Mellomleder - Byggdrift og eiendomsservice
Mellomleder - Byggdrift og eiendomsservice
- Bakgrunn og formål med utdanningen
Mellomleder – Byggdrift og eiendomsservice er et studium som tar for seg aktuelle tema innen drift av bygg. Sentrale fagområder for mellomledere er blant annet ledelsesprinsipper, bærekraft og digitale verktøy. Facilitykontrakter blir mer komplekse og kunder stiller større krav til kvalitet i leveransen. Endringer som kommer sammen med eksempelvis Covid 19 er utfordrende for bransjen. Det blir strengere krav i forhold til smittevern, hvor det er behov for oppdatert kompetanse. Kompetanse og rollen som mellomleder og kontraktsleder krever mye mer av den enkelte og kunnskap innenfor flere fag.
Det er ikke uvanlig at arbeidstakere med fagbrev avanserer på egen arbeidsplass. Dette skjer ofte uten at arbeidstakeren har fått ytterligere opplæring innenfor ledelse og drift. Vi ønsker å bidra til at flere får mulighet til å øke sin kompetanse innen segmentet site manager / teamleder.
Bransjen og de ansattes organisasjoner er tydelige på at det er et stort behov for å styrke kompetanse innen kontraktsarbeid, bruk av digitale verktøy og innsikt i bærekraftige løsninger og drift, markedsarbeid, kommunikasjon, HR, kundebehandling, prosjektledelse, lov og forskrift, partssamarbeid, forståelse av verdiskapingsprosesser, smittevern og hygieneforståelse. Flere av disse temaene er dekket i andre studier, men ikke som et samlet utdanningstilbud spesielt knyttet til fag og drift. Ved å etablere et utdanningstilbud hvor disse fagene blir knyttet tettere til yrkesutøvelsen og næringslivets behov, vil man kunne styrke målgruppens kompetanse.
- Behov for mellomlederutdanning innen byggdrift og eiendomsservice
Byggdrift og eiendomsservice representerer mange virksomheter og arbeidsplasser og har en betydelig omsetning. Ifølge SSB omfattet totalmarkedet for vaktmestertjenester en registrert omsetning på 7,1 mrd. og 2361 aktive foretak i 2019. 20 630 personer hadde registrert vaktmester som yrke per 1. kvartal 2021 ifølge SSB.
NIFU skriver i sin rapport 2021:4 – kompetansebarometer for NHO at det blant medlemmene (virksomheter) i NHO innen handel, drift og service er et udekket kompetansebehov på 50 %, og at 75 % av virksomhetene ønsker å dekke inn dette ved å heve kompetansen til dagens ansatte.
Omleggingene av det offentlige utdanningssystemet og utdanningsløpene de senere årene, eksemplifisert ved at husøkonom-utdanningen er borte og erstattet med et universitetsstudium, har ført til at det er et oppdemmet behov for utdanning i byggdrift og eiendomsservice.
For å sikre utvikling av studiet Mellomleder - Byggdrift og eiendomsservice som kan svare på bransjens utfordringer, ble det etablert en styringsgruppe og arbeidsgruppe som representerte bransjen og partene i arbeidslivet. Aktivitetene har bestått av faste møter, workshops og oppsummerende møter for avklaring av kompetansebehov og kvalitetssikring av læringsutbyttebeskrivelser.
- Bransjen, målgruppe og karrieremuligheter etter gjennomført studium
- Bransjen
Bransjen byggdrift og eiendomsservice ønsker en formell utdanning for fagarbeidere som relevant kompetanse for å utføre mellomlederoppgaver. Digital kompetanse og bærekraftperspektivet er gjennomgående temaer i denne mellomlederutdanningen.
Fagskolen Oslo har samarbeidet med partene i arbeidslivet, samt virksomheter innenfor bransjen. Bransjen vil bidra med sensorer, gjesteforelesere og et samarbeid om case/prosjektoppgaver, samt bidra til å utvikle kompendier og undervisningsmateriell.
Målgruppe
Målgruppe for mellomlederutdanningen er:
- ansatte innenfor drift- og servicebransjen
- personer med fagbrev som ønsker videre studier innenfor denne bransjen
- permitterte eller arbeidsledige innenfor denne bransjen
Karrieremuligheter
Intensjonen med dette studiet er at fagarbeidere kan videreutvikle seg og avansere til mellomlederposisjoner, og at bransjen på denne måten kan beholde dyktige fagfolk som ledere og veiledere i bransjen byggdrift og eiendomsservice. En etablert mellomlederutdanning på fagskolenivå gir videreutdanningsmulighet for fagarbeidere, kan bidra til legitimitet og status og kan sette kompetansekrav for framtidig rekruttering.
Ved å etablere en fleksibel mellomlederutdanning som kan kombineres med jobb, nettbasert med samlinger, vil faglærte og erfarne fagarbeidere få mulighet til utdanning/fordypning.
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, fastsatt av Kunnskapsdepartementet desember 2011, gir oversikt over det totale læringsutbyttet definert i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse som studenten forventes å ha oppnådd etter fullført fagskoleutdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i studieplanen og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til dette kvalifikasjonsrammeverket på nivå 5.1.
Studiets innhold skal bidra til at studentene kan tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendig for å møte krav og forventninger til en mellomleder i bransjen byggdrift og eiendomsservice. Studieplanens læringsutbyttebeskrivelser gjenspeiler arbeidslivets behov, krav og forventninger til studentene, men har også et mål om faglig utvikling slik at ny kompetanse kan tilføres bransjen.
Studenten:
- har kunnskap om digitale verktøy for økonomistyring og prosjektledelse som kan være med på effektivisering av mellomleders kommunikasjon og leveranseprosesser
- har kunnskap om digitale verktøy som kan bidra til effektivisering av ulike arbeidsoperasjoner i drift og service av bygg
- har kjennskap til TEK17, Plan og bygningsloven samt øvrig gjeldende regelverk og kvalitetskrav for drift og service av bygg gitt av Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet
- har kunnskap om FDVU (forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling) som er nærmere definert i Norsk Standard NS 3454 "Livssykluskostnader for bygninger"
- har kunnskap om bygg-, anleggs- og VVS-tekniske tegninger (både digitale og papirutgaver)
- har kjennskap til økonomistyring, kontrakthåndtering, bærekraftig drift, HMS og krav til samarbeid mellom partene på arbeidsplassen
- har kjennskap til FNs mål for bærekraftig utvikling fram mot 2030
- har kjennskap til deler av en BREEAM-miljøsertifisering som energikrav, ledelse og materialbruk
- har kunnskaper om hvordan miljøsertifiserte bygg kan bidra til et sunnere og bedre inneklima, reduserte drift- og vedlikeholdskostnader og høyere produktivitet
- har kunnskap om miljøledelse som en kontinuerlig syklus av planlegging, gjennomføring og kontroll for å bidra til forbedring av byggets miljøpåvirkning
- har innsikt i organisasjon og ledelse, bedriftens arbeidsprosesser og struktur menneskeorienterte aspekter som inngår i en mellomlederes oppgaver i drift og service av bygg
- har innsikt i organisasjonens kultur, menneskeorienterte aspekter og konflikthåndtering som inngår i en mellomleders bransjerelaterte oppgaver
- har bransjekunnskap om virksomhets- og samfunnsøkonomi, forbrukeratferd, markedsorientering, salg og service knyttet til mellomledelse i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv
- har kunnskap om verdikjeden i produkt- og tjenesteleveranser relatert til mellomlederoppgaver i arbeidet med drift og service av bygg
- har kunnskap om relevant utviklingsarbeid og kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap som mellomleder av drift- og serviceoppgaver
Studenten:
- kan utøve mellomlederoppgaver i drift og service av bygg i tråd med lover og forskrifter, krav til økonomistyring, kontrakthåndtering, bærekraftig drift, HMS og samarbeid mellom partene på arbeidsplassen
- kan planlegge og utføre mellomlederoppgaver som angår dokumentasjon og rapportering i forbindelse med oppstart, gjennomføring og avslutning av arbeidsoppgaver i henhold til krav og spesifikasjoner i relevant lov- og regelverk
- kan anvende sin kunnskap om mellomledelse, yrkesrettet kommunikasjon og økonomistyring til å motivere og veilede medarbeidere og styrke leveransekvaliteten på tjenester
- kan dokumentere FDVU etter gjeldende regelverk og standarder
- kan benytte digitale verktøy og digital kommunikasjon knyttet til mellomlederoppgaver som angår dokumentasjon, planlegging, drift og avvikshåndtering og FDVU
- kan bruke Norsk Standard 3450, 3451 og 3420 ved utarbeidelse av prosjektdokumenter og byggebeskrivelser
- kan benytte Direktoratet for eiendomsforvaltning sin hjemmeside til å finne oppdatert informasjon og fagstoff som er relevant for en mellomleders arbeidsoppgaver i drift og service av bygg
- kan anvende etablert faglig kunnskap og resultater fra utviklingsarbeid til å identifisere behov for tiltak
- kan utarbeide en langsiktig vedlikeholdsplan for 5 til 10 år
- kan reflektere over egen yrkesutøvelse i mellomlederrollen i tråd med yrkes- og bransjeetiske prinsipper
Studenten:
- har forståelse for gjeldende regelverk og partssamarbeid for å bidra til en etisk grunnholdning og bransjeetisk drift og service av bygg
- kan bygge relasjoner og utveksle synspunkter og erfaringer med kollegaer, leverandører og kunder for å utvikle en planmessig, lønnsom og miljømessig drift og service av bygg
- kan bygge relasjoner på tvers av fag og formidle FDVU- kompetanse til involverte aktører og legge grunnlaget for videre læring
- kan utføre mellomlederoppgaver og utvikle arbeidsmetoder for å imøtekomme kundenes behov og skape en lønnsom drift og service av bygg
- kan bidra til kvalitet på produkter og tjenester i tråd med aktuelt lovverk
- kan bevisstgjøre egen organisasjon på energiøkonomisering og hvordan byggets drift og service påvirker miljøet
For utfyllende regler se Lokal forskrift for Fagskolen Oslo - Kapittel 2
Realkompetanse:
Søker som ikke fyller kravene til generelle opptakskrav og som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all relevant kompetanse en person har skaffet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring.
Betinget opptak:
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av påfølgende semester.
Søkere med utenlandsk utdanning:
Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge. Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de fellesfag tilsvarende VG 1 og VG 2 i yrkesfaglige utdanningsprogram.
Fullført og bestått videregående opplæring med relevant fag-/svennebrev som gir rett til opptak:
anleggsgartner, anleggsrørlegger, automatiker, brannforebygger, byggdrifter, elektriker, glassfagarbeider, industrimaler, industrisnekker, isolatør, fagaoperatør i kjemisk prosessindustri, maler, murer og flislegger, rørlegger, stillasbygger, tømrer, ventilasjonstekniker
- Bakgrunn
Mellomlederen befinner seg ett nivå over førstelinjemedarbeidere, og binder sammen virksomhetens strategiske og operative nivå. Mellomlederen har ansvar for en del av virksomhetens forretningsprosesser.
Mellomleder – Byggdrift og eiendomsservice
Mellomlederutdanningen er bygd opp av seks emner, med en avsluttende prosjektoppgave som gjennomføres med en virksomhet som studiearena.
Emne 1 Mellomleder og utviklingsaktør i byggdrift og eiendomsservice og emne 2 Grunnleggende salg og service i byggdrift og eiendomsservice, skal gi studentene grunnleggende kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i ledelse, bærekraft og digitalisering.
Emne 3 Byggdrift og eiendomsservice i endring, emne 4 Digitalisering og bærekraft i byggdrift og eiendomsservice og emne 5 Ledelse og medarbeiderskap i byggdrift og eiendomsservice, skal gi studentene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse knyttet til medarbeiderskap og mellomledelse av byggdrift og eiendomsservice i endring, samt bransjerelatert behov for bærekraftig drift og digitalisering. Hvert av emnene, samt den avsluttende prosjektoppgaven gir 5 studiepoeng som samlet gir 30 studiepoeng.
Et siste og avsluttende emne er en prosjektoppgave hvor studenten skal bruke en virksomhet som studiearena. Studenten skal gjøre seg kjent med organisasjonens virksomhet og de ulike enhetene den består av. Fagskolen Oslo har etablert samarbeidsavtaler med de virksomhetene som skal samarbeide om gjennomføring av den avsluttende prosjektoppgaven.
Det er obligatoriske arbeidskrav knyttet til hvert av emnene i studieplanen.
Studiet gjennomføres nettbasert med samlinger.
Lærerstyrt undervisning utgjør totalt 204 timer fordelt på 3 samlinger og nettbaserte forelesninger som gjennomføres mellom samlingene.
Det totale læringsutbyttet for utdanningen skal oppnås gjennom praktiske og teoretiske elementer i emnene. Studieplanen skal tydelig vise sammenhengen mellom det overordnede læringsutbyttet for studiet og læringsutbyttet for emnene i studiet. Denne indre sammenhengen i utdanningen er derfor viktig og det vil i det følgende bli redegjort for gjennomføringsmodell, undervisningsformer og læringsaktiviteter og hvordan dette vil føre frem til at studenten opparbeider seg ønskete kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse gjennom studiearbeidet i emnene.
-
- Fordeling av arbeidstimer - gjennomføringsmodell
|
Emne / Modul |
St.p |
Antall samlinger |
Lærerstyrt undervisning |
Veiledning |
Selv- |
Antall |
|
Emne 1 Mellomleder og utviklingsaktør i byggdrift og eiendomsservice |
5 |
1 |
46 t
|
30 t
|
60 t
|
136 t
|
|
Emne 2 Grunnleggende salg og service |
5 |
|
46 t
|
30 t
|
60 t
|
136 t
|
|
Emne 3 Byggdrift og eiendomsservice i endring |
5 |
1
|
46 t
|
30 t |
60 t |
136 t |
|
Emne 4 Digitalisering og bærekraft i byggdrift og eiendomsservice |
5 |
|
46 t |
30 t |
60 t |
136 t |
|
Emne 5 Ledelse og medarbeiderskap i byggdrift og eiendomsservice |
5 |
1
|
46 t |
30 t |
60 t |
136 t
|
|
Emne 6 Prosjektoppgave med en virksomhet som studiearena |
5 |
1 |
12 t |
40 t |
84 t |
136 t |
|
Til sammen |
30 |
4
|
242 t |
190 t
|
384 t |
816 t
|
Læringsformene skolen benytter skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå best mulig læringsutbytte. Læringsaktivitetene skal gi trening i å søke kunnskap og utvikle evne til kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.
Bruk av ulike læringsformer skal legge til rette for:
- aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
- arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
- fagforståelse og refleksjon over egen praksis som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
- studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
- tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt
Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Nettbaserte studier med samlinger
Studiet er bygget opp som et nettbasert studium med samlinger. Fagskolen vil anvende det til enhver tid gjeldende system for LMS (Learning Management System) som læringsplattform, og studentene benytter skolens og eget IKT-utstyr i undervisningen og til selvstudium. Kommunikasjon med andre studenter, lærere, veiledere, innleveringer, utveksling av dokumenter, tilgang til ulike læringsressurser som artikler, nettsteder, gruppesamarbeid etc. foregår på relevante digitale plattformer.
Innlevering av oppgaver, veiledning og underveisvurdering skjer i plattformen. Skolen har ansvar for å tilrettelegge for læring og å støtte/veilede studenten i læreprosessen. Lærers responstid på henvendelser er to virkedager.
Studentene læres opp til å være nettstudenter og aktive brukere av plattformen. Innledningsvis i første samling undervises det og gis praktiske øvelser i studieteknikk og bruk av digital læringsplattform.
Nettbasert undervisning
Nettbaserte forelesninger (webinarer) over bestemte temaer vil bli gitt av skolens lærere, bransjerepresentanter, virksomheter og andre.
Problembasert læring og pedagogisk entreprenørskap
Problembasert læring (PBL) er en læringsstrategi og arbeidsmetodikk innen prosjektbasert undervisning som innebærer et samarbeid mellom veileder/lærer og student, og som skal gi økt forståelse for egen læring og faglig tilnærming. PBL tar utgangspunkt i et bestemt problem eller utfordring. Pedagogisk entreprenørskap er et eksempel på PBL og er en tverrfaglig arbeidsform. Selve kjernen ligger i det å ha evnen til å se løsninger ut fra bredden i ens eget erfaringsgrunnlag og kunne anvende dette i nye sammenhenger. Formålet er å knytte undervisningen og fagstoff nærmere studentenes yrkespraksis. Det sentrale i PBL er ikke selve løsningen, men metoden som tas i bruk for å komme frem til svaret.
Prosjektoppgave
I den den avsluttende prosjektoppgaven skal studenten bruke en virksomhet som studiearena. Studenten skal gjøre seg kjent med virksomheten og de ulike enhetene den består av. Prosjektet skal vise kartlegging, analyse, konklusjoner og anbefalinger til innovasjon innenfor tjenester, arbeidsmetoder eller drift som angår mellomledelse, bærekraft og digitalisering. Studenten skal levere en skriftlig rapport og gi en muntlig presentasjon av innholdet. Prosjektoppgaven er en del av sluttvurderingen av studiet. Fagskolen Oslo har etablert avtaler med de virksomhetene som skal samarbeide med studentene for å gjennomføre prosjektoppgaven der forventninger til virksomheten avklares. Avtalene omfatter og definerer samarbeidet som studiearena.
Ansvar for egen læring:
Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.
Veiledning:
Veiledning blir gitt både individuelt og i gruppe, og foregår lærerstyrt i samlingene for at studentene kan gjennomføre sine oppgaver og nå sine læringsmål. Veiledningen blir gitt muntlig i samlingene. Mellom samlingene blir individuell veiledning gitt på digitale plattformer etter den enkelte students behov.
Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal forbedres. Det er derfor et arbeidskrav at studenten skal levere et refleksjonsnotat etter å ha fullførte et emne.
Selvstudium:
Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og
læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.
Lærerstyrt undervisning og forelesninger:
I hvert emne organiseres det lærerstyrt undervisning/forelesninger. Dette kan gjennomføres samlingsbasert eller nettbasert. Hensikten er å presentere et tema for videre praksisorientert arbeid. Det skal det vekke interesse, sammenfatte et tema og lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema.
Gruppearbeid:
Arbeidsformen skal gi trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning og problemløsing i samarbeid med medstudenter i grupper.
Digital læringsplattform:
Fagskolen anvender det til enhver tid gjeldende system for LMS (Learning Management System) som læringsplattform, og studentene benytter skolens og eget IKT-utstyr i undervisningen og til selvstudium. Kommunikasjon med andre studenter, lærere, veiledere, innleveringer, utveksling av dokumenter, tilgang til ulike læringsressurser som artikler, nettsteder, gruppesamarbeid etc. foregår på relevante digitale plattformer.
Innlevering av oppgaver, veiledning og underveisvurdering skjer i plattformen. Skolen har ansvar for å tilrettelegge for læring og å støtte/veilede studenten i læreprosessen. Lærers responstid på henvendelser er en virkedag.
Studentene læres opp til å være nettstudenter og aktive brukere av plattformen. Innledningsvis i første samling undervises det og gis praktiske øvelser i studieteknikk og bruk av digital læringsplattform.
Vurdering av læringsutbytte blir gjennomført i alle emner. Grunnlaget for vurdering er både den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen og læringsutbytte beskrevet for hvert enkelt emne. Vurderingen skal bidra til at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan gjøre en helhetsvurdering av studentens overordnede kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse.
Underveisvurdering:
Underveisvurdering gjennomføres underveis i læringsprosessen, og foregår individuelt mellom student og lærer, eller i studentgrupper sammen med lærer. Underveisvurdering er muntlig eller skriftlig veiledning og tilbakemelding på arbeidskrav som skal gi studenten informasjon om:
- hva studenten kan og har lært
- hva studenten bør jobbe med for å lære mer og oppnå best mulig læringsutbytte
Sluttvurdering og eksamen:
Hvert emne skal ha en sluttvurdering av studentens læringsutbytte. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før studenten kan få endelig vurdering i et emne. Hvis en student vurderes til ikke bestått i et emne, må arbeidskravet gjennomføres på nytt.
Vurderingsuttrykk:
Fagskolen Oslo benytter både bestått/ikke bestått og bokstavkarakter på en skala fra A til F som vurderingsuttrykk:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykket bestått og ikke bestått.
| De konkrete kravene til karakterene skal forankres i emnets læringsutbyttebeskrivelser. Generelle retningslinjer for disse karakterene er: | |
| Bestått | Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet. |
| Ikke bestått | Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte. |
Regler og vilkår for eksamen:
For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 6 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo
- Eksamensplan. Denne offentliggjøres senest 6 uker før eksamen på skolens læringsplattform og/eller hjemmeside.
- For å kunne avlegge eksamen må alle emner i studiet være bestått/godkjent.
- Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for den enkelte eksamensavvikling.
- Krav om obligatorisk fremmøte til undervisning, gruppesamlinger og obligatoriske arbeidskrav fremgår av studieplanen.
- Studentavgift for gjeldende skoleår skal være betalt innen 01.10. Slutter studenten studiene etter 01.10, kan studenten ikke kreve studentavgiften tilbakebetalt.
- Studenter som er tatt opp til et studieprogram blir automatisk oppmeldt til eksamen.
- Ved mistanke om fusk eller forsøk på fusk, gjelder § 8.3 i fagskolens forskrift.
- Vurdering av muntlig prestasjon eller lignende som ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages, jfr. 9-3 pkt. 1 i fagskolens forskrift, og Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) § 22.
For utfyllende informasjon se skolens kvalitetssikringssystem på hjemmesiden under fanen «om skolen».
Tilbakemelding om utdanningskvaliteten fra relevante aktører er et grunnleggende element i systemet for kvalitetssikring. Skolen innhenter informasjon om studietilbudet fra studentene gjennom Studiebarometeret. Det er en nettbasert portal for en nasjonal spørreundersøkelse som blir sendt ut til over 60 000 studenter hver høst og gjennomføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Skolen innhenter også informasjon fra undervisningspersonalet, sensorene (sensorrapport), tidligere studenter og fagutvalg. Underveisevalueringer benyttes for å kunne gjøre raske justeringer i pågående utdanninger.
For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 7 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.
Vitnemål
Vitnemål utstedes for fullført og bestått studium. Vitnemålet dokumenterer det overordnede læringsutbyttet og emner som inngår i utdanningen, vurderingen som er oppnådd, og antall studiepoeng for det enkelte emne.
Karakterutskrift
En student som ikke har fullført fagskoleutdanningen, kan be om karakterutskrift som viser emnekarakterer og eksamener.
Godskriving og fritak
For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 2 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.
Søknad om godskriving eller fritak må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon.