VUPIL Videreutdanning i planlegging, innovasjon og ledelse
Videreutdanning i planlegging, innovasjon og ledelse
- Studiepoeng15
- Heltid/deltidDeltid
- Startsemester2023 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
Studiemodellen kombinerer fysiske og digitale samlinger samt bruk av digitale læringsressurser. Til sammen er det lagt opp til seks dager med tre samlinger over to semestre, fysisk og/eller digitalt. I mellomperiodene jobber studentene i grupper med prosjektoppgave og fagstoff.
Arbeidsformen i studiet vil være en veksling mellom praktiske øvelser, forelesninger, erfaringsutvekslinger, og arbeid med prosjekt hentet fra egen kommune.
Studiet vil ha søkelys på
-
det å kunne jobbe innovativt, utøve kompetent og klokt lederskap, og designe effektive planprosesser som fanger opp helhet, sammenhenger og legger til rette for fremtidsrettede strategiske valg.
-
kompetanseheving innenfor disse områdene med et spesielt blikk for mindre distriktskommuners behov.
Flere nasjonale utredninger har i løpet av de siste årene pekt på behovet for en styrket satsing på kompetansebygging innen både planleggings-, innovasjons- og ledelsesfeltet.
Studietilbudet innenfor planlegging, innovasjon og ledelse ivaretar både behovet for regional kompetanseheving innen offentlig planlegging, innovasjon og ledelse, og behovet for praksisrelevans og regionale perspektiver ved den tette koblingen til praktiske case fra de deltakende kommuner.
Flere kommuner opplever å ha behov for å styrke det forsknings- og kunnskapsbaserte innovasjonsarbeidet blant annet som følge av endret demografi, redusert økonomisk handlingsrom, omfattende digitalisering og en forsterket lokal bærekraftsagenda. Innenfor planleggingen, både for tjenester og samfunn, ser man viktigheten av å utvide planleggingspraksisen til også å omfatte innovative metoder. Studiet er utformet spesielt med henblikk på småkommuners aktiviteter, utfordringer og forutsetninger for å initiere, planlegge og gjennomføre innovasjonsprosjekter som skal resultere i merverdi for både kommunen som organisasjon og samfunn.
Studiet bygger på tre pilarer:
-
Teorier om planlegging, innovasjon og ledelse
-
Metoder for planlegging, innovasjon og ledelse
-
Kollegalæring og erfaringsdeling
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
-
har inngående kunnskap om relevante teorier og problemstillinger innen planlegging, innovasjon og ledelse
-
har inngående kunnskap om verktøy og metoder i ledelse av planleggings- og innovasjonsprosesser
-
har kunnskap om betydningen av å tilrettelegge for politisk styring og medvirkning i planprosesser
-
har kunnskap om økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft og FNs bærekraftsmål som grunnlag for samfunnsplanlegging og endring
Kandidaten
-
kan analysere teoretiske perspektiver, og anvende ledelse- og planleggingsmetoder til å fremme endring og innovasjon på tvers av sektorer, mellom kommunal forvaltning og lokalsamfunn og i utvikling av et mer bærekraftig samfunn
-
kan innhente, analysere og kritisk vurdere kunnskap som har betydning for samfunnsplanlegging og endring
-
kan anvende metoder for å stimulere til politikkutvikling og samhandling mellom politikk og administrasjon
Kandidaten
-
kan anvende relevant lovverk som setter rammer for planleggingsvirksomhet
-
kan delta i debatten knyttet til planlegging, innovasjon og ledelse ved gjenstridige (wicked) samfunnsutfordringer
-
kan vurdere på hvilke måter planlegging kan bidra til å håndtere bærekraftsutfordringer som folketallsnedgang, endret demografi og et spredt bosettingsmønster.
«Omvendt undervisning» vil være en gjennomgående metodikk i studiet. Digitale læringsmidler utvikles og tilgjengeliggjøres for deltakerne før og mellom samlingene. Målet er i størst mulig grad å bruke samlingene til dybdegående faglige diskusjoner samt planlegging og gjennomføring av prosjektarbeid. Med dette pedagogiske grepet legges det til rette for at faglige perspektiver på planlegging, innovasjon og ledelse tas i bruk i kommunenes praksis og konkrete prosjektarbeid. Deltakerne vil med veiledning rigge og gjennomføre egne utviklingsprosjekter, og i så måte få praktisk erfaring med bruk av metoder for planlegging og ledelse av innovasjonsarbeid som en del av studiet. Det vil dessuten tilbys digital veiledning før og imellom samlingene.
Målgruppen for studiet er ledere og ansatte med nøkkelfunksjoner innen plan- og endringsarbeid i Helgelandskommunene.
Opptakskrav
Bachelorgrad eller tilsvarende utdanning og minst to års relevant arbeidserfaring.
Søkere som ikke oppfyller kravet om utdanning, kan delta som kursdeltaker og få kursbevis (uten studiepoeng) etter fullført studium.
Slik søkes det om deltakelse på studiet skjer i to trinn:
1. Kommunene søker via Nettskjema (innen 1. september)
Den enkelte kommune/evt. samarbeidende kommuner søker om opptak til studiet på vegne av sine ansatte. Kommunene som søker garanterer deltakelse for minimum tre personer, maksimum fem personer i hver gruppe.
Søknadsskjemaet fra den enkelte kommune fylles ut med:
-
Kommunens kontaktperson
-
Forslag til tema eller en utfordring for kommunen som kan være et aktuelt prosjekt i studiet (maks 250 ord). Kommuner som melder på flere grupper kan melde inn flere temaer.
-
Deltakeres navn, rolle/stilling og e-postadresse
Lenke til søknadsskjema: https://nettskjema.no/a/350681
2. Søknad fra enkeltdeltakere (innen 20. september)
Når kommunene og gruppene er tatt opp må hver enkelt deltaker søke om opptak via Høgskolens opptakssystem og vedlegge nødvendig dokumentasjon for å kunne bli tatt opp som student, for å få anledning til å ta eksamen. Deltakere som ikke oppfyller opptakskravene eller ikke ønsker å ta eksamen kan allikevel delta.
Rangering
Studiet har 30 plasser.
-
Hver gruppe fra den enkelte kommune består av minimum 3, maks 5 deltakere.
-
Det prioriteres deltakelse fra ledere og nøkkelpersoner i kommunene; Nesna, Træna, Alstahaug, Herøy, Leirfjord, Dønna og Lurøy.
-
Dersom det blir mer enn 30 søkere vil det gjøres en vurdering dels knyttet til behov/tema og faglig relevans beskrevet i søknad.
-
Øvrige kommuner i Helgeland kan søke om å delta hvis plassene ikke fylles opp. Det prioriteres relevans for prosjekt, evt. foretas loddtrekning.
Ambisjonen med studiet er å gi ledere og andre nøkkelpersoner i kommunene en dypere innsikt i de utfordringer og dilemmaer som er knyttet til innovasjon og ledelse i offentlig sektor, herunder ledelse av og innovasjon i planprosesser. Dagens utfordringer knyttet til bærekraft og endret demografi stiller omfattende krav og forventninger til den kommunale forvaltningens evne til å utvikle og ta i bruk nye endrings- og styringsverktøy for å håndtere komplekse problemer. Viktigheten av kompetanse og kultur for planlegging, innovasjon og ledelse står sentralt. Kombinasjonen av ledelse, innovasjon og bevisst bruk av planprosessene som verktøy for nytenkning, samhandling og styring, kan gjøre kommunene bedre i stand til å møte sine utfordringer på en offensiv og klok måte. En nødvendig forutsetning for kloke endringer er gode og tillitsfulle samarbeid både mellom politikerne og administrasjon, og med innbyggere og brukere av kommunale tjenester.
Fagområdet er et internasjonalt forskningsområde og deler av pensum vil være på engelsk.
anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikke avanserte søk, kildekritikk, referanseteknikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
Studiet er knyttet til høgskolens forskningsmiljø innen planlegging, innovasjon og ledelse, og studiet er basert på anerkjent forskning og utviklingsarbeid innen fagfeltet.
Deltakerne må delta aktivt i læringsaktiviteter gjennom studiet. Gruppene skal jobbe med ei prosjektoppgave gjennom hele studiet.
Arbeidskrav
Innlevering av påbegynt prosjektoppgave med tilbakemelding fra faglærer. Denne må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.
Eksamen
Eksamen består av to deler:
-
Innlevering av skriftlig prosjektoppgave i gruppe om et selvvalgt tema som faglig er innenfor emnet og hvor pensumlitteratur benyttes.
Alle deltakere i gruppa står til ansvar for alt innhold i oppgaven.
-
Muntlig eksamen i gruppe, under forutsetning av at prosjektoppgaven godkjennes.
Det gis en samlet karakter for oppgaven og muntlig.
Prestasjonen vurderes til Bestått /Ikke bestått.
Tillatte hjelpemidler til eksamen
Til skriftlig og muntlig eksamen er alle trykte og skrevene ressurser tillatt.