UTM Bachelor i utmarksforvaltning
Bachelor i utmarksforvaltning
- Studiepoeng180
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2023 Høst
- UndervisningsspråkNorsk/Engelsk
- UndervisningsstedEvenstad
Studiet består av 180 studiepoeng og er normert til tre år som heltids ordinære campusutdanning. Fullført studium gir tittelen Bachelor i utmarksforvaltning.
Første studieår gir en grunnleggende plattform av kunnskap for alle de ulike sammenhengene i naturen. I første semester gir emnene biologi og naturgrunnlaget den første introduksjonen til utmarksemnene som kommer i påfølgende semestrene. Emnet rapport og analyse gir en innføring i akademisk arbeidsmåter og akademisk skriving. Andre semester er et grunnleggende økologisemester som danner grunnlag for forståelse av forvaltningen av arter og områder i norsk natur. De fire emnene i andre semester gir en helhetlig forståelse av økologi, med hovedfokus på ferskvannsfisk og vilt i Norge.
Andre studieår starter med et forvaltningssemester som gir bred kunnskap om forvaltning av utmarka i Norge, med hovedfokus på vilt og ferskvannsfisk. I fjerde semester må studentene velge hvilken fordypning de ønsker å følge videre; forvaltning og forskning eller forvaltning og næring.
For fordypning forvaltning og forskning vil studentene i fjerde til sjette semester få mer detaljert kunnskap om forskningsprosessen fra innhenting av data til bearbeiding, tolking og presentasjon av resultater. Andre sentrale temaer i denne fordypningen er statistikk og vitenskapelig metode, evolusjon, bruk av digitale kart til analyser og fremstilling av data (GIS).
For fordypning forvaltning og næring er økonomi et sentralt tema som kommer inn i tillegg til næringsutvikling og innovasjon. Statistikk og vitenskapelig metode, bruk av digitale kart til analyser og fremstilling av data (GIS), sykdommer hos vilt og forvaltning av store rovdyr er også en del av denne fordypningen.
Tredje året skriver studentene en 15 sp bacheloroppgave i vårsemesteret, der oppgaven kan skrives som en forskningsoppgave eller en nærings-/innovasjonsoppgave. Høstsemesteret i tredje studieår er det semesteret vi anbefaler våre studenter å dra på utvekslingsopphold hos en av våre internasjonale partnere.
I Innlandet er største del av arealet bestående av skog og utmark. Evenstad ligger derfor i et område der bruk og utvikling av skog- og utmarksressursene er en av grunnpilarene til framtidig næring og bosetting. I dag har rekreasjonsbasert næring i skog og utmark (særlig hyttenæringa) vokst til samme størrelsesorden som produksjonen fra skogen. Naturopplevelser og hyttebygging kan sees i sammenheng med jakt- og fiskemulighetene som både regionalt og nasjonalt har vært utnytta til matauk, og som i liten grad er kommersialisert.
Samtidig har verden aldri før sett en slik nedgang i tallet på arter og tap av biomangfold som det en ser i dag. Våre naturområder er i dag under et enormt press. Den kraftige befolkningsveksten gjør at store naturområder må utnyttes til matproduksjon og utbygging av infrastruktur som for eksempel veger og boligområde. Nye former for friluftsliv og naturbasert turisme øker også presset på sårbare fjellområder, for eksempel kiting, sykkelstier og hundekjøring m.m. inn i ellers vanskelig tilgjengelige fjellområder. Dette krever kunnskap om hvordan naturen kan forvaltes og hvilke konsekvenser ulike forvaltningsgrep vil få i et langsiktig, bærekraftig perspektiv. Klimaendringer fører til at kunnskapen om bærekraftig bruk av biologiske ressurser er etterspurt og denne kunnskapen er også i stadig endring. Denne nye kunnskapen blir ivaretatt i studiet som gir studentene allmennteoretiske og yrkesretta kunnskap i tilknytning til forvaltning og næringsvirksomhet i utmark. Selv om vi jobber primært med problemstillinger i den Boreale klimasona, har vi et mål om at studentene skal ha kunnskap om lokale problemstillinger i et globalt perspektiv, og med globale problemstillinger i et lokalt perspektiv.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
- har bred kunnskap om utmarka, de biologiske ressursene og forvaltningen av disse i Norge, med spesiell vekt på anvendt økologi, skog, fisk og vilt.
- kjenner til oppbyggingen av forvaltningsapparatet i Norge.
- kjenner til forskning og utviklingsarbeid innen økologi, fisk og vilt.
- kan oppdatere sin kunnskap innen anvendt økologi og utmarksforvaltning.
- har kunnskap om utmarksforvaltingen sin historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
Kandidaten
- kan anvendt kunnskap og relevante resultat fra forskning og undervisningsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og ta velbegrunnede valg
- kan anvende skriftlig og muntlig kommunikasjon på en hensiktsmessig måte for å fremstille faglig informasjon til ulike publikum og målgrupper
- kan mestre relevante verktøy, teknikker og uttrykksformer innen økologi og forvaltning av areal og biologiske ressurser
- kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling
- kan reflektere over egne teoretiske og praktiske beslutninger tilknyttet utmarksfaglige spørsmål
- kjenner til engelske faguttrykk innen økologi og utmarksforvaltning, kan lese engelsk faglitteratur og kommunisere skriftlig og muntlig om fagområdet på engelsk
Kandidaten
- har innsikt i relevante problemstillinger i utmarksforvaltningen
- kan på selvstendig grunnlag planlegge og gjennomføre varierte forvaltningstiltak og arbeidsoppgaver, i tråd med etiske krav og retningslinjer, alene eller som deltager i større grupper
- kan formidle sentrale økologiske teorier, forvaltningsmessige problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
- kan utveksle synspunkt og erfaringer med andre med bakgrunn innen utmarksforvaltning eller økologi, og gjennom dette medvirke til utvikling av god praksis
- kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser innen økologi og utmarksforvaltning, og kan vurdere deres nytte fra et selvstendig ståsted
Undervisningen er basert på forelesninger, feltkurs, ekskursjoner og labøvelser. Aktuelle arbeids- og undervisningsformer er omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene. Siden mange emner har feltøvelser og praktisk deltagelse i undervisningsopplegget, er fysisk tilstedeværelse på undervisningsstedet og forelesninger viktig.
Omfanget av et emne måles i studiepoeng og et fullt studieår tilsvarer 60 studiepoeng for heltidsstudenter. Ett studiepoeng er beregnet å gi en arbeidsbelastning på 25–30 timer og arbeidsbelastningen for et studieår anslås derfor å være 1500–1800 timer.
Arbeidsbelastning måles som arbeid brukt på alle læringsaktiviteter som kan kreves for å oppnå forventet læringsutbytte. Læringsaktiviteter regnes som forelesninger, ekskursjoner, øvinger i felt og laboratorium, kollokvier, seminarer og selvstendig arbeid og gruppearbeid for muntlig fremføring eller skriftlig innlevering. I tillegg forutsettes det at studentene driver et aktivt selvstudium.
Studentene må påregne noe kjøring i felt mot kjøregodtgjøring eventuelt kjøring med instituttets skolebiler. Mange ekskursjoner vil foregå med buss.
Studiet er rettet mot heltidsstudenter som ønsker ei grunnutdanning innen utmarksforvaltning, og som ønsker å arbeide innen privat eller offentlig fiske- og viltforvaltning, naturforvaltning og arealforvaltning.
Studiet kan også passe for de som ønsker en forståelse for utmarka fordi de eier eller skal overta en utmarkseiendom.
Opptakskrav
Utmarksutdanningen kvalifiserer for arbeid innen offentlig eller privat forvaltning av utmark, oppsynsvirksomhet, som medarbeider i forskningsprosjekt eller som selvstendig næringsdrivende.
Studiet kvalifiserer også for opptak til Master i anvendt økologi ved Høgskolen i Innlandet eller for masterutdanninger ved andre universitet eller høgskoler.
Studentene rådes til å ta et utenlandsopphold i løpet av høstsemesteret tredje studieår. Vi har et omfattende samarbeidsnettverk med høgskoler og universitet i Europa og andre verdensdeler. Eventuelle utenlandsopphold må godkjenne på forhånd av instituttet. Ta kontakt med internasjonal koordinator for mer informasjon.
Det er lagt inn noen engelskspråklige emner i studieprogrammet. For fordypning forskning er det fire engelskspråklige emner, mens for fordypning forvaltning og næring er det to engelskspråklige emner. I disse emnene foregår forelesninger og aktivitet sammen med internasjonale studenter. Flere av emnene benytter engelskspråklig litteratur, og gjesteforelesninger kan også gå på engelsk. Det tilbys også et emne med internasjonal studietur.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å søke, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff i sine faglige arbeider. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikk søking, referanseteknikk, kildekritikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
Studentene vil møte forelesere som er forskere, og vil få innsikt og øvelse i hvordan forskning foregår gjennom undervisningen. I undervisningen anvendes vitenskapelig tenkemåte som kan utfordres og anvendes i diskusjoner og rapporter. Dette blir ekstra vektlagt i fordypning forskning. Studentene får mulighet til å delta i forsknings- og utviklingsarbeid innen anvendt økologi, og har mulighet til å skrive bacheloroppgaver tilknyttet forskningsprosjekter. Det gis også mulighet for å være involvert i forskergrupper under arbeidet med bacheloroppgaven.
Det er lagt opp til at vurderingsformene som benyttes i studiet er varierte. Det benyttes: Individuelle skriftlige skole- og hjemmeeksamener, muntlige eksamener og rapportinnleveringer. Studiet består av enkeltemner og de ulike vurderingsformene framgår av den enkelte emnebeskrivelse. Der ikke annet er oppgitt, benyttes graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter.