VUFOA Videreutdanning i systematisk folkehelsearbeid
Videreutdanning i systematisk folkehelsearbeid
- Studiepoeng60
- Heltid/deltidHeltid, Deltid
- Startsemester2026 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedElverum
Videreutdanningen i systematisk folkehelsearbeid er et tverrsektorielt studie som gir deg innsikt i hvordan befolkningens helse påvirkes av sosiale, kulturelle og miljømessige faktorer – og hvordan du kan bidra til å forbedre den. Studiet kombinerer perspektiver fra epidemiologi, sosiologi, kommunikasjon og bærekraft, og gir deg verktøyene til å forstå og forklare sentrale folkehelseutfordringer i dagens samfunn. Videreutdanningen er på 60 studiepoeng som tas på heltid over ett år, eller deltid over to år. Studiet er delt i fire emner på 15 studiepoeng, som tilsvarer de fire første emnene på master i folkehelse og helsefremmende arbeid. Hvert av emnene har avsluttende eksamen.
Folkehelsearbeid er et fagfelt i vekst, med økende betydning både nasjonalt og globalt. Studiet imøtekommer behovet for kompetanse innen helsefremmende og forebyggende arbeid. Dette er utdanningen for deg som vil gjøre en forskjell og bidra til å skape et mer rettferdig og bærekraftig samfunn. Utdanningen tar utgangspunkt i følgende fire emner:
- Innføring i folkehelse
- Folkehelse, forvaltning og epidemiologi
- Kultur, samfunn og bærekraft
- Systematisk folkehelsearbeid
Folkehelse handler både om å forebygge sykdom og å forstå hvordan samfunnsstrukturer, miljøfaktorer og politikk kan fremme og hemme god helse. Pandemier, klimaendringer, økt fokus på mental helse, en aldrende befolkning, og økende sosiale ulikheter har gjort forebyggende og helsefremmende folkehelsearbeid mer relevant enn noen gang. Dagens folkehelsearbeider må evne å navigere i dette mangfoldet av utfordringer for å imøtekomme nåtidens og fremtidens komplekse behov. Samtidig fastsetter folkehelseloven at folkehelse og “helse i alt vi gjør” er et ansvar i alle sektorer og dermed relevant for mange yrkesgrupper, utover helsesektoren. Lærere, fysioterapeuter, farmasøyter, sosialarbeidere, tannpleiere og samfunnsaktører er eksempler på aktører som arbeider med menneskers helse i ulike livsfaser og situasjoner. Dette tverrfaglige studiet er utformet for å imøtekomme dette økende behovet for tversektoriell kompetanse innen helsefremmende og sykdomsforebyggende folkehelsearbeid. Målet er, gjennom kritisk tenkning og aktiv deltakelse, å utvikle studentene til å få forståelse for påvirkningsfaktorer for helse og levevaner, samt hvilke muligheter og utfordringer som finnes knyttet til å fremme og ivareta befolkningens helse.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
- har inngående kunnskap om folkehelsearbeidet på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå og lovverket som regulerer dette
- har inngående tverrfaglig kunnskap om faktorer som påvirker befolkningens helse og velferd, med særlig vekt på sosial ulikhet i helse
- har inngående kunnskap om utfordringer og muligheter for ivaretagelse og fremming av helse, samt forebygging av sykdom på samfunns-, gruppe og individuelt nivå
- har inngående kunnskap om faglige praktiske problemstillinger som er relevant for forståelsen av et tverrfaglig folkehelsefelt
- har kunnskap om kvantitative og kvalitative metoder for å produsere en forskningsbasert prosjektrapport
Kandidaten
- kan være en viktig bidragsyter, koordinere og lede samarbeidende og tverrfaglige innsatser i utøvelsen av folkehelsearbeid
- kan planlegge og gjennomføre et selvstendig, avgrenset prosjektarbeid under veiledning og bruke relevante folkehelsebegreper
- kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og forskningsmetoder, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
- kan reflektere over etiske utfordringer som oppstår i dagens folkehelsepolitikk, praksis og forskning
Kandidaten
- kan kritisk vurdere informasjonskilder og forskningsmetoder
- kan analysere relevante faglige og yrkesmessige problemstillinger innenfor det tverrfaglige folkehelsearbeidet
- kan bidra til nytenking og innovasjonsprosesser på en systematisk måte for å bedre befolkningens helse og utjevne sosiale helseforskjeller
- kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å bidra til systematisk folkehelsearbeid.
- kan formidle omfattende selvstendig kunnskapsbasert arbeid.
For at studentene skal nå læringsutbyttene vil det bli benyttet en rekke ulike undervisnings -og læringsmetoder. Disse inkluderer interaktive forelesninger, kollokviegrupper, studentpresentasjoner, studentstyrte seminarer og skriftlige oppgaver.
Gjennom å tilrettelegge for gruppearbeid bestående av studenter med ulik fag- og yrkesbakgrunn vil studentene få mulighet til å jobbe med oppgaver som videre vil sikre, og styrke, tverrfaglig meningsutveksling.
Presentasjon av oppgaveskisser i plenumssamlinger vil sørge for at oppgaveskriving blir en læringsprosess gjennom å gi studentene formativ tilbakemelding.
Studiet retter seg mot personer som ønsker å arbeide innen folkehelse og helsefremmende arbeid, samt fagpersoner som allerede jobber i relevante yrker og ønsker å styrke eller oppdatere sin kompetanse. Det passer for alle som vil forstå mer om hvordan helse påvirkes og fremmes i samfunnet – enten du er ny i feltet eller har erfaring.
Opptakskrav
For å være kvalifisert for opptak på studiet må du ha en bachelorgrad med 80 studiepoeng fordypning innen HR og personalledelse, samfunnsvitenskapelig-, helse- og sosialfag, idretts- eller pedagogiske fag.
Søkere med annen relevant bachelorgrad eller tilsvarende avsluttet høyskole- eller universitetsutdanning kan, etter individuell vurdering, bli tatt opp som studenter
Fullført videreutdanning vil kvalifisere for stillinger innen offentlig forvaltning, og private foretak og frivillige organisasjoner som har som hovedformål å forbedre folkehelsen gjennom bruk av kunnskapsbaserte tilnærminger som involverer tverrfaglig samarbeid, og utvikling på tvers av sektorer. Dette kan være stillinger som: rådgiver i kommunal sektor (f.eks. helsestasjon og frisklivssentraler), folkehelsekoordinator, ansvarlige for idrett og fysisk aktivitet. Fullført utdanning kvalifiserer for å søke deg direkte inn på de siste 60 studiepoengene på master i folkehelse og helsefremming
Student- og lærerutveksling med utenlandske læreinstitusjoner er ikke relevant for dette studiet. I undervisningen og litteraturen legges det vekt på internasjonal forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor universitetsbiblioteket undervisning i fagspesifikke avanserte søk, kildekritikk, referanseteknikk og plagiatproblematikk. Det forventes at studentene kan analysere og forholde seg kritisk til informasjonskilder og bruker disse kildene på en etisk ansvarlig og korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet. Trening i kildehenvisning og referanseteknikk gis gjennom hele studiet.
Undervisere og veiledere på utdanningen tilhører et forskningsaktivt miljø, og all undervisning bygger på oppdatert kunnskap fra forskningsfronten. Vitenskapelige publikasjoner i form av artikler og fagfellevurderte bokkapitler utgjør en sentral del av utdanningens pensum. Forskningsbasert undervisning innebærer også at utdanningen er orientert mot nytenkning og utvikling av praksisfeltet. Utdanningen skal gi studentene det fremste innen forskning og erfaringskunnskap på sentrale områder innen systematisk folkehelsearbeid.
Ulike vurderingsformer vil bli brukt for å gjenspeile emnenes ulike krav og læringsutbytter. Disse inkluderer essays, individuelle- og gruppepresentasjoner, samt skriftlig og muntlig eksamen.
Det benyttes en blanding av eksamensformer med graderte bokstavkarakterer, A-F, der E er laveste beståtte karakter, samt vurderingsformer som vurderes til Bestått/Ikke bestått.
Vurderingsformen for hvert emne er angitt i emnebeskrivelsen.