Industriell digitalisert automatisering, H26
Industriell digitalisert automatisering, H26
Opptak til fagskoleutdanning ved Fagskolen Viken krever enten relevant fag- eller svennebrev eller treårig yrkesfaglig opplæring.
Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse.
Søkeren plikter å dokumentere at opptakskravene er oppfylt. Fagskolen kan kreve at dokumentasjon fremlegges i original eller som bekreftet kopi.
Godkjente fag- og svennebrev:
IKT-servicemedarbeider, elektriker, elektroreparatør, energimontør, energioperatør, heismontør, signalmontør, tavlemontør, togelektriker, vikler, automatiker, FU-operatør, tavlemontør, dataelektroniker, produksjonselektroniker, romteknolog, telekommunikasjonsmontør, avioniker, flymotormekaniker, flystrukturmekaniker, flysystemmekaniker, kulde- og varmepumpemontør, CNC-operatør, dimensjonskontrollør, Automatiseringsmekaniker, Automatikkmekaniker grafisk trykker, industrimekaniker, fagoperatør i polymerkompositt, fagoperatør i produksjonsteknikk, fagoperatør i termoplast, industrimontør, modellbygger, motormekaniker, NDT-kontrollør, anleggsmaskinmekaniker, landbruksmaskinmekaniker, bilskadereparatør, bore- og vedlikeholdsoperatør, brønnoperatør (elektriske kabeloperasjoner), brønnoperatør (havbunnsinstallasjoner), brønnoperatør (mekaniske kabeloperasjoner), bilmekaniker, hjulutrustningsreparatør, motormekaniker, motorsykkelmekaniker
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.
Les mer om betinget opptak ved Fagskolen Viken her >>
Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år i opptaksåret, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse ved Fagskolen Viken.
Realkompetanse er dokumentert kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse tilegnet gjennom formell, ikke-formell og uformell læring.
Det foretas en helhetlig vurdering av søkerens samlede kompetanse for å avgjøre om den er likeverdig med det generelle opptaksgrunnlaget for den aktuelle utdanningen. Vurderingen skal knyttes til utdanningen søkeren ønsker opptak til.
Hvis det er tvil om realkompetansen er tilstrekkelig, kan det gjennomføres opptaksprøve for å gi et bedre vurderingsgrunnlag.
Spesielle opptakskrav som gjelder yrkesgodkjenning, autorisasjon eller sertifisering etter annen lovgivning, kan ikke oppfylles gjennom realkompetanse.
Krav til språknivå for søkere med realkompetanse
Søker må dokumentere tilstrekkelige språkferdigheter for å kunne gjennomføre den aktuelle utdanningen.
Søker som har norsk eller nordisk videregående opplæring, dokumenterer norskkunnskaper gjennom bestått norskfaget i norsk videregående opplæring.
Søkere med videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere norskkunnskaper i henhold til fagskolens forskrift § 3-6-1
Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
(1) Søkere med fullført og bestått videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, med mindre den omsøkte utdanningen tilbys på et fremmedspråk. For utdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk. For andre utdanninger fastsetter fagskolen i forskrift om søkere må dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B1 eller B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med en av følgende prøver:
- Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring.
- Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene.
- Bestått årskurs i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter.
- Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» eller bedre resultat etter ny vurderingsordning fra og med høsten 2009.
- Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. integreringsloven § 37.
(4) Fagskolen fastsetter i forskrift om det stilles språkkrav i engelsk, og i så fall om søkere må dokumentere kunnskaper i engelsk på minimum nivå B1 eller B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>
Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. forvaltningslova § 28. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>>
Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26.
Det blir ikke foretatt skikkethetsvurdering av studenter ved denne utdanningen.
Utdanningen tilbys i dag som nettbasert deltidsutdanning med samlinger fordelt på to semestre.
Studiet ble akkreditert av NOKUT 06.12.2019 som:
- Ettårig deltidsutdanning, nettbasert med samlinger fordelt på to semestre – 30 Stp.
- Halvårig heltidsutdanning, stedbasert– 30 Stp.
Industriell digitalisert automatisering er en utdanning som dekker deler av læringsutbyttet i fagskoleutdanningen Industri 4.0.
Industrien er i rask utvikling, og nye digitale teknologier og automatiserte løsninger endrer måten vi planlegger, produserer og styrer på. For å møte denne utviklingen trenger industrien medarbeidere med kompetanse innen digitalisering, automatisering og moderne produksjonsteknologi.
Norsk industri har gode forutsetninger for å være konkurransedyktig. Vi har høy kompetanse, moderne teknologi og en sterk kultur for samarbeid og utvikling. Samtidig møter industrien økt internasjonal konkurranse og større krav til effektivitet, kvalitet, fleksibilitet og bærekraft.
Industri 4.0 handler om å bruke digitale teknologier til å gjøre produksjonen smartere, mer effektiv og mer fleksibel. Gjennom sammenkobling av maskiner, sensorer, styringssystemer og digitale løsninger kan data samles inn, deles og brukes til å overvåke, styre og forbedre produksjonsprosesser.
Gjennom datafangst og analyse kan bedriftene få bedre oversikt over produksjonen, oppdage problemer tidligere og forbedre prosessene. Dette kan gi:
- bedre kvalitet og mindre svinn
- høyere produktivitet
- større fleksibilitet
- bedre helse, miljø og sikkerhet (HMS)
I utdanningen lærer du hvordan digitalisering og automatisering kan brukes i moderne industri. Du utvikler kompetanse til å planlegge, utvikle, sette i drift og forbedre industrielle løsninger.
Utdanningen er relevant for deg som ønsker kompetanse innen blant annet automatisering, digitalisering, datafangst, produksjonsteknologi og drift av industrielle systemer.
Industri 4.0 handler ikke bare om teknologi. Det handler om hvordan mennesker og teknologi kan samarbeide for å skape smartere, tryggere og mer bærekraftig produksjon.
Etter fullført utdanning i industriell digitalisert automatisering har du kompetanse som er relevant for mange deler av industrien. Du kan jobbe med automatisering og digitalisering av produksjonsprosesser. Kompetansen er også relevant innen robotteknologi, sensorer, datafangst og analyse. Du kan arbeide med drift, vedlikehold og optimalisering av automatiserte produksjonsanlegg.
Utdanningen gir også kunnskap som kan brukes i arbeid med utvikling og implementering av nye teknologiske løsninger. Mange jobber finnes innen prosessindustri, produksjonsindustri, energi, teknologi og automasjon. Du kan også få oppgaver innen planlegging og forbedring av produksjonsprosesser. Med erfaring kan utdanningen bidra til muligheter for mer ansvar innen prosjektarbeid, teknisk ledelse og utvikling. Kompetansen er etterspurt fordi industrien stadig tar i bruk mer digitalisering og automatisering. Utdanningen gir derfor et godt grunnlag for å utvikle seg videre i et arbeidsliv der teknologi og Industri 4.0 blir stadig viktigere.
Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.1 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). De overordnede læringsutbyttebeskrivelsene (O-LUB) beskriver den samlede læringsutbytte /kompetansen studenten forventes å ha oppnådd etter fullført utdanning.
Læringsutbyttebeskrivelsene for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne og viser hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse studenten skal ha oppnådd etter fullført emne.
Kandidaten
- har kunnskap om begreper, teknologier, prosesser og verktøy innen tingenes internett, stordata, industrielle styringssystemer og digitalisert produksjon
- har kunnskap om hvordan sensorer, kommunikasjonsteknologi, datafangst og dataanalyse kan brukes til å overvåke, styre og forbedre industrielle prosesser
- har kunnskap om hvordan kunstig intelligens og andre teknologier kan anvendes i industri og produksjon
- har innsikt i relevant regelverk, standarder, sikkerhetskrav og kvalitetskrav
- har bransjekunnskap og kjennskap til utviklingen innen Industri 4.0 og behovet for digital og teknologisk kompetanse i arbeidslivet
- kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap gjennom relevante faglige kilder, teknologiutvikling og erfaringsdeling
- forstår hvordan digitalisering, automatisering og smart produksjon påvirker arbeidsprosesser, verdiskaping, bærekraft og konkurransekraft i industrien
Kandidaten
- kan anvende faglig kunnskap om tingenes internett, stordata, industrielle styringssystemer og digitalisert produksjon på praktiske og teoretiske problemstillinger
- kan anvende relevante digitale verktøy, roboter, sensorer, systemer og teknikker for datafangst, analyse, overvåking og optimalisering av industrielle prosesser
- kan finne, vurdere og bruke relevant informasjon og fagstoff for å løse yrkesfaglige problemstillinger
- kan kartlegge industrielle prosesser, identifisere feil og forbedringsmuligheter og foreslå tiltak basert på data og faglige vurderinger
Kandidaten
- har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper knyttet til bruk av digitale teknologier, data og kunstig intelligens i industrien
- har utviklet en etisk og sikkerhetsbevisst holdning til innsamling, behandling og bruk av data og til sikkerhet i industrielle anlegg og nettverk
- kan utføre arbeidsoppgaver og utvikle løsninger i tråd med virksomhetens og utvalgte målgruppers behov
- kan bygge relasjoner med fagfeller og bygge relasjoner på tvers av fagområder, blant annet mellom produksjon, automasjon, IT og ledelse
- kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester av relevans for yrkesutøvelsen ved å utnytte teknologier innen tingenes internett, stordata, industrielle styringssystemer og fleksibel digitalisert produksjon
Studiet har et omfang på 30 studiepoeng og er inndelt i tre emner.
Totalt omfang i utdanningen, iberegnet egenstudier antas å være omtrent 900 timer.
Utdanningen inneholder ikke praksis.
Fagskolen Viken tilbyr utdanningen som nettbasert med samlinger på deltid, over ett skoleår og to antall semester.
Utdanningen innebærer 1 samlingsuke per emne og ukentlig nettundervisning. I tillegg får studentene veiledning individuelt eller i grupper.
Tabell 1: Innhold i emner –temaer og fordeling
| EMNE OG TEMA | STUDIEPOENG | SELVSTUDIETID, ANTALL TIMER | ARBEIDSMENGDE, ANTALL TIMER |
|---|---|---|---|
|
Tingenes Internett og Stordata
|
10 | 100 | 300 |
|
Industriell Intelligens
|
10 | 100 | 150 |
|
Fleksibel digitalisert produksjon
|
10 | 100 | 300 |
| TOTALSUM TIMER | 30 | 300 | 900 |
Det totale antall arbeidstimer for studentene skal på heltid normalt være mellom 750- 900 timer hvert skoleår. Arbeidstimene fordeles mellom lærerstyrte aktiviteter og selvstudier.
Selvstudier innebærer aktiviteter som selvstendig lesing av pensum, kollokviegrupper, arbeid med øvingsoppgaver som ikke er tildelt fra faglærer, samt selvstendig fremdrift og styring av større studentprosjekter (som hovedprosjekt).
Øvrige timer er lærerstyrte aktiviteter og innebærer veiledning, gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesninger, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, prøver, andre arbeidskrav, studentpresentasjoner, ekskursjoner og eksamen. Andre aktiviteter kan legges til.
Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell.
Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.
Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.
Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet.
Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:
- Forelesninger i klasserom (fysisk og digitalt)
- Gjennomgang av nytt/vanskelig pensum
- Undervisningsvideoer
- Arbeid i laboratorier/ med simuleringsutstyr
- Egenstudier
- Arbeidsoppgaver og tildelte arbeidskrav
- Studentpresentasjoner
- Veiledning
- Prosjektarbeid
- Problembasert læring (PBL)
- Eventuell hospitering og ekskursjoner
- Praksis der det er relevant
De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.
Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
- Gruppearbeid
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Logg og refleksjonsnotat
- Lærerstyrt undervisning
- Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
- Veiledning
- Praksis
- Presentasjoner.
Veiledning og oppfølging
Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.
Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.
Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.
Responstid for henvendelser til faglærer
Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.
Oppmøteplikt
Ved enkelte studier er det obligatorisk oppmøte ved samlinger, både fysiske og digitale. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken.
Læringsplattformen Microsoft TEAMS
Fagskolen Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.
Administrativt system InSchool
Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.
Studenthåndboka
På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Mer informasjon finner du her: https://fagskolen-viken.no/studenthandbok
Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.
Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken § 4-5 - § 4-8.
Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.
Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.
Underveisvurdering
Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning eller fremovermeldinger. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen.
Hvert emne inneholder ulike arbeidskrav, det kan være ulike arbeidsoppdrag som praktiske, individuelle eller gruppevise oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver.
Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der eksamen er aktuelt. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I alle emner skal det settes en endelig emnekarakter som fremgår på vitnemålet/karakterutskriften.
Et emne kan kun lede frem til én karakter som fremkommer på vitnemål/karakterutskrift.
Dersom emnet har eksamen, vil eksamenskarakteren fremkomme på vitnemål/ karakterutskrift.
Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.
Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.
Ved arbeidskrav i emner benyttes vurderingsuttrykkene «godkjent» / «ikke godkjent»
|
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
|
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
|
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
|
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
|
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
|
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått
Bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.
Rett til begrunnelse på karakterfastsetting
Jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>
Klagerettigheter
Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >>
Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system.
For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.
Denne utdanningen kvalifiserer ikke til gradsbetegnelse «Fagskolegrad» da kravet til gradsbetegnelse er minimum 60 stp. etter fullført utdanning.
Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være ulike evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.
Eventuelle utgifter utover årlig studieavgift, henvises til informasjon på nettsidene. https://fagskolen-viken.no/studiekostnad
Les mer om tekniske forutsetninger for utdanningen på våre nettsider her:
https://fagskolen-viken.no/tekniske-forutsetninger