Demensomsorg

Helse- og oppvekstarbeiderens daglige arbeid påvirkes av samfunnsutviklingen. Det skjer raske endringer i medisinsk utvikling og befolkningens helsetilstand, og de siste årene har vært preget av gjennomgripende helse- og sosialpolitiske reformer.

Helse- og oppvekstsektoren står foran store utfordringer i årene framover. Grunnet både demografiske forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- og oppveksttjenester, er det av avgjørende betydning for vårt velferdssamfunn at vi klarer å rekruttere nytt og beholde kompetent personell. Samfunnet endrer seg raskt og brukerne stiller også store krav til kvalitet og egen medvirkning. Dette fordrer en kontinuerlig utvikling som de ansatte må ta del i, og utdanningene må reflektere samfunnsutviklingen. Sentrale mål for Kompetanseløftet 2015 er å styrke videreutdanningstilbudet for helse- og sosialpersonell med videregående utdanning, samt heve kompetansen på sentrale fagområder i den kommunale omsorgstjenesten.

Demensplanen 2015 «Den gode dagen» er en av delplanene innenfor Omsorgsplan 2015.  Planen er utarbeidet på bakgrunn av Rapport IS-1486 «Glemsk, men ikke glemt» fra Sosial- og helsedepartementet. Planen inneholder beskrivelse av utfordringer, behov og anbefalte satsingsområder. Til grunn for planen ligger en erkjennelse av at dagens omsorgstjeneste ikke i tilstrekkelig grad er bygget og tilrettelagt for mennesker med demens.

Man regner med at det i dag er omtrent 60 000 mennesker med demens i Norge og ca. 30 000 av dem bor på sykehjem. De resterende bor altså hjemme med omsorg fra pårørende og kommunens hjemmetjeneste.  Prognosen tilsier at det i årene som kommer vil bli en kraftig vekst av eldre innbyggere over 80 år, noe som betyr at tallet på mennesker med ulike demenslidelser sannsynligvis vil øke. Dette innebærer at det de nærmeste årene vil være nødvendig med endringer både i forhold til omsorgstjenestens kompetanse, organisering og fysiske utforming. 

Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med gode prosedyrer ift diagnostikk, behandling og oppfølging. I utviklingsarbeidet må det være oppmerksomhet mot spekteret av ulike fagprofesjoner og at man evner å utvikle en samlet tjeneste som utgjør bruk av faglige egenskaper og fortrinn hos den enkelte gruppe.

Hjelpen vi yter avhenger av vår kompetanse, erfaring og engasjement. Skal samhandlingsreformen lykkes forutsetter det at det må arbeides med helsepersonellets kompetanse i sektoren. 

Å rekruttere og beholde personell er en viktig forutsetning for god kvalitet på tjenesten i kommunenes pleie- og omsorgstjeneste. Erfaringer viser at muligheter for fagutvikling innenfor sitt felt er et av flere virkemidler i denne sammenhengen. Et viktig aspekt i den forbindelse er å sikre at kompetansebehovene i kommunehelsetjenesten ivaretas og fanges opp på lik linje med behovene i spesialisthelsetjenesten.

Det vil bli en utfordring å sikre nok og kvalifisert helsepersonell. Helse- og omsorgsdepartementet slår fast at det er behov for kompetanseheving ift demens på mange nivåer – også på fagskolenivå for helsefagarbeidere med utdanning fra videregående nivå.

Videreutdanning er formalisert tilleggsutdanning ved fagskoler, høgskoler og universiteter og skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse som er i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og oppvekstsektoren. Dagens og framtidas utfordringer både for samfunnet generelt og helse- og oppvekstsektoren spesielt, innebærer behov for nytenkning og hvor de ansatte må få tilført ny kunnskap. Med denne tilleggskompetansen kan man bidra til oppbygging av et godt fagtilbud i kommunene og ved sykehusene i tråd med sentrale føringer.

I lys av dette ønsker Fagskolen Tirna å bygge opp et fagskoletilbud innenfor Demensomsorg. Fagmiljøet etterspør videreutdanning for yrkesgrupper på yrkesfag og fagbrevnivå. Med denne studieplanen ønsker Fagskolen Tirna å imøtekomme disse behovene.

Studieplanen i Demensomsorg er utarbeidet med utgangspunkt i NOKUT- godkjente studieplaner innenfor demensomsorg, Demensplan 2015 «Den gode dagen», samt de innspill fagmiljøene vi samarbeider med har gitt oss. En spesiell takk til Haugesund kommune v/ Astrid Håland og Karmøy kommune v/ Julie Langeland som gjennom hele prosessen har kommet med verdifulle bidrag og innspill.

Det overordnet læringsutbytte for Fagskoleutdanning i Demensomsorg er å utdanne studentene til reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling, utviklet sitt kliniske blikk, samt kunne vise forståelse for og innsikt i nyervervet kunnskap. Fagskoleutdanningen skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og oppvekstsektoren. Hovedintensjonen er å sikre et ensartet faglig nivå og gjøre utdanningen likeverdig i hele landet.

Fagskoleutdanningen skal være yrkesrettet og praksisrelatert. Utdanningen er tverrfaglig og har et klart brukerperspektiv.

Med tverrfaglig i denne sammenhengen menes det at den er rettet mot arbeidstakere med ulik faglig bakgrunn innen helse- og oppvekstfagene i videregående opplæring, og som har sitt virke i kommunal virksomhet, spesialisthelsetjeneste, institusjoner og innen pedagogisk virksomhet. Utdanningen er spesielt tilpasset miljøarbeid overfor personer med demens.

Etter endt utdanning skal studentene ha oppnådd følgende overordnet læringsutbytte:

Kandidaten

• har kunnskap om de ulike demensdiagnosene og alderspsykiatriske symptomer ved demens
• har kunnskap om ulike kommunikasjonsverktøy og behandling- og miljøterapeutiske metoder som brukes i arbeidet med personer som har demens
• har kunnskap om hvilke faktorer som fremmer og hemmer god helse og livskvalitet hos personer med demens
• har innsikt i relevante lover som regulerer tjenesteytingen i helse- og omsorgssektoren, samt nasjonale anbefalinger og retningslinjer for arbeid med og kvalitet på tjenester til personer som har demens og deres pårørende
• har kunnskap om fagfeltet demensomsorg, hvilke tiltak og tjenester som finnes for personer med demens og deres pårørende og har kjennskap til hvordan disse er organisert
• kan oppdatere sin kunnskap som grunnlag for utvikling av tjenestene til personer med demens og deres pårørende
• forstår betydningen av å legge til rette for gode omsorgstiltak for personer med demens og forstår betydningen av at faglig kunnskap og ressurser benyttes på en rettferdig og hensiktsmessig måte

Kandidaten

• kan anvende etiske retningslinjer, relevant lovverk og forskrifter for å belyse en praktisk og etisk problemstilling
• kan anvende sin kunnskap om demens for å imøtekomme praktiske og teoretiske problemstillinger
• kan anvende miljøterapeutiske metoder og verktøy som bidrar til helsefremgang og livskvalitet for personer som har en demensdiagnose og deres pårørende
• kan finne, bruke og henvise til informasjon og fagstoff som er relevant for yrkesfaglige problemstillinger i demensomsorg
• kan med utgangspunkt i eget faglig ståsted kartlegge og identifisere faglige problemstillinger og behov, og iverksette tiltak for personer med demens

Kandidaten

• har forståelse for prinsippene om likeverd og selvbestemmelse i arbeidet med personer som har demens og deres pårørende
• har forståelse for etiske utfordringer og dilemmaer i omsorg for personer med demens
• har utviklet en etisk grunnholdning og forståelse for hvilke prinsipper som ligger til grunn når en arbeider med mennesker som har et hjelpebehov
• kan utføre individuelt tilrettelagt miljøarbeid til personer med en demensdiagnose
• kan utføre arbeidet i tråd med prinsipper om likeverd og selvbestemmelse i arbeidet med personer som har demens
• kan bygge relasjoner med fagfeller og bygge relasjoner på tvers av avdelinger og etater – i samarbeid om tjenestetilbud til personer med demens
• kan utvikle, bruke og tilpasse faglige tiltak og tjenestetilbud til grupper og enkeltpersoner med demens gjennom kunnskapsdeling, bevisstgjøring og etisk refleksjon på arbeidsplassen

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. For opptak til fagskoleutdanningen Demensomsorg kreves det fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev som helsefagarbeider, helsesekretær, aktivitør og portør. Hjelpepleiere og omsorgsarbeidere kan også søke.

Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring.

Utdanningen er delt inn i emner. Det er mulig for studentene å søke om godskriving for en eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende NOKUT-godkjente emner fra tidligere.

Med realkompetanse menes all formell og ikke - formell kompetanse som en person har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid.

Kandidater som søker opptak på bakgrunn av realkompetanse må dokumentere at de har fylt 23 år. Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon fra søker. Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til et eller flere av følgende kriterier:

• Bestått teori til fagprøven innen helsearbeiderfaget, aktivitørfaget, omsorgsarbeiderfaget, helseservicefaget eller portørfaget og minimum 3360 timer relevant praksis (2 år)
• Minimum 8400 timer relevant praksis (5 år)
• Kompetanse tilsvarende VG3 Helsearbeiderfaget, VG3 Aktivitørfaget, VG3 Helsesekretær eller VG3 Portørfaget. Kandidaten må bestå fagtest som bygger på en av de gjeldende VG3 læreplanene og ha minimum 5000 timer relevant praksis (3 år)

Med relevant arbeidserfaring menes arbeidsoppgaver innen helse- og omsorgssektoren, både offentlig og privat. Eksempel kan være sykehjem, hjemmetjeneste, sykehus, omsorgsboliger, dagsentra, aktivitetssentre etc.

Søkere som tas opp på bakgrunn av realkompetanse vil etter gjennomført og bestått avsluttende eksamen ikke kunne søke autorisasjon/fagbrev innen helsefagene.

Utdanningen har en samlet normert studietid på 1/2 år, men tilrettelegges som et deltidsstudium over 1 år. I løpet av studietiden på et år vil planen for fagskoleutdanningen bestå av 4 emner. Emne 1 er basisemne, emne 2 er et fagspesifikt emne, emne 3 er prosjektarbeid og emne 4 er fordypning. Emnene tas normalt i rekkefølge.

Studenten skal i løpet av emnet gjennomføre et obligatorisk prosjektarbeid, fortrinnsvis på egen arbeidsplass, med et tema som er knyttet til minst 2 læringsutbytter for hvert av områdene;” kunnskap”,” ferdigheter” og ”generell  kompetanse”. Prosjektarbeidets omfang er 30 timer fordelt over 5 uker. Tema og problemformulering skal godkjennes av faglærer og være praksisnært. Hver student har en veiledning på prosjektarbeidet i løpet av de 5 ukene.

Logg skal føres for hver av de 5 ukene.  ved prosjektslutt skal loggen leveres på læringsplattformen. Innlevert og godkjent logg er et av kriteriene for bestått prosjektarbeid. Skjema for logg ligger på læringsplattformen.

En skisse for prosjektet skal på forhånd leveres skolen for godkjenning. I skissen skal det gå fram hva en skal jobbe med, hvilke mål en ønsker å oppnå, begrunnelse for valg av målene og hvordan målene skal nås. Skissen skal underskrives av nærmeste leder på arbeidsplassen. Studenten skal få synliggjort sin kompetanse innenfor organisasjonen. Dette kan bidra til kompetanseutvikling på arbeidsplassen, samt at den enkelte arbeidstaker får andre oppgaver og økt ansvar.
Prosjektarbeidet gjennomføres parallelt med fordypningsemnet og skal skrives med utgangspunkt i dette arbeidet etter gitte kriterier.

Vurderingsformene har sammenheng med fagskoleutdanningens læringsutbytte og innhold, samt arbeids- og læringsformer.

Emnevurdering

På slutten av hvert teoriemne leverer studentene et skriftlig arbeid som danner grunnlag for vurdering. Det skriftlige arbeidet er i form av en emneoppgave eller logg. Vurdering av det enkelte emne fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. Det settes en karakter for hvert emne som avsluttes. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på det enkelte emne skal gis. Karakteren som benyttes er enten karakterskala A - F, hvor A er beste resultat og F er ikke bestått. Eller karakteren bestått/ikke bestått. Karakteren «bestått» gis for prestasjoner som tilsvarer karakteren D eller bedre. Det fremgår under det enkelte emne hvilken vurderingsform og arbeidskrav som benyttes.

Obligatoriske oppgaver i teoriemnene

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for de fagspesifikke emnene. Studentene skal i sin besvarelse gi en forståelse av de helsefaglige aspektene i teksten med begrunnelse og drøfting. I sin besvarelse skal studentene legge til grunn kunnskap fra temaer i det gjeldende teoriemnet. Ved emneoppgaver skal besvarelsen synliggjøre hvilke kilder som benyttes, og den skal inneholde en samlet oversikt over anvendt litteratur. Resultatet kan legges frem i plenum for de andre studentene.

Obligatorisk arbeidskrav emne 3 - prosjektarbeid

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for emne 3. Mer om arbeidskrav finnes under emnet.

Fordypningsoppgave

For å kunne gå opp til eksamen i fordypningsemne må studenten ha bestått kravene i teoriemne 1 og 2, samt prosjektarbeid emne 3. Eksamen i fordypningsdelen består av et skriftlig arbeid (fordypningsoppgave), etterfulgt av en muntlig høring med utgangspunkt i fordypningsoppgaven. I fordypningsarbeidet trekkes resultater fra prosjektarbeidet inn. Fordypningsoppgaven skal gjennomføres individuelt.

Avsluttende vurdering består av fordypningsoppgave med etterfølgende individuell muntlig eksamen. 

Karakterskala

Se det enkelte emnet for informasjon om hvilken karakterskala som benyttes. Studentens skikkethet skal vurderes gjennom hele utdanningen, både i teoriemnene og i prosjektarbeidet.

For fullført utdanning utstedes vitnemål. Vitnemål utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).