Industriell Digitalisert Automatisering, deltid/nett, H21
Industriell Digitalisert Automatisering, deltid/nett, H21
Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse.
For å bli tatt inn på Fleksibel Digitalisert Automatisering kreves relevante fag‐ eller svennebrev innen fagretningen elektrofag og teknikk og industriell produksjon.
- Utdanningsprogram elektrofag innen programområde IKT-servicefag (f.eks. IKT-servicemedarbeider)
- Utdanningsprogram elektrofag innen programområde elenergi (f.eks. Elektriker, elektroreparatør, energimontør, energioperatør, heismontør, signalmontør, tavlemontør, togelektriker, vikler)
- Utdanningsprogram elektrofag innen programområde Automatisering (f.eks. automatiker, FU-operatør, tavlemontør, vikler)
- Utdanningsprogram elektrofag innen programområde Data og elektronikk (f.eks. Dataelektroniker, produksjonselektroniker, romteknolog, telekommunikasjonsmontør)
- Utdanningsprogram elektrofag innen programområde Flyfag (f.eks. Avioniker, flymotormekaniker, flystrukturmekaniker, flysystemmekaniker)
- Utdanningsprogram elektrofag innen programområde Kulde- og varmepumpeteknikk (f.eks. Kulde- og varmepumpemontør)
- Utdanningsprogram Teknikk og industriell produksjon innen programområde Industriteknologi (f.eks. CNC-operatør, dimensjonskontrollør, Automatiseringsmekaniker, Automatikkmekaniker grafisk trykker, industrimekaniker, fagoperatør i polymerkompositt, fagoperatør i produksjonsteknikk, fagoperatør i termoplast, industrimontør, modellbygger, motormekaniker, NDT-kontrollør)
- Utdanningsprogram Teknikk og industriell produksjon innen programområde Anleggsmaskiner (f.eks. anleggsmaskinmekaniker, landbruksmaskinmekaniker)
- Utdanningsprogram Teknikk og industriell produksjon innen programområde Bilskade, lakk og karosseri (f.eks. bilskadereparatør)
- Utdanningsprogram Teknikk og industriell produksjon innen programområde Brønnteknikk (f.eks. bore- og vedlikeholdsoperatør, brønnoperatør (elektriske kabeloperasjoner), brønnoperatør (havbunnsinstallasjoner), brønnoperatør (mekaniske kabeloperasjoner))
- Utdanningsprogram Teknikk og industriell produksjon innen programområde Kjøretøy (f.eks. bilmekaniker, hjulutrustningsreparatør, motormekaniker, motorsykkelmekaniker)
Fagskolekurs i Fleksibel Digitalisert Automatisering er en utdanning som dekker en del av læringsutbyttet i fagskolestudiet Industriell Digitalisering. Utdanningen har 30 studiepoengs omfang.
Automatiserte og digitaliserte løsninger, moderne teknologi, kvalifisert arbeidskraft og verdensledende kultur på organisering av arbeidslivet, er våre viktigste fortrinn i smart produksjon. Dette kreves i et stadig mer utfordrende og internasjonalt marked. For å lykkes i krevende tider må vi lære av hverandre på tvers av tradisjonelle næringsgrener. Bedriftene må etablere en innovativ og smart produksjon som gjør at de blir konkurransedyktig i eksisterende og nye produkter. Dette krever omstillingsevne.Forutsetning for hele denne omstillingen er at vi anvender digitalisering, datafangst og analyse for å få så optimaliserte og fleksible prosesser som mulig.
Moderne teknologier for kommunikasjon og digitalisering av fysiske data er i ferd med å føre til store endringer i måten industrielle prosesser planlegges, iverksettes og styres. De gjøres i større grad autonome, og fatter egne beslutninger basert på digitale representasjoner av prosessenes fysiske data. De settes også i stand til å samhandle med andre autonome prosesser. Hensikten med dette er større fleksibilitet og kostnadseffektivitet. Endringene er muliggjort av et sett teknologier som er i stadig utvikling.
Tyskland er den nasjonen som har kommet lengst i å identifisere denne trenden gjennom et prosjekt for digitalisering av industrien som har navnet Industri 4.0. Navnet henspiller på at den beskrevne endringen er en «fjerde industriell revolusjon» som etterfølger mekaniseringen fra den første industrielle revolusjon, masseproduksjon ved hjelp av elektrisk kraft fra den andre og automatiseringen basert på informasjonsteknologi som kalles tredje industrielle revolusjonen. Vi har valgt å referere til denne utviklingstrenden og de tilhørende teknologidriverne som Industri 4.0.
Et sentralt spørsmål i denne utviklingen er hva slags kompetanse som oppdaterte planleggere, konstruktører, iverksettere og driftere av Industri 4.0 baserte produksjonsanlegg har behov for. Vårt svar på dette er beskrevet i denne studieplanen. Vi har valgt navnet «Industriell digitalisering» på yrkesgruppen fagskolen skal utdanne til dekke industriens behov for fagskoleingeniører innen planlegging, iverksettelse og drifting av moderne industriproduksjon.
Moderne industrielle teknologier basert på Industri 4.0 i samhandling med mennesker blir enda mer viktig for morgendagens vinnerbedrifter. Gjennom innovasjon og smart produksjon kan norsk industri bli enda mer konkurransedyktig.
Fordelene ved er mange: Bedre utnyttelse av råvarer, lavere energiforbruk, riktig kvalitet og dermed økt bærekraft, i tillegg til økt produktivitet. Raskere omstillingsevne, økt helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen og flere særnorske fordeler vil gi oss økt konkurransekraft.
Modulen Fleksibel Digitalisert Automatisering dekker 30 studiepoeng av læringsutbyttet fra fagskolefordypningen Industriell Digitalisering som til sammen utgjør 120 studiepoeng.
Læringsutbyttet for denne kursmodulen refererer til det overordnede læringsutbyttet for det akkrediterte fagskolefordypningen i Industriell Digitalisering, fagretning Elektro, og dekker 30 studiepoeng av dette.
Kandidaten:
- har kunnskap om mulighetene tilstandsovervåking, sporing, datafangst og analyse gir i optimalisering av produksjonssystemer, samt viktigheten av datasikkerhet
- har kunnskap om begreper, teorier, beregningsmodeller, produksjonsprosesser, konstruksjonsverktøy og dokumentasjon som benyttes for å utvikle automatiserte produksjonssystemer, herunder mekanikk, elektroteknikk, elektronikk, datateknikk og Tingenes internett
- har bransjekunnskap innen smart automatisering og produksjon og kjennskap til yrkesfeltet
- har kunnskap om virkemåte og fysikalske prinsipper og systemforståelse for ulike eksisterende tekniske komponenter og løsninger som er vanlige innen moderne industrielle sammenhenger og produksjon
- har kunnskap om drift‐ og vedlikeholdsstrategier, samt prosjekt‐ og kvalitetsstyring
- har kunnskap om generelle prinsipper innen logistikk og produksjonsflyt
- har kunnskap om økonomistyring, organisasjon, HR‐ funksjon og ledelse samt markedsføringsledelse
- kan vurdere eget arbeid i henhold til normer, standarder, lover og forskrifter som er relevant i moderne industrielle sammenhenger og produksjon og om nødvendige miljømessige hensyn er ivaretatt
- kjenner til industriell produksjonshistorie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt og internasjonalt
- kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor moderne industrielle sammenhenger med faglitteratur og relevante fora innenfor bransjen.
- har innsikt i egne utviklingsmuligheter og heve sin kompetanse i takt med den teknologiske utvikling
- har kunnskap om HMS sin betydning for automatiserte prosesser
Kandidaten:
- Kan gjøre rede for tilstandsovervåking, sporing, datafangst og analyse og hvordan dette kan benyttes til optimalisering av produksjonssystemer
- kan gjøre rede for valg av verktøy og komponenter som benyttes for å konstruere moderne industrielle systemer basert på moderne industrielle prosesser og teknologier
- kan gjøre rede for valg av vedlikeholds strategi
- kan gjøre rede for valg av verktøy, metoder og prinsipper innen produksjonsplanlegging, logistikk, datasikkerhet og produksjonsflyt
- kan reflektere over egen faglig utøvelse innenfor smart automatisering og produksjon og justere denne under veiledning
- kan finne og henvise til informasjon og fagstoff knyttet til moderne industrielle prosesser og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling
- kan kartlegge og identifisere faglige problemstillinger innenfor konstruksjon og drift av moderne industrielle produksjonssystemer, samt behov for iverksetting av tiltak
- kan gjøre rede for HMS sin betydning for automatiserte prosesser
- kan gjøre rede for bedriftenes økonomiske situasjon, markeds‐ og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg
Kandidaten:
- kan planlegge, prosjektere, implementere og drifte anlegg for moderne industrielle prosesser basert på en helthetlig systemforståelse, etiske‐, miljømessige‐, HMS‐ og personvern krav og bærekraftig utvikling
- kan utføre arbeid etter bedriftens og/eller oppdragsgivers behov
- kan bygge relasjoner med fagfeller innen moderne industriell virksomhet på tvers av fag som elektro, maskin og datateknikk, samt med eksterne målgrupper som myndigheter og kommunale instanser ved å opprette og utvikle team og nettverk
- kan utveksle synspunkter på problemstillinger innen moderne industriell virksomhet med andre som har bakgrunn innenfor fagfeltet og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
- kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen moderne industrielle prosesser som kan føre til nyskapning og innovasjon
Utdanningen Fleksibel Digitalisert Automatisering dekker læringsutbyttet for 30 studiepoeng av til sammen 120 studiepoeng av på fordypningen Industriell digitalisering.
Tabell 1: Oversikt over emner, arbeidsmengde og studiepoeng
Emnekode |
Emne |
Arbeidsmengde |
Studiepoeng |
---|---|---|---|
25TE59A |
Tingenes Internett /stordata |
300 |
10 |
25TE59B |
Industriell Intelligens |
300 |
10 |
25TE59C |
Fleksibel Digitalisert Produksjon |
300 |
10 |
|
SUM |
900 |
120 |
Arbeidstimene fordeles mellom undervisning/veiledning og egenarbeid.
Tabell 2: Fordeling av studieaktiviteten i utdanningen Fleksibel Digitalisert Automatisering
Aktivitet | Heltid | Nettbasert med samlinger |
---|---|---|
Lærerstyrt | 60% | 50% |
Selvstudium | 40% | 50% |
Lærerstyrte aktiviteter innebærer veiledning, gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, prøver, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, ekskursjoner og eksamen. Andre aktiviteter kan legges til.
Selvstudium innebærer aktiviteter som selvstendig lesing av pensum, kollokviegrupper, arbeid med øvingsoppgaver som ikke er tildelt fra faglærer, samt selvstendig fremdrift og styring av større studentprosjekter.
Tabell 3: Oversikt over emner, studiepoeng og vurdering
Emne |
Studiepoeng |
Vurdering |
Vurderingsform |
---|---|---|---|
Tingenes internett/stordata |
10 |
Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. |
Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet. Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen. |
Industriell intelligens |
10 |
Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. |
Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet. Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen. |
Fleksibel digitalisert produksjon |
10 |
Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. |
Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet. Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen. |
Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av en underviser/lærer. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.
Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.
Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.
Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
- Gruppearbeid
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Logg og refleksjonsnotat
- Lærerstyrt undervisning
- Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
- Veiledning
- Presentasjoner
Studenthåndboka
På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevant informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også lenke til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.
Administrativt system Visma InSchool
Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.
Læringsplattformen Microsoft TEAMS
Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.
I læringsplattformen finner studenten blant annet alle emner med underliggende temaer i studiet og intern informasjon til studenter.
Veiledning og oppfølging
Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, gruppe- og prosjektarbeid vil det bli gitt veiledning. Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen praksis.
Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle klasser har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.
Responstid for henvendelser til faglærer:
Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen en arbeidsdag. Henvendelsen skal skje via læringsplattformen.
Spesielt for nettbasert deltidsstudium
De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på kveldstid etter oppsatt timeplan.
Under de fire årlige samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.
Deltakelse på samlinger er ikke i seg selv obligatorisk. Imidlertid inneholder samlingene som regel obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær fra samlinger er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten ta opp igjen disse i henhold til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Mellom samlingene gjennomføres nettmøter på kveldstid etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
Samlingsstruktur
Det gjennomføres to samlinger per semester, totalt fire per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet, og det utarbeides en timeplan i forkant av samlingen.
Plattform for digitale nettmøter
Nettmøtene foregår på konferansesystemet ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.
Nettbasert læringsarbeid
I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke.
Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.
Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.
Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. § 4-5 og § 4-6 Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.
Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.
Alle emner vil ha et antall obligatoriske arbeidskrav. Obligatoriske arbeidskrav blir publisert, og resultatene registrert fortløpende på skolens læringsplattform. Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent
Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent for å få sluttvurdering i emnet.
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av læringsutbyttebeskrivelsen for emnet.
Fagskolen i Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:
- Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
- Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
- Muntlig eksamen
- Ferdighetstester
- Laboratorieøvelser
- Prosjektarbeid
- Praksis
- Muntlige presentasjon
Ved sammensatt eksamen, må alle eksamensdelene vurderes til bestått/karakter A-E for at studenten skal bestå eksamen.
Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.
Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.
Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.
Ved arbeidskrav i emner benyttes vurderingsuttrykkene «bestått» / «ikke bestått» eller karakter A-F.
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
---|---|---|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.
Karakterskalaen som benyttes går fra A-F, hvor A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjonen som er lagret i skolens administrative system.
Studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.