Psykisk helse og livsmestring i barneskole og SFO/AKS

Med forbehold om finansiering.

Utdanningen i psykisk helse og livsmestring i barneskole og SFO/AKS svarer på et økende behov for spesialisert kompetanse i skolesektoren. Samfunnsutviklingen viser at barn møter stadig mer komplekse sosiale og emosjonelle utfordringer, noe som stiller strenge krav til ansattes evne til å forstå, støtte og fremme barns psykiske helse. Arbeidslivet etterspør yrkesutøvere som kan omsette teoretisk kunnskap om folkehelse og livsmestring til praktiske tiltak i hverdagen, i tråd med aktuelle læreplanverk og nasjonale føringer.

Utdanningen skal bidra til å styrke kandidatens profesjonelle rolle gjennom økt relasjonskompetanse og yrkesetisk bevissthet. Ved å fokusere på forebyggende strategier og tidlig innsats, setter utdanningen kandidaten i stand til å identifisere sårbarhet og iverksette målrettede tiltak. Dette er avgjørende for å sikre et trygt og inkluderende læringsmiljø der alle barn opplever mestring og inkludering, uavhengig av individuelle forutsetninger.

Utdanningen vektlegger tverrfaglig samarbeid og kunnskap om relevante støtteinstanser, noe som styrker kvaliteten i det pedagogiske arbeidet ved barneskoler og i skolefritidsordningen/SFO/AKS. Gjennom fordypning i emner som kommunikasjon, observasjon og psykisk utvikling, utvikler kandidaten verktøy for å fremme god helse og forebygge utenforskap og mobbing. Dette styrker yrkesutøverens handlingskompetanse i møte med komplekse utfordringer i praksisfeltet.

Målgruppen for utdanningen er barne- og ungdomsarbeidere samt andre ansatte i barneskole og SFO/AKS som ønsker en formell spesialisering på fagskolenivå (NKR-nivå 5.1). Ved å kombinere teoretisk refleksjon med praktisk utprøving på egen arbeidsplass, sikrer utdanningen at ny kompetanse blir direkte relevant for profesjonsutøvelsen og bidrar til faglig utvikling og pedagogisk kvalitet i sektoren.

Etter fullført og bestått utdanning har kandidaten følgende kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kandidaten

• har kunnskap om barns psykiske utvikling og om faktorer som påvirker psykisk helse, trivsel, mestring og utenforskap i barneskole og SFO/AKS
• har innsikt i gjeldende lovverk, planverk og nasjonale føringer for helsefremmende og forebyggende arbeid, psykososialt skolemiljø og barns rett til medvirkning
• har kunnskap om profesjonsetiske prinsipper, kommunikasjonsteori, relasjonskompetanse og observasjon som grunnlag for pedagogisk arbeid med barn i skolealder
• har kunnskap om folkehelse, livsmestring, resiliens, følelsesregulering og tidlig innsats som sentrale perspektiver i arbeid med barn
• har kunnskap om tverrfaglig samarbeid med relevante støtteinstanser, inkludert PPT og barnevern, og om meldeplikt og ansvarsforhold i yrkesutøvelsen
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap gjennom litteratursøk, erfaringsdeling, observasjon og refleksjon over praksis

Kandidaten

• kan anvende observasjon og enkle kartlegginger for å identifisere barns behov og vurdere tiltak som fremmer trygghet, mestring og inkludering i barneskole og SFO/AKS
• kan anvende pedagogiske og relasjonelle verktøy for å styrke barns sosiale kompetanse, følelsesregulering og deltakelse i trygge fellesskap
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere helsefremmende og forebyggende tiltak i skole og SFO/AKS med utgangspunkt i faglig kunnskap om blant annet fysisk aktivitet, kosthold, lek og livsmestring
• kan reflektere over egen yrkesutøvelse og begrunne faglige valg i møte med barn, foresatte, kolleger og samarbeidspartnere
• kan finne og bruke relevant fagstoff, lovverk og veiledende dokumenter for å belyse og vurdere problemstillinger i praksisfeltet
• kan kartlegge faglige problemstillinger knyttet til barns psykiske helse og livsmestring og foreslå relevante, praksisnære tiltak

Kandidaten

• har forståelse for barnets helhetlige utvikling og for betydningen av inkluderende og helsefremmende mestringsarenaer i barneskole og SFO/AKS
• kan utføre arbeidet etter yrkesetiske prinsipper og gjeldende krav, med særlig vekt på barnets beste, medvirkning, integritet og rett til et trygt miljø
• kan bygge og vedlikeholde profesjonelle relasjoner som fremmer tillit og samarbeid med barn, foresatte, kolleger og andre fagpersoner
• kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og tiltak som støtter skolens og SFO/AKS sitt arbeid med folkehelse og livsmestring
• kan utveksle synspunkter med andre om faglige problemstillinger og bidra til utvikling av god praksis på arbeidsplassen
• kan bidra til tverrfaglig og tverretatlig samarbeid for å sikre tidlig innsats og helhetlig oppfølging av barn i sårbare situasjoner

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. For opptak til fagskoleutdanningen kreves det fullført og bestått videregående opplæring. Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring. 

For opptak til utdanningen kreves det fullført og bestått videregående opplæring fra Barne- og ungdomsarbeiderfaget. Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis.

Utdanningen er delt inn i emner. Det er mulig for studenten å søke om godskriving for ett eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende NOKUT godkjente emner fra tidligere.

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid. 

Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon. Dokumentasjon kan være karakterutskrift, kompetansebevis, kursbevis og/eller arbeidsattester. Arbeidserfaring kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning eller kurs. 

Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til:

• dokumentasjon på bestått teori til fagprøven i Barne- og ungdomsarbeiderfaget. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring  

eller  

• dokumentasjon på relevant arbeidserfaring eller kompetanse likeverdig innen Vg3 Barne- og ungdomsarbeiderfaget. For å dokumentere likeverdig kompetanse kan søker bli bedt om å gjennomføre og bestå en elektronisk fagtest som bygger på den Vg3-læreplanen som danner grunnlag for søkers arbeidserfaring  

eller  

• dokumentert utdanning/autorisasjon som barnehagelærer, lærer eller barnevernspedagog. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring  

Med relevant arbeidserfaring menes arbeidsoppgaver innen oppvekstsektoren. Eksempel kan være arbeid ved barnehage, skole, SFO, hjemmetjeneste, barneavdeling på sykehus, omsorgsboliger, dagsentra, aktivitetssentre, barnevern etc.  

Gjennomført og bestått fagskoleutdanning kvalifiserer ikke til fag- eller svennebrev.  

Fullført og bestått fagskoleutdanning gir gradsbetegnelsen "Fagskolegrad". 

Denne utdanningen krever gyldig politiattest. Før du kan søke om politiattest trenger du bekreftelse på formål fra skolen. Attesten skal leveres på læringsplattformen (frist for innlevering blir publisert på læringsplattformen). Innlevert politiattest kan ikke være eldre enn 3 måneder.

Utdanningen har en samlet normert studietid på ett år, men kan tilrettelegges som en deltidsutdanning over 2 år. Fagskoleutdanningen består av 6 emner. Emnene tas normalt i rekkefølge. Utdanningen kan gjennomføres som stedsbasert, nettbasert med samlinger eller nettbasert deltidsutdanning.

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og er viktig for å oppnå fagskoleutdanningens læringsutbytte. Praksistiden er 10 uker á 30 timer og vil til sammen utgjøre 300 timer. Studentene skal skrive en fordypningsoppgave med utgangspunkt i praksisprosjektet. Studenten har ansvaret for å sørge for relevant praksisplass.

Vurderingsformene har sammenheng med fagskoleutdanningens læringsutbytte og innhold, samt arbeids- og læringsformer.

For nærmere informasjon om vurderingsformer, se det enkelte emnet i tabellen ovenfor.

Emnevurdering

På slutten av hvert emne leverer studentene et skriftlig arbeid som danner grunnlag for vurdering. Det skriftlige arbeidet er i form av en emneeksamen. Vurdering av det enkelte emnet fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. Det settes en karakter for hvert emne som avsluttes. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på det enkelte emnet skal gis. Karakteren som benyttes er karakterskala A-F, hvor A er beste resultat og F er ikke bestått.

Obligatoriske oppgaver i teoriemnene

Studentene skal i sin besvarelse gi en forståelse av det faglige innholdet i studiet med begrunnelse og drøfting. I sin besvarelse skal studentene legge til grunn kunnskap fra temaer i det gjeldende emnet. Ved emneeksamen skal besvarelsen synliggjøre valgte læringsutbytter, kilder som benyttes, og den skal inneholde en samlet oversikt over anvendt litteratur. Resultatet kan legges frem i plenum for de andre studentene.

Det gis generelt ikke utsettelse for innlevering av arbeidskrav. Unntaket må være begrunnet i sykdom eller andre uforutsette begivenheter. Utsettelse vil ikke bli gitt dersom studenten ber om utsettelse etter at innleveringsfristen er utgått. Arbeidskravet vurderes da til «F - ikke bestått». Er studenten i tvil om det vil bli innvilget utsettelse, leveres besvarelsen i påvente av svar på søknaden.

Følgende gjelder ved utsettelse av innlevering:

Arbeidskrav evalueres med vurdering iht. studieplan. Blanke eller useriøse besvarelser blir vurdert som «F - ikke bestått» uten nærmere beskjed. Studenter som ikke får godkjent arbeidskravet får anledning til en ny innlevering med en ukes innleveringsfrist fra kunngjøring av sensuren. Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med om arbeidskravet er vurdert til godkjent. Avtaler om utsettelser gjøres med administrativt ansatte ved Tirna, som kan kreve dokumentasjon i form av legeerklæring eller liknende. En student som har fått arbeidskravet vurdert til «F - ikke bestått», får en ny mulighet til å utføre/levere arbeidskravet slik at emnet kan fullføres på normert tid, jf. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Tirna § 7. I påvente av ny sensur kan studenten fortsette på neste emne, men må avlutte dersom studenten ikke får bestått.

Obligatorisk arbeidskrav emne 5 praksis

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for emne 5 praksis. Mer om arbeidskrav finnes under emnet.

Fordypningsoppgave

For å kunne gå opp til eksamen i fordypningsemnet må studentene ha bestått kravene i teoriemne 1 - 4 og praksis i emne 5.

Eksamen i fordypningsdelen består av et skriftlig arbeid (fordypningsoppgave), etterfulgt av en muntlig høring med utgangspunkt i fordypningsoppgaven. Fordypningsoppgaven skal gjennomføres individuelt.

Avsluttende vurdering består av fordypningsoppgave med etterfølgende individuell muntlig eksamen.

Karakterskala

Ved emne 1, 2, 3, 4 og 6 vil karakteren bli gitt etter karakterskalaen A, B, C, D, E og F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Emne 5, praksis benyttes karakterbetegnelsen bestått/ikke bestått.

Studentens skikkethet skal vurderes gjennom hele utdanningen.

For fullført utdanning utstedes vitnemål. Vitnemål utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).