Helseadministrasjon
Helseadministrasjon
Fagskoleloven av 2003 flyttet ansvaret for planverk i fagskolen fra myndighetene til utdanningstilbyderne. For å sikre en nasjonal standard for fagskoletilbudene, tok arbeidslivets organisasjoner initiativ til å få etablert Nasjonale utvalg med ansvar for å utarbeide felles. Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse og oppvekstfag (NUFHO) utvikler og vedlikeholder planer for helse- og oppvekstutdanninger. Helsedirektoratet overførte i 2011 ansvaret for utvikling og ajourhold av planverk for helseutdanningene til utvalget. Nasjonale planer er rammer som skal sikre at tilsvarende fagskoleutdanninger holder høy og tilsvarende kvalitet og kan gjenkjennes fra skole til skole. Disse rammene er ment som et grunnlag når tilbyderne skal utarbeide sine studieplaner. Det er skolenes egne studieplaner som utgjør det faglige grunnlaget for godkjenning av skolenes utdanninger, og den enkelte tilbyders styre har ansvaret for utvikling og vedlikehold av disse. NUFHO er et organ for samhandling mellom tilbydere av fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner og relevante myndigheter.
Denne fagskoleutdanningen i helseadministrasjon skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for kompetanse i tråd med dagens og framtidas oppgaver og utfordringer innen helse- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten.
Målgruppene for dette utdanningstilbudet er helsesekretærer og tannhelsesekretærer. Brukermedvirkning og pasientens rettigheter står sentralt i disse yrkesgruppenes daglige arbeid, og de har utstrakt kontakt og kommunikasjon med pasienter, deres pårørende og kollegaer. Arbeidet krever gode kunnskaper om helse- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten, og evne til presis og forståelig kommunikasjon, skriftlig så vel som muntlig. Helse- og omsorgstjenesten er i stadig endring og står overfor store utfordringer i tiden fremover. Det er derfor behov for videreutdanning av de aktuelle målgruppene. Vi legger også vekt på kompetansebehovet som er beskrevet i Meld. St. 11 (2015 – 2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016 – 2019). Her legges det vekt på at det er behov for å rekruttere og videreutdanne medarbeidere med bl.a. følgende: «Kompetansebehovet øker innen logistikk, merkantile tjenester og kontortjenester og innen nye grupper på service-, informasjons- og veiledningssiden. Forventet behovsbilde er belyst i en rekke rapporter og arbeider de senere årene. Likeså ligger det til grunn en forutsetning om at helsepersonell i langt større grad skal jobbe og samhandle i team, på tvers av profesjoner og nivåer – og i faglige nettverk.»
Denne fagskoleutdanningen legger stor vekt på emner som kommunikasjon, service og arbeidsflyt samt organisering, kvalitetssikring og finansiering av helse- og omsorgstjenesten. Utdanningen inneholder også et felles emne for ettårige fagskoleutdanninger innen helse- og oppvekstfag. Hensikten med utdanningen er å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk forståelse som tar initiativ til, organiserer og iverksetter tiltak for pasienter og deres pårørende, og i samarbeid med andre yrkesgrupper. Fagskoleutdanningen er praktisk og yrkesrettet og er derfor egnet for de aktuelle målgruppene. Utdanningen kan gi karrieremuligheter, noe som har stor betydning for rekruttering og videreutvikling av helsesekretærer og tannhelsesekretærer. Derfor er det viktig å gi fagarbeidere økt kompetanse.
Den nasjonale planen erstatter planen ”Videreutdanning/fagskoleutdanning i administrasjon for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring” som ble publisert av Sosial- og helsedirektoratet i oktober 2006 og som senere fikk betegnelsen FHH03 Administrasjon. Sammen med ”Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag, generell del” (se eget dokument) utgjør denne planen planverket for en ettårig fagskoleutdanning i helseadministrasjon.
Studiet har undervisning en dag ukentlig. Dette foregår nettbasert, bortsett fra en en samling på skolen per måned.
I emne 3 er det lagt opp til en valgmulighet til henholdsvis helse- og omsorgstjenesten (tidligere helse- og sosialtjenesten) eller tannhelsetjenesten. Emne 3A: Organisering, kvalitetssikring og finansiering av helse- og omsorgtjenesten. Emne 3B: Organisering, kvalitetssikring og finansiering av tannhelsetjenesten. Dette gjelder bl.a. lover og forskrifter, organisering, finansiering, IKT-verktøy, oppgaver og praksis.
Denne planen inneholder 5 emner som er i tråd med planens overordnede læringsutbyttebeskrivelse. Emne 1 i helseplanene skal være felles grunnlagsemner slik det er beskrevet i generell del med enkelte unntak. Emne 5 er praksis og sluttvurderes som eget emne med karakteren bestått/ikke bestått.
Begrepsavklaring:
| Brukermedvirkning | En bruker er en person som benytter seg av relevante tjenester i en eller annen form. Brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren. Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, og er dermed ikke noe tjenesteapparatet kan velge å forholde seg til eller ikke. Samtidig har brukermedvirkning en egenverdi, terapeutisk verdi og er et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenestene (hentet fra www.helsedirektoratet.no). I overordnede helsepolitiske dokument og i lovverket skilles det mellom brukermedvirkning på individ-, tjeneste- og systemnivå. Begrepene for de tre nivåene kan variere. Nivåinndelingen får fram det brede spekteret av virkemidler som må til for å fremme brukermedvirkning, slik at den blir reell. Samtidig kan skillet oppleves som kunstig fordi det å jobbe med brukermedvirkning på ett av nivåene også har konsekvenser for de andre nivåene (hentet fra www.helsebiblioteket.no). Les mer: http://www.helsebiblioteket.no/kvalitetsforbedring/brukermedvirkning/bruke rmedvirkning-pa-tre-ulike-niva |
| E-helse | E-helse defineres som bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) for å forbedre effektivitet, kvalitet og sikkerhet i helse- og omsorgssektoren (hentet fra www.ehelse.no) |
| Health literacy | Se: Helserelatert kompetanse |
| Helseadministrative registre | Ulike registre som inneholder informasjon om organisasjoner og personell i helse- og omsorgssektoren, som Register over enheter i spesialisttjenesten (RESH), Legestillingsregisteret (LSR), Helsepersonellregisteret (HPR) og Adresseregisteret (AR) (hentet fra Norsk Helsenett på www.nhn.no). |
| Helsepedagogikk | Begrepet helsepedagogikk brukes om det å anvende pedagogiske prinsipper og verktøy for å fremme læring, mestring og helse hos brukere og pasienter som har helseutfordringer og deres pårørende. Kilde: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse på www.mestring.no). |
| Helserelatert kompetanse (Health literacy) | Health Literacy: “The degree to which individuals have the capacity to obtain, process, and understand basic health information and services needed to make appropriate health decisions” (Committee on Health Literacy, 2004). Tilsvarer den norske betegnelsen «helserelatert kompetanse», som brukes om tilrettelegging av informasjon for pasienter med lav helseinformasjonsforståelse. |
| HMS | Referer til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. internkontrollforskriften. |
| IKT | Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er et begrep som omfatter teknologi for samling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av informasjon på digitale plattformer. Kommunikasjon og presentasjon på ulike plattformer blir også vektlagt. |
| Kommunale helse- og omsorgstjenester | Kommunene har ansvar for å sørge for gode og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til alle som trenger det, uavhengig av alder eller diagnose. Staten har ansvar for å sikre like rammevilkår gjennom regelverk og økonomiske rammer. Staten har også ansvar for å føre tilsyn og kontroll (hentet fra www.regjeringen.no). |
| Kvalitet i helsearbeidet |
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenetsen. (2017) Kvalitetsforbedring og pasientsikerhet. |
| Pasientforløp | Pasientforløp forstås som: «En helhetlig, sammenhengende beskrivelse av en eller flere pasienters kontakter med ulike deler av helsevesenet i løpet av en sykdomsperiode». Formålet med pasientforløp er særlig å forhindre uønskede tidsavbrudd mellom ulike aktørers oppgave- og ansvarsområder i tjenestekjeden. Samhandling og koordinering må binde tjenestene sammen. Hentet fra www.helsedirektoratet.no. |
| Pårørende |
Personer som har rett til informasjon om helsetilstanden til en pasient, og – i visse tilfeller - rett til å medvirke. Det er pasienten selv som bestemmer hvem som er pårørende. Om pasienten ikke er i stand til å si hvem som er pårørende blir det den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten. For å avgjøre hvem som er nærmeste pårørende tas det utgangspunkt i en bestemt rekkefølge: Om pasienten er under 16 år blir de med foreldreansvar pårørende. Definisjonen finnes i pasient og brukerrettighetsloven §1-3b. Pårørendes rett til veiledning og informasjon: |
| Tannhelsetjenesten | Tannhelsetjenesten i Norge består av en offentlig sektor som yter tannhelsetjenester til deler av befolkningen etter lov om tannhelsetjenesten, og en privat sektor som tilbyr tannhelsetjenester til den øvrige befolkningen (hentet fra www.regjeringen.no). |
| Velferdsteknologi | Hagen-utvalgets innstilling NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg har vært retningsgivende på velferdsteknologiområdet. Utvalget legger til grunn denne forståelsen av begrepet: «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.” |
Et læringsutbytte er en beskrivelse av hva en person vet, kan og er i stand til å gjøre som resultat av en læringsprosess. Læringsutbyttebeskrivelsene for studiet er i henhold til kravene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring. Det er inndelt i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse. For fagskoleutdanningen Helseadministrasjon ligger læringsutbyttebeskrivelsene på nivå 5.1 i kvalifikasjonsrammeverket. Studieplanens læringsutbyttebeskrivelser gjenspeiler arbeidslivets behov, krav og forventninger til studentene, men har også et mål om faglig utvikling slik at ny kompetanse kan tilføres bransjen. Samlet læringsutbyttet oppnås gjennom praktiske og teoretiske elementer i emnene.
Studenten:
• har kunnskap om menneskesyn, menneskerettigheter, kommunikasjon, relasjonsbygging, service og relevante IKT-verktøy som anvendes i helse- og omsorgstjenesten
• har kunnskap om helsepedagogikk og helserelatert kompetanse (Health literacy)
• har innsikt i relevante lover, forskrifter og avtaler som regulerer helse- og omsorgstjenesten og arbeidslivet
• har kunnskap om helse- og omsorgstjenesten og eget yrkesfelt i et tverrfaglig perspektiv
• kan oppdatere sin kunnskap om helse- og omsorgstjenesten og eget yrkesfelt i et tverrfaglig perspektiv
• forstår helse- og omsorgstjenestens betydning for verdiskapingen i samfunnet
Studenten:
• kan anvende kunnskap om menneskesyn, menneskerettigheter, kommunikasjon, relasjonsbygging og service overfor kollegaer, pasienter og pårørende
• kan anvende sin kunnskap om helsepedagogikk og helserelatert kompetanse (Health literacy) overfor pasienter og pårørende
• kan anvende kunnskap om språk og kommunikasjonsteknikker for å forstå og bli forstått av pasienter og pårørende med ulik kulturell identitet
• kan anvende kunnskap om IKT-verktøy for å sikre medisinsk forsvarlighet, ivareta lovverk og forskrifter, og for å kommunisere med pasienter og pårørende
• kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for bruk av IKT, kommunikasjon og veiledning av pasienter og pårørende med ulik kulturell identitet
• kan kartlegge en situasjon mht. kommunikasjon, service og pasientforløp og behov for iverksetting av tiltak
Studenten:
• har forståelse for etiske prinsipper som tillit, respekt, integritet og likeverd
• har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk i yrkesutøvelsen
• kan utføre arbeid etter behov hos pasienter og pårørende og i samsvar med retningslinjer for helse- og omsorgstjenesten
• kan bygge relasjoner med egen yrkesgruppe, tverrfaglig og på tvers av organisasjoner og bransjer
• kan utvikle arbeidsmetoder på arbeidsplassen, gjennom kunnskapsdeling, veiledning og etisk refleksjon
For utfyllende regler se Lokal forskrift for Fagskolen Oslo - Kapittel 2
Realkompetanse:
Søker som ikke fyller kravene til generelle opptakskrav og som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all relevant kompetanse en person har skaffet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring.
Søkere med utenlandsk utdanning:
Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge. Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de fellesfag tilsvarende VG 1 og VG 2 i yrkesfaglige utdanningsprogram.
Relevante fag-/svennebrev:
Fullført og bestått 3-årig yrkesfaglig videregående opplæring som gir yrkeskompetanse som helsesekretær/tannhelsesekretær.
Krav til politiattest (for Helse og oppvekststudier):
For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 4 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo
Ved opptak til utdanninger der studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring, skal det kreves at studentene legger frem politiattest som omtalt i politiregisterloven § 39 første ledd. Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning. Det gjelder alle studietilbud innen helse- og oppvekstfagene på Fagskolen Oslo.
Skikkethet:
For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 5 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo
En student som i utdanningen eller i framtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket. Blir det fattet et slikt vedtak, kan studenten utestenges fra fagskoleutdanningen i inntil fem år.
Det totale læringsutbyttet for utdanningen skal oppnås gjennom teoretiske og praktiske elementer i emnene. Studieplanen skal tydelig vise sammenhengen mellom det overordnede læringsutbyttet for studiet og læringsutbyttet for emnene i studiet. Denne indre sammenhengen i utdanningen er derfor viktig og det vil i det følgende bli redegjort for gjennomføringsmodell, undervisningsformer og læringsaktiviteter og hvordan disse vil føre frem til at studenten opparbeider seg ønskete kunnskaper, ferdigheter og kompetanse gjennom studiearbeidet i emnene.
For de som velger helseadministrasjon i helse- og omsorgstjenesten:
| Emne | Tittel | Studipoeng |
|---|---|---|
|
00HH17A |
EMNE 1 1a. Arbeidsformer og metoder i studiet |
10 |
| 00HH17B |
EMNE 2 Kommunikasjon, service og arbeidsflyt |
12 |
| 00HH17C |
EMNE 3A Organisering, kvalitetssikring og finansiering av helse- og omsorgstjenesten
|
8 |
| 00HH17D |
EMNE 3B Organisering, kvalitetssikring og finansiering av tannhelsetjenesten |
|
| 00HH17E |
EMNE 4 Fordypingsoppgave |
10 |
| 00HH17P |
EMNE 5 Praksis |
20 |
| SUM | 60 | |
Læringsformene skolen benytter skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå best mulig læringsutbytte. Læringsaktivitetene skal gi trening i å søke kunnskap og utvikle evne til kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.
Bruk av ulike læringsformer skal legge til rette for:
- aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
- arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
- fagforståelse og refleksjon over egen praksis som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
- studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
- tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt
Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Ansvar for egen læring:
Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.
Veiledning:
Veiledning blir gitt både individuelt og i gruppe, og foregår lærerstyrt i samlingene for at studentene kan gjennomføre sine oppgaver og nå sine læringsmål. Veiledningen blir gitt muntlig i samlingene. Mellom samlingene blir individuell veiledning gitt på digitale plattformer etter den enkelte students behov.
Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal forbedres. Det er derfor et arbeidskrav at studenten skal levere et refleksjonsnotat etter å ha fullførte et emne.
Selvstudium:
Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og
læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.
Lærerstyrt undervisning og forelesninger:
I hvert emne organiseres det lærerstyrt undervisning/forelesninger. Dette kan gjennomføres samlingsbasert eller nettbasert. Hensikten er å presentere et tema for videre praksisorientert arbeid. Det skal det vekke interesse, sammenfatte et tema og lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema.
Gruppearbeid:
Arbeidsformen skal gi trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning og problemløsing i samarbeid med medstudenter i grupper.
Digital læringsplattform:
Fagskolen anvender det til enhver tid gjeldende system for LMS (Learning Management System) som læringsplattform, og studentene benytter skolens og eget IKT-utstyr i undervisningen og til selvstudium. Kommunikasjon med andre studenter, lærere, veiledere, innleveringer, utveksling av dokumenter, tilgang til ulike læringsressurser som artikler, nettsteder, gruppesamarbeid etc. foregår på relevante digitale plattformer.
Innlevering av oppgaver, veiledning og underveisvurdering skjer i plattformen. Skolen har ansvar for å tilrettelegge for læring og å støtte/veilede studenten i læreprosessen. Lærers responstid på henvendelser er en virkedag.
Studentene læres opp til å være nettstudenter og aktive brukere av plattformen. Innledningsvis i første samling undervises det og gis praktiske øvelser i studieteknikk og bruk av digital læringsplattform.
Vurdering av læringsutbytte blir gjennomført i alle emner. Grunnlaget for vurdering er både den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen og læringsutbytte beskrevet for hvert enkelt emne. Vurderingen skal bidra til at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan gjøre en helhetsvurdering av studentens overordnede kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse.
Underveisvurdering og arbeidskrav
Underveisvurdering foregår individuelt mellom student og lærer, eller i studentgrupper sammen med lærer. Underveisvurdering er muntlig eller skriftlig veiledning og tilbakemelding på arbeidskrav som skal gi studenten informasjon om:
- hva studenten kan og har lært
- hva studenten bør jobbe med for å lære mer og oppnå best mulig læringsutbytte
I alle emnene skal studenten arbeide med obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskravene er ofte skriftlige oppgaver og er relatert til sentrale temaer innen studiets emner. Arbeidskravene utføres både individuelt og i gruppe. Arbeidskrav kan også være muntlig framføringer, fagsamtaler og refleksjonsnotater. Hvilke arbeidskrav som gjelder for det enkelte emne, går frem av emnebeskrivelsene.
- Alle skriftlige arbeidskrav skal leveres i innleveringsmappe på Teams
- Studenten får skriftlig tilbakemelding på innleverte oppgaver innen tre uker.
- Et arbeidskrav er godkjent når det er levert til eller gjennomført innen fastsatt frist, og tilfredsstiller de retningslinjene som er angitt under det enkelte arbeidskrav, for eksempel til lengde, oppsett, framføring og lignende. I tillegg må innholdet vurderes til en bestått karakter, der dette er angitt.
- Ved fravær i forbindelse med muntlig framlegg, vil studenten måtte utføre framlegget på et senere tidspunkt, eller utarbeide et eget skriftlig arbeid.
- Hvis en student ikke får godkjent et arbeidskrav, må arbeidskravet gjennomføres på nytt. Studenten får normalt bare én mulighet til å gjennomføre arbeidskravet på nytt.
Karakter i emnene
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering med karakter i forhold til emnets læringsutbytte. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før studenten kan få endelig karakter i et emnet.
- Vurderingsgrunnlag og -kriterier er beskrevet under hvert emne.
- Det skal være en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse i alle emnets temaer.
- Det er emnets lærere som foretar sluttvurderingen, ved eksamen er det også en ekstern sensor.
- Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan få karakter. I emner med eksamen må alle arbeidskrav være godkjent for å avlegge eksamen.
- Hvis en student vurderes til ikke bestått i et emne, må emnet gjennomføres på nytt.
- Obligatoriske arbeider må være godkjent før studenten kan avlegge eksamen og få endelig karakter i et emne.
Vurdering av praksis
- Omfang og retningslinjer for praksis framgår av emnebeskrivelsen i studieplan og egne retningslinjer for praksisperioden.
- Ved vurdering av praksisopplæring er det ekstern veileder eller praksislærer på praksisstedet og fagskolens faglærer som vurderer studentens praksis til "bestått" / "ikke bestått". Studenten har krav på veiledning underveis.
- Dersom en student avbryter en praksisperiode uten dokumentert årsak, blir praksisperioden vurdert til «ikke bestått».
- Ved "ikke bestått" praksisperiode, kan studenten ta denne opp igjen bare én gang.
Sluttvurdering og eksamen:
Hvert emne skal ha en sluttvurdering av studentens læringsutbytte. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før studenten kan få endelig vurdering i et emne. Hvis en student vurderes til ikke bestått i et emne, må arbeidskravet gjennomføres på nytt.
Vurderingsuttrykk:
Fagskolen Oslo benytter både bestått/ikke bestått og bokstavkarakter på en skala fra A til F som vurderingsuttrykk:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykket bestått og ikke bestått.
| De konkrete kravene til karakterene skal forankres i emnets læringsutbyttebeskrivelser. Generelle retningslinjer for disse karakterene er: | |
| Bestått | Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet. |
| Ikke bestått | Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte. |
Kriterier for skriftlige oppgaver
Arbeidskravene og fordypningsoppgaven vurderes i forhold kriteriene 1 - 6 nedenfor:
- Faglig profil
- Besvarelsen skal vise praktiske arbeidsoppgaver belyst og faglig begrunnet med relevant teori. Studenten skal beskrive egne funksjons- og ansvarsområder i forhold til aktuelle problemstillinger i yrkesutøvelsen.
- Kunnskap
- Besvarelsen viser at studenten kan finne frem i relevant litteratur og vise forståelse for dokumentert arbeid og kunnskapsbasert praksis.
- Metodisk redegjørelse
- Studenten skal vise selvstendig bruk av relevante kilder og utøve nødvendig kildekritikk. Besvarelsen må ivareta etiske retningslinjer som for eksempel anonymisering av data.
- Utforming
- Besvarelsen skal ha god skriftlig fremstilling med et klart og entydig språk. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med generelle retningslinjer for oppgaveskriving. Litteratur refereres nøyaktig og korrekt både i teksten og i egen litteraturliste.
- Selvstendighet og drøfting
- Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og begrunnelser slik at problemstillingen behandles saklig og kritisk. Besvarelsen skal vise evne til å analysere, drøfte og tolke på bakgrunn av faglige og etiske vurderinger. Sammenheng mellom teori og praksis skal belyses ved hjelp av praksiseksempler.
- Oppgavelikhet
- Besvarelsen må ikke ha stor likhet med andres besvarelser, eller annet publisert materiale.Skolen benytter seg av plagiatkontroll - bruk av eget materiale fra tidligre oppgaver avklares med faglærer.
Regler og vilkår for eksamen:
For utfyllende regler se skolens Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo
For utfyllende informasjon se skolens kvalitetssikringssystem på hjemmesiden under fanen «om skolen».
Tilbakemelding om utdanningskvaliteten fra relevante aktører er et grunnleggende element i systemet for kvalitetssikring. Skolen innhenter informasjon om studietilbudet fra studentene gjennom Studiebarometeret. Det er en nettbasert portal for en nasjonal spørreundersøkelse som blir sendt ut til over 60 000 studenter hver høst og gjennomføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Skolen innhenter også informasjon fra undervisningspersonalet, sensorene (sensorrapport), tidligere studenter og fagutvalg. Underveisevalueringer benyttes for å kunne gjøre raske justeringer i pågående utdanninger.
For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 7 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.
Vitnemål
Vitnemål utstedes for fullført og bestått studium. Vitnemålet dokumenterer det overordnede læringsutbyttet og emner som inngår i utdanningen, vurderingen som er oppnådd, og antall studiepoeng for det enkelte emne.
Karakterutskrift
En student som ikke har fullført fagskoleutdanningen, kan be om karakterutskrift som viser emnekarakterer og eksamener.
Godskriving og fritak
For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 2 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.
Søknad om godskriving eller fritak må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon.