Studiet består av ett emne på 30 studiepoeng, som går over to semestre på deltid.

Undervisninga er organisert i 6 samlinger à 2-3 dager, til sammen 14 dager.

Gjennom hele studiet etterstreber vi en kombinasjon av de tre pilarene som studiet bygger på:

• Teori om innovasjon
• Kreative teknikker
• Likemannslæring

Samling 1: Innovasjon og kreativitet

Den første samlingen handler om hva innovasjon i offentlig sektor er, og sammenhengen mellom innovasjon og kreativitet. Formålet er å gi deltakerne en forståelse av at forandring foregår kontinuerlig. Innovasjoner er bevisste forsøk på å løse problemer på en ny og bedre måte. Innovasjoner møter ofte motstand. Motstanden kan skyldes mange forhold. Noen kan være irrasjonelle og interessestyrt, men motstand kan også skyldes at innovasjonen oppleves negativt av noen og positivt av andre, og medføre ulemper eller problemer. Vi snakker om drivkrefter og barrierer både på samfunns‐, organisasjons‐ og individnivå.  

Samling 2: Tjenestedesign

Vi lærer om ulike måter å forstå tjenesteproduksjon på, og undersøker begrepet tjenestelogikk. Brukerinvolvering er et begrep og en tenkemåte som står sentralt. I nye former for tjenesteinnovasjon er det en selvfølge at brukerne er medspillere. Det kan foregå på mange måter, noe blant annet forskningen og utviklingen innenfor samarbeidsdrevet innovasjon har vist. I denne samlingen bruker vi en stor del av tida til praktiske øvelser under overskriften tjenestereisen. 

Samling 3: Innovasjon i kommuner

Den tredje samlingen går inn på hva som særpreger innovasjon i offentlig sektor, til en viss grad i kontrast til innovasjon i privat sektor. Kommunene i Norge har lange tradisjoner som innovatører. I denne samlingen presenterer vi både de lange linjene og den nyere konteksten for kommunalt innovasjonsarbeid. Både ansatte og brukerne kan være viktige ressurser og støttespillere i innovasjonsarbeid. I kommunal innovasjon er befolkningen både brukere og innbyggere, og forholdet mellom administrativ ledelse og politiske beslutningsorganer er viktig. Formålet er å koble teoretiske innsikter og den konkrete kommunale hverdagen. I denne samlingen legger vi særlig vekt på å hente inn eksterne innledere fra kommunesektoren. 

Samling 4: Innovasjonsledelse og sosialt entreprenørskap

Innovasjoner skjer også som samfunnsmessige forbedringer og dreier seg ikke bare om å forbedre bestemte tjenester eller organisasjonsmåter. Begrepet Public Value, som vi på norsk kan kalle for innbyggerverdi, brukes gjerne for å beskrive den samfunnsmessige verdien av innovasjoner. Det handler både om tillit i et samfunn og i hvilken grad et samfunn har kapasitet for kollektiv problemløsning. Hvordan kan den tenkningen som bygger på disse begrepene tas inn i en kommunal innovasjonskontekst? Og hvordan kan en evaluere i hvilken grad offentlige innovasjoner skaper verdi?  

Betydningen av entreprenørskap er mindre utforsket innenfor offentlig enn innenfor privat sektor, men mye tyder på at dette begrepet kan tilføre forståelsen av innovasjon i kommunene nye dimensjoner. Stiller ambisjoner om samfunnsentreprenørskap noen andre krav til bunnlinja enn det vi vanligvis betegner som entreprenørskap? 

Samling 5: Implementering og spredning av innovasjo

Formålet er at deltakerne skal få bedre innsikt i hvordan innovasjoner mottas, ledes og spres, og forhold som påvirker dette. Innovasjon er nye ideer som skal settes ut i livet. Jo flere som ser seg tjent med å ta i bruk innovasjonen, jo raskere kan vi anta at spredningen er. Kunnskap om spredning av innovasjon er viktig for organisasjonsledere fordi det ofte er ønskelig at en har antenner som raskt kan fange opp innovasjoner, som en så må vurdere for egen organisasjon. Samtidig er det ikke nødvendigvis slik at en innovasjon som er gjennomført i en kontekst, enkelt kan overføres til en annen. Derfor snakker vi gjerne om å betrakte spredning som oversettelse. Det vil si at noen grunnelementer beholdes, men at andre deler av innovasjonen tilpasses den spesifikke konteksten. 

Samling 6: Studietur – innovasjonseksempler

Forsking og andre erfaringer har vist at samarbeid mellom ulike aktører har stor betydning når det gjelder å finne de gode og innovative løsningene. Dette er også grunnlaget for mange faglige anbefalinger for hvordan kommunene bør innrette innovasjonsarbeidet sitt. Samarbeidsdrevet innovasjon er ikke uproblematisk, fordi det utfordrer etablerte og institusjonaliserte tankemønstre og handlemåter. Men noen får det til. Denne samlingen er lagt opp som en studietur, der vi finner fram til noen gode eksempler som vi får vite mer om. I tillegg til de praktiske eksemplene får vi forelesninger basert på teori, som bygger opp om forståelsen av innovasjon.