Barn med særskilte behov, Strømmen
Barn med særskilte behov, Strømmen
Krav til opptak jmf. Forskrift om opptak og eksamen ved Fagskolen Oslo Akershus (2018)
- Fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/autorisasjon som for eksempel barne- og ungdomsarbeider, barnepleier, helsefagarbeider, hjelpepleier, ambulansearbeider, omsorgsarbeider og aktivitør.
- Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve.
- Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering (se nedenfor).
Opptak på grunn av realkompetanse
Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år, kan søke på grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen i Viken. Søkeren må vise til realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen i Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering
Ved vurdering av realkompetanse vektlegges:
- Yrkespraksis fra arbeid med barn og unge, som f.eks barnehage, barnebolig, SFO, fritidsklubb, natteravn, støttekontakt, arbeid i avlastningsbolig for barn og unge og tilrettelagt avdeling i grunnskolen. Tilstrekkelig kunnskapsnivå i norsk, engelsk og matematikk på nivå med læreplanene i disse fagene på grunnkurs/Vg1 og videregående kurs 1/Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram.
- All kompetanse som er tilegnet gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring. Det vil si alle kunnskaper og ferdigheter en person har tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte.
- Egenvurdering.
Viktig dokumentasjon er attest fra arbeidsgiver hvor stillingsandel og arbeidsforholdets varighet er påført, eksamensdokumentasjon fra videregående skole, kompetansevurdering fra ressurssenter/kompetansesenter og anbefaling fra arbeidsgiver.
Søkere med utenlandsk utdanning:
Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge.
Søkere utenfor Norden må ha dokumentasjon (autorisert translatør) på opplæring og praksis. Det er nødvendig med bestått eller likeverdig realkompetanse i fellesfag tilsvarende Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Den faglige opplæringen må tilsvare opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge. Søkere må ha kunnskaper i norsk tilsvarende nivå B1.
Fagskolens opplæringstilbud i Norge er omfattende, og skal være tilpasset samfunnets behov for svært mange typer fagkompetanse. Utdanningene er organisert i en rekke fagretninger med fordypninger. Nasjonal Plan for utdanning Oppvekstfag fordypning: barn med særskilte behov er utarbeidet av en plangruppe engasjert av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse – og oppvekstfag (NUFHO). Plangruppa har bestått av representanter fra arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og fra tilbydere av fagskoleutdanning.
Den foreliggende lokale planen bygger på nasjonal plan og ble utarbeidet høsten 2015 av faglærere i helse – og oppvekstfag i Akershus fylkeskommune, på vegne av Fagskolen Oslo Akershus. Planen ble revidert 01.03.2019. Litteraturliste og studiepoeng ble revidert 06.05.2021.
Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse – og sosialfag (NUFHO) ble etablert i 2006. Hovedintensjonen med nasjonale planer er å sikre et nasjonalt ensartet faglig nivå som også samsvarer med tilsvarende internasjonale utdanninger. Den generelle delen, som er felles for alle planene, er utarbeidet av NUFHO. Det skal bidra til at studenten utvikler nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse – og oppveksttjenestene. Dette er et fundament for utvikling av felles holdninger, ferdigheter og profesjonalitet. Utdanningen skal gi personell med videregående opplæring fra helse- og oppvekstfag mulighet til å styrke sin kompetanse for å møte nye utfordringer i barnehage, boliger og institusjoner og tilrettelagt opplæring for barn med særskilte behov.
Endrede samfunnsforhold har ført til store forandringer i oppvekstsvilkårene til barn og ungdom i Norge. Dette har ført til økt og endret behov for kompetanse i oppvekstsektoren. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet er det foretatt en kompetansekartlegging blant ansatte i barnehagene gjennom GLØD prosjektet. Kompetanse for fremtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering i barnehagen 2014 – 2020. Denne viser bl.a. behov for økt kompetanse for å møte barn med særskilte behov. Samme kartlegging viser at det er mange av de ansatte som mener det er aktuelt å ta en toårig spesialisering i barnehagearbeid på fagskolenivå. Økte forventninger om, og krav til omstilling har medført et sterkt behov for å styrke kompetansen til barne- og ungdomsarbeidere og andre som jobber i barnehage, SFO/skole og annet barne- og ungdomsarbeid. En fagskoleutdanning innen Oppvekstfag fordypning: barn med særskilte behov, er et viktig bidrag til å tilføre den etterspurte kompetansen i fagfeltet.
Sentrale styringsdokumenter legger føringer for en satsning på kompetanseheving i den kommunale helse – og oppvekstsektoren: FNs konvensjon om barnets rettigheter, barnekonvensjonen, ble inkorporert i norsk lov 1. oktober 2003 og gir barn og ungdom under 18 år et særlig menneskerettighetsvern. Konvensjonen gir alle barn har rett til: liv og helse, skolegang og utvikling, deltakelse og innflytelse samt omsorg og beskyttelse. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som angår barn. Alle offentlige organer og ansatte er pålagt å oppfylle og respektere barnets rettigheter slik de uttrykkes i konvensjonen.
I Meld. St 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk er det et mål for regjeringen at flest mulig kan fullføre den utdanningen de ønsker og har behov for, blir aktive og inkluderte samfunnsdeltakere og tilknyttet arbeidslivet. Utdanning er et av de viktigste virkemidlene for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i samfunnet. Utdanningssystemet skal stimulere den enkelte til å strekke seg lengst mulig for å realisere sitt potensial, uavhengig av sosial bakgrunn. Barn og ungdom skal sikres gode og trygge oppvekst- og levekår og alle skal ha et likeverdig tilbud og like muligheter. Sentralt står arbeid for å motvirke marginalisering, å bidra til å jevne ut forskjeller i levekår og å fremme medvirkning og deltaking for barn og unge på alle områder i samfunnet. Det overordnede målet i St.meld. nr. 41(2008-2009) Kvalitet i barnehagen er å bidra til god kvalitetsutvikling i barnehagene. Et barnehagetilbud av høy kvalitet kan bidra til tidlig innsats for sosial utjevning og livslang læring. Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver definerer hva et godt barnehagetilbud skal være. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Retten til spesialpedagogisk hjelp og tegnspråkopplæring før opplæringspliktig alder ble 1 august 2016 overflyttet fra Opplæringsloven til barnehageloven. De nye reglene i barnehagelovens kapitel 5A trådte i kraft på samme tidspunkt. De nye bestemmelsene innebærer i hovedsak en videreføring av det som tidligere fulgte opplæringsloven. Barnehageloven sier at barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det. Dette gjelder uavhengig av om de går i barnehage. Formålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter. Spesialpedagogisk hjelp kan gis til barnet individuelt eller i gruppe. Hjelpen skal omfatte tilbud om foreldrerådgivning. Dette er en individuell rett, hvilket innebærer at barn som ikke har begynt på skolen, og som oppfyller vilkåret i § 19-a, har krav på dette etter enkelt vedtak. Det er ingen nedre grense for rett til spesialpedagogisk hjelp. Retten kan tilkomme også små barn dersom det avdekkes at disse har et særlig behov. At det ikke er noen nedre grense, betyr blant annet at retten ikke er begrenset til barn like under opplæringspliktig alder. Alle barn som ikke har nådd den opplæringspliktige alderen, kan ha rett til spesialpedagogisk hjelp. Regjeringa vil styrke satsningen på kompetanseheving i 2015 og foreslår å øke bevilgningen. Kompetansestrategien Kompetanse for fremtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering 2014 – 2020 gir føringer for innhold, prioriteringer og ansvarsdeling som ligger til grunn for satsningen.
Fagskoleutdanningene innen Helse – og oppvekstfag går normalt over ett år som heltidsstudium. Alle som fullfører og består utdanningen vil få vitnemål. Studiet består av en generell del og en fagspesifikk del på fire emner, samt en praksisperiode. Fagskolen Viken tilbyr fagskoleutdanningen i Oppvekstfag fordypning: barn med særskilte behov som kan gjennomføres som et deltidsstudium over 4 semestre. Fullført studium gir 60 studiepoeng. Lov om Høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) trådte i kraft 1. august 2018 og erstattet fagskoleloven fra 2003, revidert i 2007. Loven gjelder for den som tilbyr NOKUT – godkjent fagskoleutdanning. Lov om fagskoler definerer fagskoleutdanning: Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. Fagskoleutdanningene har et klart brukerperspektiv, skal være tverrfaglig og være rettet mot arbeidstakere med ulik faglig bakgrunn innen helse – og oppvekstfagene i videregående opplæring (kap. 2§4 Definisjon og kvalitetssikring av fagskoleutdanning).
Yrkesutøvelsen foregår i et samspill mellom praktiske erfaringer og relevant teori. Holdninger utvikles gjennom refleksjon rundt helse – og oppvekstfaglig yrkesutøvelse som er basert på en kombinasjon av praktiske erfaringer fra arbeid med mennesker og nyere relevant kunnskap om det helse – og oppvekstfaglige området. I tillegg er det nødvendig at man gjør vurderinger og fatter beslutninger på et juridisk og etisk holdbart grunnlag. En sentral begrunnelse for en generell del er også ønsket om et bedre samarbeid mellom alle ansatte innen helse – og oppvekstsektoren. I tillegg er det et mål at studentene oppnår en breddekompetanse på tvers av faggrensene. Fag og emneområdene i emne 1 danner basis og skal gjennomføres før oppstart på de fagspesifikke emnene.
Utdanningene skal utdanne studentene til reflekterte yrkesutøvere, med høy faglig og etisk kompetanse innen oppvekstfagene. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling
Utdanning i Oppvekstfag fordypning: barn med særskilte behov tar sikte på å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy faglig og etisk kompetanse innen oppvekstfagene med gode kunnskaper og ferdigheter om barn i alderen 0 – 6 år, og deres situasjon i dagens Norge og aktuelle utfordringer som vi står ovenfor. Barna og deres familier skal gis hjelp og bistand til rett tid, på rett sted, med riktig hjelp og så tidlig som mulig. Det skal tilrettelegges slik at alle barn og unge hver dag har muligheten til å bli sett, satt krav til og oppleve gleden av å lykkes med noe. Det er et mål å legge til rette for at så mange barn som mulig skal ha et kvalitativt godt tilbud innenfor ordinær barnehage og fritidstilbud.
1.1 Overordnet læringsutbytte for utdanningen
Læringsutbyttebeskrivelsen for fagskoleutdanningen skal gi en oversikt over hvilken kompetanse studentene vil ha etter gjennomføring av det aktuelle emne eller utdanningen som helhet. Læringsutbyttebeskrivelsene er i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets krav og er inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
Disse beskriver:
|
Kunnskap |
Ferdigheter |
Generell kompetanse |
|
Kunnskaper er: forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og / eller yrker. |
Ferdigheter er: evne til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter: kognitive, praktiske og evnen til kommunikasjon. |
Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på en selvstendig måte i ulike situasjoner. |
Begrepsavklaring
Ved Fagskolen Viken skal fagskoleutdanningen innen fagretningen; barn med særskilte behov, gjelde arbeidet med barn fra 0 – 6 år. Prinsippet om likeverdig og tilpasset opplæring som er i tråd med samfunnets demokratiske utvikling og FN s barnekonvensjon (1999) Artikkel 23, vil være sentralt. Og innebærer at barn med ulike forutsetninger og bakgrunn skal møte et mangfold av utfordringer og utviklings – og læringsfremmende aktiviteter. Prinsippet baserer seg på grunnleggende samfunns – og utdanningspolitiske utfordringer knyttet til læring, likeverd, livskvalitet og inkludering. Forebyggende og helsefremmende arbeid og tidlig innsats vil bli vektlagt gjennom utdanningsløpet.
Fagskoleutdanning bygger på videregående opplæring. I barne – og ungdomsarbeiderfaget er opplæringens innhold basert på barn og unge i aldersspennet 0 – 18 år. Denne studieretningen tar for seg barn med særskilte behov i alderen 0 – 6 år. Omsorg er en viktig del i det praktiske arbeidet for en barne – og ungdomsarbeider. Med omsorg menes ofte omsorgsarbeid som er knyttet til stell av barn, men omsorg er også en viktig del av det uformelle samspillet og er med på å sikre kvaliteten på arbeidet med barn med særskilte behov. Yrkesutøveren har en etisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt ovenfor alle barn. Målet er at omsorgsarbeid skal kjennetegnes av varme, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barnet leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Barn med særskilte behov har et særlig vern, og har rett til særskilt omsorg og tilrettelegging slik at det enkelte individ oppnår best mulig integrering og individuell utvikling.
Mål for fagskoleutdanningen
Det er et mål at yrkesutøvere med fagskole i Oppvekstfag fordypning: barn med særskilte behov skal ha fått grunnleggende kunnskap for lover og forskrifter som regulerer helse – og oppvekstsektoren, utviklingsteori i arbeid med aldersgruppen 0 – 6 år og ferdigheter og fagkompetanse i å planlegge, organisere, gjennomføre og dokumentere tiltak som utvikler et godt oppvekstmiljø og fremmer barns fysiske og psykiske helse. Det er også et mål at studenten skal utvikle generell kompetanse slik at de ser nødvendigheten av tverrfaglig samarbeid og tidlig innsats, for å sikre barn med særskilte behov gode oppvekstvilkår. For å kunne gi et godt tilbud til barn med særskilte behov trenger studenten kunnskap om det særegne ved det enkelte barnet og familien.
Målgruppe for utdanningen
Målgruppen for utdanningen er personer med videregående opplæring (fagbrev og / eller autorisasjon) innen helse – og oppvekstfag.
Bruk av kompetanse etter gjennomført Fagskoleutdanning
Fagskoleutdanning i Oppvekstfag fordypning: barn med særskilte behov gir kompetanse som kan tas i bruk i yrkeslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak. Kompetanse etter endt utdanning kan for eksempel benyttes innen kommunale helse – og oppveksttjenester som:
- Barnehage
- Boliger og institusjoner for barn
Tjenesteområder
Som ferdig yrkesutøver med fagskoleutdanning innen oppvekst, skal studenten kunne arbeide med ulike grupper barn og unge innen virksomheter som spenner over et vidt spekter. Tjenesteområder innen oppvekstfagene omfatter blant annet:
- barnehage
- grunnskole
- skolefritidsordninger
- fritidsklubber
- offentlige eller private etater innenfor barnevernstjenesten
- andre institusjoner for barn og unge.
Læringsutbytte for kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i de enkelte emnene er beskrevet under hvert enkelt emne. Fagskoleutdanningen i Oppvekstfag fordypning barn med særskilte behov bygger på et helhetlig menneskesyn, der grunnholdningene respekt, ansvarlighet og profesjonalitet står sentralt. Studiet vektlegger et læringsutbytte som skal utvikle studentens yrkesutøvelse i tråd med dette.
Verdigrunnlag og kunnskapssyn
Arbeidet i helse og oppvekstsektoren må utføres på en måte som ivaretar barn og unges helhetlige helse – og oppvekstsituasjon, og som vektlegger utvikling av selvstendighet og brukermedvirkning for å fremme livskvalitet.
Studiet er tilrettelagt etter voksenpedagogiske prinsipper, med utgangspunkt i studentaktive arbeidsmåter og læringsformer. Studiet tar sikte på å knytte fagspesifikk teori til yrkesrettet praksis. Studiet har derfor en obligatorisk praksis periode på 10 uker som i hovedsak gjennomføres etter emne 4.
Studenten
- har kunnskap om oppvekstsektoren, etikk, kommunikasjon, sosiologi og psykologi rettet mot barn med særskilte behov for å fremme læring, utvikling og helse.
- har kunnskap om barn med særskilte behov, herunder lærevansker, utsatte barn, atferdsvansker, migrasjonsrelaterte utfordringer og om aktuelle tiltak for å kunne fremme læring, utvikling og helse.
- har kunnskap om pedagogisk og didaktisk teori, og om ulike observasjons-, plan- og kartleggingsverktøy rettet mot barn med særskilte behov.
- forstår betydningen av helsefremmende og forebyggende arbeid for barn med særskilte behov i et folkehelseperspektiv.
- har innsikt i lovverk og styringsdokumenter innenfor oppvekstsektoren gjeldende barn med særskilte behov.
- har kjennskap til ulike institusjoner og etater innen oppvekstsektoren for å best mulig tilrettelegge for læring og utvikling.
- kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om barn med særskilte behov.
Studenten
- kan anvende ulike kommunikasjonsformer profesjonelt i samarbeid med barn, foresatte, kollegaer og andre yrkesgrupper.
- kan anvende ulike pedagogiske- og didaktiske metoder for å planlegge å gjennomføre leke- og læringsaktiviteter for barn med særskilte behov.
- kan finne informasjon om og iverksette helsefremmende tiltak innen fysisk aktivitet og ernæring for å forebygge problemutvikling, sykdom og funksjonsnedsettelse for barn med særskilte behov.
- kan finne informasjon og fagstoff knyttet til ulike problemstillinger for barn med særskilte behov for å fremme læring, utvikling og helse.
- kan kartlegge og identifisere faglige problemstillinger for barn med særskilte behov og iverksette nødvendig til tiltak i samarbeid med faglig ansvarlig i barnehagen eller pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), som fremmer læring, utvikling og helse.
Studenten
- har forståelse for etiske prinsipper, utfordringer og dilemmaer i yrkesutøvelsen, reflekterer over egen praksis, holdninger og verdier i møte med barn med særskilte behov og deres foresatte.
- har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk ved at yrkesutøvelsen ivaretar brukermedvirkning, barns integritet og behov for omsorg og læring.
- kan utføre arbeid som fremmer læring, utvikling og helse, tilpasset barns særskilte behov.
- kan utvikle arbeidsmetoder og tjenester til barn med særskilte behov, i samarbeid med for eksempel pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) eller pedagogisk ansvarlig ved institusjonen, gjennom kunnskapsdeling, veiledning og etisk refleksjon på arbeidsplassen.
- kan bygge relasjoner med kollegaer og andre instanser gjennom kunnskaps- og erfaringsdeling for å skape et godt læringsmiljø for barn med særskilte behov.
Det er avsatt12 timer til erfaringsdeling i praksisperioden, dette er obligatorisk for studentene, og skal benyttes til underveispresentasjon av arbeidskravene på skolen.
|
Emne |
Studie- poeng |
Uker hel år |
Uker deltid |
Undervisnings timer
|
Veiledning
|
Praksis |
Selvstudium
|
Sum arb. Mengde (timer) |
|
1. Generell del |
8 |
8 |
16 |
96 |
32 |
|
162 |
320 |
|
2. Pedagogikk og didaktikk |
8 |
6 |
12 |
72 |
24 |
|
134 |
240 |
|
3. Helsefremmende og forebyggende arbeid |
8 |
6 |
12
|
72 |
24 |
|
134 |
240 |
|
4. Oppvekstfag fordypning; barn med særskilte behov |
13 |
8 |
16
|
96 |
32 |
|
192 |
320 |
|
2 x 6 timer erfaringsdeling i praksisperioden |
|
|
|
|
|
12 |
|
12 |
|
Praksis inkl. veiledning. |
11 |
10 |
10 |
|
|
288 |
|
338 |
|
5. Hovedprosjekt |
12 |
5 |
10 |
60 |
20 |
|
120 |
200 |
|
Sum |
60 |
43 |
76 |
396 |
132 |
300 |
742 |
1570 |
Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Skolens har ansvar for å tilrettelegge for læring og å støtte/veilede studenten i læreprosessen.
Arbeidsformene skal gi trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning og problemløsing. Arbeidsmetoder som anvendes i studiet er forelesninger, dialogpreget undervisning, muntlig framlegg, presentasjoner, prosjektarbeid med tverrfaglig fokus, praksis og selvstudium med nettstøtte ved behov. Ulike former for arbeid i grupper, som for eksempel rollespill evt. med bruk av video. Arbeidskrav er studentoppgaver som løses individuelt eller i gruppe. Dette forutsetter at studenten deltar aktivt i eget læringsarbeid og samarbeider med andre.
Studentens læring følges opp gjennom veiledning og underveisvurdering individuelt og i gruppe. Læringsarbeidet støttes med bruk av digital læringsplattform. Studenten får egen opplæring i bruk av PC og digitale læremidler.
Bruk av ulike pedagogiske metoder skal legge til rette for:
- aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ.
- arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
- fagforståelse, refleksjon over egen praksis og etiske problemstillinger som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet.
- studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet.
- tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt.
For hvert emne er det beskrevet læringsutbytte. Lærer skal sammen med studenten finne mål for å oppnå det konkretiserte læringsutbyttet for det enkelte emne.
Situasjon/ønske/tiltak (SØT – modellen)
Denne modellen fokuserer på situasjonen slik den er nå, hva vi ønsker oss og hva vi er villige til å forplikte oss til i retning av det vi ønsker. Denne modellen er godt egnet som et utgangspunkt for et endrings – og utviklingsprosjekt slik som studentene skal gjennomføre i praksisperioden.
Veiledning og ansvar for egen læring (AFL)
Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av egen måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke å ta imot veiledning. Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse i arbeidet med barn med særskilte behov.
Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning, underveisvurdering og tilrettelegging for læring. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal forbedres. Kontakten mellom lærer og student vil foregå i undervisningstiden, mellom undervisningsdagene etter ønske fra studentene og via læringsplattformen Its Learning.
Læringsgrupper
Ved studiestart etableres tverrfaglige læringsgrupper på 4-6 studenter i hver gruppe. Erfaringsdeling og faglig refleksjon er et formål med arbeid i læringsgruppene. Arbeidet i læringsgruppene er obligatorisk og forpliktende. Gruppene arbeider med arbeidskrav, litteratur, refleksjon over egen læring og evaluering av studieopplegget.
Prosjektarbeid
Prosjektarbeid er en problemorientert arbeidsform. Lærestoffet er ikke gitt, det må studenten finne selv, men lærer gir veiledning gjennom hele arbeidet hvis det er behov for det. Studenter og lærer planlegger i fellesskap framdriften av prosjektet som skal resultere i et produkt eller en rapport som andre kan få del i. Et eksempel er at studentene beskriver voksenrollen i barns lek og aktivitet. Studentene setter opp antagelser, forklaringer, årsakssammenhenger og utarbeider en problemformulering. Studenten finner ut hva han/hun allerede kan om temaet, for deretter å finne hva han/hun behøver av ny kunnskap. En problemstilling må besvares med mer enn å reprodusere fakta.
Studenten definerer problemstilling, planlegger og gjennomfører arbeidet fra idé til ferdig produkt. Faser i prosjektarbeid:
|
FASE 1 |
FASE 2 |
FASE 3 |
FASE 4 |
FASE 5 |
FASE 6 |
FASE 7 |
FASE 8 |
|
Intro -duksjon
|
Emne -valg |
Problem Formu-lering |
Planlegging |
Gj-føring |
Produkt- framstilling |
Produkt-vurdering |
Etter -arbeid |
|
Felles |
Felles |
Grupper/ ind. |
Gruppe/ ind. |
Gruppe/ ind. |
Felles/ind |
Felles/ind |
Felles |
|
Prosjekt-arbeid som metode
Velge hoved-område
Avklare ansvars-forhold
Faglig introduksjon til tema |
Idémyld-ring
Samordne emne-forslag
Velge tema og etablere grupper
Bestemme omfanget av prosjektet
|
Finne rele- vante problemstill-inger
Ut-arbeide kon-krete arbeids-spm. |
Læringsmål
Metodevalg
Produktform Framdrifts-plan
Plan for vurde-ring under-veis |
Innsamling av data/ informasjon
Bearbeiding
Underveis- vurde-ring og veiled-ning |
Ferdigstille produkt
Velge presen-tasjonsform
Presentere resultater |
Vurdere eget produkt
Vurdere presen-tasjonen
Vurdere resultater i forhold til problemformuleringer og læringsmål |
Evaluering Hva fikk vi ut av pro-sjektet?
Hva gjør vi nå? |
Praksis
Praksisplassen må alltid godkjennes av skolen. Studentene utarbeider egne mål i samarbeid med veileder på praksisplassen. Målene for praksisperioden må gjenspeile innholdet i emnene. Studenten vil få tilbud om praksisutplassering på arbeidsplasser som har barn med særskilte behov, hvis ikke egen arbeidsplass har det. Det kan velges mellom to ulike former for praksis:
- Praksisutplassering på arbeidsplasser som tilbyr helse- og oppveksttjenester til barn og unge. Barnehage, boliger og andre institusjoner for barn med særskilte behov som er egnet for studenter som ikke har sitt daglige arbeid innen fagfeltet.
- Praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. I praksisperioden skal studentene gjøre et endringsarbeid/utviklingsarbeid innen oppvekstfaget på egen arbeidsplass etter bestemte retningslinjer. Praksis blir et felles ansvar for arbeidstaker og arbeidsgiver, og denne formen for praksis krever at studenten får tid til utviklingsarbeid og veiledning. Studentene får synliggjort sin kompetanse innenfor egen organisasjon. Dette kan bidra til kompetanseutvikling på arbeidsplassen samt at den enkelte arbeidstaker kan få endrede oppgaver og økt ansvar.
Veiledning i praksisperioden
Veiledning og vurdering av studentens læringsutbytte i praksisperioden foregår kontinuerlig. Dette er en forutsetning for å nå formålet med praksis. Underveisvurdering (formativ vurdering) skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer og mål for praksisperioden, studentenes læringsutbytte, veiledningens innhold og valg av læresituasjoner. Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid, bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse.
Veileder på praksisplassen må ha tilsvarende fagskoleutdanning eller høyere utdanning. For praksisveiledere som ikke har hatt studenter tidligere, vil skolen gjennomføre praksiskurs. I tillegg gjennomfører skolen en felles informasjonskveld i forkant av praksisperioden for å avklare krav og forventinger med arbeidsplassene, veilederne og studentene.
Strukturert veiledning på praksisplassen bør tilsvare 1 time pr uke. I tillegg gis det ”her og nå”- veiledning ved behov. Veileder på praksisplassen gir veiledning i forbindelse med planlegging, gjennomføring og evaluering av utviklingsprosjektet. Faglærer veileder studenten i arbeidet med dokumentasjon av utviklingsarbeidet. Faglærer gjennomfører 3x2 timer samtaler med studenten i løpet av praksisperioden
Arbeidskrav i emnene
I alle emnene skal studenten arbeide med obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskravene er utformet som skriftlige oppgaver og er relatert til sentrale temaer innen studiets hovedemner. Arbeidskravene utføres både individuelt og i gruppe. Arbeidskrav er obligatoriske skriftlige oppgaver, muntlig undervisning for medstudenter og muntlig framlegg for faglærer.
Arbeidet med arbeidskravene skal bidra til:
- integrering av de ulike kunnskapsområdene som er nødvendige for å utvikle faglig kompetanse innen Oppvekstfag fordypning: barn med særskilte behov.
- å stimulere studenten til både å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og bidra til at studenten oppøver evne til faglig kommunikasjon og refleksjon med medstudenter og lærere.
- å utfordre studenten til å sette seg inn i nytt fagstoff, bli bevisst på personlige verdier, reflektere over egne erfaringer i lys av teoretiske perspektiver og utvikle gode samarbeidsevner.
Arbeidskravene skal godkjennes av fagskolen. Studenten får tilbakemelding / kommentarer fra lærer ut fra gitte kriterier innen 14 dager. Hvis et arbeidskrav ikke leveres til angitt tid, har studenten ikke krav på tilbakemelding, kun beskjed om det er godkjent eller ikke. Arbeidskravene skal leveres i samme semester som de er gitt.
Studenten skal gjennomføre tilsammen 12 arbeidskrav i emnene
- Alle skriftlige arbeidskrav skal leveres i innleveringsmappe på Teams eller en annen digital læringsplattform.
- Et arbeidskrav er godkjent når det tilfredsstiller de retningslinjene som er angitt i ”Rammer” under det enkelte arbeidskrav, og karakteren er fra A-E, F er stryk.
- Ved fravær i forbindelse med muntlig framlegg, vil studenten måtte utføre framlegget på et senere tidspunkt, eller utarbeide et eget skriftlig arbeid.
Det skal foretas en helhetlig vurdering av studentens samlede kompetanse (kunnskap, ferdighet og generell kompetanse). De enkelte emnene blir vurdert i henhold til rammer, arbeidskrav og fastsatte kriterier. Det settes en karakter for hvert avsluttede emne. Praksisperioden vurderes innenfor de oppsatte krav og kriterier. Utviklingsprosjektet som er gjennomført i praksisperioden kan danne grunnlaget for studentens skriftlige arbeid med hovedprosjekt i emne 5. Det skriftlige arbeidet med hovedprosjektet danner grunnlaget for den muntlige delen av eksamen.
Gjennomføring av vurderingsprosessen
Det skal foretas både underveisvurdering og sluttvurdering, både muntlig og skriftlig, dette skal dokumenteres. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærerne og studentene informasjon om studentens kompetanse slik at veiledningen kan tilpasses i forhold til studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Studentene må selv medvirke aktivt i vurderingen dersom de skal lære av underveisvurderingen. Sluttvurdering brukes både om vurdering av det enkelte emne og den endelige vurderingen av studiet som helhet. Sluttvurderingen har til
hensikt å dokumentere studentens læringsutbytte/kompetanse etter endt opplæring.
Følgende vurderingsformer benyttes
- Karakterskalaen A-F
- Bestått eller ikke bestått (gjelder praksisperioden og individuelle refleksjoner)
Beskrivelse av de enkelte karaktertrinn
En beskrivelse av de enkelte karaktertrinn legges til grunn for karaktersetting. Den beskriver kjennetegn på grad av måloppnåelse for kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
Karakterskalaen synliggjør studentens kompetansenivå som betegnes med en bokstavkarakter.
Karakterbetegnelsen ”Bestått/Ikke bestått” benyttes ved vurdering av praksisstudiet. Det skal benyttes bokstavkarakter fra A til F. Karakteren A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.
|
Nivå |
Symbol |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|
Over middels grad av måloppnåelse |
A Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten har svært gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. |
|
B Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten har meget gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. |
|
|
Middels grad av måloppnåelse |
C God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten har gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. |
|
D Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten har nokså gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. |
|
|
Under middels grad av måloppnåelse |
E Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten har oppfylt minimumskravene som stilles til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. |
|
F Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten har ikke bestått på grunn av vesentlige mangler når det gjelder kunnskaper, ferdigheter eller generell kompetanse. |
Kriterier for vurdering av arbeidskravene
Vurderingskriteriene skal sikre rettferdighet og en vurdering som er faglig begrunnet. Kriteriene skal være en støtte for studentene når de arbeider med egne besvarelser, eller eventuelt gir respons til medstudenter.
Følgende kriterier og krav anvendes ved vurdering
Arbeidskravene og fordypningsoppgaven vurderes i forhold kriteriene 1 - 6 nedenfor:
|
Kriterier |
Krav |
|
Besvarelsen skal vise praktiske arbeidsoppgaver belyst og faglig begrunnet med relevant teori. Studenten skal beskrive egne funksjons- og ansvarsområder i forhold til aktuelle problemstillinger i yrkesutøvelsen. |
|
Besvarelsen viser at studenten kan finne frem i relevant litteratur og vise forståelse for dokumentert arbeid og kunnskapsbasert praksis. |
|
Studenten skal vise selvstendig bruk av relevante kilder og utøve nødvendig kildekritikk. Besvarelsen må ivareta etiske retningslinjer som for eksempel anonymisering av data. |
|
Besvarelsen skal ha god skriftlig fremstilling med et klart og entydig språk. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med generelle retningslinjer for oppgaveskriving. Litteratur refereres nøyaktig og korrekt både i teksten og i egen litteraturliste. |
|
Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og begrunnelser slik at problemstillingen behandles saklig og kritisk. Besvarelsen skal vise evne til å analysere, drøfte og tolke på bakgrunn av faglige og etiske vurderinger. Sammenheng mellom teori og praksis skal belyses ved hjelp av praksiseksempler. |
|
Besvarelsen må ikke ha stor likhet med andre besvarelser, eller annet publisert materiale. |
Vurdering i praksisperioden
Praksisperioden gjennomføres over ti uker. Vurdering av studentens innsats i praksisperioden foregår fortløpende. Det gjennomføres tre vurderingssamtaler i praksisperioden. Den første dreier seg om studentens mål for praksisperioden. Halvveis i praksisperioden gjennomføres en underveisvurdering av disse målene. Den siste samtalen skal vurdere om målene for praksisperioden er nådd. Både underveisvurdering og sluttvurdering baseres på arbeidskrav knyttet til praksis og oppsatte kriterier for bestått praksis.
Sluttvurdering – eksamen
Hovedprosjektet/fordypningsoppgaven utgjør den skriftlige delen av eksamen. I
tillegg kommer en individuell muntlig høring, med utgangspunkt i hovedprosjektet/
fordypningsoppgaven. Studentene har i forkant blitt gjort kjent med sensuren av skriftlig del og får kun gjennomføre muntlig del dersom skriftlig del er bestått. Det settes en samlet eksamenskarakter for muntlig og skriftlig del.
Avsluttende eksamen er en muntlig høring. Den muntlige høringen vil ta utgangspunkt av den skriftlige delen av hovedprosjektet og læringsutbyttebeskrivelsene studentene har satt for hovedprosjektet. Før studenten kan fremstille seg til muntlig eksamen må alle arbeidskrav i studiet være bestått, samt praksis.
Muntlig høring vurderes av en intern og en ekstern sensor. Formell vurdering av eksamen gjøres på grunnlag av studentenes individuelle prestasjon under muntlig høring. Sensor skal ha faglig kompetanse på lik linje med lærerne. Det kan rekrutteres sensorer fra den videregående skolen, andre fagskoler, høgskoler og det lokale næringslivet. Gjennomføring av muntlig del av eksamen er beskrevet i retningslinjer for arbeidskrav, hovedprosjekt og eksamen.
Som verktøy for muntlig eksamen benyttes webkonferanseverktøy som gir direkte kontakt mellom eksaminanden, eksaminator og sensor via internett med toveis video. Alle parter kan delta interaktivt gjennom video og skjermdeling. Skolen vil legge til rette for at eksaminanden kan møte til muntlig eksamen på skolen om ønskelig. På det stedbaserte studie vil den muntlige delen av eksamen i utgangspunktet foregå ved oppmøte på skolen, men skolen vil legge til rette for at eksaminanden kan gjennomføre muntlig eksamen på samme måte som eksaminander på det nettstudiet med samlinger.
Rett til begrunnelse og klage over karakterfastsetting
En student har rett til å få en skriftlig begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner gitt ved eksamen eller ved emnekarakter(er). Studenten må skriftlig framsette krav om begrunnelse innen 3 uker etter at karakteren er medelt eller at studenten burde gjort seg kjent med denne.
Bedømmelse av muntlig prestasjon, herunder hovedprosjekt og praksisopplæring eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages annet enn ved formelle feil som kan ha betydning for resultatet
Ved klage over karakterfastsetting på skriftlige eksamener benyttes nye sensorer. Ny sensur skal foreligge innen samme frister som gjelder for ordinær eksamen. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan ikke påklages. Rett til begrunnelse og klage over karakterfastsetting er beskrevet i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Østfold.
Klage over formelle feil ved eksamen
Klage over formelle feil behandles av fagskolens klagenemnd etter bestemmelsene i Forvaltningsloven. Formelle feil kan være feil ved oppgaven, eksamensavvikling eller ved gjennomføring av sensuren. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Østfold
Vitnemål utstedes for fullført studium. Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen og de karakterene som er oppnådd, samt studiepoeng for den enkelte emne. Hvis studenten har tatt enkeltemner, eller ikke har fullført eller bestått hele utdanningen, utstedes det emnebevis. På vitnemålets bakside beskrives innholdet i de gjennomførte emnene i samsvar med fagplan. Ved forespørsel fra studentene kan de få utlevert emnebevis/kompetansebevis etter fullført emne. Emnekarakterer bekjentgjøres etter Fagskolen Oslo Akershus sitt kvalitetssystem (Rutine for offentliggjøring av emnekarakter).
Studier av teori har til hensikt å gi studenten kunnskaper som er nødvendig for at han/hun skal utvikle ferdigheter innen fagområdet. Formålet er også å utvikle holdninger til egen yrkesutøvelse gjennom en refleksjon rundt forholdet mellom teori og praksis. Kunnskapen blir vurdert gjennom arbeid med arbeidskrav, avsluttende eksamen med muntlig redegjørelse, og i praksis. Valgt litteratur står oppført under hvert emne. Det er også en liste med anbefalt tilleggs litteratur. Studenten har ansvar for å delta aktivt i opplæringen.
For å sikre fagskoleutdanningens yrkesretting, kan skolen inngå avtale med ansatte fra ulike praksisfelt som eksterne forelesere i ulike emner. Foreleserne samarbeider med lærerne om planlegging av faglig innhold og arbeidsformer.
Studiet evalueres både på emnenivå og skolenivå. Det er utarbeidet egne prosedyrer i skolens KS-system som ivaretar disse evalueringene
Studentene må disponere egen PC under studiet. Oppdaterte spesifikasjoner og programvare på bærbar PC ligger tilgjengelig som veiledning på skolens hjemmeside, under fanen «for studenter».
Skolen tilbyr trådløs tilgang til internett og multifunksjonsmaskiner med mulighet for utskrift, kopiering og skanning. I tillegg får hver student egen epost, fagapplikasjoner via citrix og tilgang til programpakken O365.
Undervisningsrommene har interaktive tavler og White Board og studentene disponerer 11 grupperom med tilgang til visningsskjerm for PC og White Board.
Skolen har egen systemansvarlig som vedlikeholder skolens datautstyr og yter service til studenter. I tillegg har studentene muligheten for support gjennom fylkeskommunens hjelpdesk.
Skolens formelle pedagogiske arbeidsflate er læringsplattformen, for tiden Fronter. Der publiseres lokalforskrift, studieplaner, arbeidskrav, undervisningsplaner, beskjeder etc. Innleveringer og veiledning på skriftlig studiearbeid gjøres i skolens læringsplattform. Ved starten av studiet får studentene opplæring i skolens digitale læringsplattform som vedlikeholdes under studiet ved aktiv bruk.
For at studentene skal bli komfortable med den teknologien som benyttes under det samlingsbaserte studium, gjennomføres det opplæring med samtlige studenter under den første samlingen som finner sted ved fagskolen.