Innovasjon og bærekraft i bygg, anlegg og eiendom
Innovasjon og bærekraft i bygg, anlegg og eiendom
Det stilles stadig høyere krav om miljøbevissthet og redusert utslipp for å oppnå klimamålene. Dette skaper et behov for endring, nyskapning og innovasjon. BAE- næringen er breddebransje med stort potensiale og mulighetsrom dersom aktørene samarbeider på tvers. Klimapartnerskapet som består av myndighetene og partene i arbeidslivet, har i 2024 inngått en klimapartnerskapsavtale. I kunnskapsgrunnlaget for dette står det: Å redusere det samlede klimafotavtrykket fra byggenæringen vil blant annet kreve mer effektiv bruk av materialer, bruk av mer klimavennlige materialer, en mer klimavennlig byggeprosess, mer effektiv drift av bygninger og mer sirkulære løsninger (Byggenæringens klimafotavtrykk). Bærekraft i dette studiet handler om tiltak og metoder for å bidra til dette.
Studiet vil operere i et fagområde i rask utvikling, som krever kontinuerlig oppdatert kunnskap. Det legges derfor opp til et studium med praktisk læring og tett samarbeid med partnere fra arbeidslivet. I tillegg vektlegges den tverrfaglige tilnærmingen som er nødvendig for et helhetlig perspektiv, og for å forståelse for samarbeidsbehovet på tvers i bransjen.
BAE-næringen (bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen) er i rask utvikling med et økende behov for personer med bærekrafts- og innovasjonskompetanse. Dette er en kompetanse som er, og vil være, sentral på alle plan i en bedrift.
Formålet med studiet er å tilby kompetanse som bidrar til en mer miljømessig bærekraftig utvikling i BAE- næringen. Målet er at studentene skal kunne utvikle en reflektert holdning og besitte kunnskap rundt bærekraft og sirkularitet i egen bransje, samt evne å bidra med innovasjonskompetanse og entreprenørskap som fremmer en slik utvikling.
Studiet er på 60 studiepoeng og består av fire emner og tilbys som et deltidsstudium med fysiske samlinger og samarbeid og veiledning på nett. Noen emner kan tas selvstendig, andre krever at studenten tar andre emner først. Se kapitlet organisering og oppbygging av studiet.
I emnet «grunnleggende bærekraft og innovasjon» vil studenten tilegne seg grunnleggende kompetanse innen miljømessig bærekraft, sirkulærøkonomi og innovasjon i BAE-næringen. Emnet skal gi kunnskap, ferdigheter og kompetanse innen verdikjeder, livsløpsanalyse, digitalisering og samspillet mellom aktører, og danne grunnlag for videre fordypning. Studenten vil også få en innføring i skolens læringsplattform og verktøy.
I emnet «bærekraft og sirkulær økonomi» vil studenten videreutvikle sin kompetanse i å anvende miljømessige bærekrafts-prinsipper og sirkulærøkonomisk tenkning i konkrete prosjekter og prosesser i BAE-næringen.
I emnet «innovasjon og omstilling» vil studentene utvikle kompetanse i å initiere, lede og gjennomføre innovasjons- og endringsprosesser som fremmer miljømessig bærekraftig utvikling i BAE-næringen.
I emnet «praktisk entreprenørskap» vil studenten anvende kompetanse fra tidligere emner i et konkret utviklingsprosjekt, primært i en etablert bedrift. Emnet skal gi erfaring med innovasjonsprosesser, forretningsutvikling og endringsarbeid. Dette skal styrke studentens evne til å planlegge, gjennomføre og dokumentere bærekraftsbaserte tiltak i praksis. Studenten skal ta utgangspunkt i en konkret problemstilling rundt bærekraft og omstilling. Oppgaven skal vise til innovative metoder og komme med konkrete forslag til nye arbeidsmetoder og modeller som fører til mulige eller aktuelle løsninger.
Selvstendig yrkesrettet utdanning
Arbeidet med studiet vektlegger utvikling av kvalitet, profesjonalitet og refleksjon i praktisk yrkesutøvelse. Studiet er tilrettelagt etter voksenpedagogiske prinsipper, med utgangspunkt i studentaktive arbeidsmåter og læringsformer, der samarbeid i grupper er sentralt. Studiet tar sikte på å knytte teori til praktisk og erfaringsbasert læring.
Studiet har derfor i det siste emnet en semesteroppgave der arbeidskravet bl.a. er å skrive en rapport som dokumenterer et endrings/utviklingsarbeid som skal gjennomføres på egen arbeidsplass eller etter oppdrag fra en virksomhet.
Målgruppe for utdanningen
Målgruppen for utdanningen er personer som er, eller ønsker å bli, mellomleder eller prosjektleder for utviklingsprosesser i BAE- næringen. Studiet vil også være nyttig for de som ønsker å starte egen bedrift basert på mulighetsrommet i dagens utfordringer, og/eller bidra til utvikling av organisasjonens forretningsmodell. Studiet «Innovasjon og bærekraft i bygg, anlegg og eiendom» gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak, og egner seg best for fagarbeidere og andre med realkompetanse fra BAE-næringen og relaterte næringer.
Definisjon av begreper og forkortelser brukt i studiet
Bærekraft: Evnen til å møte dagens behov uten å kompromittere fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine behov (Brundtland-kommisjonen - FN 1987). Bærekraft omfatter tre hovedområder: miljø, sosiale forhold og økonomi. FNs 17 bærekraftsmål er en global arbeidsplan som adresserer disse dimensjonene for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.
Miljømessig bærekraft I dette studiet vil omtale av bærekraft t i hovedsak være relatert til miljømessig bærekraft og sirkulærøkonomi for å fremme miljømessig bærekraft. Miljømessig bærekraft handler om å ta vare på naturressurser, redusere forurensning og klimagassutslipp, og beskytte økosystemer og biologisk mangfold. Sirkulærøkonomi er et økonomisk system for å oppnå deler av dette.
Klimafotavtrykk: Summen av klimagassutslipp, direkte og indirekte, fra en aktivitet, produkt eller organisasjon, uttrykt i CO₂-ekvivalenter.
Sirkularitet: Praksis som optimaliserer ressursbruk og minimerer avfall ved å holde produkter og materialer i bruk lengst mulig.
Sirkulærøkonomi: Et økonomisk system basert på tre prinsipper: eliminere avfall og forurensning, holde produkter og materialer i omløp, og regenerere naturressurser.
Sirkulære kretsløp: Material- og produktstrømmer som går i lukkede sløyfer gjennom gjenbruk, reparasjon, ombruk og resirkulering.
Livsløpsanalyse eller livsløpsvurdering (LCA - Life Cycle Assessment): Systematisk vurdering av miljøpåvirkning gjennom hele livssyklusen til et produkt fra råvareuttak til produksjon, bruk og avhending.
Klimaregnskap: En oversikt over klimagassutslipp knyttet til en virksomhet eller aktivitet, brukt til rapportering og reduksjonsstrategier.
Grønnvasking: Villedende markedsføring som gir inntrykk av at produkter eller virksomheter er mer miljøvennlige enn de faktisk er.
Digitalisering: Bruk av digitale teknologier for å forbedre prosesser, tjenester og verdiskaping.
Innovasjon: Prosessen med å utvikle og implementere nye eller vesentlig forbedrede produkter, tjenester eller prosesser.
Entreprenørskap: Evnen til å identifisere, utvikle og realisere forretningsmuligheter gjennom etablering av ny virksomhet.
Intraprenørskap: Prosessen med å drive frem innovasjon og utvikle nye virksomhetsområder, produkter eller tjenester innenfor en eksisterende organisasjon.
ESG (Environmental, Social and Governance): Miljømessige, sosiale og styringsmessige faktorer som brukes til å vurdere bærekraft og ansvarlighet i virksomheter.
CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive): EUs bærekraftsdirektiv som pålegger store virksomheter å rapportere om bærekraft og ikke-finansiell informasjon.
Behovsanalyse: Systematisk kartlegging av behov for å identifisere gap mellom nåværende og ønsket situasjon.
Forretningsidé: En kort beskrivelse av hva som tilbys, hvem kundene er, og hvordan verdiskaping skjer.
BREEAM (Building Research Establishment Environmental Assessment Method): Internasjonal sertifiseringsordning for bærekraftige bygg, med kriterier for energi, materialer og miljøpåvirkning.
Svanemerket: Offisielt nordisk miljømerke som stiller krav til hele produktets livssyklus.
Design Thinking: En kreativ og interaktiv metode for problemløsning som kombinerer empati (forstå brukerens behov og ønsker), idéutvikling og prototyping.
SWOT (Strengths, Weaknesses, Opportunities og Threats): Analyseverktøy som identifiserer styrker, svakheter, muligheter og trusler i en virksomhet eller prosjekt.
Pitching: Kort og overbevisende presentasjon av en idé eller prosjekt for å engasjere investorer eller beslutningstakere.
Etter fullført studium skal studenten ha utviklet kompetanse til å forstå og anvende prinsipper for miljømessig bærekraft og sirkulær økonomi i bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Studenten har innsikt i relevante lover, forskrifter og regulatoriske rammeverk samt kunnskap om dokumentasjonskrav og sertifiseringsordninger.
Studenten behersker metoder for kartlegging, analyse og rapportering av miljømessige bærekraftsutfordringer, og kan anvende verktøy og prosesser som støtter utvikling og implementering av bærekraftige tiltak og sirkularitet. Gjennom arbeid med innovasjonsmetoder og endringsledelse har studenten utviklet evne til å identifisere lønnsomme utviklingsområder innen miljømessig bærekraft og lede endringsprosesser i praksis.
Videre har studenten utviklet en etisk og reflektert holdning til sin rolle som innovatør og endringsaktør i egen organisasjon og bransje. Studenten kan initiere og lede utviklingsprosjekter, og bidra til forbedring av produkter, tjenester og arbeidsmetoder i tråd med bærekraftige og sirkulære prinsipper.
Studieplanen for “Innovasjon og bærekraft i bygg, anlegg og eiendom” har et omfang på 60 studiepoeng. Overordnet læringsutbyttebeskrivelse er tilpasset dette.
Studenten:
- har kunnskap om bærekraft og sirkulær økonomi i et historisk og fremtidsrettet perspektiv, og forstår hvordan dette påvirker verdiskaping og utvikling i bygg- anleggs- og eiendomsnæringen
- har kjennskap til livsløpsanalyse, sirkulære kretsløp og miljømessige bærekraftsutfordringer i ulike faser fra ide til avhending
- har kunnskap om relevante regulatoriske rammeverk, sertifiseringsordninger, digitaliseringsprosesser og dokumentasjons- og rapporteringskrav
- har kunnskap om organisasjonsutvikling, forretningsmodeller og strategier for implementering av bærekraftige tiltak gjennom innovasjon, entreprenørskap og endringsledelse
- har kunnskap om samhandling, kommunikasjon og relasjonskompetanse på tvers av fag, virksomheter og organisasjonsnivåer
- har kunnskap om hvordan egen yrkesfaglig kompetanse kan oppdateres i møte med teknologisk utvikling, nye krav, nye kontraktsformer og andre endringer i bransjen
- har kjennskap til hvordan politiske, økonomiske og samfunnsmessige drivere påvirker rammebetingelser, utviklingsmuligheter og verdiskaping i næringen
- kan innhente, vurdere og anvende kvalitetssikret informasjon og data for å analysere og løse problemstillinger knyttet til miljømessig bærekraft, sirkulær økonomi og innovasjon
- kan anvende metoder og verktøy som livsløpsanalyse, behovsanalyse og kreativ problemløsning for å utvikle og evaluere bærekraftige løsninger
- kan utvikle og presentere forretningsidéer, -modeller og -planer, og vurdere økonomiske og organisatoriske konsekvenser
- kan planlegge og gjennomføre praktiske utviklingsprosjekter, inkludert målsetting, fremdrift, budsjett og evaluering
- kan lede eller delta i endringsprosesser, involvere relevante aktører og dokumentere resultater i tråd med faglige og etiske standarder
- har utviklet en helhetlig forståelse for og kunne reflektere over rolle og ansvar i overgangen til et mer miljømessig bærekraftig og sirkulært samfunn
- kan samarbeide tverrfaglig og bygge relasjoner internt og eksternt for å realisere bærekraftige og innovative tiltak
- har utviklet en reflektert og etisk holdning til bærekraftig praksis
- har utviklet evne til å samarbeide effektivt i team og reflektere kritisk over samhandling i endringsprosesser
- kan delta aktivt i faglige nettverk, ressursgrupper og utviklingsprosesser, og bidra til en bærekraftig forbedring av metoder, produkter og tjenester
For supplerende regler se fagskolens lokale forskrift kapittel 3.
Relevante fag-/svennebrev:
Følgende fag-/svennebrev innenfor utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk og elektro og datateknologi gir grunnlag for opptak:
- Tømrer
- Murer- og flislegger
- Betongfagarbeider
- Rørlegger
- Blikkenslager
- Maler
- Byggdrifter
- Gjenvinningsoperatør
- Anleggsrørlegger
- Vei- og anleggsfagarbeider
- Veidrift- og veivedlikeholdsarbeider
- Taktekker
- Industrimaler
- Snekker
- Brannforebygger
- Byggmontør
- Glassfagarbeider
- Renholdsoperatør
- Automatiker
- Låsesmed
- Droneoperatør
- Elektriker
- Energimontør
- Energioperatør
- Telekommunikasjonsmontør
- Kulde- og varmepumpetekniker
- Ventilasjonstekniker
Realkompetanse:
Søker som ikke fyller kravene til generelle opptakskrav, og som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all relevant kompetanse en person har skaffet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring. Yrkespraksis og annen realkompetanse må være relevant for innholdet i det studiet det søkes på slik det går frem av studieplanen for studiet. Søkeren må ha nødvendige faglige forutsetninger for å gjennomføre det aktuelle studiet. I vurderingen av dette vil ledererfaring på ulike nivå veie tungt.
Betinget opptak:
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av påfølgende semester.
Søkere med utenlandsk utdanning:
Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge. Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse. Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk på nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
Studiet «Innovasjon og bærekraft i bygg, anlegg og eiendom» har et omfang på 60 studiepoeng. Studiet er delt inn i fire del-emner, se tabellen under for mer informasjon. Studiet tilbys på deltid, og hvert emne varer i ca. ett semester.
Emnene kan gjennomføres som et sammenhengende studium slik som beskrevet i studieplanen. Emnet grunnleggende bærekraft og innovasjon tas da først, da det gir et fundament for forståelse av bærekraft og innovasjon. Emnet bærekraft og sirkulær økonomi og emnet innovasjon og omstilling bygger videre på dette med fordypning i praktiske metoder og innovasjonsprosesser. Disse to emnene kan tas i den rekkefølgen som passer for studenten. Det siste emnet, innovasjon og bærekraft i praksis, integrerer kunnskap, ferdigheter og refleksjon fra de tre første emnene i et konkret utviklingsprosjekt. Emnet kan ikke gjennomføres før alle de tre foregående emnene er bestått.
I stedet for å ta hele studiet, kan studenten ta enkeltemner/moduler. Først må studenten ta emnet grunnleggende bærekraft og innovasjon eller ha tilsvarende realkompetanse. Ønsker studenten å ta flere emner, kan emnet bærekraft og sirkulær økonomi og emnet innovasjon og omstilling tas uavhengig av hverandre.
For å ta emnet innovasjon og bærekraft i praksis må normalt alle de tre foregående emnene være bestått. Studenter kan også få sin tidligere kompetanse godkjent slik at de kan ta enkeltstående moduler/emner uten å ha tatt påkrevde tidligere moduler/emner. Slik realkompetansevurdering kan skje ved skriftlig dokumentasjon og/eller faglige vurderinger i form av samtale eller skriftlig leveranse.
Oversikt over fordeling av arbeidstimer.
|
Emnenavn |
Studie- poeng |
Antall fysiske samlinger |
Lærerstyrt aktivitet/ undervisning og veiledning |
Selvstudium/ gruppe- arbeid |
SUM |
||
|
Fysisk |
Nett |
||||||
|
Grunnleggende bærekraft og innovasjon |
10 |
3 |
100 |
40 |
100 |
240 |
|
|
Bærekraft og sirkulær økonomi |
20 |
4 |
200 |
90 |
260 |
550 |
|
|
Innovasjon og omstilling |
20 |
4 |
200 |
90 |
260 |
550 |
|
|
Innovasjon og bærekraft i praksis |
10 |
3 |
60 |
80 |
140 |
280 |
|
|
SUM |
60 |
14 |
560 |
300 |
760 |
1620 |
|
Organisering
Studentene introduseres til de aktuelle temaene med tilhørende praktiske oppgaver i begynnelsen av hver temaperiode. Studentene skal jobbe i hensiktsmessige gruppestørrelser eller individuelt slik det går fram av arbeidskravene.
Hvert emne går over en periode på et semester – ca. 10-14 uker og deles opp i forskjellige temaer. Innen denne periode organiseres 3 til 4 fysiske samlinger over 2 til 4 dager. Disse organiseres enten på dagtid (kl. 8 – 16) eller delvis på dagtid og på kveld (kl. 13 til 20.00). Ved behov eller ønsker fra studenter kan det også forekomme undervisninger på enkelte lørdager.
Undervisning skjer primært i forbindelse med de fysiske obligatoriske samlingene, men noe kan gis på nett. Veiledning gis primært til gruppene/klassen på nett, men noe også på samlinger. Individuelle veiledninger kan gjennomføres hvis skolen oppfatter det som hensiktsmessig.
Tilknyttet hvert emne, skal studentene levere arbeidskrav som legger grunnlag for emnevurdering. Dette foregår både på samlinger og etter samlinger
Generelt om arbeidsformer
Fagskolen Oslo legger vekt på fremtidsrettede og engasjerende utdanninger, utviklet i tett samarbeid med nærings- og arbeidsliv som også bidrar i undervisnings- og veiledningsleveransene. Dette sikrer at studentene møter reelle problemstillinger og metoder som er relevante for praksisfeltet.
Undervisningen benytter arbeidsformer som studentene vil møte i arbeidslivet, med særlig vekt på digital samhandling, aktiv læring og problembasert tilnærming. Problemene er praksisnære og ofte knyttet til konkrete caser. Studentene skal selv finne relevante kilder og metoder for å løse oppgavene.
Læringsaktiviteter
Emnene gjennomføres som en kombinasjon av forelesninger, oppgaveløsning med veiledning og selvstudium. Aktivitetene skal gi studentene trening i å etablere et faglig kunnskapsgrunnlag, utvikle kritisk tenkning, samarbeidsevne og kommunikasjon, og anvende disse ferdighetene i praktisk problemløsning.
I tillegg til forelesninger og gruppearbeid benyttes workshops med idéutvikling. Workshopene legger til rette for aktiv deltakelse, samarbeid i team og refleksjon over valg av metoder og løsninger.
Prototyping og testing gjennomføres primært som selvstudium med veiledning.
Progresjonen i hvert emne tar utgangspunkt i klassens sammensetning, og det legges vekt på studentenes fagbakgrunn, realkompetanse og erfaringer. Dette kartlegges ved studiestart.
Arbeidsformene gir studentene praktisk erfaring med sentrale deler av innovasjonsprosessen og støtter læringsutbyttene knyttet til kreativ problemløsning, utvikling av forretningsidéer og implementering av bærekraftige tiltak. Studiet knytter teori til praksis gjennom casebasert undervisning og oppgaver som bygger på studentenes egne erfaringer og refleksjoner. Teorien skal gi nødvendig fagkunnskap, mens arbeidsformene skal utvikle ferdigheter og holdninger til yrkesutøvelse.
Refleksjon og praksis
Ferdigheter og holdninger kommer til uttrykk gjennom arbeidskravene i hvert emne. Det siste emnet i studiet bygger på de foregående og innebærer en praktisk problemstilling der studenten skal levere en rapport, leveransen inneholder også refleksjon over dette og tidligere emner.
Læringsformene skal legge til rette for:
- Aktiv deltakelse og støtte til studentenes egne initiativ
- Arbeid med virkelighetsnære problemstillinger og relevant teori
- Faglig forståelse og refleksjon over egen og andres praksis
- Studentmedvirkning i beslutninger knyttet til gjennomføring av studiet
- Flerfaglig og tverrfaglig erfaring som styrker samhandling i komplekse situasjoner
Et sentralt pedagogisk prinsipp er studentens ansvar for egen læring. Dette innebærer tilgjengelighet og deltakelse i undervisning og gruppearbeid, samt aktiv oppsøking av læringssituasjoner. Studenten bør formulere egne læringsmål og delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse.
Undervisningsformer
Forelesning
Forelesningene introduserer temaene og gir studentene et faglig grunnlag. De kombineres med praktiske oppgaver og gjennomgang av sentrale momenter. Eksterne forelesere fra praksisfeltet kan bidra i undervisningen, og samarbeidsbedrifter kan holde presentasjoner.
Gruppearbeid og oppgaveløsning
Arbeidskravene gir studentene mulighet til å anvende kunnskap i praksis. De tar ofte utgangspunkt i reelle caser og krever samarbeid i grupper. Gruppesammensetningen bestemmes enten av studentene eller skolens lærerressurser og skal normalt ha minst 3 og maksimalt 5 medlemmer. Gruppearbeidet organiseres av studentene og dokumenteres i skriftlige rapporter med vedlegg.
Refleksjon før, under og etter arbeidsprosessen er sentralt. Studentene skal levere refleksjonsnotater knyttet til arbeidskravene, der de beskriver prosess og læring.
Veiledning
Strukturerte veiledninger tilbys både i plenum og i grupper, og ved behov individuelt. Den knyttes til innhold og gjennomføring av arbeidskravene. Studentene forventes å bidra aktivt i forberedelsene og oppfølging med spørsmål, referater og refleksjoner. Dette gir verdifulle erfaringer i møteledelse. Enkelte veiledninger vil kunne være obligatoriske.
Selvstudium
Selvstudium omfatter både gruppearbeid utenom samlingene og individuell fordypning. Studenten skal gjøre seg kjent med anbefalt litteratur og ressursmateriale, også det som ikke gjennomgås i undervisningen.
Vurdering og tilbakemelding
Vurderingen baseres på arbeidskravene. Disse vurderes skriftlig og suppleres med muntlig tilbakemelding under veiledning og presentasjoner. Medstudentvurdering benyttes aktivt i leveranser og vurderinger hvor dette er mulig, og representanter fra arbeidslivet kan delta. Erfaringsdeling og oppgaveløsning i fellesskapet er viktige elementer i studiet. Det skal alltid tas hensyn til den deltakende bedriftens og individets interesser i slike delingssituasjoner. Det brukes forskjellige metoder for å kartlegge om denne form for vurdering kan og skal gjennomføres.
Hvert arbeidskrav vurderes etter fastsatte kriterier, som kan inkludere:
- Relevans og sammenheng mellom utfordring og løsning
- Reflektert og kompetent anvendelse av fagstoff
- Originalitet
- Praktisk gjennomførbarhet
- Fremstilling og presentasjon, inkludert språk og begrunnelse
Oppmøtekravet til samlinger og obligatorisk veiledning er 75 %.
Digital læringsplattform
Fagskolen benytter Microsoft Teams som digital læringsplattform. Studentene bruker eget IKT-utstyr til undervisning og selvstudium. Skolens digitale arbeidsrom og fasiliteter gjøres tilgjengelige under innkalte oppmøtetider og arbeidsøkter, samt for selvstudium. Fagskolen Oslo har også tilgang til tilsvarende arbeidsrom og ressurser hos samarbeidspartnere i Construction City klyngen. Teams brukes til kommunikasjon, innlevering, veiledning, dokumentdeling og tilgang til læringsressurser. Studentene læres opp til å være aktive nettstudenter.
Vurdering av læringsutbytte blir gjennomført i alle emner. Grunnlaget for vurdering er både den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen og læringsutbytte beskrevet for hvert enkelt emne. Vurderingen skal bidra til at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan gjøre en helhetsvurdering av studentens overordnede kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. Det legges stor vekt på den enkelte students eierskap til og refleksjon rundt leveransene.
Underveisvurdering og arbeidskrav:
Underveisvurdering gjennomføres underveis i læringsprosessen, og foregår individuelt mellom student og lærerressurser, eller i studentgrupper sammen med lærer. Underveisvurdering inkluderer en muntlig eller skriftlig veiledning og tilbakemelding på arbeidskrav som skal gi studenten informasjon om:
- hva studenten kan og har lært
- hva studenten bør jobbe med for å lære mer og oppnå best mulig læringsutbytte
I alle emnene skal studenten arbeide med ett eller flere obligatoriske arbeidskrav for hvert emne. Arbeidskravene er relatert til sentrale temaer innen studiets emner. Arbeidskravene utføres både individuelt og i gruppe. Arbeidskrav går frem av emnebeskrivelsene.
- Alle skriftlige arbeidskrav skal leveres i innleveringsmapper på Teams.
- Alle prosjektoppgaver kan inneholde milepæleleveranser som del av arbeidskravet, disse må være levert og bestått i tråd med informasjon som oppgis skriftlig ved prosjektstart
- Studenten/studentene får skriftlig tilbakemelding i Teams på innleverte oppgaver innen 15 arbeidsdager.
- Et arbeidskrav er godkjent når det er levert til eller gjennomført innen fastsatt frist, og tilfredsstiller de retningslinjene som er angitt under det enkelte arbeidskrav.
- Hvis en student ikke får godkjent et arbeidskrav, må arbeidskravet gjennomføres på nytt. Studenten får normalt bare én mulighet til å gjennomføre arbeidskravet på nytt.
Oppmøtekrav
De fysiske samlingene og veiledninger som er innkalt av skolen mellom samlinger i hvert emne har obligatorisk oppmøte. Studenten må ha minst 75 % oppmøte på disse samlingene og ev. skole-innkalte veiledninger. Studenten skal melde skolen og foreleserne om fravær. Godkjente grunner til fravær følger vanlig arbeidslivs praksis i tilfeller av sykdom og andre uforutsette situasjoner. Fagskolens forskrifter beskriver hva som skjer i tilfeller av fravær under vurderingssituasjoner/arbeidskrav.
Karakter i emnet - sluttvurdering
For å få karakter i emnet, må arbeidskrav i emnet være godkjent. I tillegg til godkjente arbeidskrav, er det krav om minst 75 % oppmøte på de fysiske samlingene i emnet og ev. obligatoriske veiledninger. Dersom arbeidskravene ikke er godkjent, eller krav til oppmøte ikke er oppfylt, vil studenten normalt ikke bli vurdert med karakter i emnet.
Emnet Bærekraft og sirkulær økonomi og emnet Innovasjon og bærekraft i praksis vurderes med karakter A-F. I emnet Bærekraft og sirkulær økonomi er grunnlaget for karakteren de arbeidskravene som blir vurdert med karakter A-F. I emnet innovasjon og bærekraft i praksis er grunnlaget for karakteren en eksamen i emnet som består av en prosjektrapport og muntlig høring. Det settes én samla karakter (A-F) etter gjennomført muntlig del.
Grunnlagsemnet vurderes med karakter bestått eller ikke bestått. Grunnlaget for karakteren er arbeidskrav i emnet.
I forbindelse med alle sluttvurderingssituasjoner og flere av innleveringsoppgavene må kandidatene leverer en refleksjonsoppgave, for eksempel et notat, en Microsoft Forms undersøkelse eller en video. Denne refleksjon er individuell og skal gi innsyn i studentens egne opplevelser av læringsprosess og læringsutbytte. Refleksjonen er mellom faglærer og student.
Vurderingsuttrykk A-F
|
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
|
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
|
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
|
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
|
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
|
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykket bestått og ikke bestått
|
De konkrete kravene til karakterene skal forankres i emnets læringsutbyttebeskrivelser. Generelle retningslinjer for disse karakterene er: |
|
|
Bestått |
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet. |
|
Ikke bestått |
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte. |
Regler og vilkår for vurdering:
For utfyllende regler se Fagskolen Oslo forskrift:
Tilbakemelding om utdanningskvaliteten fra relevante aktører er et grunnleggende element i systemet for kvalitetssikring. Skolen innhenter informasjon om studietilbudet fra studentene gjennom interne evalueringer gjennom hele studiet. Studiebarometeret er en nasjonal spørreundersøkelse som blir sendt ut til alle fagskolestudenter på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Skolen innhenter også informasjon fra undervisningspersonalet, sensorene (sensorrapport), tidligere studenter og fagrådet samt bransjeutvalg hvor dette er et relevant fora. Underveisevalueringer og studentens egne refleksjonsnotater kan benyttes for å kunne gjøre raske justeringer i pågående utdanninger.
Vitnemål
Vitnemål utstedes for fullført og bestått studium. Vitnemålet dokumenterer det overordnede læringsutbyttet og emner som inngår i utdanningen, vurderingen som er oppnådd, og antall studiepoeng.
Karakterutskrift
En student som ikke har fullført fagskoleutdanningen, kan be om karakterutskrift som viser karakterer og studiepoeng på hele emner som er fullført.
Godskriving og fritak
For utfyllende regler se skolens Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.
Søknad om godskriving eller fritak må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon.
Alle utdanningene ved Fagskolen Oslo er gratis for deg som student. Du dekker kun utgifter til Studentavgift (som bl.a. inneholder medlemskap i SiO, kopipenger, etc.), læremidler og egen PC. Alle studiene er offisielt godkjent og registrert hos NOKUT og gir rett til lån og stipend i Lånekassen.