Ambulanseoperativ ledelse og prehospital pasientbehandling, Fredrikstad, H21
Ambulanseoperativ ledelse og prehospital pasientbehandling, Fredrikstad, H21
Krav til opptak er fullført og bestått videregående opplæring med
-
fagbrev i ambulansefaget eller helsearbeiderfaget med autorisasjon som ambulansearbeider
-
generell studiekompetanse og med autorisasjon som ambulansearbeider
Søkere med yrkeserfaring fra ambulansetjenesten prioriteres.
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.
(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
- Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
- Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
- Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
- Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
- Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.
Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>
Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>>
Det er et krav om politiattest på utdanninger som har praksis på tildelt praksisplass. Søkere som har fått tilbud om studieplass og som innebærer praksis må levere politiattest senest tre uker etter søker har mottatt bekreftelse på opptak.
For denne utdanningen kreves ikke politiattest.
Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26.
Studenter i utdanningen vil være gjenstand for skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.
Målsetting for fagskoleutdanning innen helsefag
«Fagskolen skal tilby utdanning som arbeidslivet trenger og som studentene ønsker» (Meld. St 9 (2016-2017) Fagfolk for framtiden – Fagskoleutdanning). Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet etter kort tid. Fagskoleutdanningene skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse, i tråd med nye oppgaver og utfordringer på sentrale fagområder innen helsesektoren. I tillegg skal den tilby fagarbeidere en karrierevei. De er korte og praktiske, og dermed meget godt egnet til å møte omstillingsbehov i et livslangt læringsperspektiv.
Bakgrunnen for fagskoleutdanning innen ambulansetjenesten
Ambulansefaget i videregående opplæring og ambulansearbeideren som yrkesgruppe, utgjør grunnmuren i ambulansetjenesten. I NOUs rapport (Meld St 11 2015-2016) «først og fremst» slås det fast at ambulansefaget skal bevares og videreutvikles. Ambulansetjenesten skal dekke behov for primærdiagnostikk og stabilisering, og eventuell behandling av akutte skader og tilstander prehospitalt, samt bringe syke /skadede til adekvat behandlingsnivå i helsetjenesten (forskrift om akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, Lovdata). Ved uttrykning til store hendelser forventes det at ambulansepersonell etablere rollen som operativ leder helse. Dette fordrer kompetanse i beslutningstaking, koordinering og kommunikasjon (Nasjonal veileder IS2536, Helsedirektoratet).
Et av målet til ny nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 er at sårbare pasienter, som barn og unge, skrøpelige eldre, personer med flere kroniske lidelser og personer med alvorlig psykiske lidelser og rusproblemer, får prioritering som gruppe. Økende antall eldre og økende antall mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelproblem vil påvirke den akuttmedisinske tjenesten. Det vil stille økte krav til ambulansetjenesten, både når det gjelder kapasitet og oppgaver (Meld.St.7 2019-2023). Dette fordrer kompetent og trenet personell som bidrar til samarbeid, samhandling og utvikling av tjenesten som kan øke kvalitet og utnyttelse av ressurser i den akuttmedisinske kjeden. En forventet økning i aktivitet gjør det nødvendig å sikre at det utdannes og rekrutteres tilstrekkelig antall ressurser, med riktig kompetanse helsetjenesten har behov for.
En høyere yrkesfaglig utdanning vil være med på å tilfredsstille kravet om at tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenesten (Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester). Målgruppen for fagskoleutdanningen er primært de med videregående grunnopplæring i ambulansefag med autorisasjon, og andre yrkesgrupper i ambulansetjenesten med autorisasjon som ambulansearbeider. Høyere yrkesfaglig utdanning på fagskolenivå vil være et supplerende kompetansehevende alternativ for ambulansetjenestens medarbeidere med fagbrev til de allerede eksisterende utdanningstilbudene. Utdanningen Fagskolen i Viken har utarbeidet har praktisk tilnærming til faget.
Tjenesteområde
Fagskoleutdanningen for ambulansearbeidere vil medvirke til å utdanne ambulansearbeidere med økt kompetanse innen kommunikasjon, samarbeid, vurdering, kartlegging, operativt arbeid som koordinering og prioritering av tjenesten på skadested. Dette er i tråd med regjeringens plan for fagskolen ved at fagmiljøet får oppdatert og praksis nær fag- og yrkeskompetanse og arbeidslivet får utdanning det er behov for (Meld. St 9 (2016-2017), «fagfolk i fremtiden»).
Fagskoleutdanningen innen ambulansefaget skal utdanne reflekterte arbeidstakere som forstår betydningen av hvordan operativt arbeid som ledelse, koordinering, prioritering og samhandling med aktuelle behandlingssted henger sammen med pasient -undersøkelse, -vurdering, -behandling og -observasjon for å oppnå best mulig kvalitet i tjenesten. Utdanningen skal også bidra til høy yrkesetisk standard med forståelse for de ulike yrkesgruppers funksjon og ansvarsområde ved andre nødetater og ulike samarbeidsinstanser, som legevakt, kommunale institusjoner, akuttmottak og andre det er naturlig å samarbeide med for ambulansetjenesten. De skal videre ta initiativ til å planlegge, organisere, effektivisere og iverksette tiltak innenfor sitt kompetanseområde, særlig rettet mot den sårbare gruppen av pasienter. Faglig kompetanseheving bidrar til at det det opprettholdes gode tjenester og bidrar til godt samspill med pasienten og samarbeidspartnere. Tilstrekkelig og riktig kompetanse vil styrkes hos ambulansefagarbeideren, og vil være med på å møte fremtidige behov (Meld.St.7 (2019-2023) Nasjonal helse – og sykehusplan).
Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.
Kandidaten:
- har kunnskap om operativ psykologi, etikk, situasjonsbestemt kommunikasjon og veiledning i ambulansetjenesten
- har kunnskap om operativ ledelse, organiseringen av den akuttmedisinske kjeden, innsatsledelse, skadestedsarbeid, PLIVO-aksjoner og CBRNE-hendelser i ambulansetjenesten
- har kunnskap om akuttmedisinske tilstander som kan oppstå hos ulike sårbare pasientgrupper
- har innsikt i relevant lovverk, retningslinjer og forskrifter som omhandler og regulerer avgjørelser ved operativ ledelse og pasientbehandling i ambulansetjenesten, og som ivaretar sikkerhet for pasient, kollegaer og andre tilstedeværende
- kan oppdatere sine yrkesfaglige kunnskaper innen operativ ledelse og pasientbehandling i ambulansetjenesten
- forstår betydningen av egen yrkesutøvelse i ambulansetjenesten
Kandidaten:
- kan anvende faglig kunnskap om operativ psykologi, etikk, situasjonsbestemt kommunikasjon og veiledning i ambulansefaglig arbeid med ulike pasientgrupper, pårørende og kollegaer
- kan anvende faglig kunnskap om organiseringen av den akuttmedisinske kjeden, innsatsledelse, skadestedsarbeid, PLIVO-aksjoner og CBRNE-hendelser for å lede operative hendelser
- kan anvende faglig kunnskap om akuttmedisinske tilstander for å ivareta prehospital pasientbehandling til sårbare pasientgrupper
- kan finne lovverk, prosedyrer, fagstoff og informasjon som er relevant for yrkesfaglige problemstillinger innen operativ ledelse og pasientrettet behandling til sårbare pasientgrupper i ambulansetjenesten
- kan kartlegge situasjoner, identifisere faglige problemstillinger og iverksette tiltak innen operativ ledelse og pasientrettet behandling til sårbare grupper i ambulansetjenesten
Kandidaten:
- har forståelse for den akuttmedisinske tjenesten og eget ansvarsområde for å kunne bidra innen operativ ledelse ved akutte hendelser og for å kunne gi faglig forsvarlig pasientbehandling
- har utviklet en etisk grunnholdning i arbeidet knyttet til ambulansetjenestens virksomhet som fremmer tillit og trygghet hos pasient, pårørende og kollegaer
- kan utføre sine arbeidsoppgaver innen ambulansetjenesten på en profesjonell og etisk forsvarlig måte
- kan bygge relasjoner og samarbeide med pasienter, pårørende, kollegaer, andre faggrupper og samarbeidende etater
- kan utvikle arbeidsmetoder gjennom kunnskapsdeling, bevisstgjøring og etisk refleksjon i ambulansetjenesten og i samarbeid med andre relevante yrkesgrupper
Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og er inndelt i 5 emner. Studiet organiseres som nettbasert studium med samlinger som gjennomføres på heltid/deltid, over 2skoleår.
Utdanningen inneholder ikke praksis.
Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være omtrent 1600 timer. Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.1 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk.
Innhold og omfang
Fagskolen i Viken, organiserer utdanningen på følgende måte:
- 1-årlig utdanning, deltid, nettbasert med samlinger, fordelt på 4 semester, 2 år – 60 stp.
Tabell 1: Innhold i emner – hovedtema
| EMNE | HOVEDTEMA | Stp. | Arbeidsmengde (timer) | Vurderingsform |
|
EMNE1 Operativ psykologi og situasjonsbestemt kommunikasjon |
|
10 | 260 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser |
|
EMNE 2 Ambulanseoperativ ledelse |
|
15 | 400 | Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser |
|
EMNE 3 Akuttmedisinske tilstander hos eldre |
|
15 | 400 | Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser |
|
EMNE 4 Psykiske lidelser og ruslidelser |
|
10 | 260 | Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser |
|
EMNE 5 Fødsler, nyfødte og akutt syke barn |
|
10 | Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelser | |
| SUM | 60 | 1580 |
For nettbaserte tilbud:
Studiet innebærer 3 samlinger pr. semester og ukentlig nettundervisning, i tillegg får studentene veiledning individuelt eller i grupper.
Tabell 2: Fordeling av studieaktiviteter i utdanningen
|
Aktivitet |
Nettbasert med samlinger |
|
Lærerstyrt |
39% |
|
Selvstudium |
61% |
Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom eller digitalt, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.
Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.
Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.
Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet.
Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:
- Forelesninger
- Stedbasert undervisning
- Nettbasert undervisning
- Egenstudier
- Veiledning
- Flipped classroom
- Ferdighetstrening/simulering
- Gruppearbeid
- Prosjektarbeid
- Problembasert læring (PBL)
De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.
Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
- Gruppearbeid
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Logg og refleksjonsnotat
- Lærerstyrt undervisning
- Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
- Veiledning
- Praksis
- Presentasjoner
Studenthåndboka
På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.
Administrativt system Visma InSchool
Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.
Læringsplattformen Microsoft TEAMS
Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.
I læringsplattformen finner studenten blant annet alle emner med underliggende temaer i studiet og intern informasjon til studenter.
Veiledning og oppfølging
Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.
Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.
Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.
Responstid for henvendelser til faglærer
Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.
Spesielt for nettbasert deltidsstudium
De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på kveldstid etter oppsatt timeplan.
Under samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.
Ved enkelte utdanninger er det obligatorisk oppmøte. Oppmøteplikt er definert i de ulike emnebeskrivelsene. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Mellom samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
Samlingsstruktur
Utdanningene legger opp til ulike planer for samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre samlinger per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet, og det utarbeides en timeplan i forkant av samlingen.
Plattform for digitale nettmøter
Nettmøtene foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.
Nettbasert læringsarbeid
I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.
Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.
Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken § 4-5 og § 4-6.
Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.
Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.
Underveisvurdering
Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning. Sluttvurdering dokumenteres muntlig og skriftlig. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen. Sluttvurdering brukes både om vurdering av et enkelt emne og den endelige samlede vurderingen av læringsutbytte av studiet. Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere studentens læringsutbytte/kompetanse etter endt opplæring.
Alle emner inneholder arbeidskrav, det kan det kan dreie seg om krav om tilstedeværelse, oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver. Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der det er aktuelt. Eksamen vurderes med karakter A-F og eksamenskarakteren danner grunnlaget for karakter i emnet. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.
Alle emner vil ha et antall obligatoriske arbeidskrav. Obligatoriske arbeidskrav blir publisert, og resultatene registrert fortløpende på skolens læringsplattform. Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent eller karakter A-F.
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av læringsutbyttebeskrivelsen for emnet.
Fagskolen i Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:
- Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
- Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
- Muntlig eksamen
- Ferdighetstester
- Laboratorieøvelser
- Prosjektarbeid
- Praksis
- Muntlige presentasjon
Ved sammensatt (både skriftlig og muntlig) eksamen må alle eksamensdelene vurderes til bestått/karakter A-E for at studenten skal bestå eksamen.
Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.
Spesielle forhold for denne utdanningen
Avsluttende eksamen gjennomføres etter gjennomførte og beståtte emner. Avsluttende eksamen består av to deleksamener: En skriftlig del (hjemmeoppgave) og en praktisk del. Før studenten kan fremstille seg til eksamen må alle arbeidskrav i studiet være godkjent. Skriftlig del av eksamen skal inneholde faglige, konkrete resultater på en utdelt problemstilling. Skriftlig del skal være på 2000 ord + / - 10 %, i tillegg kommer tabeller, figurer og lignende. Den skriftlige delen danner grunnlaget for en praktisk oppgave. Den praktiske oppgaven tar utgangspunkt i skriftlig del av eksamen og læringsutbyttebeskrivelsene studentene har satt for arbeidskrav i alle emnene, og gjennomføres i samarbeid med andre studenter (team). Praktisk del avsluttes med en refleksjon over læring og læringsprosess. Det gis en samlet karakter på eksamen. I tillegg kan studenten høres i hele studiets læringsutbyttebeskrivelser. Eksamen vurderes med bokstavkarakterer A - F. Det gis en samlet karakter på eksamen, hvor den praktiske og muntlige delen veier tyngst dersom det er et sprik mellom praktisk, muntlig og skriftlig prestasjonsnivå. Avsluttende eksamen vurderes av en intern og en ekstern sensor. Det finnes retningslinjer for sensorers faglige kompetanse i skolens kvalitetssystem. Gjennomføring av eksamen er beskrevet i retningslinjer for arbeidskrav, hovedprosjekt og eksamen.
Rett til begrunnelse på karakterfastsetting
Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>
Klagerettigheter
Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >>
Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.
Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.
Ved arbeidskrav i emner benyttes vurderingsuttrykkene «bestått» / «ikke bestått» eller karakter A-F
|
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
|
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
|
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
|
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
|
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
|
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått
Bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.
Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system.
For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.
Etter fullført og bestått utdanning, tildeles graden «Fagskolegrad» for denne utdanningen.
Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være ulike evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.
Eventuelle utgifter utover årlig studieavgift, henvises til informasjon på nettsidene.