De to studiealternativene gir noe ulike rammer for valg av arbeidsformer, selv om grunntenkningen er den samme. Forskjellen består først og fremst i at det for studiealternativ A forutsettes nær dialog med oppdragsgiver før oppstart og underveis, med sikte på best mulig lokal tilpasning. Før programmet starter, gjennomfører programledelsen sammen med oppdragsgiver en felles vurdering og avklaring av oppdragsgivers behov og utfordringer som grunnlag for mer detaljert planlegging. De lokale behovene og rammene kan innebære alternative tilnærminger med tanke på utforsking og oppfølging av utfordringer i arbeidsorganisasjonen, men dette skal skje innenfor rammene som denne studieplanen setter for innhold, læringsformer og organisering. Dette følges opp gjennom løpende kontakt med oppdragsgiver og felles møter i forbindelse med samlingene.

For begge studiealternativene (A og B) gjelder en grunnleggende forutsetning: For å skape en ramme for å utvikle det ønskede felles forståelsesgrunnlag, etableres en midlertidig og tidsbegrenset læringsorganisasjon som består av deltakerne og programledelsen. Denne organisasjonen blir etablert ved studiets start, gjennomlever et livsløp tilsvarende studiets varighet og avvikles ved studiets slutt.

Samlingene utgjør hovedrammen for den midlertidige læringsorganisasjonen. Hver samling har faglige hovedtema. For å gi både den enkelte deltaker og ulike grupper muligheter til å arbeide med sine læringsbehov, etableres ulike delstrukturer i form av arenaer tilpasset de ulike læringsaktiviteter og -formål. I disse arbeides det både gjennom trening og refleksjon med ulike temaer og problemstillinger. Delstrukturene er gjennomgående for hele programperioden. Det legges stor vekt på å skape sammenheng mellom aktivitetene i de ulike strukturene, med tanke på å få til god progresjon i læringsprosessene. Den samlede studieaktiviteten er delt i to hoveddeler, den på samlingene og den mellom samlingene. Disse understøtter hverandre.

På samlingene benyttes ulike arbeidsformer som kunnskapsformidling, refleksjon, arbeid i styrte og selvledede grupper, deltagelse i storgruppearbeid, samt individuell konsultasjon. Gjennom relevante strukturer, realistiske øvelser, trening og tilbakemeldinger vil den enkelte deltaker få føle utfordringer, spenninger og løsninger “på kroppen”.

Mellom samlingene legges det opp til systematisk oppfølging etter samlingene og arbeid rettet mot framtidige samlinger. Ulike former for skriftlig arbeid er sentrale hjelpemidler for å skape forbindelser mellom samlingene og mellom den midlertidige læringsorganisasjonen og studentenes egen arbeidsorganisasjon.

For studiealternativ A vil dette gi mulighet for direkte kobling mellom arbeidet i studiet og utviklingsarbeid i oppdragsgiverens organisasjon. Det legges også opp til denne type oppfølging i egen arbeidsorganisasjonen for de som følger studiealternativ B.

Studiet legger altså vekt på å utfordre den enkelte på egen praksis, egen forståelse og egen adferd. Arbeidsprosessene søker å binde sammen både individ, gruppe- og organisasjonsperspektivet. En pedagogisk grunntanke er at kunnskap og erfaring kan avlede trening, som igjen avleder refleksjon som blir grunnlag for å arbeide med integrasjon av egne lærings- og arbeidsprosesser.

Arbeidet mellom samlingene skal altså binde sammen arbeidet på samlingene og egen virksomhet som leder i arbeidsorganisasjonen. For dette formålet etableres aksjonsgrupper som en egen struktur gjennom hele studiet. Aksjonsgruppene består normalt av 3-5 personer. Arbeidet i gruppene bygger på sentrale elementer i innovasjons- og aksjonslæring. Kjernepunktet her er refleksjon og analyse ut fra egne erfaringer og utfordringer, som danner grunnlag for antagelser om sammenhenger mellom ulike elementer, som igjen danner grunnlag for en utprøving (aksjon) av nye arbeidsformer og dermed utvikling av ny, kontekstbasert kunnskap. Aksjonen gir grunnlag for videre refleksjon og ny handling som grunnlag for implementering og spredning, og dermed nye innovasjonsprosesser. Erfaringene fra arbeidet i aksjonsgruppene deles og bearbeides systematisk på samlingene.

Aksjonsgruppene benytter også skriftlige refleksjoner, som utvikles til et sluttnotat fra aksjonsgruppa om grunnlaget for og gjennomføring av innovasjons- og aksjonslæringsprosessen. Notatet er et sluttprodukt som speiler arbeidet i aksjonsgruppa og arbeidet med aksjonen i arbeidsorganisasjonen gjennom hele studiet. Det stilles krav om at sluttnotatet dokumenterer nødvendig faglig innsikt og analytisk bearbeiding. Sluttnotatet danner grunnlag for individuell, muntlig eksamen. Se også avsnittet om vurderingsformer.

Arbeidet i aksjonsgruppene kan ha noe ulike rammer i de to studiealternativene, men tilnærmingen vil være den samme. Det gjøres nødvendige tilpasninger i forhold til de konkrete rammebetingelsene.