Palliasjon
Palliasjon
Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring.
Krav til opptak jf. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken er fullført og bestått videregående opplæring med:
- Fagbrev som helsefagarbeider, omsorgsarbeider eller vitnemål som hjelpepleier
- Fagbrev som ambulansearbeider
- Generell studiekompetanse og autorisasjon som sykepleier eller vernepleier
Søkere med fullført og bestått utdanning i tråd med dette formelle opptakskravet må vedlegge autorisasjonsbevis ved søknad om opptak til studiet.
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.
Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
- Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
- Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
- Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
- Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
- Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.
Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>
Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>>
Det er et krav om politiattest på utdanninger som har praksis. Søkere som har fått tilbud om studieplass og som skal ha praksis i løpet av studietiden, må levere politiattest senest tre uker etter søker har mottatt bekreftelse på opptak.
For denne utdanningen kreves politiattest.
Se mer om hvordan du skaffer politiattester på våre nettsider her: Slik søker du politiattest | Fagskolen Viken (fagskolen-viken.no)
Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26.
Studenter i utdanningen vil være gjenstand for løpende skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurderingen avdekker om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.
Bakgrunn
Helse- og omsorgstjenester til pasienter med alvorlig og uhelbredelig sykdom krever høy faglig kompetanse og spesialisert kunnskap. Den nasjonale handlingsplanen for palliasjon, På liv og død (2017), fremhever et økende behov for palliativ kompetanse på alle nivåer i helsetjenesten. Palliative pasientforløp kjennetegnes ofte av raske endringer i symptombildet, akutte tilstander og komplikasjoner. Disse pasientene kan oppleve betydelig funksjonstap, svikt i organfunksjon, polyfarmasi og et økende behov for omfattende pleie og omsorg
Palliasjon handler om å lindre smerter og plagsomme symptomer, samt å ivareta psykiske, sosiale og eksistensielle behov for å fremme best mulig livskvalitet for både pasienten og deres pårørende. Studiet Palliasjon legger vekt på å styrke fagarbeiderens evne til å utøve helhetlig pleie og omsorg, enten pasienten befinner seg i institusjon eller eget hjem.
Mål
Fagskoleutdanningen i palliasjon gir helsepersonell kunnskap og ferdigheter til å møte pasienter med alvorlig og uhelbredelig sykdom, og deres pårørende, på en helhetlig og profesjonell måte. Studentene utvikler kompetanse til å lindre symptomer, fremme livskvalitet og håndtere komplekse behov i palliativ fase. Studiet bygger på nasjonale føringer og beste praksis innen palliativ omsorg.
Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning som gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet etter kort tid. Den skal bidra til å dekke samfunnets og arbeidslivets behov for oppdatert og spesialisert kompetanse innen sentrale fagområder. Utdanningen er også et viktig ledd i å sikre fagarbeidere en karrierevei i et livslangt læringsperspektiv. «Fagskolen skal tilby utdanning som arbeidslivet trenger og som studentene ønsker» (Meld. St. 9 (2016-2017) Fagfolk for framtiden – Fagskoleutdanning).
Fagskoleutdanningene i helsefagene har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard, som kan ta initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere, pasienter og pårørende. Studenten skal gjennom utdanningen utvikle personlig og faglig kompetanse for å kunne møte den palliative pasienten og deres pårørende med forståelse og profesjonalitet. Videre skal studenten tilegne seg kompetanse til å hjelpe pasienten med utfordringer knyttet til alvorlig og uhelbredelig sykdom, symptomlindring og livskvalitet i palliativ fase. Utdanningen forbereder studentene på å håndtere akutte behov, komplekse symptombilder og bidra til en verdig avslutning på livet.
Studiet vil være et viktig bidrag som sikrer den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for spesialisert kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og omsorgssektoren. Utdanningen er rettet mot helsefagarbeidere eller andre med relevant helseutdanning.
Relevans for arbeidslivet
Studiet i palliasjon er utviklet for å møte arbeidslivets behov for spesialisert kompetanse. Etter endt utdanning vil studentene kunne bidra til å styrke kvaliteten på palliativ behandling og omsorg på alle tjenestenivåer, samt være en ressurs i å utvikle integrerte og helhetlige tjenester.
Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.
Kandidaten:
- har kunnskap om palliasjon ved alvorlige og uhelbredelige sykdommer, og forståelse for konsekvenser for pasientens dagligliv og deres pårørende.
- har kunnskap om utfordringer, sorg- og krisereaksjoner og påvirkninger på det sosiale nettverket i ulike faser i sykdomsforløpet både for pasient og pårørende
- har kunnskap om alvorlige sykdommer og behandlingsmetoder
- har kunnskap om verdigrunnlaget for palliasjon, inkludert pasientsentrert tilnærming og tiltak som fremmer helse og livskvalitet.
- har kunnskap om faglige verktøy i arbeidet med å kartlegge helsetilstand, ressurser, symptomer og behov hos pasienter som er i en palliativ fase og ved livets slutt
- har innsikt i sosiale rettigheter og lovgivning som er relevant for pasienter og pårørende i sykdomsforløpet
- har kunnskap om ulike faginstanser, hjelpeapparat og andre yrkesgrupper innen palliasjon
- kan oppdatere sin kunnskap om palliasjon ved alvorlige og uhelbredelige sykdommer og ved livets slutt
- forstår betydningen av palliasjon som en ressurs i samfunnet, med bidrag til trygghet og helsefremming for pasienter og pårørende.
Kandidaten:
- kan anvende kunnskap om alvorlige og uhelbredelige sykdommer og behandling til å observere symptomer og lindre plagsomme bivirkninger hos den enkelte pasient
- kan anvende ulike kommunikasjonsformer og teknikker for å skape trygghet og tillit i møtet med alvorlig og uhelbredelig syke pasienter og deres pårørende.
- kan anvende kunnskap om pasientsentrert tilnærming, livshjelp og pårørendes betydning til å veilede om mestring når helse og funksjonsevne endres hos pasienten
- kan kartlegge, identifisere, planlegge og gjennomføre lindrende tiltak i samarbeid med pasient og pårørende
- kan finne informasjon og fagstoff som er relevante for problemstillinger knyttet til arbeid med palliasjon
- kan anvende kunnskap om sorg- og krisereaksjoner for å møte pasienter og pårørende med empati og forståelse
- kan anvende etiske prinsipper i utøvelsen av omsorg og lindrende pleie ved livets slutt
Kandidaten:
- har forståelse for faglige og etiske prinsipper og retningslinjer for palliasjon.
- har utviklet en etisk grunnholdning som ivaretar alvorlig og uhelbredelig syke og døende pasienters verdighet, integritet og rett til brukermedvirkning, med en praksis preget av faglig forsvarlighet og respekt for pasientens og pårørendes behov.
- kan utføre palliasjon basert på individuelle behov hos alvorlig og uhelbredelig syke og døende pasienter.
- kan bygge og vedlikeholde gode relasjoner med kollegaer på tvers av avdelinger og tjenestenivå for å sikre helhetlig omsorg for pasienter.
- kan gjennom kunnskapsdeling, bevisstgjøring og etisk refleksjon bidra til å videreutvikle arbeidsmetoder og tjenester innen palliasjon
Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og er inndelt i 6 emner. Studiet organiseres som nettbasert studium med samlinger som gjennomføres på deltid, over 2 skoleår.
Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være omtrent 1500 timer.
Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.1 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk.
Utdanningen inneholder praksis.
Innhold og omfang
Fagskolen Viken, organiserer utdanningen på følgende måte:
- To års utdanning, deltid, nettbasert med samlinger, fordelt på fire semester – 60 Stp.
For nettbaserte tilbud:
- Studiet innebærer 4 samlinger pr. semester, og ukentlig nettundervisning i ukene uten samling. I tillegg får studentene veiledning individuelt eller i grupper.
Tabell 1: Innhold i emner –temaer og fordeling
Alle emner vurderes etter gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.
Vurderingsformene i hvert emne fremkommer i fremdriftsplan/eventuelt i emnebeskrivelsene.
|
Emne og tema |
Stp. |
Arbeidsmengde selvstudier (timer) |
Arbeidsmengde (timer) |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser |
|
Emne 1: Etikk, samhandling og kommunikasjon
|
8 |
132 |
200 |
|
|
Emne 2: Palliasjon
|
7 |
111 |
175 |
|
|
Emne 3: Sykdom og palliativ omsorg
|
15 |
239 |
375 |
|
|
Emne 4: Yrkesutøvelse og palliativt tjenestetilbud
|
10 |
182 |
200 |
|
|
Emne 5: Praksis i palliasjon
|
12 |
64 |
300 |
|
|
Emne 6: Fordypningsoppgave |
8 |
182 |
200 |
|
|
60 |
872 |
1500 |
|
Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom eller digitalt, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.
Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.
Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.
Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet.
Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:
- Forelesninger
- Stedbasert undervisning
- Nettbasert undervisning
- Egenstudier
- Veiledning
- Flipped classroom
- Ferdighetstrening/simulering
- Gruppearbeid
- Prosjektarbeid
- Problembasert læring (PBL)
De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.
Læring ved nettbasert deltidsstudium
De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på dag-/kveldstid etter oppsatt timeplan.
Under samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.
Ved enkelte utdanninger er det obligatorisk oppmøte. Oppmøteplikt er definert i de ulike emnebeskrivelsene. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken.
Mellom samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
Plattform for digital undervisning/nettmøter
Nettmøtene foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.
Nettbasert læringsarbeid
I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR
Tidspunkt for nettsamlinger
Tidspunkt for samlingene (både fysisk ved campus og digitalt) planlegges i god tid før oppstart av nytt skoleår, og mer detaljerte planer utleveres ved studiestart.
Nettutdanninger med fysiske samlinger
Utdanningene legger opp til ulike planer for fysiske samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre fysiske samlinger på campus per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet. Mellom de fysiske samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
På de fysiske samlingene ved campus vil studentene få undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene.
Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
- Gruppearbeid
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Logg og refleksjonsnotat
- Lærerstyrt undervisning
- Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
- Veiledning
- Praksis
- Presentasjoner.
Veiledning og oppfølging
Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.
Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.
Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.
Responstid for henvendelser til faglærer
Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.
Oppmøteplikt
Ved enkelte studier er det obligatorisk oppmøte ved samlinger, både fysiske og digitale. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium.
Læringsplattformen Microsoft TEAMS
Fagskolen Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.
Administrativt system Visma InSchool
Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.
Studenthåndboka
På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.
Praksisperioden er en obligatorisk del av studiet, og både varighet og struktur er beskrevet i studieplanen. Praksisemnet har læringsutbytter som tydeliggjør hvilken kompetanse studentene skal oppnå. Tilstedeværelse i praksis er minimum 90%. Fravær utover dette må tas igjen etter avtale med faglærer og praksissted.
Praksisplasser
Fagskolen Viken har ansvar for å skaffe praksisplasser, og skal godkjenne eventuell praksisplass studenten selv har bidratt med å finne. Skolen har egen praksis/studiekoordinator som følger opp dette.
Studenten:
- Kan få tildelt praksisplass utenfor hjemfylke, med mulighet for refusjon av reisekostnader. Mer informasjon finnes i Studenthåndboken: Gjennomføring av praksis | Fagskolen Viken
- Kan, etter eget ønske, bli tildelt eller finne praksisplass selv utenfor eget hjemfylke, men får da ikke støtte til reiseutgifter. · Kan ha behov for særskilt tilrettelegging i forbindelse med praksis.
Gjennomføring av praksis
Praksisperiodens varighet og timeantall er angitt i studieplanen. Studentene følger turnusen til praksisveileder og deltar aktivt på praksisstedet. Praksis kan gjennomføres på to måter:
- På en annen arbeidsplass enn studentens ordinære jobb – Passer for studenter som ikke arbeider innenfor relevant fagfelt.
- Som utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass – egnet for studenter som allerede jobber i relevant fagfeltet. Det følger egne retningslinjer og bidra til kvalitetsutvikling på arbeidsplassen.
Veiledning i praksis
Veiledning er avgjørende for at studenten skal kunne oppnå læringsutbyttene. Praksisstedet velger en veileder, som enten har minst samme utdanningsnivå som studenten tar, eller tilsvarende relevant arbeidserfaring.
Praksisveileder, faglærer og student skal gjennomføre minst to veiledningssamtaler i løpet av perioden. Samtalene brukes til å avklare forventninger og vurdere progresjon
Studenten får fortløpende veiledning i praksis, og det anbefales minimum én time strukturert veiledning per uke. Studenten har selv ansvar for å etterspørre veiledning og for egen læring.
Før oppstart sendes relevant informasjon og praksisdokumenter til praksisveiledere i forkant. Faglærer og praksis/studiekoordinator er tilgjengelige for både student og praksisveileder ved behov.
Vurdering av praksis
Studenten skal levere arbeidskrav som beskrevet i emnebeskrivelsen. For å bestå praksis må arbeidskravene være godkjent, og studenten må ha minst 90 % tilstedeværelse i praksisperioden.
- Praksisveileder vurderer den praktiske delen av praksis studenten som bestått/ikke bestått
- Faglærer vurderer arbeidskravet.
Ved fare for ikke bestått, skal studenten få skriftlig og muntlig varsel minst to uker før siste praksisdag.
Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.
Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken § 4-5 og § 4-6.
Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.
Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.
Underveisvurdering
Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning eller fremovermeldinger. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen.
Hvert emne inneholder ulike arbeidskrav, det kan være ulike arbeidsoppdrag som praktiske, individuelle eller gruppevise oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver.
Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der eksamen er aktuelt. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I alle emner skal det settes en endelig emnekarakter som fremgår på vitnemålet/karakterutskriften.
Et emne kan kun lede frem til én karakter som fremkommer på vitnemål/karakterutskrift.
Dersom emnet har eksamen, vil eksamenskarakteren fremkomme på vitnemål/ karakterutskrift.
Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av emnebeskrivelsen som du finner i studiemodellen.
Fagskolen Viken benytter seg av følgende eksamensformer:
- Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
- Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
- Muntlig eksamen
- Ferdighetstester
- Laboratorieøvelser
- Prosjektarbeid
- Praksis
- Muntlige presentasjon
Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.
Spesielle forhold for denne utdanningen
Fordypningsoppgaven er et eget emne som gjennomføres på slutten av studiet. Fordypningsoppgaven består av en skriftlig fordypningsoppgave med tilhørende muntlig høring som utgjør avsluttende eksamen for studiet. Alle foregående emner og praksis må være gjennomført og bestått for å kunne fremstille seg til avsluttende eksamen. Eksamen vurderes med bokstavkarakterer A-F, og danner grunnlaget for sluttvurderingen i emnet.
Den skriftlige fordypningsoppgaven med tilhørende muntlig høring vurderes i sin helhet av en førstesensor og annensensor. Det finnes retningslinjer for sensorers faglige kompetanse i skolens kvalitetssystem.
Muntlig eksamen skal i utgangspunktet foregå ved oppmøte på skolen. I noen tilfeller vil skolen kunne legge til rette for at eksaminanden kan gjennomføre muntlig eksamen via webkonferanseverktøy som gir direkte kontakt mellom eksaminanden, eksaminator og sensor via internett med toveis video. Alle parter deltar da interaktivt gjennom video og skjermdeling. Dette må avklares med faglærer senest 4 uker før oppstart av hoved- eller fordypningsoppgave.
Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.
Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.
Ved arbeidskrav i emner benyttes vurderingsuttrykkene «godkjent» / «ikke godkjent»
|
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
|
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
|
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
|
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
|
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
|
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått
Bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.
Rett til begrunnelse på karakterfastsetting
Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>
Klagerettigheter
Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >>
Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system.
For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.
Etter fullført og bestått utdanning, tildeles graden «Fagskolegrad» for denne utdanningen.
Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være ulike evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.
Les mer om tekniske forutsetninger for utdanningen på våre nettsider her: