00TK02M EITKKMF Kjemi og mikrobiologi i mat
00TK02M EITKKMF Kjemi og mikrobiologi i mat
- Emnebeskrivelse
- Emnekode00TK02M EITKKMF
- StudieprogramMatteknikk
- Studiepoeng13
- StudiestedFredrikstad
- StudienivåFagskole nivå 5.2
- EmneansvarligOle Kristian Thoresen
Matkjemi
- Karbohydrater
- Proteiner
- Lipider
- Vitaminer og mineraler
- Tilsetningsstoffer
- Kjemiske forandringer i næringsstoffer
- Celleånding
Mikrobiologi
- Introduksjon til mikrobiologi
- Økologisk mikrobiologi og bakterienes reservoar
- Mikrobiologisk vekst og kontroll
- Smitte og infeksjon
- Prion sykdommer
- Matforgiftning
Kandidaten:
- har kunnskap om mikroorganismers inndeling og mikrobiologisk terminologi
- har kunnskap om de viktigste cellekomponentene og deres funksjoner
- har kunnskap om mikroorganismens livsbetingelser og hvordan disse kan styres for kontroll til produksjon av næringsmidler
- har kunnskap om matbårne sykdommer
- har kunnskap om aktuelle analyseteknikker innen mikrobiologi og cellebiologi
- har kunnskap om proteiners, lipiders, karbohydraters, vanns, samt øvrige næringsstoffers oppbygning, egenskaper og betydning i næringsmidler
- har kunnskap om de typiske kjemiske reaksjoner som har betydning for dannelse og nedbrytning av proteiner, lipider, karbohydrater og vitaminer
- har kunnskap om næringsstoffenes betydning for et sunt kosthold
- har kjennskap til yrkesfeltet innen kjemi og mikrobiologi i mat
- kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen kjemi og mikrobiologi i mat
- kjenner til kjemi og mikrobiologi i mat sin historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet
- har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen fagområdet kjemi og mikrobiologi i mat
Kandidaten:
- kan gjøre rede for valg av aktuelle analyseteknikker innen mikrobiologi og cellebiologi
- kan gjøre rede for valg av aktuelle analyseteknikker innen påvisning av næringsstoffer, vann, salt og nedbrytningsprodukter
- kan reflektere over egen faglig utøvelse ved analyse av kjemi og mikrobiologi i mat og justere denne under veiledning
- kan finne og henvise til informasjon og fagstoff om kjemi og mikrobiologi i mat og vurdere relevansen for en problemstilling
- kan kartlegge en situasjon ved analyse av kjemi og mikrobiologi i mat og identifisere faglige problemstillinger og behov for justeringer og tiltak
Kandidaten:
- kan planlegge, gjennomføre og dokumentere laboratoriearbeid med kjemi og mikrobiologi i mat, alene og som deltaker eller leder av gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer
- kan utføre arbeidet etter samfunnets og forbrukernes forventninger og behov
- kan bygge relasjoner med fagfeller innen kjemi og mikrobiologi i mat og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper
- kan utveksle synspunkter med andre med samme bakgrunn om nyttige og skadelige mikroorganismer og næringsstoffer og delta i diskusjoner om utvikling av næringsmidler og om betydningen av prosessering for matens kjemiske sammensetning og næringsverdi
Arbeidskrav
Arbeidskravene er individuelle. Det gjennomføres obligatoriske laboratorieoppgaver i emnet – studenten må delta på minimum 80% av disse. For å kunne delta på laboratorieundervisningen, må studenten ha gjennomført sikkerhetsopplæring.
- Arbeidskrav 1: Matkjemi: Innlevering av matkjemi
- Arbeidskrav 2: Mikrobiologi: Innlevering faglig refleksjon rundt laboratorieøvelse 001 Finger-, hår- og tungetest, 002 Sterilteknikk, 003 Kimtall og 004 Bestemmelse av penicillin
- Arbeidskrav 3: Mikrobiologi: Innlevering rapport om 005 Gramfargeteknikk og bruk av 006 mikroskop
- Arbeidskrav 4: Mikrobiologi: Innlevering faglig refleksjon om 007 Isolering av DNA og 008 Fingerprinting – inkludert elektroforese
- Arbeidskrav 5: Mikrobiologi: Innlevering rapport om 009 vannmengde og tørrstoff i et utvalgt produkt
- Arbeidskrav 6: Mikrobiologi: Innlevering øve-eksamen
Mappevurdering: Arbeidsoppdrag (se arbeidskrav) skal leveres inn og vurderes gjennom perioden. Arbeidsoppdragene anses ikke ferdige før enkelte arbeidsoppdrag trekkes ut og leveres på nytt for sluttvurdering i en vurderingsmappe når emnet avsluttes. De ferdige arbeidsoppdragene som leveres i vurderingsmappen vil danne grunnlag for sluttkarakter i emnet, sammen med momenter som faglig interesse, deltakelse og aktivitet i timene, emnetester, samarbeid med medstudenter og lærere etc. Sluttvurdering gir emnekarakter i skala fra A til F.
Forelesninger, laboratorieøvelser, tester, gruppe arbeid og diskusjoner i felleskap.