PSYSBU Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge
Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge
- Studiepoeng60
- Heltid/deltidDeltid
- Startsemester2026 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedElverum
Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge er en deltidsutdanning som gir 60 studiepoeng og gjennomføres over 4 semestre. Normert studietid er to år.
Studiet er inndelt i 4 emner
- 4PHBU13: Psykisk helse hos barn og ungdom, 20 studiepoeng
- 4OSTT14: Hvordan organisere og samordne de kommunale tjenestetilbudene til barn og ungdom, 10 studiepoeng
- 4PSAPTE12: Psykososialt arbeid – ulike praksiser, teorier og etiske dilemmaer, 15 studiepoeng
- 4KTU11: Kompetanse – og tjenesteutvikling, 15 studiepoeng
Det er lagt vekt på å utvikle en sammenheng i studiet med en klar progresjon som forutsetter at hvert emne tas i den rekkefølge som er skissert i tabellen.
Videreutdanning i tverrfaglig psykososialt arbeid med barn og unge er en deltidsutdanning som gir 60 studiepoeng og gjennomføres over 4 semestre. Normert studietid er to år.
I følge Folkehelseinstituttet ( 2025) har de fleste norske barn og unge god fysisk og psykisk helse. De blir innlemmet i meningsfulle og utviklende fellesskap og får god oppfølging. Likevel viser det seg at noen faller utenfor. Alle får ikke de oppvekstvilkårene de skal ha. Barndommen og ungdomstiden er en sårbar fase i livet der de må mestre mange og stadig skiftende roller, forventninger og krav. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at i Norge har mellom 15 og 20 prosent psykiske vansker som påvirker deres funksjonsnivå, og omkring 7 prosent av barn og ungdom i alderen 4-10 år har en psykisk lidelse. Barn og unge som av ulike grunner står i fare for å utvikle psykiske problemer eller lidelser skal i tidlig fase av en problemutvikling få hjelp og støtte i lokalsamfunnet.
Utdanningstilbudet inngikk som et tiltak med bakgrunn i Regjeringens strategiplan for barns og unges psykiske helse. Å skape gode rammer og oppvekstvilkår rundt det enkelte barn er blant de høyest prioriterte oppgavene i samfunnet. Barn og unge som av ulike grunner står i fare for å utvikle psykiske problemer eller lidelser skal i tidlig fase av en problemutvikling få hjelp og støtte i lokalsamfunnet. Det er viktig at hjelpe- og støtteapparatet i lokalsamfunnet har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta sin rolle i det psykososiale arbeidet med barn og unge. Kommunene er tillagt en viktig rolle i dette arbeidet. Videreutdanningen inngår som ett av flere tiltak for å styrke kompetansen i etater som retter sine tjenester mot barn og unge.
Universitetet i Innlandet har tilbudt denne utdanningen på oppdrag fra Helsedirektoratet siden 2007. Denne studieplanen bygger på Forskrift om nasjonale retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge fra 2025.
Læringsutbytte
Kandidatene har etter fullført studium følgende læringsutbytte:
- Kan drøfte og anvende kunnskaper om barn og unges normale utvikling, forståelse for mangfold og risiko for skjevutvikling og utvikling av psykiske vansker og lidelser
- Kan gjøre rede for kunnskaper om helsefremmende og forebyggende arbeid
- Har kunnskaper om ulike perspektiver på psykisk helse, psykiske vansker og lidelser
- Har inngående kunnskaper om, anerkjenner og gjør seg bruk av andre faggruppers kompetanse i et forpliktende samarbeid og koordinering
- Har inngående kunnskaper om nærmiljøets støttende funksjoner i forhold til barn og unges psykiske helse
- Kan etablere relasjoner med og gi omsorg til barn og unge med psykiske vansker og lidelser og deres familie og sosiale nettverk, med utgangspunkt i deres ressurser, ønsker og behov.
- Kan intervenere i tidlig fase av problemutvikling
- Kan systematisere og formidle teoretisk og erfaringsbasert kunnskap
- Har innsikt i og forståelse for barn og unges medvirkning til å styrke egne ressurser og muligheter til å mestre livets utfordringer
- Har evne til å sette seg inn i opplevelser og konsekvenser av psykiske vansker og lidelser i den enkeltes og familiens liv
- Har innsikt i og forståelse for å arbeide for sammenhengende og helhetlige tjenestetilbud
- Har evne til å anvende eget fags særegne bidrag på en innsiktsfull måte i psykososialt arbeid også i samarbeid med andre faggrupper
- Kan begrunne sine verdier på likeverdighet og akseptasjon og viser respekt for det unike menneske
- Har evne til kritisk og etisk refleksjon i psykososialt arbeid
- Har trygghet til å mestre emosjonelle reaksjoner i relasjonsarbeid
Studiet er fleksibel og inneholder både samlingsbasert opplegg der det legges opp til dialogbasert undervisning på fysiske og digitale samlinger og bruk av fleksible, nettbaserte metoder.. Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer som inkluderer selvstudium med utgangspunkt i pensum og læringsstier, forelesninger, seminarer, gruppe- og prosjektarbeid og brukerinvolvering. Erfaringsutveksling og veiledning på eget arbeid skal være sentrale elementer i undervisningen. Tverrfaglige og tverretatlige studiegrupper ved og mellom samlinger hvor en knytter det faglige innholdet til praktisk arbeid med barn og unge skal utgjøre en vesentlig læreforme.
Praksisveiledning er en vesentlig del av utdanningsprogrammet og skal være et bindeledd mellom teoretisk tilfang og praktisk arbeid. Denne skal være gruppebasert for å styrke samarbeidet innad og mellom forvaltningsnivå. Det er derfor viktig at veilederne har inngående kjennskap til fagfeltet. Det skal legges vesentlig vekt på etikk og holdningsdannelse i veiledningen.
Studiet retter seg i hovedsak mot ansatte i kommuner med helse- og sosialfaglig og pedagogisk høgskole/universitetsutdanning og andre med høgskole- eller høgere universitetsutdannelse med relevante arbeidsoppgaver som arbeider med barn og unge i blant annet:
- Barnehager
- Skoler – fra grunnskolen til og med videregående opplæring
- Helse- og sosialtjenester
- Barnevern
- Politietaten
- Kultur og fritid
Opptakskrav
Opptakskrav for studiet tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge er
- fullført bachelorgrad eller tilsvarende innen i helse- og sosialfag, medisin, pedagogikk og lærerutdanning, politiarbeid eller psykologi. Institusjonene kan etter særskilt vurdering ta opp søkere med annen høgskole- eller universitetsutdanning på tilsvarende nivå, og
- 50 % relevant arbeidstilknytning relatert til barn, unge og familier på søknadstidspunktet.
- 1 års relevant erfaring etter endt grunnutdanning
Studiet skal styrke deltakernes kompetanse i møte med barn, unge og deres familier i de forskjellige tjenestetilbudene. Deltakerne skal etter endt utdanning kunne initiere og gjennomføre helsefremmende og forebyggende arbeid med barn, unge og familier. De skal kunne skape og videreutvikle tilgjengelige, fleksible og samordnede tjenestetilbud til barn, unge og familier i utfordrende situasjoner.
Utenlandsopphold og utveksling er ikke relevant for dette studiet, som er en deltidsutdanning fortrinnsvis for personer i arbeid. I undervisningen og litteraturen legges det vekt på internasjonal forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.
I samarbeid med biblioteket og Universitetets IT tjeneste vil det bli gitt orientering om bruk av de tilbud som benyttes av Universitetet, hva gjelder kommunikasjon, informasjon og tekniske hjelpemidler. Opplæring i informasjonskompetanse kommer inn som tema i teoriundervisningen for obligatoriske oppgaver og metodekurs. Studentene får opplæring i å søke etter relevant informasjon og nyere forskning. De må kunne vurdere de ulike informasjonskildene kritisk, vite hva slags krav som stilles til sitering ag annen bruk av kildene samt kjenne krav til kildeopplysning i skriftlige fremstillinger. Det legges vekt på at studentene skal forstå behovet for oppdatering og ny kunnskap og er i stand til å innhente og anvende denne informasjonen i egen læring.
Vurderingsarbeidet er en integrert del av studiet, og har blant annet som formål at studentene skal få tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets målsetninger. Godkjente obligatoriske krav er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen i samtlige emner. Omfang, antall og form varierer mellom emnene. Hovedvekten er på skriftlige innleveringer, men krav kan også være i form av presentasjoner.
Det brukes ulike vurderingsformer. Hjemmeeksamen er valgt i emner der man ønsker å gi kandidaten større mulighet til å vise faglig forståelse og modenhet ved en flere dagers hjemmeeksamen enn ved en skoleeksamen. Det benyttes både prosessorienterte vurderingsordninger og mer kunnskapsprøvende eksamensordninger.
| Emne | Obligatoriske krav | Vurdering | |
| 4PHBU13 | Psykisk helse hos barn og ungdom, 20 studiepoeng | Studieoppgave 1 Praksisveiledninger og refleksjonsnotater | Individuell hjemmeeksamen |
| 4OSTT14 | Hvordan organisere og samordne de kommunale tjenestetilbudene til barn og ungdom 10 studiepoeng | Studieoppgave 2 Praksisveiledninger og refleksjonsnotater | Individuell hjemmeeksamen |
| 4PSAPTE12 | Psykososialt arbeid – ulike praksiser, teorier og etiske dilemmaer, 15 studiepoeng | Studieoppgave 3 Praksisveiledninger og refleksjonsnotater
| Prosjektbeskrivelse i gruppe |
| 4KTU11 | Kompetanse – og tjenesteutvikling, 15 studiepoeng
| Praksisveiledninger og refleksjonsnotater | Prosjektrapport i gruppe |
Det foretas også en skikkethetsvurdering som skal sikre at kandidater fra helse- og sosialfaglige utdanninger er i stand til å møte kravene i yrkesrollen. Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Les om skikkethetsvurderinger i Forskrift til universitets- og høyskoleloven av 2024, kapittel 7.