BIM- Installasjon, Kongsberg, H21

BIM- Installasjon, Kongsberg, H21

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Fagskole nivå 5.1
    • Studieform
      Heltid
    • Studiepoeng
      60
    • Studiested
      Kongsberg
    • Studieplanansvarlig
      Gunn-Marit Storum
  • Oppstart
  • Arkiv
Opptakskrav

Opptaksordningene er beskrevet i fagskolens forskrift.

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse.

Fag‐ og svennebrev som gir grunnlag for opptak:

  • Utdanningsprogram elektrofag innen programområde elenergi ( f.eks. elektriker, elektrooperatør, energimontør, heismontør, energioperatør, signalmontør, togelektriker)
  • Utdanningsprogram elektrofag innen programområde automatisering ( f.eks. automatiker, tavlemontør)
  • Utdanningsprogram elektrofag innen programområde kulde‐ og varmepumpeteknikk ( f.eks. kulde‐ og varmepumpemontør)
  • Utdanningsprogram bygg og anleggsteknikk innen programområde klima, energi og miljø ( f.eks. rørlegger, blikkenslager)
Om studiet

Fordypning BIM- installasjon er en utdanning som skal dekke BA‐næringens behov for fagpersonell, som har en helhetlig forståelse av byggeprosess og har kunnskap til å kunne modellere bygninger og bygningsinstallasjoner med digitale modelleringsprogrammer.

I framtiden vil det kreves at planlegging og prosjektering ivaretas tverrfaglig gjennom anvendelse av digital modellering innen arkitektur og tekniske løsningsvalg. I sin videste forstand innebærer BIM en prosess som integrerer, analyserer og optimaliserer de miljømessige, sosiale og økonomiske faktorene i et byggeprosjekt.

Ved å modellere, kjøre tverrfaglige sammenstillinger, analysere og simulere bygningsmodellene på prosjekteringsstadiet, kan man prosjektere raskere, og luke ut feil ved tverrfaglig kontroll, før det tekniske anlegget blir utført i bygget. De samme 3D‐modellene kan brukes som kostnads‐ og byggeunderlag i byggefasen, og i innledende planfase, danne grunnlag og dokumentasjon for tekniske og finansielle vurderinger og senere markedsføring og salg.

Med visualiserte, virkelighetsnære digitale modeller, der tekniske installasjoner blir plassert i bygget, har man det beste beslutningsgrunnlag for alle faser i et prosjekts levetidsperspektiv. Dette vil kunne gi både høyere kvalitet og rimeligere prosjekter.

Etter fullført fagskoleutdanning kan kandidater utføre arbeidsoppgaver innenfor fagområdene 3D-modellering av bygningskonstruksjon/‐installasjon og kvalitetssikring av digitale bygnings‐ /installasjonsmodeller. BIM innen bygg‐ og anleggsbransjen har forandret måten for hvordan dokumentasjon utarbeides. Gode 3D‐modeller er viktige for å kunne overføre informasjon effektivt fra de som prosjekterer, til de som skal utføre arbeidet. Internasjonale standarder som IFC sikrer at informasjon ikke går tapt i planprosessen mellom aktørene. BIM innebærer derfor en helhetlig tankegang der tverrfaglig modellering simuleres ved hjelp av datateknologi som 3D‐modeller.

«Mens informasjonsflyten tidligere gikk på kryss og tvers mellom alle aktørene i byggeprosjekt, utveksles informasjon i BIM gjennom en felles digital bygningsinformasjonsmodell.» (NELFO, 2014)

Med BIM blir byggeprosessen fra A til Å et stort digitalt samspill, der alle fagfelt jobber med samme informasjon i en tredimensjonal modellering. Det er et stort og økende behov for byggetegninger som er basert på en 3D‐modeller. Utdanningen BIM er en tegnefaglig utdanning og har, som hovedmål at studentene skal tilegne seg gode ferdigheter i digital tredimensjonal modellering, og i presentasjon av modeller og tegninger overfor aktuelle oppdragsgivere og samarbeidspartnere, som arkitekt, rådgivende ingeniører, entreprenører og tiltakshaver.

Modellerings‐ og beregningsprogrammer brukes aktivt under utdanningen. Gjennom utdanningen skal studentene tilegne seg økt bygningsteknisk forståelse og lære å se sammenhengene mellom BIM og de påfølgende byggeprosessene. Gjeldende standarder og kunnskapssystemer vil spille en viktig rolle i å systematisere og underbygge studentenes fagkunnskaper.

Behovet for digital kompetanse i alle deler av samfunnet er økende. Produsenter av maskiner, båter og biler har lenge brukt 3-dimensjonale tegneprogram for å digitalt modellere produktene før de når produksjonslinjen. Man har på den måten redusert feil som tidligere dukket opp med tradisjonelle «flate» tegningsprosesser. Også bygninger har i dagens samfunn har blitt så kompliserte at de i noen tilfeller kan sammenliknes med maskiner i kompleksitet.

Læringsutbytte

Etter fullført studium har kandidaten følgene læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Kandidaten:

  • Har kunnskap om bygningskonstruksjoner og tekniske installasjoner i bygninger.
  • Har kunnskap om bransjen teknisk installasjon og kjennskap til rådgiver og arkitektbransjen og samspillet mellom de ulike aktørene i bransjen.
  • Har kunnskap om digital modellering og digital samhandling.
  • Har innsikt i preaksepterte løsninger, og har kjennskap til norske standarder og kontraktsformer samt krav til detaljeringsnivå og kvalitet i digitale modeller.
  • Kan oppdatere sin kunnskap innenfor BIM ved hjelp av tverrfaglig kontakt med fagmiljøer og egenlæring
  • Kan oppdatere sin kunnskap knyttet til modelleringsprogrammer og prosesser.
  • Forstår hvordan BIM‐ prosesser kan bidra økt bærekraft i byggeprosessene.
Ferdigheter

Kandidaten:

  • Kan anvende modelleringsprogrammer av teknisk installasjon i bygninger og konstruksjoner av tekniske installasjoner i bygninger.
  • Kan anvende sin fagkunnskap for å løse oppgaver innen digital samhandling ved bruk av modelleringsprogrammer.
  • Kan anvende digitale verktøy for å utarbeide visuelle faglige bygg‐tekniske rapporter som egner seg for presentasjon og koordineringsmøter.
  • Kan finne relevant informasjon for BIM‐faglige problemstillinger ved bruk av nettbaserte kunnskapssystemer, nettforum, faglige nettverk og bygge bransjen sine organisasjoner.
  • Kan kartlegge situasjoner og problemstillinger og identifisere behov for tiltak i forbindelse med BIM‐ prosesser.
Generell kompetanse

Kandidaten:

  • Har selvinnsikt og forståelse for yrkes‐ og bransjeetiske prinsipper i utøvelsen av BIM.
  • Har utviklet en etisk grunnholdning i sin framferd mot kunder, samarbeidspartnere og samfunnet i BIM prosessen.
  • Kan anvende modellering, koordinering og kontroll av digitale modeller i en prosjekterings‐/ byggeprosess etter kundens kvalitetskrav.
  • Kan bygge relasjoner med BIM‐teknikere, andre aktører i bransjen og kunder på tvers av fag og bedrifter.
  • Kan utvikle arbeidsmetoder for digital samhandling og modellering.
Studiets struktur og oppbygning

Fagskolen i Viken organiserer fagretning BIM- installasjon på følgende måte:

  • 1-årig utdanning som heltidsstudium
  • 1-årig utdanning fordelt over 2 år som nettbasert deltidsstudium med samlinger

Heltidsstudium

Heltidsstudiet er en 1-årig utdanning. Studentene følger en oppsatt timeplan gjennom studieåret.

Nettbasert deltidsstudium

Nettbasert deltidsstudium er en 1-årig utdanning fordelt over 2 år. Studiene blir gjennomført som en kombinasjon av samlinger og kveldsundervisning. Det er fire samlinger i året der hver samling tilsvarer en full arbeidsuke. I mellom samlingen er det undervisning to kvelder i uka på en konferanseplattform.

Tabell 1: Oversikt over emner, arbeidsmengde og studiepoeng

Emnekode

Emne

Arbeidsmengde

Studiepoeng

25TI01A

Bygningsinformasjonsmodellering

900

30

25TI01B

Prosess, samhandling og informasjonsflyt

900

30

Det totale antall arbeidstimer for studentene skal på heltid normalt være 1800 timer hvert skoleår. For studenter på deltid er normal arbeidsmengde 900 timer hvert skoleår. Arbeidstimene fordeles mellom lærerstyrte aktiviteter og selvstudium.

 

Tabell 2: Fordeling av studieaktiviteter i BIM-installasjon utdanningen

Aktivitet Heltid Nettbasert med samlinger
Lærerstyrt 60% 50%
Selvstudium 40% 50%

Lærerstyrte aktiviteter innebærer veiledning, gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, prøver, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, ekskursjoner og eksamen. Andre aktiviteter kan legges til.

Selvstudium innebærer aktiviteter som selvstendig lesing av pensum, kollokviegrupper, arbeid med øvingsoppgaver som ikke er tildelt fra faglærer, samt selvstendig fremdrift og styring av større studentprosjekter (som hovedprosjekt).

 

Tabell 3: Oversikt over emner, studiepoeng og vurdering

Endringer kan forekomme.

Emne

Studiepoeng

Vurdering

Vurderingsform

Bygningsinformasjonsmodellering

30

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.

Gruppebaserte tverrfaglige prosjektoppgaver for begge emnene med individuell vurdering.

(Gruppebasert eksamensprosjekt for begge emnene med individuell vurdering.)

Prosess, samhandling og informasjonsflytt

 

30

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.

Gruppebaserte tverrfaglige prosjektoppgaver for begge emnene med individuell vurdering.

(Gruppebasert eksamensprosjekt for begge emnene med individuell vurdering.)

 

Tabell 4: Emner og temaer i BIM- installasjon utdanningen

Emnenavn

Studiepoeng

Temaer

BygningsInformasjonsModellering ( BIM-K)

30

  • Digital modellering
  • IFC –bearbeidelse og modellutveksling
  • Animasjon, bildebehandling og presentasjon
  • Installasjon med DAK
  • Standarder og byggesøknad

Prosess, Samhandling og Informasjonsflyt ( PCI)

30

  • Struktur, databehandling og datasikkerhet
  • Digital kommunikasjon
  • Digital tallbehandling
  • Samhandling og koordinering

Fagskolen i Viken har valgt å bygge opp studieplanen i form av to emner, BIM-I og PSI. Emnene er bygget opp av sentrale temaer med tanke på BIM-prosessen og det overordnede læringsutbytte for utdanningen. Begge emner må læres for at kandidatene skal kunne fungere som teknikere, koordinatorer og fagansvarlige i BIM- prosesser. Emne BIM-I, er satt opp med tanke på kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i digital modellering og BIM-relaterte prosesser. Her vil studentene se på fordeler og ulemper knyttet til de ulike programmene som blir brukt i ulike BIM-sammenhenger. I tillegg vil også det tekniske knyttet til prosjektering og rådgivning stå sentralt. Emne PSI er satt opp med tanke på kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i samhandling og datasikkerhet. Her vil studentene se på datarelaterte problemstillinger innen datasikkerhet knyttet til BIM- prosesser.

Studiemodeller
BIM Installasjon, heltid, Kongsberg, H21
Studiemodell: 
Undervisnings- og læringsformer

Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av en underviser/lærer. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.

Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.

Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.

Arbeidsformer

Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.

Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student. 

Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.

Konkret vil dette si:

  • Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
  • Gruppearbeid
  • Individuelle arbeidsoppgaver
  • Logg og refleksjonsnotat
  • Lærerstyrt undervisning
  • Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
  • Veiledning
  • Presentasjoner

Studenthåndboka

På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevant informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også lenke til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.

Administrativt system Visma InSchool

Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.

Læringsplattformen Microsoft TEAMS

Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.

I læringsplattformen finner studenten blant annet alle emner med underliggende temaer i studiet og intern informasjon til studenter.

Veiledning og oppfølging

Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.

I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.

I studentens arbeid med oppgaveløsning, gruppe- og prosjektarbeid vil det bli gitt veiledning. Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess.  Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen praksis.

Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle klasser har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.

Responstid for henvendelser til faglærer:

Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen en arbeidsdag. Henvendelsen skal skje via læringsplattformen.

Spesielt for nettbasert deltidsstudium

De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på kveldstid etter oppsatt timeplan.

Under de fire årlige samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.

Deltakelse på samlinger er ikke i seg selv obligatorisk. Imidlertid inneholder samlingene som regel obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær fra samlinger er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten ta opp igjen disse i henhold til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.

Mellom samlingene gjennomføres nettmøter på kveldstid etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.  

Samlingsstruktur

Det gjennomføres to samlinger per semester, totalt fire per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet, og det utarbeides en timeplan i forkant av samlingen.

Plattform for digitale nettmøter

Nettmøtene foregår på konferansesystemet ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.

Nettbasert læringsarbeid

I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke.

Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.

Vurdering

Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i. 

Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. § 4-5 og § 4-6 Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.

Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.

Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.

Emnevurdering

Alle emner vil ha et antall obligatoriske arbeidskrav. Obligatoriske arbeidskrav blir publisert, og resultatene registrert fortløpende på skolens læringsplattform. Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent for å få sluttvurdering i emnet.

I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.   

Eksamen

Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av læringsutbyttebeskrivelsen for emnet.

Fagskolen i Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:

  • Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
  • Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
  • Muntlig eksamen
  • Ferdighetstester
  • Laboratorieøvelser
  • Prosjektarbeid
  • Praksis
  • Muntlige presentasjon

Ved sammensatt eksamen, må alle eksamensdelene vurderes til bestått/karakter A-E for at studenten skal bestå eksamen.

Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.

Felles vurderingsuttrykk og karaktersystem

Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn.  Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.

Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.

Ved arbeidskrav i emner benyttes vurderingsuttrykkene «bestått» / «ikke bestått» eller karakter A-F.

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.      

Ikke bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.   

Fagdokumentasjon

Karakterskalaen som benyttes går fra A-F, hvor A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.

Vitnemål

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjonen som er lagret i skolens administrative system.

Karakterutskrift

Studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.

Gradsbetegnelse

Etter fullført og bestått utdanning, tildeles graden «Fagskolegrad» for denne utdanningen.