PSYSBU Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge
Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge
- Studiepoeng60
- Heltid/deltidDeltid
- Startsemester2023 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedElverum
Videreutdanning i tverrfaglig psykososialt arbeid med barn og unge er en deltidsutdanning som gir 60 studiepoeng og gjennomføres over 4 semestre. Normert studietid er to år.
Studiet er inndelt i 4 emner
4KTU11: Kompetanse – og tjenesteutvikling, 15 studiepoeng
4PHBU13: Psykisk helse hos barn og ungdom, 20 studiepoeng
4OSTT14: Hvordan organisere og samordne de kommunale tjenestetilbudene til barn og ungdom, 10 studiepoeng
4PSAPTE12: Psykososialt arbeid – ulike praksiser, teorier og etiske dilemmaer, 15 studiepoeng
Følgende skisse viser oppbygging og organisering i studiet.
|
Kompetanse- og tjenesteutvikling 4KTU11 – 15 studiepoeng Semester 1-4 (med hovedvekt i semester 4) |
||
|
Psykisk helse hos barn og ungdom 4PHBU13 - 20 studiepoeng |
Hvordan organisere og samordne de kommunale tjenestetilbudene til barn og ungdom 4OSTT14 - 10 studiepoeng |
Psykososialt arbeid – ulike praksiser, teorier og etiske dilemmaer 4PSAPTE12 - 15 studiepoeng |
| Semester 1 og 2 | Semester 2 | Semester 3 |
Det er lagt vekt på å utvikle en sammenheng i studiet med en klar progresjon som forutsetter at hvert emne tas i den rekkefølge som er skissert i tabellen. Emne A strekker seg over begge årene.
I følge Folkehelseinstituttet (2010:2) har de fleste norske barn og unge god fysisk og psykisk helse. De blir innlemmet i meningsfulle og utviklende fellesskap og får god oppfølging. Likevel viser det seg at noen faller utenfor. Alle får ikke de oppvekstvilkårene de skal ha. Barndommen og ungdomstiden er en sårbar fase i livet der de må mestre mange og stadig skiftende roller, forventninger og krav. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at i Norge har mellom 15 og 20 prosent psykiske vansker som påvirker deres funksjonsnivå. Sosial- og helsedirektoratet legger til grunn at mellom 4 og 7 prosent av barn mellom 4 og 10 år har en psykisk lidelse som gjør at de trenger behandling. Barn og unge som av ulike grunner står i fare for å utvikle psykiske problemer eller lidelser skal i tidlig fase av en problemutvikling få hjelp og støtte i lokalsamfunnet.
Utdanningstilbudet inngår som et tiltak med bakgrunn i Regjeringens strategiplan for barns og unges psykiske helse. Å skape gode rammer og oppvekstvilkår rundt det enkelte barn er blant de høyest prioriterte oppgavene i samfunnet. Barn og unge som av ulike grunner står i fare for å utvikle psykiske problemer eller lidelser skal i tidlig fase av en problemutvikling få hjelp og støtte i lokalsamfunnet. Det er viktig at hjelpe- og støtteapparatet i lokalsamfunnet har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta sin rolle i det psykososiale arbeidet med barn og unge. Kommunene er tillagt en viktig rolle i dette arbeidet. Videreutdanningen inngår som ett av flere tiltak for å styrke kompetansen i kommunale etater som retter sine tjenester mot barn og unge.
Høgskolen i Hedmark har tilbudt denne utdanningen på oppdrag fra Helsedirektoratet siden 2007. Denne studieplanen bygger på Kravspesifikasjon fra Helsedirektoratet (2012) og er forankret i en helsefremmende tenkning som skal videreutvikle deltakernes evner til å styrke barn og unges ressurser og muligheter til å mestre livets utfordringer.
Læringsutbytte
I følge Kravspesifikasjonen fra Helsedirektoratet (2012) skal videreutdanningen gi økt kompetanse til å styrke mestring og trivsel hos barn og unge i hjem, barnehage, skole, arbeid og fritid. Utdanningen skal utvikle ferdigheter i å identifisere og intervenere i forhold til psykososiale belastningsfaktorer i nærmiljøet. Utdanningen skal også gi kunnskap om nærmiljøets støttende funksjoner i forhold til barn og unges psykiske helse og utvikle ferdigheter knyttet til å styrke barn og unges familie og sosiale nettverk. Studiet fokuserer på barn og unge i alderen 0 – 23 år og berører spørsmål knyttet til sped- og småbarn, barn i skolealder, ungdom og unge voksne. Utdanningen skal ha fokus på 3 hovedområder:
- Utvikle kunnskap og kompetanse i tråd med barn og unges behov
- Bedre samarbeid og koordinering av tjenestene
- Mestringsfokus, holdninger og brukermedvirkning
Kandidatene har etter fullført studium følgende læringsutbytte:
- Kan drøfte og anvende kunnskaper om barn og unges normale utvikling, forståelse for mangfold og risiko for skjevutvikling og utvikling av psykiske vansker og lidelser
- Kan gjøre rede for kunnskaper om helsefremmende og forebyggende arbeid
- Har kunnskaper om ulike perspektiver på psykisk helse, psykiske vansker og lidelser
- Har inngående kunnskaper om, anerkjenner og gjør seg bruk av andre faggruppers kompetanse i et forpliktende samarbeid og koordinering
- Har inngående kunnskaper om nærmiljøets støttende funksjoner i forhold til barn og unges psykiske helse
- Kan etablere relasjoner med og gi omsorg til barn og unge med psykiske vansker og lidelser og deres familie og sosiale nettverk, med utgangspunkt i deres ressurser, ønsker og behov.
- Kan intervenere i tidlig fase av problemutvikling
- Kan systematisere og formidle teoretisk og erfaringsbasert kunnskap
- Har innsikt i og forståelse for barn og unges medvirkning til å styrke egne ressurser og muligheter til å mestre livets utfordringer
- Har evne til å sette seg inn i opplevelser og konsekvenser av psykiske vansker og lidelser i den enkeltes og familiens liv
- Har innsikt i og forståelse for å arbeide for sammenhengende og helhetlige tjenestetilbud
- Har evne til å anvende eget fags særegne bidrag på en innsiktsfull måte i psykososialt arbeid også i samarbeid med andre faggrupper
- Kan begrunne sine verdier på likeverdighet og akseptasjon og viser respekt for det unike menneske
- Har evne til kritisk og etisk refleksjon i psykososialt arbeid
- Har trygghet til å mestre emosjonelle reaksjoner i relasjonsarbeid
Studiet er samlingsbasert og legger opp til dialogbasert undervisning som forventer tilstedeværelse på utdanningsinstitusjonen og bruk av fleksible, nettbaserte metoder (bl.a. Fronter som informasjons- og læringsverktøy). Læringsmodellen er interaktiv og søker å ivareta en rimelig balanse mellom ressursforelesninger og dialog. Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer som inkluderer forelesninger, seminarer, gruppe- og prosjektarbeid og brukerinvolvering. Erfaringsutveksling og veiledning på eget arbeid skal være sentrale elementer i undervisningen. Tverrfaglige og tverretatlige studiegrupper ved og mellom samlinger hvor en knytter det faglige innholdet til praktisk arbeid med barn og unge skal utgjøre den vesentlige læreformen.
Praksisveiledning er en vesentlig del av utdanningsprogrammet og skal være et bindeledd mellom teoretisk tilfang og praktisk arbeid. Denne skal være gruppebasert for å styrke samarbeidet innad og mellom forvaltningsnivå. Det er derfor viktig at veilederne har inngående kjennskap til fagfeltet, og at det etableres jevnlige møter mellom veilederne og den øvrige delen av undervisningspersonalet. Det skal legges vesentlig vekt på etikk og holdningsdannelse i veiledningen.
Studiet retter seg i hovedsak mot ansatte i kommuner med helse- og omsorgs(sosial)faglig og pedagogisk høgskole/universitetsutdanning og andre med høgskole- eller høgere universitetsutdannelse med relevante arbeidsoppgaver som arbeider med barn og unge i:
- Barnehager
- Skoler – fra grunnskolen til og med videregående opplæring
- Helse- og omsorgs(sosial)tjenester
- Barnevern
- Politietaten
- Kultur og fritid
Opptakskrav
- bachelorgrad (180 studiepoeng) i barnevern, helse og sosialfag, medisin, førskolelærer, pedagogikk, politiarbeid eller psykologi (søkere med annen høgskole- eller universitetsutdanning på tilsvarende nivå kan etter særskilt vurdering bli tatt opp som student), og
- minst to års relevant yrkespraksis fra direkte arbeid med barn og/eller ungdom etter fullført grunnutdanning (deltidsstilling regnes om til heltid)
- og tilsatt i minst 50 % stilling i arbeid direkte rettet mot barn og/eller ungdom under hele studietiden
Studiet skal styrke deltakernes kompetanse i møte med barn, unge og deres familier i de forskjellige tjenestetilbudene. Deltakerne skal etter endt utdanning kunne initiere og gjennomføre helsefremmende og forebyggende arbeid med barn, unge og familier. De skal kunne skape og videreutvikle tilgjengelige, fleksible og samordnede tjenestetilbud til barn, unge og familier i utfordrende situasjoner.
Utenlandsopphold og utveksling er ikke relevant for dette studiet, som er en deltidsutdanning fortrinnsvis for personer i arbeid. I undervisningen og litteraturen legges det vekt på internasjonal forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.
I samarbeid med biblioteket og høgskolens IT tjeneste vil det bli gitt orientering om bruk av de tilbud som benyttes av høgskolen, hva gjelder kommunikasjon, informasjon og tekniske hjelpemidler. Opplæring i informasjonskompetanse kommer inn som tema i teoriundervisningen for obligatoriske oppgaver og metodekurs. Studentene får opplæring i å søke etter relevant informasjon og nyere forskning. De må kunne vurdere de ulike informasjonskildene kritisk, vite hva slags krav som stilles til sitering ag annen bruk av kildene samt kjenne krav til kildeopplysning i skriftlige fremstillinger. Det legges vekt på at studentene skal forstå behovet for oppdatering og ny kunnskap og er i stand til å innhente og anvende denne informasjonen i egen læring.
Andre ressurser fra Høgskolebiblioteket:
Fronter-rom ”Biblioteket” (tilgjengelig for alle studenter og ansatte), med PowerPoint til ”Kilder og kildebruk”, videoforelesninger og en elektronisk prøve i informasjonskompetanse
Vurderingsarbeidet er en integrert del av studiet, og har blant annet som formål at studentene skal få tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets målsetninger. Godkjente obligatoriske krav er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen i samtlige emner. Omfang, antall og form varierer mellom emnene. Hovedvekten er på skriftlige innleveringer, men krav kan også være i form av presentasjoner.
Det brukes ulike vurderingsformer. Hjemmeeksamen er valgt i emner der man ønsker å gi kandidaten større mulighet til å vise faglig forståelse og modenhet ved en flere dagers hjemmeeksamen enn ved en skoleeksamen. Det benyttes både prosessorienterte vurderingsordninger og mer kunnskapsprøvende eksamensordninger.
| Emne | Obligatoriske krav | Vurdering | |
| 4KTU11 | Kompetanse – og tjenesteutvikling, 15 studiepoeng | Praksisveiledninger og refleksjonsnotater | Prosjektrapport i gruppe |
| 4PHBU13 | Psykisk helse hos barn og ungdom, 20 studiepoeng |
Studieoppgave 1 Praksisveiledninger og refleksjonsnotater |
Individuell hjemmeeksamen |
| 4OSTT14 |
Hvordan organisere og samordne de kommunale tjenestetilbudene til barn og ungdom 10 studiepoeng |
Studieoppgave 2 Praksisveiledninger og refleksjonsnotater |
Individuell hjemmeeksamen |
| 4PSAPTE12 | Psykososialt arbeid – ulike praksiser, teorier og etiske dilemmaer, 15 studiepoeng |
Studieoppgave 3 Praksisveiledninger og refleksjonsnotater
|
Prosjektbeskrivelse i gruppe |