studentene i samarbeid om hva som er mest hensiktsmessig innenfor studieplanen. Prosjektet framføres av den enkelte student for klassen.
Ekskursjoner og foredrag av aktører fra næringslivet er en viktig del av utdanningen. Studentene kan utplasseres i bedrifter i løpet av det siste halvåret.
Studentene oppfordres til å ha praksis på relatert arbeidsplass, gjerne hos en rådgiver-, entreprenør-, landskapsarkitekt- eller ingeniørbedrift to uker i løpet av studiet, fortrinnsvis på våren (andre skoleår for deltidsstudenter). Denne praksisutplasseringen er ikke obligatorisk, men sterkt anbefalt. De av studentene som av forskjellige grunner ikke får praksisplass skal gis skole- eller hjemmeoppgaver. Disse prosjektene skal ikke karaktersettes, men evalueres skriftlig både av praksissted og student. Faglærer vil forsøke å besøke student på arbeidsstedet.
Forkortelser
- 2D - brukes som betegnelse på tradisjonelle plantegninger, som f.eks. rominndeling.
- 3D-modell - viser modellen slik at du kan se f.eks. en konstruksjon fra flere sider samtidig
- 4D - visning av fremdrift koblet mot modell
- CAD - Computer Aided Drawing og er det engelske ordet for DAK
- DAK - Data Assistert Konstruksjon
- BIM - Bygnings-Informasjons-Modellering
- IFC - Industry Foundation Classes og er en standard som gjør det mulig å standardisere all informasjonen som lages og utveksles (dvs kommuniseres) i et byggeprosjekt.
- PSI - Prosess, Samhandling og Informasjonsflyt
- SOSI, GML og LandXMLICE - Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon, filformater forutveksling av digitale geodata
- ICE - Integratet Concurrent Engineering (samhandlende digital prosjektering)
- VDC - Virtual Design and Construction (helhetlig metodikk for digital prosjektering)
- Åpen BIM - Utveksling av informasjon foregår på åpne formater (aktørene er ikke låst til et spesielt program)
- MMI - Modell Modenhets Indeks (også kjent som LOD; Level Of Development), dvs hvilken fase av byggeprosessen modellen er tilpasset for øyeblikket (hva skal modelleres når?)
- AR - Augumented Reality
- VR - Viritual Reality (kunstig virkelighet)
- BCF - BIM Collaboration Format (et viktig samhandlingsformat for BIM-modeller)
- As-built - Som bygget
- Fotogrammetri - Måling i fotografiske bilder, fotogrammer, for å bestemme geografiske egenskaper som form, størrelse og beliggenhet av fotografert objekt
- Landmålings-instrumenter - Som for eksempel totalstasjon, punktskyskanner, drone og maskinutstyr
Utdanningen skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere innenfor sitt fagfelt. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha lagt et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Fagskoleutdanningen gir fagkunnskaper som kan brukes på mange nivåer i bygg- og anleggsbransjen. Typiske virkeområder etter endt utdanning kan være; BIM-tekniker / BIM-koordinator for byggherre/tiltakshaver eller for entreprenører i bransjen. Utdanningen gir studentene etterspurte ferdigheter i digital modellering, informasjonsberikelse av modeller og presentasjon – særlig nyttig for rådgiver-, entreprenør-, landskapsarkitekt- og ingeniørbransjen i både private- og offentlige virksomheter.
Kandidaten:
- har kunnskap om BIM-prosesser, -begreper og -verktøy som anvendes innenfor bygg og anlegg generelt, og anlegg spesielt
- har innsikt i plan- og bygningslov (PBL) med forskrifter, norske standarder og kontraktsformer, håndbøker, manualer og preaksepterte løsninger
- har kunnskap om anleggsbransjen og kjennskap til samspillet mellom aktørene i bygg- og anleggsbransjen
- har kjennskap til hvordan BIM-prosesser bidrar til færre feil, mindre svinn og økt bærekraft innen bygg og anlegg
- kan oppdatere sin kunnskap om anleggsrelatert BIM og forstå samspillet mellom de ulike aktørene i bygg- og anleggsbransjen
Kandidaten:
- kan anvende de ulike BIM-programmene til digital modellering relevant for anleggsbransjen
- kan anvende BIM-relaterte programmer og -verktøy til digital modellering og berike og høste modeller
- kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for BIM generelt og BIM anlegg spesielt
- kan kartlegge og identifisere behov for BIM i anleggsprosjekter
Kandidaten:
- har forståelse for anleggsbransjens yrkes- og bransjeetiske prinsipper
- har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelse av yrket som BIM-tekniker, anlegg
- kan utføre arbeid som BIM-tekniker, anlegg, etter målgruppens behov
- kan bygge relasjoner med andre BIM-teknikere og på tvers av fag innen bygg og anlegg, samt med eksterne målgrupper
- kan utvikle egen kunnskap om BIM-programvare, - begreper og -verktøy
Fagskolen i Viken, studiested Fredrikstad organiserer BIM på følgende måte:
- 2-årig utdanning som deltidsstudium - 60 stp.
Ett års studium ved en fagskole gir 60 studiepoeng. I denne strukturen er det mulighet for integrering av nye temaområder i samarbeid med arbeidslivet. Deler av studietiden er avsatt til lokal tilpassing i samsvar med de nasjonale planene.
Innhold i emner – hovedtema
| EMNE | Tema | Stp. | |||||
| Kommunikasjon | Rapportskriving Gruppedynamikk og samarbeid |
10 | |||||
| PSI - 1 (Prosess, samhandling og informasjonsflyt) | Datasikkerhet - tallbehandling Modellkontroll Papirløse byggeplasser |
15 | |||||
| BIM anlegg - 1 | Programvare/modellering Dokumentasjon og standarder |
10 | |||||
| PSI -2 (Prosess, samhandling og informasjonsflyt) | IFC-bearbeiding og modellutveksling BIM manual Georeferering Modellkontroll og berikelse |
10 | |||||
| BIM anlegg - 2 | Informasjonsberikelse GIS og prosesser Modelleringsprogrammer Programmering/parametrisk design |
15 | |||||
Omfang
Tabell 1: Fordeling av arbeidstimer og arbeidsomfang DELTID
| EMNE | Studie-poeng | Antall uker | Lærerstyrt under-visning (timer) | Veiledning (timer) | Forventet selvstudietid (timer) | Snitt timer pr uke | Totalt arbeids-omfang | |
|
01TI52A |
Kommunikasjon | 10 | 76 | 110 | 55 | 120 | 285 | |
| 01TI52B | PSI - 1 (Prosess, samhandling og informasjonsflyt) | 15 | 76 | 165 | 82 | 176 | 423 | |
| 01TI52C | BIM anlegg - 1 | 10 | 76 | 110 | 55 | 120 | 285 | |
| 01TI52D | PSI -2 (Prosess, samhandling og informasjonsflyt) | 10 | 76 | 110 | 55 | 120 | 285 | |
| 01TI52E | BIM anlegg - 2 | 15 | 76 | 165 | 81 | 176 | 422 | |
| TOTAL | 60 | 76 | 660 | 328 | 712 | 22 | 1700 | |
Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av en underviser/lærer. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.
Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.
Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.
Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet.
Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:
- Forelesninger
- Stedbasert undervisning
- Nettbasert undervisning
- Veiledning
- Flipped classroom
- Ferdighetstrening/simulering
- Gruppearbeid
- Prosjektarbeid
- Egenstudier
Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
- Gruppearbeid
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Logg og refleksjonsnotat
- Lærerstyrt undervisning
- Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
- Veiledning
- Praksis
- Presentasjoner
Studenthåndboka
På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også lenke til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.
Administrativt system Visma InSchool (VIS)
Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.
Læringsplattformen Microsoft TEAMS
Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.
I læringsplattformen finner studenten blant annet alle emner med underliggende temaer i studiet og intern informasjon til studenter.
Veiledning og oppfølging
Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, gruppe- og prosjektarbeid vil det bli gitt veiledning. Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen praksis.
Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle klasser har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.
Responstid for lærens tilbakemelding
Faglærerne svarer på henvendelser fra studenter innen en arbeidsdag.
Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette
seg inn i.
Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken § 4-5 og § 4-6. Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.
Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.
Emnevurdering
Alle emner vil ha et antall obligatoriske arbeidskrav. Obligatoriske arbeidskrav blir publisert, og resultatene registrert fortløpende på skolens læringsplattform. Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent
Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent for å få sluttvurdering i emnet.
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
Eksamen
Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av læringsutbyttebeskrivelsen for emnet.
Fagskolen i Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:
- Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
- Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
- Muntlig eksamen
- Ferdighetstester
- Laboratorieøvelser
- Prosjektarbeid
- Praksis
- Muntlige presentasjon
Ved sammensatt eksamen, må alle eksamensdelene vurderes til bestått/karakter A-E for at studenten skal bestå eksamen. Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.
Spesielle forhold for denne utdanningen
I løpet av skoleåret skal alle studenter gjennomføre flere prosjektarbeider.
Tema og problemstillinger for prosjektarbeid bør velges innenfor studieplanens rammer.
Hvert prosjekt gis en faglig vurdering.
Det gis minimum én prosjekteksamen på slutten av siste skoleår, med varighet på ca. to uker (heltid) / ca. tre uker (deltid). Eksamensoppgaven skal hente stoff fra både BIM Anlegg og PSI. Eksamensoppgaven skal som hovedregel utarbeides lokalt. Alle hjelpemidler er tillatt, også at studentene hjelper hverandre. Studentene gjennomfører og leverer imidlertid sin egen eksamensbesvarelse. Produktet skal være studentens eget, noe studenten skal vise under framføring på slutten av eksamensperioden. Eksamensprosjektet leveres digitalt på skolens læringsplattform. Eksamensprosjektet framføres med bruk av et presentasjonsprogram av den enkelte student for lærer (intern sensor) og sensor.
Rett til begrunnelse
Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om temaet i Studenthåndboken her >>
Klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen
Jf. fagskoleloven § 22 og 23. Du kan også lese mer om temaet i Studenthåndboken her >>
Felles vurderingsuttrykk og karaktersystem
Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått. Ved noen avsluttende vurderinger gis karakteren bestått/ ikke bestått.
Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emne/ modul beskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
| A | Fremdragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Karakterer i emner
Forutsetning for vurdering og karakterfastsetting er at arbeidskravene må være gjennomført og bestått for å få karakter i emnet. Mer informasjon om arbeidskrav finnes i emnebeskrivelsene. Når alle temaene i emnet er gjennomført og emnet er vurdert, overføres emnekarakteren til skolens administrative system. Emnekarakteren bekjentgjøres for studentene på læringsplattformen eller ved en utskrift fra det administrative systemet.
Vitnemål
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det et vitnemål. Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen. Et emne kan bestå av et eller flere tema. Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd. På vitnemålets siste side beskrives emnene med tilhørende tema. Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjonen som er lagret i skolens administrative system. Denne utdanningen kvalifiserer til "Fagskolegrad"
Karakterutskrift
Studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift.
Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.