Reiseliv og opplevelsesutvikling, Geilo, H22

Reiseliv og opplevelsesutvikling, Geilo, H22

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Fagskole nivå 5.2
    • Studieform
      Heltid, Nettbasert med samlinger
    • Studiepoeng
      120
    • Studiested
      Geilo
    • Studieplanansvarlig
      Sunniva Buseth Kåpvik
  • Oppstart
  • Arkiv
Opptakskrav

Opptaksordningene er beskrevet i fagskolens forskrift.

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse.

Fag‐ og svennebrev som gir grunnlag for opptak innenfor Reiseliv og opplevelsesutvikling:

  • Relevante fag‐ eller svennebrev: Resepsjonsfaget, Reiselivsfaget, Salgsmedarbeider, Servitør Naturbruk, Restaurant og matfag, Service og samferdsel, Baker, Butikkslakter, Fagarbeider industriell matproduksjon, Fagarbeider sjømatproduksjon, Fisker, Institusjonskokk, Kjøttskjærer, Kokk, Konditor, Pølsemaker, Servitør, Sjømathandler, Slakter, Service og samferdsel, Kontorfag
  • Generell studiekompetanse
Om studiet

Fagskoleutdanning i Reiseliv og opplevelsesutvikling er en 2-årig utdanning.

Reiselivet i Norge er en viktig bidragsyter til opprettholdelse av bosetting, lokal verdiskaping, og en næring som skaper arbeidsplasser over hele landet, med betydelig lokal skatteeffekt og integrering av arbeidstakere med forskjellig etnisk og sosial bakgrunn.

For å sikre en bærekraftig vekst og styrke markedsmulighetene for Norge som reisemål er vi avhengig av at reiselivsnæringen og det offentlige samarbeider om å utvikle reiselivet, blant annet med tilbud om profesjonalisering og utvikling gjennom gode kompetansetilbud. Reiseliv er verdens hurtigst voksende næring, og opplevelsesbasert turisme er den delen av bransjen som nå ser den sterkeste veksten. Antallet reisende til og i Norge har vært rekordstort de siste årene. Det er derfor et stort behov for bransjekompetanse innen Reiseliv og destinasjonsutvikling med fokus på bærekraft og høyt servicenivå. Dette fremheves i stortingsmelding nr. 19 fra 2016-2017, Opplev Norge – unikt og eventyrlig, der fagskole pekes ut som en aktuell kompetansepartner for reiselivsbransjen.

Avhengig av bakgrunn forbereder studiet i Reiseliv og opplevelsesutvikling for en rekke stillinger i reiselivsbransjen som for eksempel turistsjef, prosjektleder for utvikling av reiselivsprodukter, leder for destinasjonsselskaper og andre reiselivsbedrifter. I tillegg kan studiet være viktig for personer som skal arbeide i stillinger som prosjektleder, kundeservicesjef, HR medarbeider, butikksjef og ledere innen reisebyråer og turarrangører.

Du vil lære å lede en opplevelsesorientert reiselivsvirksomhet og utvikle reiselivsopplevelser basert på inngående markedsforståelse. I tillegg vil du lære om regulering av tilgangen til vår verdifulle natur og kulturarv, slik at vi også ivaretar våre natur- og kulturverdier på en bærekraftig måte.

Vi legger mer vekt på praksis enn noen andre studier, og du vil få verdifull innsikt i hvordan du kan tilby konkurransedyktige produkter, destinasjoner og opplevelser både nasjonalt og internasjonalt. Dette skjer gjennom to praksisopphold av to måneders varighet i toneangivende reiselivsvirksomheter i inn- og utland. I tillegg får du innsikt i målrettet digital markedskommunikasjon, som er spesielt sentralt i reiselivsbransjen.

Fagskoleutdanningen i Reiseliv og opplevelsesutvikling er studiet for deg som vil arbeide med morgendagens bærekraftige reiseliv. Studiet gir deg de nødvendige kunnskaper og ferdigheter om rekruttering og utvikling av egneansatte, bærekraftig drift og innovasjon. Mange velger å arbeide i opplevelsesbedrifter eller destinasjonsselskap. Stadig flere etablerer egnevirksomheter mens andre fortsetter med videre studier i Norge eller utlandet.

Læringsutbytte

Etter fullført studium har kandidaten følgene læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om den helhetlige produksjon og leveranse av reiselivsopplevelser, samt de prosesser, strukturer og menneskeorienterte aspekter som inngår i ledelse av reiselivsbedrifter, -organisasjoner og -forvaltning
  • har kunnskap om næringen slik den er i dag, nasjonalt og globalt
  • kjenner til strategier, prosesser og metoder innenfor fagområdet; herunder sentrale temaer innenfor produkt- og opplevelsesutvikling, aktivitetsturisme, attraksjoner og destinasjonsledelse
  • har kunnskap om ulike typer turister og innsikt i kulturelle forskjeller og likheter
  • har kunnskap om betydningen av service, reiselivsnæringens bærekraft og internasjonale, samfunnsmessige rolle
  • kjenner til ulike former for distribusjon og kommunikasjon av reiselivsprodukter og -opplevelser på relevante digitale reiselivsplattformer
  • har kunnskap om bedrifts- og samfunnsøkonomi, forbrukeratferd, markedsorientering, statistikk og analyse, samt organisasjon og ledelse
  • kjenner til utviklingsarbeid innenfor fagområdet
  • kan oppdatere sin yrkeskunnskap innenfor reiselivs- og opplevelsesutvikling og kan anvende kunnskapen i praksis
  • har kunnskap om reiselivets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende etablert faglig kunnskap og relevante resultater fra utviklingsarbeid på praktiske problemstillinger, entrepenørskap og innovasjon, samt treffe begrunnede valg
  • kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
  • kan anvende digitale verktøy til å presentere alle sider av et reiselivsprodukt
  • kan samarbeide og kommunisere og anvende kommunikasjon i kundebehandling, service og ledelse
  • kan anvende lederskap i drift av virksomheter, organisasjoner og offentlig forvaltning, inkludert økonomistyring, bærekraftig drift, HMS og utvikling av destinasjoner også i samarbeid mellom ulike aktører
  • kan anvende faglige verktøy, fagstoff og informasjon knyttet til reiselivet, blant annet digitale medier og -markedsundersøkelser
  • kan anvende interkulturell kompetanse og anvende kulturforståelse i forhold til ulike kundegrupper internasjonalt
  • kan utvikle attraksjoner, aktiviteter og opplevelser både i et markedsorientert og et samfunnsøkonomisk perspektiv
Generell kompetanse

Kandidaten

  • har kompetanse som er viktig for reiselivsnæringen til enhver tid, både nasjonalt og internasjonalt samt for deltakelse i prosjekt- og destinasjonssamarbeid
  • har innsikt i de for bransjen viktige yrkesetiske problemstillinger; herunder ledelse, HMS, kommunikasjon, kultur og kundebehandling, opplevelsesutvikling, aktivitetsturisme og bærekraft i forhold til ivaretakelse av miljø, sosial utvikling og økonomisk verdiskaping
  • kan gjøre rede for arbeid og leveranser i prosjekter og grupper, og reflektere over prosjekt som arbeidsform med vekt på gruppedynamikk og sluttprodukt
  • kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe
  • har evne til å tenke strukturert og systematisk og tilnærme seg utfordringer på en analytisk og planmessig måte
  • har kunnskap som gir bakgrunn for å utvikle bransjens retning, nytenkning og innovasjonsprosesser nasjonalt og internasjonalt
  • kan tenke kritisk rundt kildebruk, informasjonsbehandling, formidling og markedsføring til ulike målgrupper
  • kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
  • kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
Studiets struktur og oppbygning

Fagskolen i Viken organiserer fagretning for Reiseliv med fordypning i Reiseliv- og opplevelsesutvikling​ på følgende måte:

  • 2-årig utdanning som heltidsstudium
  • 2-årig utdanning fordelt over 4 år som nettbasert deltidsstudium med samlinger

Studieplanen er delt opp i emner.

Heltidsstudium

Heltidsstudiet er en 2-årig utdanning. Studentene følger en oppsatt timeplan som viser når de ulike emnene undervises hver uke. Ukentlig undervisning kan være inntil 40 timer.

Nettbasert deltidsstudium

Nettbasert deltidsstudium er en 2-årig utdanning fordelt over 4 år. Studiene blir gjennomført som en kombinasjon av fysiske samlinger på dagtid og nettmøter på kveldstid.

Det er fire samlinger på dagtid i året, der hver samling har en varighet på inntil en arbeidsuke. Det utarbeides egne timeplaner for samlingene.

Mellom samlingene er det undervisning inntil to kvelder i uka i et digitalt møteverktøy. Nettmøtene legges i tidsrommet 17.00-21.00. Studentene får timeplan for nettmøter på kveldstid ved semesterstart hvert år.

Tabell 1: Oversikt over emner, arbeidsmengde og studiepoeng

Emnekode

Emne

Arbeidsmengde

Studiepoeng

25AR04A

Kommunikasjon, formidling og språk

300

10

25AR04B

LØM

300

10

25AR04C

Destinasjonsutvikling

450

15

25AR04D

Entreprenørskap og opplevelsesutvikling

450

15

25AR04E

Reiselivspraksis

600

20

25AR04F

Lokal og regional opplevelsesutvikling

600

20

25AR04G

Bærekraftig reiseliv og reisemålsutvikling

600

20

25AR04H

Hovedprosjekt 

600

10

 

SUM 

3600

120

Det totale antall arbeidstimer for studentene skal på heltid normalt være 1800 timer hvert skoleår. For studenter på deltid er normal arbeidsmengde 900 timer hvert skoleår. Arbeidstimene fordeles mellom lærerstyrte aktiviteter og selvstudium.

Tabell 2: Fordeling av studieaktiviteten i Reiseliv og opplevelsesutvikling

Aktivitet Heltid Nettbasert med samlinger
Lærerstyrt 60% 50%
Selvstudium 40% 50%

Lærerstyrte aktiviteter innebærer veiledning, gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, prøver, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, ekskursjoner og eksamen. Andre aktiviteter kan legges til.

Selvstudium innebærer aktiviteter som selvstendig lesing av pensum, kollokviegrupper, arbeid med øvingsoppgaver som ikke er tildelt fra faglærer, samt selvstendig fremdrift og styring av større studentprosjekter (som hovedprosjekt).

Tabell 3: Oversikt over aktuelle overordnede tema for samlingene ved nettbaserte studier

Samling

Overordnet tema for samlingen

1

Oppstart, studieteknikk, IKT-verktøy

2

Oppstart av prosjekt i praksis: Destinasjonsutvikling

3

Arbeid med prosjekt i praksis: Destinasjonsutvikling

4

Vurdering prosjekt i praksis, avsluttende prøver

5

Oppstart Opplevelsesutvikling og entreprenørskap samt studentbedrift

6

Arbeid med studentbedrift, avsluttende vurdering av Destinasjonsutvikling

7

Oppstart og tilrettelegging av Reiselivspraksis

8

Avsluttende vurdering av Opplevelsesutvikling og entreprenørskap med studentbedrift. Oppfølging og veiledning i Reiselivspraksis

9

Oppstart Lokal og regional opplevelsesutvikling. Oppfølging og veiledning i Reiselivspraksis.

10

Avsluttende vurdering Reiselivspraksis. Oppstart prosjektarbeid og bedriftsbesøk i Lokal og regional opplevelsesutvikling.

11

Prosjektarbeid Lokal og regional opplevelsesutvikling

12

Avsluttende vurdering Lokal og regional opplevelsesutvikling. Forberedelse Hovedprosjekt.

13

Oppstart Hovedprosjekt og Bærekraftig reiseliv og reisemålsutvikling

14

Arbeid med Hovedprosjekt (presentasjon forprosjekt). Arbeidskrav og bedriftsbesøk Bærekraftig reiseliv og reisemålsutvikling

15

Arbeid med hovedprosjekt. Arbeidskrav Bærekraftig reiseliv og reisemålsutvikling. Forberedelse til Hovedprosjekteksamen.

16

Avslutning hovedprosjekt, presentasjon og vurdering. Avsluttende vurdering Bærekraftig reiseliv og reisemålsutvikling.

I tillegg til overordnede tema vil samlingene inneholde veiledning, utvalgte forelesninger, studentpresentasjoner, bedriftsbesøk, arbeidskrav, vurderingsarbeid og øvrige læringsaktiviteter. 

Med forbehold om endringer

 

Tabell 4: Oversikt over emner, studiepoeng og vurdering

Endringer kan forekomme.

Emne

Studiepoeng

Vurdering

Vurderingsform

Kommunikasjon, formidling og språk

10

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.

Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen.

LØM

 

10

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.

Sentralgitt eksamen.

Destinasjonsutvikling

15

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.

Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen.

Entreprenørskap og opplevelsesutvikling

15

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.

Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen.

Reiselivspraksis

20

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.

 

Lokal og regional opplevelsesutvikling

20

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.

Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen.

Bærekraftig reiseliv og reisemålsutvikling

20

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.

Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen.

Hovedprosjekt

 

10

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.

Obligatorisk hovedprosjekteksamen

 

Tabell 5: Emner og temaer i Reiseliv og opplevelsesutvikling utdanningen

Emnenavn Studiepoeng Temaer
Fellesemner    
Kommunikasjon, formidling og språk 10
  • Norsk
  • Engelsk
  • IKT og sosisale medier
LØM 10
  • Økonomistyring
  • Organisasjon og ledelse
  • Markedsføringsledelse
     
Grunnleggende linjeemner    
Destinasjonsutvikling 15
  • Vertskap
  • Utvikling av reiseliv og turisme
  • Det helhetlige reiselivsproduktet
  • Destinasjonsledelse
  • Destinasjonsanalyse
Entreprenørskap og opplevelsesutvikling 15
  • Innovasjon
  • Produkt- og tjenesteutvikling
  • Entreprenørskap
  • Digitale opplevelser
Reiselivspraksis 20  
Fagspesifikke fordypningsemner    
Lokal og regional opplevelsesutvikling 20
  • Kulturbaserte opplever
  • Kulinariske opplevelser
  • Aktivitetsbaserte opplevelser
  • Landskapet i et bærekraftig perspektiv
Bærekraftig reiseliv og reisemålsutvikling 20
  • Merkeordninger og sertifiseringer
  • Natur, kultur og miljø
  • Sosiale forhold
  • Økonomisk bærekraft
  • Forankring og implementering
Hovedprosjekt 10  
Sum studiepoeng: 120  

Emnene bygger på hverandre for å gi studentene en bred kompetanse innen Reiseliv og opplevelsesutvikling. Emnene kan grupperes som fellesemner (Kommunikasjon, formidling og språk og LØM), grunnleggende linjeemner og fagspesifikke fordypningsemner.

Fellesemner og grunnleggende linjeemner er emner som studentene må ha kunnskap om for å gå videre på de fagspesifikke fordypningsemnene. De fagspesifikke fordypningsemnene bygger på grunnleggende linjeemner, fellesemnene er viktige verktøy for å beherske fordypningsemnene.

  • Grunnleggende reiselivsemner: Opplevelsesutvikling og entreprenørskap, Destinasjonsutvikling og Reiselivspraksis
  • Fordypningsemner: Lokal og regional opplevelsesutvikling, Bærekraftig reiseliv og reisemålsutvikling og Hovedprosjekt

Fellesemner og grunnleggende reiselivsemner er like for fordypningene på fagområde reiseliv. Dette legger til rette for at undervisningen kan foregå i en samlet gruppe for disse emnene som deles i fordypningsemnene.
 

Undervisnings- og læringsformer

Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av en underviser/lærer. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.

Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.

Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.

Læringsformer *

 

 

Arbeidsformer

Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.

Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student. 

Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.

Konkret vil dette si:

  • Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
  • Gruppearbeid
  • Individuelle arbeidsoppgaver
  • Logg og refleksjonsnotat
  • Lærerstyrt undervisning
  • Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
  • Veiledning
  • Presentasjoner

Studenthåndboka

På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevant informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også lenke til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.

Administrativt system Visma InSchool

Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.

Læringsplattformen Microsoft TEAMS

Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.

I læringsplattformen finner studenten blant annet alle emner med underliggende temaer i studiet og intern informasjon til studenter.

Veiledning og oppfølging

Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.

I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.

I studentens arbeid med oppgaveløsning, gruppe- og prosjektarbeid vil det bli gitt veiledning. Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess.  Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen praksis.

Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle klasser har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.

Responstid for henvendelser til faglærer:

Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen en arbeidsdag. Henvendelsen skal skje via læringsplattformen.

Spesielt for nettbasert deltidsstudium

De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på kveldstid etter oppsatt timeplan.

Under de fire årlige samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.

Deltakelse på samlinger er ikke i seg selv obligatorisk. Imidlertid inneholder samlingene som regel obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær fra samlinger er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten ta opp igjen disse i henhold til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.

Mellom samlingene gjennomføres nettmøter på kveldstid etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.  

Samlingsstruktur

Det gjennomføres to samlinger per semester, totalt fire per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet, og det utarbeides en timeplan i forkant av samlingen.

Plattform for digitale nettmøter

Nettmøtene foregår på konferansesystemet ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.

Nettbasert læringsarbeid

I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke.

Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.

Praksis

Studentbedrift

Studentbedrift tar utgangspunkt i en erfaringsbasert læringsstrategi hvor studentene må være aktive i tilegningen av ny kunnskap. Fokuset ligger på læringen som skjer i arbeidsprosessen når bedriften blir startet opp, drevet og avviklet. Gjennom å etablere en egen studentbedrift får studentene brukt teoretisk kunnskap i praksis samt se hvordan markedet responderer på deres forretningsidé.

Kunnskapsbasert praksis

I praksisperiodene arbeider studenten i en organisasjon som er relevant for fagområdet og fordypningens innhold, og de læringsutbyttene som er beskrevet i emnet Reiselivspraksis. Studenten skal gjøre seg kjent med organisasjonens virksomhet og de ulike enhetene den består av, og det skal gjennomføres obligatoriske arbeidskrav parallelt med verdiskapningen studenten skal delta i. Læringsutbyttet og rammene for praksisarbeidet er beskrevet i emnet Reiselivspraksis sammen med de obligatoriske arbeidskravene.

Fagskolen i Viken etablerer avtaler med de virksomhetene som skal ha status som praksisbedrift. Forventninger til bedriften avklares gjennom avtalene. Dette omfatter blant annet opplæring av nøkkelpersoner hos bedriften, etablering av felles planer for læringsarbeid i praksis og vurdering av dette.

Prosjektarbeid

Prosjektarbeid er en bærebjelke i læringsarbeidet ved Fagskolen i Viken. Gjennom avgrensede prosjekter med økende kompleksitet og virkelighetsnærhet øker studentene sin gjennomføringsevne innen fagområdet knyttet til sin fordypning. I prosjektarbeidet knyttes kunnskaper fra tema som prosjektledelse, HMS, kommunikasjon og faglig ledelse sammen med fordypningsemnene, samtidig som det benyttes aktuelle verktøy og prinsipper for prosjektstyring. I siste del av studiet gjennomfører studentene et hovedprosjekt, som regel for en ekstern oppdragsgiver. Arbeidsformen generelt, og rammene skolen legger for planlegging, gjennomføring og dokumentasjon av prosjektene, fordrer at studentene har et helhetlig perspektiv på prosjektets utgangspunkt og løsning.

Vurdering

Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i. 

Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. § 4-5 og § 4-6 Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.

Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.

Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.

Emnevurdering

Alle emner vil ha et antall obligatoriske arbeidskrav. Obligatoriske arbeidskrav blir publisert, og resultatene registrert fortløpende på skolens læringsplattform. Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent for å få sluttvurdering i emnet.

I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.   

Eksamen

Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av læringsutbyttebeskrivelsen for emnet.

Fagskolen i Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:

  • Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
  • Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
  • Muntlig eksamen
  • Ferdighetstester
  • Laboratorieøvelser
  • Prosjektarbeid
  • Praksis
  • Muntlige presentasjon

Ved sammensatt eksamen, må alle eksamensdelene vurderes til bestått/karakter A-E for at studenten skal bestå eksamen.

Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.

Felles vurderingsuttrykk og karaktersystem

Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn.  Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.

Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.

Ved arbeidskrav i emner benyttes vurderingsuttrykkene «bestått» / «ikke bestått» eller karakter A-F.

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.      

Ikke bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.   

Fagdokumentasjon

Karakterskalaen som benyttes går fra A-F, hvor A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.

Vitnemål

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjonen som er lagret i skolens administrative system.

Karakterutskrift

Studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.

Gradsbetegnelse

Etter fullført og bestått utdanning, tildeles graden «Høyere fagskolegrad» for denne utdanningen.

Evaluering