MASKO Master i bærekraftig skogforvaltning
Master i bærekraftig skogforvaltning
- Studiepoeng120
- Heltid/deltidDeltid
- Startsemester2024 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedNett/digitalt, Evenstad
Master i bærekraftig skogforvaltning er normert til tre år på deltid. Studietilbudet består av totalt 120 obligatoriske studiepoeng, og organiseres gjennom 10 studiepoengs emner og en masteroppgave på 30 studiepoeng. Det legges opp til at studentene skal fullføre 20 studiepoeng per semester. De ni emnene på totalt 90 studiepoeng dekker til sammen fagområdene som alle studentene skal tillære seg. Studiet inneholder emner som skal gi kandidaten kunnskap om skogøkologi, skogproduksjon, økonomi, prosjektledelse, forskningsmetodikk, geografiske informasjonssystemer, arealforvaltning, eiendomsforvaltning og ressurskartlegging. Kryssende interesser med hensyn til sosial, økologisk og økonomisk bærekraft er sentrale utfordringer for skogbruket i dag og antagelig enda mer i fremtiden og vil være et gjennomgående tema.
Studiet avsluttes med masteroppgaven i bærekraftig skogforvaltning hvor studentene selv velger tema, men temaet må godkjennes og ligge innenfor studiets faglige rammer. Studentene kan velge å knytte oppgaven til et pågående forskningsprosjekt eller å ha et helt eget tema. Masteroppgaven skal baseres på arbeid over tid, og være en uavhengig vitenskapelig undersøkelse som besvarer en selvformulert problemstilling innenfor det brede konseptet bærekraftig skogforvaltning. Masteroppgave utarbeides under individuell veiledning av en av instituttets ansatte og ved deltakelse i en forskergruppe.
Studiet vil være nett- og samlingsbasert. Det vil være én fysisk samling på studiestedet i fire av seks semestre, med to til tre dagers varighet, med obligatorisk oppmøte. Ellers organiseres studiet i hovedsak av asynkron undervisning i form av videoer, podkaster og utdelt litteratur. I tillegg vil det i enkelte emner arrangeres digitale samlinger og seminarer.
Studiet består av 120 studiepoeng, og er normert til 3 år nett- og samlingsbasert deltidsstudium. Hoveddelen av studiet undervises på norsk, men ett emne og noen enkeltforelesninger vil bli undervist på engelsk. Fullført studium gir tittelen Master i bærekraftig skogforvaltning.
Skogen er en av våre viktigste fornybare ressurser og leverer et bredt spektrum av økosystemtjenester. Skoglandskap, -varer, -tjenester og -verdier har vært og er fortsatt avgjørende for vårt eksistensgrunnlag, i økologiske prosesser, som kulturell basis og som råvare. I det grønne skiftet, hvor fossile energikilder skal erstattes med biologiske, vil etterspørselen etter skogråvarer øke, som følge av økt forbruk, endrede verdikjeder og nye anvendelsesområder. Skogens rolle som karbonlager forstås ulikt. Et endret klima vil stille nye krav til skogbrukets tilpasningsevne. Konfliktnivået knyttet til hvordan skogen skal anvendes er økende, og omfatter lokale, nasjonale og internasjonale beslutningsnivåer. Rammebetingelsene for hva som er langsiktig skogforvaltning og bærekraftig skogbruk vil endres, interessentbildet vil bli mer komplekst, og kunnskap og kommunikasjon om temaene får økende betydning.
Studieprogrammet er basert på en helhetstanke om å sikre fremtidsskogen på en bærekraftig måte som ivaretar både de økologiske, økonomiske og sosiale funksjonene, og bygger derfor på målsettinger i flere av FNs bærekraftsmål: sikre en bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressurser (mål 12), styrke evnen til å stå imot og tilpasse seg klimarelaterte farer og naturkatastrofer (mål 13), integrere verdien av økosystemer og biologisk mangfold i nasjonale og lokale planleggingsfaser (mål 15), samt å fremme muligheten for livslang læring for alle (mål 4).
Skogbruksutdanning er tradisjonelt en profesjonsutdanning, designet for å utdanne kandidater til utøvelse av skogbruk. Som i mange profesjonsutdanninger består studiene av mange disipliner. I de senere årene er målet utvidet, men hele tiden har skogbruksutdanning på høyere nivå vært en syntese av biologi og andre naturvitenskapelige disipliner, teknologi, statistikk og flere samfunnsvitenskapelige disipliner. I forskningen er skillene mellom disiplinene stadig mer visket ut for å bedre svare på samfunnets problemstillinger og behov. Det samme skjer også i dette studiet og mange emner vil derfor være tverrfaglige.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
- har inngående kunnskap om bærekraftig forvaltning av skogressursene
- har inngående kunnskap om økonomistyring, prosjektledelse, rådgivning og innovasjonsprosesser for å fremme skogbrukets plass i det grønne skiftet
- har inngående kunnskap om forskningsprosesser og metoder, samt forskningsetiske problemstillinger som er relevante for forskning innen skogforvaltning
- kan analysere faglige problemstillinger innen bærekraftig skogforvaltning med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
Kandidaten
- kan bruke relevante digitale verktøy i arbeidet med praktisk og teoretisk problemløsning på en selvstendig måte
- kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
- kan anvende relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid innen bærekraftig skogforvaltning på en selvstendig måte
- kan planlegge, gjennomføre, rapportere og presentere en praktisk-teoretisk studie basert på en problemstilling innen bærekraftig skogforvaltning
Kandidaten
- kan analysere relevante fag- og forskningsetiske problemstillinger innenfor fagområdet
- kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i utøvelse av prosjekt- og innovasjonsarbeid, samt i gjennomføringer av kartlegginger og analyser innen fagområdet
- kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor bærekraftig skogforvaltning med næring og med allmennheten, samt ha forutsetninger for å arbeide i en internasjonal kontekst
- kan formidle omfattende selvstendig forsknings- og utredningsarbeid både muntlig og skriftlig samt beherske faglige uttrykksformer innen økologi og skogfag
Undervisningen er basert på videoer, nettbaserte forelesninger og seminarer, nettbaserte kollokvier, presentasjoner, case, oppgaver, øvelser, selvstendig arbeid og gruppearbeid, samt fysiske samlinger på studiested. I metodeemnene inngår opplæring og øvelse i bruk av statistikkprogrammer og andre IT-baserte programvarer. De aktuelle arbeids- og undervisningsformer er omtalt i de enkelte emnebeskrivelsene.
Studiet krever at studenten er selvstendig og setter av tid til gjennomgang av digitalt undervisningsmateriell, samt individuelt arbeid og fordypning i pensumlitteraturen, i tillegg til gruppeaktiviteter. I periodene mellom digitale samlinger, og i forkant og etterkant av fysiske samlinger, forutsettes det at studentene jobber både individuelt og i grupper med forberedelser og etterarbeid knyttet til læringsaktivitetene på samlingene. Gruppearbeid kan foregå ved ulike former for digital kommunikasjon.
Omfanget av et emne måles i studiepoeng og studentene som tar studiet på deltid over tre år forventes å gjennomføre 40 studiepoeng per studieår. Ett studiepoeng er beregnet å gi en arbeidsbelastning på 25 – 30 timer og arbeidsbelastningen for et studieår anslås derfor å være 1000 – 1200 timer. Arbeidsbelastning måles som arbeid brukt på alle læringsaktiviteter som kan kreves for å oppnå forventet læringsutbytte. Læringsaktiviteter regnes som både organiserte aktiviteter i emnene tillegg til selvstendige aktiviteter. Læringsaktivitetene vil hovedsakelig gjennomføres på nett via Høgskolens læringsplattform, men det vil også være noen fysiske samlinger på studiested i løpet av studiet.
Studenter som har en bachelorgrad innen skogbruk/skogfag eller annet relevant fagområde slik som landbruksfag, utmarksforvaltning/naturforvaltning og biologiske fag. Master i bærekraftig skogforvaltning kan gi interessante og ettertraktede jobbmuligheter i kombinasjon med andre fagområder. Studiet er derfor også relevant for bachelorkandidater innen blant annet samfunnsvitenskapelige og tekniske studieretninger som har en spesialisering som er relevant for masterprogrammet. Aktuelle studieretninger kan være økonomi og ingeniørfag.
Næringen etterspør i stadig større grad arbeidskraft med varierende kompetanse og bakgrunn, og nettopp det å ha bachelor- og mastergrad i ulike fagretninger vil kunne være en styrke for den enkelte i arbeidslivet og også for private og offentlige arbeidsgivere. En av årsakene til det er at skogforvaltning øker i kompleksitet, og har toveis informasjonsflyt med en rekke andre fag. Den raske teknologiutviklingen og entydige økningen i samfunnets krav til bærekraftig skogforvaltning gjør at det blir stadig mer krevende landskap å operere i for bedrifter og offentlig forvaltning, med dertil større behov for utdannet og oppdatert arbeidskraft. Den økende integreringen mellom tradisjonelt skogfag og andre fag reflekteres i både innhold, læringsmetoder og læringsutbytter i utdanningsplanen og i emnebeskrivelsene.
Siden studiet er nett- og samlingsbasert og på deltid, vil det være særlig egnet som videreutdanning for kandidater som er i arbeid og forhindret fra å flytte til studiestedet. Den sterke pågående urbaniseringen gjør det vanskelig for offentlige og private bedrifter i distriktene å tiltrekke seg arbeidskraft med høy kompetanse. Studiet vil derfor fylle et viktig behov for skognæringen generelt og i distriktene spesielt.
Opptakskrav
innen natur- eller samfunnsvitenskap der utdanningen må omfatte en spesialisering som er relevant for masterprogrammet. Det kreves minimum karakter C i snitt.
Studenter som mangler grunnleggende skogkunnskaper, må ta et ekstra emne i innføring i skogbruk i løpet av første semester. Emnet er digitalt og gjennomføres som selvstudium med en avsluttende eksamen. Emnet tilsvarer 15 studiepoeng på bachelornivå.
Masterkandidatene i bærekraftig skogforvaltning vil være kvalifisert for arbeid innen:
- faglig rådgivning innen offentlig forvaltning som for eksempel stillinger på kommunalt nivå, hos Statsforvalteren, i departementer og direktorater
- forvaltning og rådgivning innen privat sektor, som for eksempel skogeierforeninger og treindustrien
- undervisning ved ulike utdanningsinstitusjoner, tilleggsutdanning innen pedagogikk vil kreves
- videreutdanning til forsker (ta doktorgrad). Kandidaten vil blant annet være kvalifisert til doktorgradsprogrammet «PhD in Applied ecology and Biotechnology» ved HINN.
Studiet er basert på flere av FNs bærekraftmål som å sikre en bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressurser (delmål 12.2), styrke evnen til å stå imot og tilpasse seg klimarelaterte farer og naturkatastrofer (delmål 13.1), innarbeide tiltak mot klimaendringer strategier og planlegging (delmål 13.2), integrere verdien av økosystemer og biologisk mangfold i nasjonale og lokale planleggingsprosesser (delmål 15.9). Internasjonale perspektiver ved bærekraftig skogforvaltning vil være sentralt i flere av studiets emner. Med en verdensomspennende skogindustri, og utstrakt internasjonal handel med skogsprodukter, påvirkes næringen nasjonalt av verdensmarkedene og internasjonale mekanismer for handel. Temaer som tillegges særlig vekt er sertifiseringsordninger, forvaltningsverktøy, eierforhold, lovverk og andre relevante rammebetingelser internasjonalt. Det vil gis eksempler fra andre land i den boreale barskogregionen.
I flere av emnene vil det benyttes engelskspråklig litteratur, samt at noen arbeidsoppgaver og forelesninger vil gis på engelsk. Ansatte på instituttet med internasjonal bakgrunn vil også ta del i undervisningen.
Internasjonal koordinator på fakultetet vil være med å legge til rette for utveksling av tre til seks måneders varighet for studenter som ønsker dette. Denne utvekslingen kan finne sted etter at studenten har gjennomført 60 studiepoeng.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikke avanserte søk, referanseteknikk, kildekritikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
Studentene vil møte forelesere som er forskere, og får innsikt og øvelse i hvordan forskning foregår gjennom undervisningen. I undervisningen anvendes vitenskapelig tenkemåte som kan utfordres og anvendes i diskusjoner og rapporter. Studentene får mulighet til å delta i forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdet skogfag, og har mulighet til å skrive masteroppgaver tilknyttet forskningsprosjekter. Det gis også mulighet for å være involvert i forskergrupper under arbeidet med masteroppgaven.
Det er lagt opp til at vurderingsformene som benyttes i studiet er varierte, men tilpasset et nettstudie. Emnene vurderes med individuelle skriftlige hjemmeeksamener, individuelle digitale muntlig eksamener og rapporter. De ulike vurderingsformene fremgår av den enkelte emnebeskrivelse. Ved bruk av gradert karakter benyttes bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter.