Hverdagsmestring, H21
Hverdagsmestring, H21
Generelle opptakskrav
Fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/vitnemål fra videregående skole innen helse- og oppvekstfag som helsefagarbeider, hjelpepleier, omsorgsfagarbeider, aktivitør eller tilsvarende.
Opptak på grunn av realkompetanse
Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år, kan søke på grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen i Viken. Søkeren må vise til realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen i Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering.
Opptak på visse vilkår
Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve i løpet av 1. oktober det påfølgende semesteret.
Søkere med utenlandsk utdanning
Ved opptak til fagskoleutdanning i helsefag må søkere med utenlandsk utdanning være autorisert som helsepersonell i Norge. Søkere fra nordiske land blir realkompetansevurdert av skolen. Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de felles allmenne fagene tilsvarende Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Søkere må dokumentere kunnskaper i norsk med én av følgende prøver:
- Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
- Skriftlig test i norsk, høyere nivå, («Bergenstesten») med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
- Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.
Politiattest
Søkere må levere politiattest ved opptak
Klage på opptak
Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter
Skikkethetsvurdering
Studenter i utdanningen vil være gjenstand for skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket.
Bakgrunn
Fagskolens opplæringstilbud i Norge skal være tilpasset samfunnets behov for svært mange typer fagkompetanse. Studieplanen ”Hverdagsmestring” er utarbeidet i samarbeid med fagansvarlige i Bærum kommune, Fagskolen Innlandet, Fagskolen Oslo Akershus ved Rud og faglærere i Helse- og oppvekstfag i Akershus fylkeskommune. Studieplanen er utviklet med sikte på å gi helsearbeidere med videregående opplæring, mulighet til en videreutdanning som kan styrke deres kompetanse i møte med nye og utvidede arbeidsoppgaver i helse- og omsorgstjenesten.
Kommunene vil i årene fremover ha betydelig fokus på at innbyggere i størst mulig grad skal settes i stand til å takle egne liv. Måler er å utsette behovet for tyngre omsorgstjenester så lenge som mulig. Dette er en dreining som gjør at helseyterne må benytte andre og nye arbeidsmetoder enn i dag. På bakgrunn av økende behov for faglig kompetanse spesielt i hjemmesykepleien har vi i samarbeid med Bærum kommune utarbeidet denne planen. Studiets navn er valgt på bakgrunn av denne tenkingen som gjør at det vil bli økt fokus på å motivere og legge til rette for økt mestring i hverdagen. Studiet legges til rette slik at studentene tilegner seg kunnskaper, ferdighet og den generelle kunnskapen som gjør dem kvalifisert til å utøve hverdagsmestring.
Helse- og omsorgssektoren står overfor store utfordringer i årene framover. Endringer i befolkningsmessige forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- og omsorgstjenester utfordrer velferdssamfunnet. Omsorgsplanen 2015 og en oppfølging av stortingsmelding 25 (2005-2006) mestring, muligheter og mening. Omsorgsplanen 2015 påpeker blant annet behovet for økt kompetanse for å sikre høy kompetanse og stabil bemanning i helse- og omsorgssektoren. Det er derfor viktig å kunne rekruttere, videreutdanne og beholde kompetent fagfolk. Planen legger også økt vekt på aktiv omsorg som gir brukerne mulighet for å leve et meningsfylt liv. Sentrale styringsdokumenter legger føringer for en satsing på kompetanseheving i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette er for eksempel:
”Kompetanseløftet 2015”, har som mål å skaffe tilstrekkelig personell og nødvendig fagkompetanse til den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I handlingsprogrammet legges det vekt på at videreutdanning av personell gjennom fagskoleordning er spesielt viktig for å øke kompetanse (Meld. St. nr. 25 2005-2006 Mestring, muligheter og mening). Fagskoleutdanningene er nært knyttet til arbeidslivets kompetansebehov og er derfor særlig relevant for utfordringene for kommunene.
”Innovasjon i omsorg”, NOU 2011: 11 påpeker viktigheten av innovasjon, som det nye og ukjente, inn i den forutsigbare og trygge omsorgen. Tanken er å bruke kunnskap om teknologi inn i ny sammenheng eller at det brukes på en ny måte. Innovasjon i omsorg er viktig i arbeidet for verdier som deltagelse, uavhengighet, selvstendighet, verdighet og normalisering.
”Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet helhet ”, Meld. St. 26 omhandler forslag til hvordan kommunene kan møte dagens og fremtidens utfordringer innen helse- og omsorgstjenesten. Det legges blant annet stor vekt på samarbeid og tverrfaglighet hvor bruker behov settes i sentrum.
”Morgendagens omsorg”, Meld. St. 29, kapittel 8 (2012-2013) er med på å legge føringer for utvikling av helse- og omsorgstjenestene. Den er ment å gi helse- og omsorgstjenestens brukere nye muligheter til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom, problemer eller funksjonsnedsettelse.
”Samhandlingsreformen”, Meld. St. 47 (2009) – medfører endring i ansvar- og oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.
«Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre», Meld. St. 15 ( 2017-18) er en reform som vektlegger å spørre den enkelte eldre «Hva er viktig for deg?» Eldre skal føle seg verdsatt, sett og involvert i beslutninger som angår dem selv.
Fagskoleutdanningen vil medvirke til å utdanne reflekterte yrkesutøvere med økt faglig kompetanse og kunnskap innenfor hverdagsmestring. Omsorg er en viktig del i arbeidet i hverdagsmestring. God omsorg bygger på et helhetlig menneskesyn hvor en møter det enkelte mennesket med respekt og verdighet og med innsikt i den enkeltes livsfortelling og sykdomshistorie. Formålet med utdanningen er å legge til rette slik at tjenesteytere kan utsette behovet for tyngre omsorgstjenester i kommunene. Målet er at studenten skal kunne utvikle en reflektert holdning til egen praksis som gir best mulig mestring av hverdagen for tjenesteytere og heve kunnskapen til helsearbeidere i helse- og omsorgstjenestene. Etter endt studium skal studenten ha utviklet en etisk grunnholdning til egen rolle som helsearbeider og kunne utføre arbeidsformen hverdagsrehabilitering etter hverdagsmestringens tankesett. Kompetanse innenfor dette området er i tråd med regjeringens plan for fagskolen ved at fagmiljøet får oppdatert og praksisnært fag- og yrkeskompetanse og arbeidslivet får utdanning det er behov for (Meld. St 9 (2016-2017), «Fagfolk i fremtiden»).
Arbeidet med hverdagsmestring i helse- og omsorgstjenesten må utføres på en måte som ivaretar tjenesteyterens helhetlige livssituasjon og vektlegger utvikling av kvalitet, profesjonalitet og refleksjon i praktisk yrkesutøvelse. En yrkesutøver med videreutdanning innen «Hverdagsmestring» skal ha fått innsikt i lover og forskrifter som regulerer helse- og omsorgstjenesten. Studenten skal kunne anvende verktøy for kvalitetsutvikling og kartlegging, samt ulike veiledningsmetoder som kan bidra til tjenesteyters opplevelse av medvirkning, mestring og motivasjon. Studieplanen er utarbeidet på bakgrunn av kompetansebehov for hverdagsmestring i hjemmesykepleien, men kan også brukes for helsearbeidere i alle kommunale helse- og omsorgstjenester som dagsenter, omsorgsboliger, sykehjem og bo- og behandlingssentre.
Kandidaten:
- har innsikt i aktuelle lover og rammeverk som angår egen yrkesutøvelse
- forstår egen rolle i hverdagsmestring for morgendagens omsorg
- har forståelse for betydningen av tverrfaglig samarbeid for å oppnå best mulig hverdagsmestring
- forstår betydningen av hverdagsrehabilitering i hverdagsmestring
- har kunnskap om kommunikasjon- og veiledningsmetoder for å øke tjenesteyters mestring og motivasjon
- kan kartlegge og vurdere brukers behov, brukermedvirkning, helse og aldring og velferdsteknologi
Kandidaten:
- kan anvende kartleggingsverktøy i hverdagsrehabilitering
- kan anvende kunnskap om etikk, kommunikasjon og veiledning innen hverdagsmestring
- kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillinger knyttet til hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering
- kan kartlegge tjenestemottakers ressurser og identifisere behov for tidlig innsats
- kan anvende kunnskap om velferdsteknologi i arbeidet med hverdagsmestring
Kandidaten:
- har forståelse for aktuelle prinsipper i hverdagsmestring og hvordan dette påvirker fysisk funksjon og kognitiv kapasitet
- kan bygge relasjoner i samhandling med tjenesteyter, deres pårørende og i tverrfaglig samarbeid
- har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk i utøvelsen av faget hverdagsmestring
- kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester av relevans for yrkesutøvelsen
- kan utføre hverdagsrehabilitering slik at bruker/ tjenestemottaker opplever hverdagsmestring
Studiet har et omfang på 30 studiepoeng totalt og er satt sammen av praktiske og teoretiske elementer som introduseres i forskjellige emner med en progresjon gjennom hele studiet. Fravær tilknyttet obligatoriske samlinger må ikke overstige 15 %. Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være 850 timer. Utdanningen ligger på nivå 5.1 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk. Studiet følger en fast progresjon og organiseres som nettbasert studie kombinert med fysisk samlinger.
Innhold
Fagskolen i Viken, organiserer denne utdanningen på følgende måte:
- 1-årig utdanning som deltidsstudium, nettbasert med samlinger - 30 stp.
Utdanningen er delt inn i 4 emner som er tilpasset faglig innhold og gir rom for faglig refleksjon og utprøving på egen arbeidsplass mellom samlingene. Emne 1 – 3 er fagspesifikke og emne 4 er faglig fordypning/hovedprosjekt som avsluttes med muntlig eksamen.
Tabell 1: Innhold i emner – hovedtema
EMNER | TEMAER | Stp. |
EMNE 1 Helsearbeiderens rolle og oppgaver i morgendagens omsorg |
|
7 |
EMNE 2 Hverdagsmestring |
|
7 |
EMNE 3 Organisasjon og yrkesutøvelse |
|
7 |
EMNE 4 Hovedprosjekt/ faglig fordypning inkl. praksis |
9 | |
Total | 30 |
Omgang
Tabell 2: Fordeling av arbeidstimer og arbeidsomfang (Med forbehold om endringer)
Studiet «Hverdagsmestring» gjennomføres som et deltidsstudium over 38 uker på 2 semestre (ett år). Dette tilsvarer et 19 ukers heltidsstudium tilsvarende et halvt år. Studiet organiseres som et nettbasert studium med fire - tredagers fysiske samlinger av 8 timer i tillegg til 5 ukers praksis. Det er lagt opp til nettveiledning og individuell veiledning mellom samlingene, se oversikt under.
Emne |
Studie- poeng |
Nettbasert studie med samlinger. Varighet i uker over 2 år på deltid |
Lærerstyrt undervisning på skolen |
Veiledning individuelt og felles mellom samlingene |
Praksis |
Forventet selvstudie |
Totalt |
|
|
|
Timer |
Timer |
|
|
|
Emne 1 |
7 |
9 |
26 |
49 |
|
88 |
163 |
Emne 2 |
7 |
9 |
24 |
57 |
|
88 |
169 |
Emne 3 |
7 |
9 |
30 |
49 |
|
88 |
167 |
Emne 4 inkl. praksis |
9 |
11 Herav praksis 5 |
26 |
56 |
175 |
88 |
345 |
Totalt |
30 |
38 |
112 |
211 |
175 |
352 |
850 |
Forklaring til tabell:
*Organisering
- Emne 1; 26 undervisningstimer, hvorav 2 uketimer legges til begynnelsen av neste samling for gjennomgang av arbeidskrav). 6 timer IKT innføringskurs.
- Emne 2; 24 undervisningstimer, hvorav 2 uketimer legges til begynnelsen av neste samling for gjennomgang av arbeidskrav.
- Emne 3; 30 undervisningstimer, hvorav 8 uketimer legges til begynnelsen av neste samling for gjennomgang av arbeidskrav.
- Emne 4; 16 undervisningstimer og eksamen 10 timer. Hver samling gjennomføres over 3 dager av 8 timer per dag, totalt 24 timer.
*Veiledning mellom samlingene
- Emne 1; Minimum en individuell veiledningstime per student samt 48 veiledningstimer ovf. basisgrupper (6 timer per uke mellom samling 1 og 2)
- Emne 2; Minimum en individuell veiledningstime per student samt 56 veiledningstimer ovf. basisgrupper
- Emne 3; Minimum en individuell veiledningstime per student samt 48 veiledningstimer ovf. basisgrupper (6 timer per uke mellom samling 3 og 4)
- Emne 4; Minimum to individuell veiledningstimer per student samt 54 veiledningstimer ovf. basisgrupper (6 timer per uke mellom samling 4 og eksamen). I tillegg kommer 12 individuelle veiledningstimer i praksis. Totalt 68 veiledningstimer i emne 4.
*Veiledning praksis; totalt 175 timer herav:
- Individuell veiledning m/ lærer og arb. plass: 12 timer
Her og nå veiledning/ selvstudium 163 timer
Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av en underviser/lærer. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.
Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.
Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.
Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet.
Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:
- Forelesninger
- Stedbasert undervisning
- Nettbasert undervisning
- Veiledning
- Flipped classroom
- Ferdighetstrening/simulering
- Gruppearbeid
- Prosjektarbeid
- Egenstudier
Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
- Gruppearbeid
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Logg og refleksjonsnotat
- Lærerstyrt undervisning
- Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
- Veiledning
- Praksis
- Presentasjoner
Arbeidskrav
Alle moduler inneholder arbeidskrav, det kan det kan dreie seg om krav om tilstedeværelse, oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver. Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne fremstille seg til eksamen i den enkelte modul. Eksamen vurderes med karakter A-F og eksamenskarakteren danner grunnlaget for karakter i den enkelte modul. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i modulbeskrivelsene.
Refleksjonsnotat
Etter hvert emne skal studentene levere et eget individuelt refleksjonsnotat om sine tanker rundt oppnådd læringsutbytte i forhold til egen innsats og den veiledning som er gitt. Refleksjonsnotatet vil være bestått ved innlevering.
Studenthåndboka
På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også lenke til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.
Administrativt system Visma InSchool
Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.
Læringsplattformen Microsoft TEAMS
Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.
I læringsplattformen finner studenten blant annet alle emner med underliggende temaer i studiet og intern informasjon til studenter.
Veiledning og oppfølging
Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, gruppe- og prosjektarbeid vil det bli gitt veiledning. Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen praksis.
Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle klasser har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.
Responstid for henvendelser til faglærer
Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen en arbeidsdag. Henvendelsen skal skje via læringsplattformen.
Spesielt for nettbasert deltidsstudium
De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på kveldstid etter oppsatt timeplan.
Under samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.
Deltakelse på samlinger er normalt sett ikke et krav, men ved enkelte utdanninger på helse og oppvekst er obligatorisk med minst 80% oppmøte. Samlingene inneholder som regel obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær fra samlinger er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten ta opp igjen disse i henhold til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Mellom samlingene gjennomføres nettmøter på kveldstid etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
Samlingsstruktur
Utdanningene legger opp til ulike planer for samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre samlinger per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet, og det utarbeides en timeplan i forkant av samlingen.
Plattform for digitale nettmøter
Nettmøtene foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.
Nettbasert læringsarbeid
I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.
Praksis
Alle studentene må ha praksis i relevant helse- og omsorgstjeneste i andre semester i 5 uker (35 t/ uken) totalt 175 timer. Praksis er en obligatorisk del av studietiden og skal bidra til å styrke studentenes selvfølelse og motivasjon for egen utvikling. Gjennom praksis skal studentene oppnå et læringsutbytte som gjenspeiler innholdet i teoriemnene. Praksisen kan være på eget arbeidssted og må godkjennes av fagskolens veileder. Studentene utarbeider egne mål for praksisperioden i samarbeid med veileder fra fagskolen og veileder i bedriften i løpet av første praksisuke. Målene skal gjenspeile læringsutbyttebeskrivelsene til emne 4 og godkjennes av veileder fra fagskolen. Studenten vil få relevante arbeidsoppgaver under praksisperioden i henhold til egne og studiets læringsutbyttebeskrivelser i studieplanen.
Praksisperioden er planlagt i forbindelse med emne 4 Faglig fordypning slik at studentene kan bruke erfaringer fra praksis inn i fordypningsoppgaven. Praksis blir et felles ansvar for student, praksisplass, og veileder fra skolen, og denne formen for praksis krever at studenten får tid til egenutvikling i henhold til studentens mål i forhold til læringsutbyttebeskrivelser i studieplanen. Praksisen skal bidra til kompetanseutvikling på arbeidsplassen i tillegg til at den enkelte student får utvidet sitt kompetanseområde. Eventuelt fravær i praksisperioden meldes fra til kontaktperson på praksisstedet og fagskolen som vurderer om praksisperioden derved forlenges.
Studenten må være tilstede minimum 90 % av den planlagte praksistiden. Fravær utover 10% må tas igjen etter nærmere avtale.
Praksisplasser
Fagskolen i Viken har i utgangspunktet ansvar for at praksisplasser skaffes og/eller godkjenner alltid praksisplasser som studenten selv har skaffet. Skolen har egen praksiskoordinator som har som oppgave å skaffe og vedlikeholde intensjonsavtale for praksis. Det er begrenset tilgang til antall praksisplasser i de enkelte praksisavtaler. Studenten kan derfor få praksisplassering utenom fylket de har tilhørighet til. Fagskolen har refusjonsordninger dersom studenten må reise til praksis utenfor sitt eget hjemfylke. Fagskolen i Viken tilbyr veilederkurs til alle praksisveiledere gjennom kurs på skolen og også ute på arbeidsplassene.
Gjennomføring av praksis
Praksis kan gjennomføres på to måter:
- Praksis gjennomføres på annet arbeidsted enn der studenten har sitt tilsetningsforhold. Denne formen for praksis er egnet for studenter som ikke har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. Det er utarbeidet egne «Retningslinjer for praksis».
- Praksis gjennomført som utviklingsarbeid på egen arbeidsplass er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. Studenten får synliggjort sin kompetanse innenfor egen organisasjon. Studenten må i praksisperioden gjøre et utviklingsarbeid etter «Retningslinjer for praksis gjennomført som utviklingsarbeid på egen arbeidsplass». Utviklingsarbeidet kan bidra til kvalitetsutvikling på arbeidsplassen samt at den enkelte arbeidstaker (student) får andre oppgaver og økt ansvar. Praksis blir et felles ansvar for arbeidstaker og arbeidsgiver, og denne formen for praksis krever at studenten får tid til utviklingsarbeid og veiledning.
Fagskoleutdanningen er et praktisk yrke som krever spesifikke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene danner utgangspunktet for vurdering i praksisperioden. Læringsutbyttene for praksis er ytterligere beskrevet i emnebeskrivelsene. Læringsutbyttene for praksis skal operasjonaliseres av studenten med individuelle læringsutbytter for praksisperioden.
Veiledning i praksis
Veiledning i praksis er en forutsetning for å oppnå utdanningens læringsutbytte og foregår kontinuerlig. Praksisstedet velger selv hvem som er praksisveileder. Kompetansen til veiledere i praksis kan variere, men skolen krever at disse har minimum samme utdanningsnivå som utdanningen. Praksisveiledere som ikke har veiledningskompetanse vil bli tilbudt veilederkurs for praksisveiledere, organisert av Fagskolen i Viken.
Praksisveileder deltar sammen med faglærer fra skolen på minst 3 møter mellom praksissted og skole, oppstartsamtale, midtvurderings – og sluttvurderingssamtale. Disse møtene blir benyttet til:
- Veiledning i forhold til læringsutbytter
- Avklaring av forventninger
- Vurdering
Ved begge former for praksis blir studenten fulgt opp av skolens faglærer og praksisstedets veileder. Ved behov kan antallet veiledningstimer økes. I tillegg bør strukturert veiledning fra praksisveileder på arbeidsplassen foregå tilsvarende 1 timer pr. uke, i tillegg til den løpende behovsveiledningen. Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å tydeliggjøre den enkelte students personlige og faglige utvikling og som derigjennom bygger opp sin kompetanse innenfor fagområdet. Veiledning underveis kan foregå fysisk på studentens praksisplass eller via epost, telefon eller Teams. Fleksibilitet er viktig for at tilbudet til studenten skal være best mulig. Både student og veileder i praksis har alltid mulighet til å kontakte lærer og administrasjonen på nett via Teams, telefon, eller epost, i tillegg til den avtalte oppstartsamtalen, midtvurderingen og sluttvurdering.
Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.
Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken § 4-5 og § 4-6. Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.
Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.
Vurdering av praksis
Ved begge former for praksis skal studenten levere inn arbeidskrav. Arbeidskravene i praksisperioden er beskrevet nærmere i emnebeskrivelsen for praksis. For at praksisperioden skal kunne vurderes til bestått, må arbeidskravene være godkjente og studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte praksistiden. Veileder i praksis og veileder fra fagskolen deltar sammen med studenten på midtvurdering etter ca. 2,5 uker og sluttvurdering etter ca. 5 uker. Midtvurderingen blir brukt til å vurdere studentens læringsutbytte og for å veilede for best mulig læring resten av praksisperioden. Som sluttvurdering av praksisperioden gjennomføres en oppsummering og evaluering av læringsutbytte til studenten sammen med veileder på praksisstedet og veileder fra Fagskolen. Tilbakemelding gis skriftlig og/eller muntlig i forhold til egne læringsutbytter og vurderingskriterier. Praksis vurderes som bestått/ ikke bestått og må gjennomføres før studiet godkjennes. Fravær i praksisperioden på over 10 % medfører at det ikke er grunnlag for vurdering og praksis vil bli ikke bestått.
Kriterier for ikke bestått praksis
Ved fare for ikke bestått praksis, skal studenten få skriftlig varsel senest 14 dager før avtalt sluttvurdering. Praksisveileder og/eller fagskolens lærer kan reise tvil om bestått, eller foreslå at praksis ikke er bestått, dersom studenten vurderes til ikke å ha oppfylt kravene i følgende punkt a – g. Det er tilstrekkelig at ett av punktene ikke er oppfylt:
- Ikke oppfylt nærværsplikten for praksisstudiene
- Ikke viser tilstrekkelig personlig og/eller faglig kompetanse
- Ikke oppnår godkjent resultat i forhold til læringsutbytte for praksisperioden
- Ikke retter seg etter vanlige normer, regler og lover i arbeidslivet eller ev. personalreglement ved praksisstedet
- Ikke overholder yrkesetiske retningslinjer og/eller taushetsløfte
- Ikke overholder obligatoriske forpliktelser og avtaler
- Ikke viser respekt for brukere, pårørende eller medarbeidere på praksisstedet
Emnevurdering
Alle emner vil ha et antall obligatoriske arbeidskrav. Obligatoriske arbeidskrav blir publisert, og resultatene registrert fortløpende på skolens læringsplattform. Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent
Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent for å få sluttvurdering i emnet. I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
Underveisvurdering
Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning. Sluttvurdering dokumenteres muntlig og skriftlig. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærerne og studentene informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen. Sluttvurdering brukes både om vurdering av et enkelt emne og den endelige samlede vurderingen av læringsutbytte av studiet. Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere studentens læringsutbytte/kompetanse etter endt opplæring.
Eksamen
Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av læringsutbyttebeskrivelsen for emnet.
Fagskolen i Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:
- Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
- Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
- Muntlig eksamen
- Ferdighetstester
- Laboratorieøvelser
- Prosjektarbeid
- Praksis
- Muntlige presentasjon
Fordypningsoppgaven utgjør den skriftlige delen av eksamen og vurderes etter karakterskalaen A-F. I tillegg kommer en individuell muntlig høring (30 minutter), med utgangspunkt i fordypningsoppgaven og studentens helhetlige læringsutbytte med kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse fra hele studiet. Studentene har i forkant blitt gjort kjent med sensuren av skriftlig del og får kun gjennomføre muntlig del dersom skriftlig del er bestått.
Muntlig eksamen vurderes med en intern og en ekstern sensor. Endelig individuell eksamenskarakter settes etter gjennomført muntlig eksamen. Det settes én eksamenskarakter ut fra en helhetsvurdering av muntlig og skriftlig del. Studentenes foreløpige karakter på fordypningsoppgaven kan derved endres med én eller flere karakterer. For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten ha bestått emne 1, 2 og 3.
Ved sammensatt eksamen, må alle eksamensdelene vurderes til bestått/karakter A-E for at studenten skal bestå eksamen. Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.
Rett til begrunnelse på karakterfastsetting
Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om temaet i Studenthåndboken her >>
Klagerettigheter
Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. fagskoleloven § 22 og 23. Du kan også lese mer om temaet i Studenthåndboken her >>
Felles vurderingsuttrykk og karaktersystem
Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått. Ved noen avsluttende vurderinger gis karakteren bestått/ ikke bestått.
Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emne/ modul beskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vitnemål
Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system.
Karakterutskrift
For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.
Gradsbetegnelser
Denne utdanningen kvalifiserer ikke til gradsbetegelse for fagskoleutdanning som er omfattet av Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, jf. § 41
1. Gradsbetegnelse for fullført fagskoleutdanning av ett til halvannet års varighet (60–90 studiepoeng) skal være «Fagskolegrad».
2. Gradsbetegnelse for fullført fagskoleutdanning av to års varighet eller mer (minimum 120 studiepoeng) skal være «Høyere fagskolegrad»