Elkraft, Fredrikstad, H24

Elkraft, Fredrikstad, H24

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Fagskole nivå 5.2
    • Studieform
      Heltid, Deltid
    • Studiepoeng
      120
    • Studiested
      Fredrikstad
    • Godkjent av
      NOKUT 24.07.2006
    • Sist revidert
      15.02.2024
    • Studieplanansvarlig
      Tommy Kenneth Moen
  • Oppstart
  • Arkiv
Generelt opptaksgrunnlag

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring.

Fag- og svennebrev som gir grunnlag for opptak:

  • Automatiseringsfaget
  • Avionikerfaget
  • Brønnfaget, elektriske kabeloperasjoner
  • Dataelektronikerfaget
  • Elektrikerfaget
  • Elektroreparatørfaget
  • Energimontørfaget
  • Energioperatørfaget
  • Fjernstyrte undervannsoperasjoner
  • Flysystemmekanikerfaget
  • Heismontørfaget
  • Kulde- og varmepumpemontørfaget
  • Maritim elektrikerfaget Vg4
  • Produksjonselektronikerfaget
  • Signalmontørfaget
  • Tavlemontørfaget
  • Telekommunikasjonsmontørfaget+
  • Togelektrikerfaget
  • Viklerfaget
  • Vikler- og transformatormontørfaget
Opptak på visse vilkår

Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret. Siste dato for slik prøve er 1. oktober om studieplassen skal beholdes. Om prøven ikke bestås, mister søker studieplassen.

Les mer om betinget opptak ved Fagskolen i Viken her >>

Opptak på grunn av realkompetanse

Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år, kan søke på grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen i Viken. Søkeren må vise til realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen i Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering.

Denne realkompetansen kan være oppnådd både gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring, deltakelse i organisasjoner med mer.

Søkere med utenlandsk utdanning

Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.

(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.

(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:

  1. Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
  2. Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
  3. Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
  4. Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
  5. Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.

Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>

Klagerettigheter

Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>> 

Om studiet

Elkraftfaget omfatter hele energikjeden, fra produksjon og fordeling til forbruk og er et fagområde i rask utvikling. Alternativ energi og automatisering er noen stikkord her. Det er stort behov for fagskoleingeniører innen elkraft. Her får du også teorien som kreves for autorisasjon som elektroinstallatør og EKOM-installatør.

Denne studieplan med emnebeskrivelser bygger på Nasjonal fagspesifikk plan for Elkraft (09.01.23). De overordnede læringsutbyttene, er identiske med de nasjonale gitt i Nasjonal plan. For øvrig er studieplanen utarbeidet for Fagskolen i Viken og tilpasset lokale forhold. 

Jobbmuligheter

Elkraftfaget har i Norge vært sterkt knyttet til vannkraft. Nå er det alternative energikilder og energibærere og også den rivende utviklingen innen automasjon som preger fagområdet sterkest. EKOM er også kommet inn som et nytt emne. Studiet gir kompetanse for prosjektering og faglig ledelse og tilfredsstiller de teoretiske kvalifikasjonskrav for de som skal ha det faglige ansvar i Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Studiet tilfredsstiller også de teoretiske kvalifikasjonskravene som NKOMs autorisasjonsforskrift stiller til kvalifisert person. Etter fullført fagskolegrad i Elkraft og med ett års relevant EKOMnettpraksis, kan dermed studentene være kvalifisert person og sikre at arbeidsgiver kan få innvilget EKOMnettautorisasjon (ENA).

Studiet gir muligheter for jobb som prosjektingeniør, salgsingeniør, arbeidsleder, driftsleder, vedlikeholdsleder eller inspektør i installasjonsbedrifter og elektrisitetsforsyning.

Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.2 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innen elektriske og elektroniske systemer
  • har kunnskap om økonomi, ledelse og markedsføring i en bedrift
  • har kunnskap prosjektstyring, risikovurdering og gjennomføring i prosjekter
  • har kunnskap om drift og vedlikehold av elektriske anlegg
  • har kunnskap om bærekraftige energisystemer
  • har kunnskap om elkraftbransjen og hvilket utviklingsarbeid som foregår innenfor fagområdet
  • kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende krav og normer knyttet til elkraftfaget
  • kan vurdere eget arbeid med risikovurdering, kvalitetssikring og internkontroll i forhold til gjeldene krav til HMS og kvalitet.
  • kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor elkraftfaget
  • kjenner til betydning av bransjen historie og utvikling i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv
Ferdigheter

Kandidaten

  • kan gjøre rede for sine faglige valg i planlegging, prosjektering og verifisering av elektriske og elektroniske anlegg
  • kan gjøre rede for valg av drifts- og vedlikeholds strategier for elektroniske og elektriske anlegg og innen kraftproduksjon og distribusjon
  • kan reflektere over egen utøvelse av faglig ledelse
  • kan reflektere over egen faglig utøvelse innen installasjon av elektriske og elektroniske systemer, kraftproduksjon og -distribusjon og justere denne under veiledning
  • kan finne og vise til informasjon og fagstoff som er relevant for å løse oppgaver innen elkraftfaget
  • kan kartlegge en situasjon og identifisere elkraftfaglige problemstillinger og iverksetting av tiltak
  • kan reflektere over egen faglige utøvelse innen elkraftsystemer og justere disse ved behov
Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan planlegge og gjennomføre risikovurdering, kvalitetssikring og internkontroll for å ivareta krav HMS og kvalitet
  • kan planlegge, prosjektere og gjennomføre yrkesretta arbeidsoppgaver og prosjekter alene og som deltaker eller leder i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer for miljø og kvalitet som gjelder nasjonalt og internasjonalt
  • kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen bransjen som kan føre til kvalitetsheving, nyskapning og innovasjon
  • kan lede personer, enkelte lag og hele arbeidsstyrken på arbeidsplassen -engasjere og motivere samt bygge relasjoner på tvers av andre tekniske fag
  • kan utveksle synspunkter på elektrofaglige problemstillinger med andre med
  • bakgrunn innen elektrofaget og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
Studiets struktur og oppbygning

Fagskolen i Viken, studiested Fredrikstad organiserer Elkraft på følgende måte:

  • 2-årig heltidsstudium, stedbasert, fordelt på 4 semestre - 120 Stp.
  • 3-årig deltidsstudium, stedbasert, fordelt på 6 semestre - 120 Stp.

Studiet har et omfang på 120 studiepoeng (Stp.) og er inndelt i 11 emner.

Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være omtrent 3240 timer. Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.2 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk. 

Heltidsstudium

Studiet er en 2-årig heltidsutdanning. Studentene følger en oppsatt timeplan som viser når de ulike emnene undervises hver uke. Ukentlig undervisning kan være inntil 40 timer.

Deltidsstudium

Studiet er en 3-årig deltidsutdanning. Studentene følger en oppsatt timeplan som viser når de ulike emnene undervises hver uke. Ukentlig undervisning kan være inntil 25 timer.

Innhold i emner - hovedtemaer

Tabell 1: Oversikt over emner, arbeidsmengde og studiepoeng

EMNE OG TEMA STUDIEPOENG SELVSTUDIETID, ANTALL TIMER Heltid/deltid ARBEIDSMENGDE, ANTALL TIMER VURDERINGSFORM 

REALFAGLIGE REDSKAP

  • Matematikk
  • Fysikk
10 80/160 270 Fremkommer i emnebeskrivelse

KOMMUNIKASJON

  • Norsk kommunikasjon
  • Engelsk kommunikasjon
10 80/160 270 Fremkommer i emnebeskrivelse

LEDELSE, ØKONOMI OG MARKEDSFØRING (LØM)

  • Økonomistyring
  • Organisasjon og ledelse
  • Markedsføringsledelse
10 80/160 270

Fremkommer i emnebeskrivelse

Obligatorisk eksamen

ELEKTRISKE SYSTEMER

  • Kretsteknikk i like- og vekselstrømkretser  
  • Elektromagnetisme  
  • Elektrostatikk 
  • Måleteknikk for elektriske systemer 
  • Tegning, dokumentasjon og regelverk 
15 108/240 405 Fremkommer i emnebeskrivelse

ELEKTRONISKE SYSTEMER

  • Analog- og digitalteknikk  
  •  Mikrokontrollteknikk    
  • Elektrisk, Elektronisk og Fysisk måleteknikk  
  • Elektronisk kommunikasjon  
  • Laboratoriearbeid/simulering  
  • Konstruksjon, dokumentasjon og regelverk  
15 108/240 405 Fremkommer i emnebeskrivelse

INSTALLASJONSSYSTEMER

  • Regelverk
  • Prosjektering
10 72/160 270 Fremkommer i emnebeskrivelse

ELEKTRISK ENERGIPRODUKSJON OG -DISTRIBUSJON

  • Elektriske maskiner og omformere 
  • Elektrisk kraftproduksjon 
  • Elektriske overføringsanlegg og utstyr 
  • Driftstilstander og -analyse   
  • Prosjektering 
10 72/160 270 Fremkommer i emnebeskrivelse

PROSJEKT- OG FAGLIG LEDELSE

  • Lover og regler 
  • Faglig ansvarlig og bedriftseier 
  • Prosjektledelse   
  • BIM
10 80/160 270 Fremkommer i emnebeskrivelse

ELEKTRONISKE KOMMUNIKASJONSSYSTEMER (EKOM)

  • Ekom regelverk
  • Risikovurdering
  • Prosjektering
  • Utførelse, måling,
  • dokumentasjon og drift
  • Elsikkerhet/EMC
  • Infrastruktur
  • Ledelys og nødlys
10 80/160 270 Fremkommer i emnebeskrivelse

AUTOMATISERTE- OG REGULERINGSSYSTEMER

  • Regelverk 
  • Reguleringsteknikk  
  • Industrielle nettverk 
  • Bygningsautomasjon 
  • Energi i bygg 
10 80/160 270 Fremkommer i emnebeskrivelse
HOVEDPROSJEKT 10 270 270 Fremkommer i emnebeskrivelse
SUM 120   3240  

Det totale antall arbeidstimer for studentene skal på heltid normalt være 1500-1800 timer hvert skoleår. For studenter på deltid er normal arbeidsmengde 750-900 timer hvert skoleår. Arbeidstimene fordeles mellom lærerstyrte aktiviteter og selvstudium.

Lærerstyrte aktiviteter innebærer veiledning, gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, prøver, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, ekskursjoner og eksamen. Andre aktiviteter kan legges til.

Selvstudium innebærer aktiviteter som selvstendig lesing av pensum, kollokviegrupper, arbeid med øvingsoppgaver som ikke er tildelt fra faglærer, samt selvstendig fremdrift og styring av større studentprosjekter (som hovedprosjekt).

Emnene bygger på hverandre for å gi studentene en bred kompetanse innen elkraft. Emnene kan grupperes som fellesemner (Realfaglige redskap, Yrkesrettet kommunikasjon og LØM), grunnleggende linjeemner og fagspesifikke fordypningsemner.

Fellesemner og grunnleggende linjeemner er emner som studentene må ha kunnskap om for å gå videre på de fagspesifikke fordypningsemnene. De fagspesifikke fordypningsemnene bygger på grunnleggende linjeemner, fellesemnene er viktige verktøy for å beherske fordypningsemnene.

Studiemodeller
Undervisnings- og læringsformer

Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av en underviser/lærer. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.

Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.

Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.

Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet. 

Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:

  • Forelesninger
  • Stedbasert undervisning
  • Nettbasert undervisning
  • Egenstudier
  • Veiledning
  • Flipped classroom
  • Ferdighetstrening/simulering
  • Gruppearbeid
  • Prosjektarbeid
  • Problembasert læring (PBL)

De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.

Plattform for digital undervisning/nettmøter

Nettmøtene foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.

Arbeidsformer

Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.

Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student. 

Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.

Konkret vil dette si:

  • Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
  • Gruppearbeid
  • Individuelle arbeidsoppgaver
  • Logg og refleksjonsnotat
  • Lærerstyrt undervisning
  • Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
  • Veiledning
  • Presentasjoner

Veiledning og oppfølging

Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.

I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.

Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess.  Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.

Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.

Responstid for henvendelser til faglærer

Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.

Oppmøteplikt

Ved enkelte studier er det obligatorisk oppmøte ved samlinger, både fysiske og digitale. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. 

Læringsplattformen Microsoft TEAMS

Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.

Administrativt system Visma InSchool

Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.

Studenthåndboka

På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.

Vurdering

Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.

Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken § 4-5 og § 4-6.

Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.

Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.

Underveisvurdering

Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning. Sluttvurdering dokumenteres muntlig og skriftlig. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen. Sluttvurdering brukes både om vurdering av et enkelt emne og den endelige samlede vurderingen av læringsutbytte av studiet. Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere studentens læringsutbytte/kompetanse etter endt opplæring. 

Arbeidskrav

Hvert emne inneholder ulike arbeidskrav, det kan det kan dreie seg om krav om tilstedeværelse, praktiske, individuelle eller gruppevise oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver.

Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der det er aktuelt. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.  

Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må student selv ta ansvar for å avtale nytt arbeidskrav. Manglende arbeidskrav må senest være fullført og godkjent innen påfølgende semester.

Emnevurdering

I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I alle emner skal det settes en endelig emnekarakter som fremgår på vitnemålet/karakterutskriften.

Et emne kan kun lede frem til én karakter som fremkommer på vitnemål/karakterutskrift.

Dersom emnet har eksamen, vil eksamenskarakteren fremkomme på vitnemål/karakterutskrift hvis det ikke fremgår av emnebeskrivelsene og/eller fremdriftsplan ved skolestart hvordan emnene vurderes og hvilken vurderingsform som benyttes for hvert enkelt emne.

Eksamen

Eksamensformen fremkommer av læringsutbyttebeskrivelsen for emnet.

Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes: 

  • Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
  • Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
  • Muntlig eksamen
  • Ferdighetstester
  • Laboratorieøvelser
  • Prosjektarbeid
  • Praksis
  • Muntlig presentasjon
Felles vurderingsuttrykk og karaktersystem

Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn.  Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.

Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.

Ved arbeidskrav i emner benyttes vurderingsuttrykkene «godkjent» / «ikke godkjent»

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått

Bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.    

Ikke bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.   

Rett til begrunnelse på karakterfastsetting

Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>

Klagerettigheter

Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >> 

Vitnemål

Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål.

Karakterutskrift

For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.

Gradsbetegnelse

Etter fullført og bestått utdanning, tildeles graden «Høyere fagskolegrad» for denne utdanningen

Evaluering

Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.

Studiekostnader

Eventuelle utgifter utover årlig studieavgift, henvises til informasjon på nettsidene.  https://fagskolen-viken.no/studiekostnad

Tekniske forutsetninger

Les mer om tekniske forutsetninger for utdanningen på våre nettsider her: https://fagskolen-viken.no/tekniske-forutsetninger