RAP1 Videreutdannig i rus, avhengighet og psykiske lidelser
Videreutdannig i rus, avhengighet og psykiske lidelser
- Studiepoeng60
- Heltid/deltidDeltid
- Startsemester2023 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedElverum
Videreutdanning i rus, avhengighet og psykiske helseplager har et omfang på 60 studiepoeng. Utdanningen er samlingsbasert, gjennomføres på deltid og strekker seg over 4 semestre.
Utdanningen har en fordeling mellom teoretiske studier (50 studiepoeng) og praktiske studier (10 studiepoeng). Samlingene omfatter dialogbaserte forelesninger, gruppeframlegg, og veiledning på ulike arbeider. Det forventes at studenten bidrar med sine kunnskaper, erfaringer og refleksjoner gjennom hele studiet.
I studiet vektlegges tverrfaglighet, brukermedvirkning, samhandling og samarbeid på alle nivåer og innen relevante sektorer.
Høgskolen i Innlandet har siden 1996 tilbudt en samlingsbasert tverrfaglig videreutdanning i rusproblematikk i samarbeid med relevante samarbeidspartnere både regionalt og nasjonalt.
Samtidig rusbruk og psykiske helseplager er et komplekst fenomen som i økende grad vies oppmerksomhet. Denne tilstanden bidrar til å skape alvorlige konsekvenser både på individ- og familienivå, men også når det gjelder folkehelse, kriminalitet og for den generelle samfunnsøkonomien. Denne brukergruppen har ikke møtt adekvat omsorg og behandling verken i den etablerte psykiatrien eller i rusmiddelomsorgen. Videre har mange ulike former for avhengighet som spillavhengighet og pengespilleproblemer blitt et alvorlig og økende problem.
Det er en økt bevissthet om at rusproblematikk og psykiske lidelser hver for seg, og sammen, krever en langt bedre samordning og samarbeid mellom ulike instanser og på alle nivåer i samfunnet. Dette gjenspeiles tydelig i Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser. Det har også de senere år vært en stor satsning på utvikling av nettbaserte undervisnings- og kartleggingsportaler (for eksempel ROP-TV) og nyere organisasjonsformer (for eksempel ACT/FACT-team) innen fagfeltet.
Hensikten med denne videreutdanningen er å utvikle kompetente utøvere som kan møte de økende og komplekse krav som stilles når de skal møte og samarbeide med mennesker, nettverk og familier fra ulike posisjoner. Fagpersoner med både høy tverrfaglig og spesialisert kompetanse er nødvendig for å bedre samarbeidet mellom aktuelle faggrupper og mer effektiv utnytting av eksisterende ressurser.
Studiet skal gi studentene kompetanse til å avdekke og stimulere faktorer som mestring, trivsel og psykososiale beskyttelsesfaktorer hos målgruppen, kjenne til og benytte utrednings- og behandlingsstrategier, med et særlig fokus på hverdagsmestring.
Læringsutbytte
Ved fullført studium skal kandidaten ha tilegnet seg følgende læringsutbytte:
Kandidaten
- har inngående kunnskap og forståelse for hvordan sårbarheter, belastninger og sosiokulturelle faktorer kan påvirke utviklingen av rusbruk og samtidig psykiske lidelser
- har grundig kunnskap om vitenskapsteori og metode relatert til eget fagfelt
- kan samhandle med pasienter/brukere slik at integritet og brukermedvirkning ivaretas og styrkes
- har bred kunnskap om tilnærmingsmåter som bidrar til å samordne komplekse behov hos brukeren og dennes nettverk
- har inngående kunnskap og strategier for å videreutvikle tjenestetilbudet i tråd med brukernes behov
Kandidaten
- kan være pådriver til samarbeid, behandling, og tilrettelegging i møtet med mennesker med samtidig rusbruk og psykiske helseplager i deres hverdagsliv
- kan benytte relevante verktøy for å kartlegge personers psykiske helseplager og samtidig rusbruk
- kan planlegge, gjennomføre og evaluere samordnede tiltak rettet mot brukeren og dennes familie og nettverk
- kan delta aktivt i videreutvikling av tjenestetilbudet som ivaretar universell utforming, motvirker stigmatisering og fremmer folkehelse
- kan mobilisere ressurser gjennom å undervise og veilede brukere og deres nettverk på en systematisk og faglig forsvarlig måte og i tråd med brukerens livsverdier og livssituasjon
- kan anvende vitenskapelige prinsipper i tilegnelse, gransking og anvendelse av kunnskap
- kan anvende utvidet kompetanse i kildesøk, og vurdering av kilders holdbarhet og relevans i arbeidet med en faglig problemstilling
- har en velutviklet etisk sensitivitet knyttet til nødvendigheten av å beskytte og styrke brukerens integritet og menneskerettigheter
Kandidaten
- kan drøfte og anvende kunnskaper om det komplekse samspillet mellom psykisk uhelse og samtidig rusbruk/rusmisbruk
- kan drøfte og anvende virksomme intervensjoner som fremmer mestring og tilfriskningsprosesser for den enkelte og dens familie/nettverk/lokalmiljø
- har inngående kunnskap om hvordan spill(e)avhengighet kan utvikle seg og hva som er virksomme strategier for å forebygge og behandle slike tilstander
- kan drøfte og anvende kunnskap om folkehelsevitenskap; både forebyggende, helsefremmende forståelse knyttet til aktuelle kontekster
- kan utvise forståelse for den enkeltes livserfaring og livsverden som grunnlag for samarbeid, behandling og for fag- og tjenesteutvikling
- kan begrunne sine vurderinger og handlinger både på et juridisk og etisk holdbart grunnlag, og evaluere og korrigere egen yrkesutøvelse i tråd med gjeldende lover, forskrifter og tilbakemeldinger fra samarbeidspartnere, brukere og pårørende
- kan ta ansvar for fortsatt personlig og faglig utvikling
- kan identifisere både ressurser og motkrefter i nødvendige endringsprosesser på tjeneste- og organisasjonsnivå og gjøre selvstendige vurderinger og intervensjoner i det pågående arbeidet
- har dyp innsikt i egen og andre faggruppers kompetanser og kan synliggjøre og gjøre tilgjengelig disse i konkrete samarbeidssituasjoner
- kan planlegge, gjennomføre og evaluere eget faglig utviklingsarbeid
Det forutsettes et stabilt frammøte og jevnt arbeid individuelt og i grupper, og det legges opp til en voksenpedagogisk undervisningskultur med varierte undervisnings- og arbeidsformer som forelesninger, gruppearbeid, prosjektarbeider, veiledning, ferdighetstrening og praksisstudier. En stor del av studiet skjer i form av selvstudier hvor studentene arbeider selvstendig enten individuelt eller i grupper.
Det forventes at studentene bidrar med sine erfaringer og kunnskaper gjennom hele studiet
Studentene danner kollokviegrupper hvor de arbeider med litteraturen og ulike studieoppgaver og studiekrav. I tillegg vil det bli gitt veiledning på prosjektarbeid og fordypningsoppgaven.
Mellom samlingene er det vektlagt selvstudier, der det arbeides med obligatoriske studiekrav i kollokviegrupper. Da studiet legger opp til dialogbaserte og interaktive metoder. Høgskolen i Innlandet benytter seg av Canvas som elektronisk støtteverktøy.
Studiet søker å gi en fordypning i ulike teoretiske og etiske perspektiver som både faggruppene, sentrale samarbeidspartnere og brukere/pårørende mener en praksis bør hvile på. Det legges opp til at studentene selv reflekterer systematisk over hvilke konsekvenser dette kan få for egen praksis. Studiet skal gjennom ulike metoder bidra til en slik klargjøring.
Klinisk fordypningspraksis innebærer en 8 ukers praksisperiode på et annet arbeidssted enn sitt nåværende, og studenten har selv ansvar for å etablere kontakt med ønsket praksissted i tett samarbeid med emne-ansvarlige. Deretter tar Høgskolen ansvar for den formelle og praktiske oppfølgingen.
Studiet retter seg mot ansatte innen de fagfeltene som direkte eller indirekte arbeider med mennesker som står i fare for å utvikle, eller har utviklet avhengighet og rusproblemer, eks: skole, barnevern, NAV, behandlingsinstitusjoner, politi og fengselsetaten mv.
Opptakskrav
Bachelorgrad innen helse- og sosialfag, pedagogiske fag eller 3-årig politiutdanning, samt 1 års relevant erfaring etter endt grunnutdanning.
Relevant praksis er lønnet arbeidspraksis etter autorisasjon. Ett års praksis er 12 kalendermåneder i 100 % stilling. Mindre stillinger blir omregnet til 100 %, har du for eksempel en 50% stilling må du ha 24 måneders arbeidspraksis.
Studiet er tverrfaglig og vil gi studentene relevant kunnskap innenfor emnene rus, avhengighet og psykiske helseplager. Denne kunnskapen vil gi studentene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse til å arbeide med mennesker med sammensatte utfordringer. Økt kompetanse i koordinering og samhandling av tjenester, samt oppdatert kunnskap om integrert behandling er sentrale mål for studiet. Studiet kvalifiserer både til stillinger innenfor den kommunale helse- og sosialtjenesten og i spesialisthelsetjenesten og til stillinger/roller i frivillig sektor der det er ønskelig med kompetanse knyttet til psykisk lidelse og samtidig rusbruk.
Studiet skal gi studentene kompetanse til å avdekke og aktivt styrke faktorer som mestring, trivsel og psykososiale beskyttelsesfaktorer hos mennesker med samtidig rusproblemer og psykiske helseplager. Studiet skal også bidra til at studenten kan bidra aktivt til å styrke samhandlingskompetansen mellom brukere, nettverk, lokalmiljø og systemer på alle nivåer.
Fullført og bestått videreutdanning i rus, avhengighet og psykiske lidelser gir grunnlag for å søke direkte inn på 3. studieår på Master i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Innlandet.
Det legges til rette for utvekslingsmuligheter i utlandet innenfor fordypningspraksisen på 8 uker etter studentens eget ønske i samarbeid med internasjonal koordinator. Utvekslingsopphold må godkjennes av høgskolen på forhånd.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne og utnytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen sine fagområder, både i utdanning og yrkesutøvelse. Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon og fagstoff for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Høgskolebiblioteket tilbyr undervisning i informasjonskompetanse både på campus og på nett (lenkes til ny ressursside på web). Undervisningen vektlegger referanseteknikk, kildekritikk, plagiat og fagspesifikk søking. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt skriftlig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet. En deloppgave i informasjonskompetanse vil være en del av et obligatorisk arbeidskrav. Andre ressurser fra Høgskolebiblioteket:
Canvas-rom ”Biblioteket” (tilgjengelig for alle studenter og ansatte), med PowerPoint til ”Kilder og kildebruk”, videoforelesninger og en elektronisk prøve i informasjonskompetanse Bibliotekets studiehjelpside - https://www.hihm.no/hihm/Hovedsiden/Bibliotek/Studiehjelp
Studiet fokuserer på samspillet mellom ulike biologiske, psykologiske og sosiokulturelle sårbarheter og mulig utvikling av psykiske helseplager slik de framstår i møtet med personer og deres familier og nettverk. Både undervisning og arbeidsoppgaver vektlegger både den oppdaterte forskningsbaserte kunnskapen og den erfaringsbaserte kunnskapen slik den blir opplevd, erfart og forstått av fagfolk og brukere i feltet.
Studiet søker å favne fagfeltet i videste forstand ved å framheve mangfoldet i forståelsesformer og tilnærming sett ut fra sentrale ståsteder og perspektiver. Arbeidsformene i studiet er preget av allsidighet, personlig uttrykksform og faglig forståelse for å utløse den enkelte students potensiale for personlig/faglig vekst og kompetanseutvikling.
Vurderingsformene er valgt i tråd med studiets pedagogiske tenkning med vektlegging av ansvar for egen læring og utvikling av samarbeidsevner. Det vil derfor være både individuelle- og gruppeeksamener. Studentene gis også arbeidskrav underveis som skal støtte opp under læringsprosessen og bidra til systematisk tilbakemeldinger i læreprosessen.