Palliasjon

Studieplanen i Palliasjon er en av flere i en serie helsefaglige fagskoleutdanninger som er bygget over samme lest. Utdanningene består av 6 emner, der Emne 1 - Etikk, samhandling og kommunikasjon - er lik i alle utdanningene. Emne 1 skal bidra til at studentene utvikler en grunnleggende felles kunnskap og forståelse for yrkesutøvelse i helse- og omsorgstjenestene, noe som kan styrke breddekompetanse og evne til samarbeid. De øvrige 5 emnene er knyttet direkte til faglige tema i studiet Palliasjon.

Vektlagte prinsipper og fokusområder for utdanningen

I utdanningen Palliasjon er samhandling og tverrfaglig samarbeid, helhet og sammenheng, pasient- og pårørendeperspektivet, kommunikasjon og relasjonskompetanse vektlagt. Prinsippene ligger til grunn for hele utdanningen. Fokusområder i utdanningen er å gi studentene:

• Dybdekompetanse innen palliasjon
• Forståelse for viktigheten av aktiv behandling, pleie og omsorg til mennesker med alvorlig og uhelbredelig sykdom, og ivaretakelse av pårørende
• Økt bevissthet om egen yrkesrolle og ansvar i det tverrfaglige samarbeidet
• Innsikt i samhandling på tvers av ulike sektorer og fagområder i pasienttilpassede forløp i det palliative tjenestetilbudet
• Gjennom tilegnelse av kunnskap, øvelse og refleksjon knyttet til egen livs- og yrkeserfaring, få mulighet til faglig og personlig utvikling
• Utvikle sin personlige og faglige kompetanse for å kunne hjelpe målgruppen og deres pårørende til å møte de utfordringene de står overfor i forbindelse med alvorlig og uhelbredelig sykdom og behandling, eller til en verdig død
• Styrke egen handlingskompetanse i yrkeshverdagen, for å kunne organisere og iverksette kunnskapsbaserte tiltak sammen med pasienter, pårørende og andre samarbeidspartnere
• Bidra til å fremme etisk refleksjon og positive holdninger, samt evne til samhandling med pasientene ut fra deres behov, og derigjennom gi pasienten et kvalitativt bedre tjenestetilbud
• Utvikle en dypere forståelse for at mennesket er i et samspill med sine omgivelser, påvirket av sin kulturbakgrunn og livssituasjon
• Oppøve trygghet på formidling av egen fagkompetanse gjennom skriftlige og muntlige presentasjoner samt deltakelse i kollegaveiledingsgrupper

Grunnlag for opptak til fagskoleutdanning i Eldre og livsmestring er fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev i helsefagarbeiderfaget, omsorgsarbeiderfaget eller ambulansefaget, eller med autorisasjon som hjelpepleier eller helsesekretær. I tillegg kan søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, tas opp på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all kompetanse som du har skaffet deg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring. Det vil si alle kunnskaper og ferdigheter tilegnet gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte. Andre fagbrev enn de som er nevnt over, samt autorisasjoner innen helsefag vil være en del av en realkompetansevurdering. Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve i løpet av det påfølgende semesteret etter opptaksfristen kan tildeles plass på vilkår av bestått prøve.

Søkere med bachelorutdanning innen relevante fagområder kvalifiserer også for opptak til studiet.

Krav om politiattest

Med grunnlag i Lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 27, Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning kapittel 3 og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Nordland fagskole § 3-2 er det krav om at studenten legger frem politiattest ved personlig oppmøte på studiesamling eller administrasjonssted. Dette kan gjøres ved studiestart eller i løpet av utdanningen, men politiattest må legges frem før studenten kan starte sin praksis

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket. Skikkethet skal vurderes gjennom hele utdanningen og er en forutsetning for at studenten kan få vitnemål etter fullført utdanning, jf. Lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26. Se mer informasjon på vår hjemmeside.

Utdanningen er nettbasert med samlinger, har en samlet normert studietid på ett år (60 studiepoeng) og er organisert som deltidsstudium over 2 år.

Som hovedregel er det én fysisk samling på studiestedet pr. semester, øvrig læringsaktivitet gjennomføres ved bruk av digitale plattformer.

Målene og de vektlagte prinsippene som tidligere er beskrevet, danner grunnlag for valg av arbeidsformer i fagskoleutdanningen. Studentenes erfaring fra helse- og omsorgsektoren gir anledning til å benytte erfaringsbaserte og studentrettede undervisningsformer. Det er også viktig å knytte rollen som fagskolestudentene har i arbeidslivet til undervisningen på en måte som stimulerer yrkesutøvelsen. Studiet krever stor grad av egenaktivitet av studentene, og at de tar ansvar for egen læring gjennom selvstudie og samarbeid med hverandre. Fagskoleutdanningen har som mål å utvikle studentenes helhetlige kunnskap og innsikt, noe som kan bidra til personlig utvikling og erkjennelse i relasjon til brukerne/pasientene.

• Det legges vekt på å skape trygge læringsmiljø og benytte varierte læringsmetoder.
• Det legges opp til bruk av ulike pedagogiske tilnærmingsmåter, og studentene skal medvirke i beslutningsprosessene i forbindelse med gjennomføringen av studiet.

• Utdanningen legger vekt på arbeidsformer som fordrer aktiv deltakelse fra studentene.
• Det forutsettes at arbeidsformene skal være nært til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori.
• Arbeidsformene skal være med på å støtte studentenes egne initiativ.
• Arbeidsformene skal tilrettelegges slik at studentene videreutvikler evne til samarbeid og økt forståelse og respekt for andres fagfelt.
• Arbeidsformene som benyttes skal bidra til å styrke studentenes motivasjon for egen utdanning, egen videre faglige utvikling, samt bidra til at studentene opplever nytte og gjensidighet gjennom faglig samarbeid.
• Det gis tilbud om individuell veiledning fra faglærer på alle arbeidskrav.

Nordland fagskole, helse, sosial og oppvekst, bruker læringsplattformen Itslearning (http://www.itslearning.no/) og Zoom (https://zoom.us/) for samlinger og undervisning på nett i sanntid.  Studentene gis opplæring i grunnleggende datakunnskap og i bruk av læringsplattformen Itslearning og Zoom.

Problembasert læring (PBL): Et pedagogisk prinsipp som innebærer at innlæringen av kunnskap tar utgangpunkt i egen erfaring fra arbeidslivet og andre arenaer. Et fundament for læring er at studenten lærer best ved å være aktivt involvert og i en kontekst der kunnskaper skal anvendes. PBL kjennetegnes ved å utfordre studentene til å stille spørsmål ved eget kunnskapsgrunnlag og motivere dem til å innhente kunnskapen de mangler. Det gir meningsfull læring. Denne læringsformen er godt egnet for voksne med yrkes- og livserfaring.

Ansvar for egen læring (AFL): Et prinsipp som innebærer at studentene må oppsøke læringssituasjoner og – arenaer, samt søke veiledning og tilbakemelding fra skole og fagmiljø gjennom for eksempel intervju, samtaler med aktuelle fagpersoner og hospitering. Dette stiller krav til bevissthet i forhold til egne læringsbehov og læreprosessen, og bidrar til et bedre grunnlag for egen læring.

Studentgrupper: Studentene deles inn i grupper som er basis for faglige diskusjoner, gruppearbeid, oppgaveløsning og veiledning fortløpende gjennom studiet. Det etableres ikke faste grupper, men gruppesammensetningen defineres for hver enkelt oppgave.

Veiledning: Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Veiledning benyttes i forbindelse med oppgaver, prosjektarbeid, praksis og i gruppeprosesser. Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet, og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess.

Teoretiske studier/litteratur/oppgaver: Egenlæring gjennom selvstudie er en viktig del av utdanningen. Studentene tilegner seg teoretisk kunnskap individuelt og i samarbeid med hverandre i studiegrupper, og i diskusjoner med fagpersoner/forelesere/lærere. Det legges vekt på å utvikle evne til skriftlig og muntlig formidling av egen kompetanse. Oppgaveløsning foregår individuelt og i grupper med veiledning. Oppgavene er skriftlige innleveringer og/eller muntlige fremlegg. Studentene skal i løpet av studiet ha tilegnet seg til sammen ca. 2000 sider faglitteratur, av dette er ca. 300 sider selvvalgt litteratur.

Andre arbeidsformer

Forelesninger benyttes også i teoriemnene. Nordland fagskole har inngått samarbeid med ulike aktører og enkeltpersoner angående bruk av eksterne forelesere til undervisning og bedrifts-/ institusjonsbesøk. Dette er en viktig del av utdanningens faglige profil for å sikre en praksisnær og relevant kompetanse. Foreleserne samarbeider med lærerne og utveksler gjensidig informasjon om faglig innhold og arbeidsformer.

Utover de arbeidsformene som er beskrevet, kan det også benyttes videoopptak, film og kreative læringsmetoder som rollespill, musikk, collage, ulike gruppeøvelser og samhandlingsteknikker. Målet er å stimulere personlig engasjement som en del av læringsprosessen.

Gjennom praksis skal studentene få et læringsutbytte som gjenspeiler innholdet i teoriemnene. Praksis er en obligatorisk del av utdanningen, og det bør legges til rette for at praksis kan gjennomføres mest mulig sammenhengende. Praksisplass og gjennomføring skal alltid godkjennes av skolen, og skolen er ansvarlig for at alle studentene får praksisplass i løpet av studiet.

Det er mulig å velge mellom to ulike former for gjennomføring av praksis:

• Praksisutplassering utenfor eget arbeidssted: Denne praksisformen anbefales for studenter som ikke har sitt daglige arbeid innen fagfeltet og trenger praktisk erfaring fra slike arbeidsplasser. Praksis skal ha et omfang på 300 timer. Praksisutplasseringen skal gjennomføres i henhold til fastlagte retningslinjer (se vedlegg).
• Praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass. Dette er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innenfor fagfeltet. Prosjektarbeidet har som målsetting å bidra til fagutvikling i praksisfeltet som også kommer pasient/bruker til gode. Det er viktig at det gjøres en formell avtale mellom studenten og arbeidsgiveren, slik at studenten får tilstrekkelig tid til sitt prosjektarbeid. Prosjektarbeidet skal vare i minimum 10 uker, og skal gjennomføres i henhold til fastlagte retningslinjer (se vedlegg).

Alle studenter som har praksis, enten det er på egen eller en annen arbeidsplass, skal ha veiledning. Målet med veiledningen er at studenten lærer å reflektere over egen faglig utvikling og derigjennom bygger opp sin kompetanse i arbeidet med pasienter/brukere.

Fagskoleutdanning i palliasjon skal utdanne reflekterte yrkesutøvere som med høy yrkesetisk forståelse tar initiativ til, organiserer og iverksetter tiltak i samarbeid med pasienter/brukere, deres pårørende, medarbeidere, andre yrkesgrupper, bruker- og pårørendeorganisasjoner og frivillige innenfor helse- og omsorgssektoren.

Læringsutbyttebeskrivelsen for fagskoleutdanningen skal gi en oversikt over hvilken kompetanse studentene vil ha etter gjennomføring av det aktuelle emne eller utdanningen som helhet. Læringsutbyttebeskrivelsene er i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets krav og er inndelt i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse.

Kandidaten

• har kunnskap om palliasjon ved alvorlige og uhelbredelige sykdommer og kunnskap om konsekvenser for pasientens dagligliv og deres pårørende

• har kunnskap om verdigrunnlaget for palliasjon, og om hvordan pasientsentrert tilnærming og livshjelp kan bidra til å fremme helse og livskvalitet hos pasienter med alvorlig og uhelbredelig sykdom

• har kunnskap om kommunikasjon i samhandlingen med pasienter som er alvorlig og uhelbredelig syke og deres pårørende

• har kunnskap om faglige verktøy i arbeidet med å kartlegge helsetilstand, ressurser, symptomer og behov hos pasienter som er i en palliativ fase og ved livets slutt

• har kunnskap om tegn på at pasienten er døende og om palliasjon ved livets slutt for alvorlig og uhelbredelig syke pasienter og deres pårørende

• har innsikt i rettigheter, støtteordninger, lovverk og nasjonale anbefalinger og retningslinjer knyttet til alvorlig og uhelbredelig sykdom og død

• har kunnskap om organisering av tjenestetilbudet knyttet til palliasjon og kjennskap til ansvar og oppgaver for aktører og samarbeidsparter i ulike pasient- og omsorgsforløp

• kan oppdatere sin kunnskap om palliasjon ved alvorlige og uhelbredelige sykdommer og ved livets slutt

• forstår hvordan palliasjon er en ressurs i velferdsstaten, og bidrar til trygghet og helsefremming for alvorlig og uhelbredelig syke pasienter, samt deres pårørende og for befolkningen og samfunnet ellers

Kandidaten

• kan anvende kunnskap om alvorlige og uhelbredelige sykdommer og behandling til å observere symptomer og bivirkninger hos den enkelte pasient

• kan anvende kunnskap om alvorlige og uhelbredelige sykdommer og behandling for å kunne iverksette ikke-medikamentelle tiltak for å lindre plagsomme symptomer og til å vurdere når det er nødvendig å trekke inn kompetanse på et høyere nivå fra tverrfaglige team

• kan anvende kunnskap om pasientsentrert tilnærming, livshjelp og pårørendes betydning til å veilede om mestring når helse og funksjonsevne endres hos pasienten

• kan anvende ulike kommunikasjonsformer og -teknikker i møte med alvorlig og uhelbredelig syke og døende pasienter og deres pårørende

• kan kartlegge helsetilstand, ressurser, symptomer og behov hos alvorlig og uhelbredelig syke og døende pasienter ved hjelp av standardiserte observasjonsskjemaer og kartleggingsverktøy

• kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillinger innen palliasjon, og kan vurdere kildene kritisk

• kan kartlegge situasjoner i møte med alvorlig og uhelbredelig syke og døende pasienter, og identifisere faglige og etiske problemstillinger og behov for å iverksette tiltak

Kandidaten

• har forståelse for faglige og etiske prinsipper og retningslinjer for palliasjon

• har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk ved at han/hun ivaretar alvorlig og uhelbredelig syke og døende pasienters integritet, brukermedvirkning og faglig forsvarlighet

• kan utføre palliasjon etter individuelle behov hos alvorlig og uhelbredelig syke og døende pasienter

• kan bygge relasjoner med kollegaer på tvers av avdelinger og tjenestenivå for å ivareta pasientenes helhetlige behov knyttet til alvorlig og uhelbredelig sykdom, lidelse og død

• kan gjennom kunnskapsdeling, bevisstgjøring og etisk refleksjon på arbeidsplassen, bidra til å utvikle arbeidsmetoder og tjenester i palliasjon foralvorlig og uhelbredelig syke og døende pasienter

Vurderingsformene har sammenheng med utdanningens mål, innhold og arbeidsformer. Det utarbeides vurderingskriterier for muntlig og skriftlig oppgaveløsning. Oppgavene for emnevurdering/eksamensformene er variert for å kunne gi rom for en mer helhetlig vurdering av studentene. Studenten skal ha mulighet til å bruke kunnskaper og ferdigheter både fra utdanningens teorigrunnlag og studentens egen praksiserfaring i forbindelse med oppgave for emnevurdering/eksamen. Det er en avsluttende oppgave/eksamen for hvert emne som vurderes med gradert karakter etter en skala fra A til F, der A er beste karakter. Det kreves karakteren E for bestått. Emne 5 (Praksis) vurderes til bestått/ikke bestått. Øvrige arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Det utstedes vitnemål når alle emner og øvrige arbeidskrav er bestått.

Eksamen organiseres innenfor rammene som fastsettes ved det enkelte studiested, og i tråd med Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Nordland fagskole.

Studenten må ha fullført og bestått alle arbeidskrav i et emne før det blir gitt vurdering med emnekarakter i gjeldende emne. Studiet er bygd opp med fast progresjon i emnene, noe som innebærer at studenten ikke vil få en emnevurdering i et enkeltemne hvis ikke tidligere emner er vurdert med emnekarakter.

Ikke bestått emne/ønske om forbedring av emnekarakter:

Student som får F (ikke bestått), eller har ønsker å forbedre en emnekarakter kan søke om å få gjennomføre emnet på nytt. Studenten følger da emnet i aktuell utdanning når emnet gjennomføres neste gang. Semesteravgift må betales for aktuelt semester for gjennomføring.

Ikke bestått eksamen:

Student som får F (ikke bestått), eller blir syk på eksamen og leverer gyldig dokumentasjon innen fristen, har rett på ny eller utsatt eksamen «innen rimelig tid etter ordinær eksamen». Den enkelte utdanning setter opp ny dato for ny eller utsatt eksamen. Ved ny eller utsatt eksamen på bakgrunn av ikke bestått eller sykdom kan studenten ta utgangspunkt i tidligere levert oppgave, og det vil bli gitt veiledning.

Ønske om forbedring av eksamenskarakter (gjentak av bestått eksamen):

En student som ønsker å forbedre en eksamenskarakter i et emne kan søke om å gå opp til ny eksamen ved neste eksamensperiode i samme emne.  Studenten skal da følge ny oppgavetekst og kan ikke ta utgangspunkt i tidligere levert oppgave. En eksamensavgift må da betales av den enkelte student før eksamensgjennomføringen. Eksamensavgiften fastsettes årlig av skolen. Forbedringseksamen kan maksimalt avlegges en gang forutsatt at eksamensforsøkene ikke overstiger tre forsøk. Hvis en student skal melde seg opp til ny eksamen må det gjøres innen frist fastsatt av skolen. Det vil være den beste eksamenskarakteren som blir den gjeldende. 

Karakterskalaen går fra A til F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått.

Fordypningsoppgave

Fordypningsoppgaven er tilknyttet Emne 6 og er et obligatorisk fordypningsarbeid med selvvalgt tema innen utdanningen. Den utgjør studiets avsluttende eksamen og organiseres som en obligatorisk, skriftlig fordypningsoppgave med etterfølgende muntlig høring. Oppgaven skal være knyttet til praksiserfaringer og teori fra utdanningens emner. Det tilbys både individuell veiledning og veiledning i gruppe i arbeidet med fordypningsoppgaven. 

Det utstedes vitnemål når alle emnene inkludert praksis er bestått.

Vitnemål utstedes til studenter som har fullført og bestått hele den høyere yrkesfaglige utdanningen. Skolen utsteder kun ett vitnemål pr. studium. En avgift kan påløpe ved bestilling av nytt vitnemål (duplikat).

Karakterutskrift kan på forlangende utstedes til studenter som har avbrutt studiet og/eller bestått deler av den høyere yrkesfaglige utdanningen.

Utdanningen i palliasjon kvalifiserer blant annet for arbeid innen:

• Bo- og behandlingssenter, sykehjem og andre institusjoner
• Kommunale og lindrende enheter
• Hjemmebasert omsorg
• Spesialisthelsetjenesten, for eksempel sykehusavdelinger med palliativ behandling og pleie, samt palliative enheter