GRPEDA Pedagogisk kompetanseutvikling
Pedagogisk kompetanseutvikling
- Studiepoeng10
- Heltid/deltidDeltid
- Startsemester2026 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedLillehammer
Studiet skal bidra til refleksjon over og videreutvikling av pedagogisk praksis.
I studiet vektlegges følgende områder:
- Pedagogisk grunnlagstenkning og danning
- Didaktikk, veiledning og vurderingsarbeid
- Pedagogisk bruk av IKT
- Mangfold, inkludering og universell utforming
- Etikk og bærekraft i pedagogisk arbeid
Deltidsstudiet gir universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse og støtter seg på Universitets- og høgskolerådets (UHRs) retningslinjer for dette. Emnet skal legge til rette for kompetanseutvikling for ansatte ved universitetet med undervisnings- og formidlingsoppgaver, som mangler formell universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse.
Kunnskapsdepartementet har satt krav om at ansatte i universitet og høgskoler fullfører en opplæring på 200 timer for å få en pedagogisk basiskompetanse i høyere utdanning. Deltakerne skal arbeide med teori og praksis på varierte måter, og det fordres stor egeninnsats slik at deltakelsen på emnets undervisning og egeninnsatsen summeres til er 200 timer. Emnet søker å framstille fagområdet som en helhet der deltakerne skal utforme sin faglige identitet gjennom handling, opplevelser, observasjon, refleksjon, erfaringslæring, veiledning og vurdering i pedagogisk arbeid i høyere utdanning.
Den universitets- og høgskolepedagogiske virksomheten handler om både å reflektere og handle pedagogisk. Gjennom emnet skal deltakerne tilegne seg sentrale begreper om hvordan undervisning av studenter kan føre til læring og utvikling. De skal plassere seg selv i et universitets- og høgskolepedagogisk bilde, i et spenn mellom idealer og realiteter, og utvikle sin egen pedagogiske portefølje gjennom aktiv deltakelse i øvelser og praksis.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
- har kunnskap om sammenhengen mellom undervisning og læring i høyere utdanning.
- har økt forståelse for verdien av studentaktive undervisningsformer, medvirkning i læringsprosesser og relevans for framtidig yrkesliv
- har kunnskap om utforming av undervisningsplaner, studieplaner, veiledningsforløp og evalueringsformer og hvordan de didaktiske faktorene i høyere utdanning gjensidig påvirker hverandre
- har økt kunnskap om danning og etikk og den høyere utdanningens betydning for samfunn og individ
- kjenner prinsipper for å utvikle egen undervisning i høyere utdanning og fremme arbeid med god undervisning i sitt fagmiljø
- har kjennskap til aktuelle styringsdokumenter knyttet til undervisning i høyere utdanning
Kandidaten
- kan planlegge, gjennomføre og videreutvikle undervisning og veiledning på måter som fremmer studenters læring og faglige utvikling
- kan gi respons på andres undervisning
- kan planlegge og gjennomføre FoU-basert undervisning og involvere studenter i FoU-baserte læringsprosesser
- kan bidra til pedagogisk nyskaping gjennom valg av varierte undervisningsmetoder som inkluderer bruk av digitale verktøy
- kan analysere, utarbeide og videreutvikle emne- og studieprogramplaner innenfor egne fagområder
- er i stand til å dokumentere egen faglig utvikling og demonstrere evne til kritisk refleksjon over egen og andres undervisningspraksis
Kandidaten
- er bevisst betydningen av høy studiekvalitet for både studenters, institusjonens og samfunnets behov
- vektlegger studenters dannelse og forståelse for den verdimessige forankringen av kunnskap og læring
- kan arbeide etisk og tverrfaglig med allmenne studiefagdidaktiske problemstillinger på løsningsorienterte måter
- kan begrunne eget lærings- og kunnskapssyn og forholde seg reflekterende til egen lærerrolle
- anerkjenner mangfoldet i studenters forhåndsviten og forutsetninger
- bidrar til et inkluderende læringsmiljø
- er bevisst høyere utdanningsinstitusjoners rolle i målet om en bærekraftig utvikling
Emnet består av 6 samlinger over ett studieår. Gjennomføring tilsvarer omkring 200 timer og forutsetter aktiv deltakelse.
Undervisningen tar utgangspunkt i at deltakerne allerede har erfaringer fra undervisningsstilling i høyere utdanning og er derfor sterkt deltakerorientert. Vi lærer gjennom å gjøre og reflektere, arbeide i grupper, samt observere og veilede hverandre. Emnet har sin hovedvekt på studentaktive undervisningsmetoder. Innholdet er problemorientert, og deltakerne forsøker i fellesskap å finne fram til og drøfte aktuelle utfordringer i universitetsundervisningen.
Målgruppen for studiet er universitetets ansatte i faglig/vitenskapelige stillinger med har undervisnings- og formidlingsoppgaver, som mangler formell universitets- og høgskolepedagogisk undervisningskompetanse. For nytilsatte er emnet obligatorisk dersom man ikke har tilsvarende kompetanse fra tidligere.
Opptakskrav
Søker må ha formidlingsoppgaver i sin stilling og være ansatt ved Universitetet i Innlandet.
Fakultetene prioriterer opptak blant søkere fra eget fakultet og setter av adekvat tid for disse til å fullføre kurset.
Emnet skal kvalifisere medarbeidere for undervisnings- og formidlingsoppgaver i høyere utdanning, og tilfredsstille UHRs retningslinjer til krav om universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse.
Forskrift til universitets- og høyskoleloven stiller krav til utdanningsfaglig kompetanse.
Emnet forbereder deltakerne på at studentgruppen i dag er satt sammen av studenter fra mange land og kulturer. Litteraturen som leses i emnet er bygd på internasjonal forskning. Norsk høyere utdanning ses i lys av europeisk og global utvikling. Program for studentutveksling og internasjonalisering er tematisert.
Studielitteraturen er forskningsbasert og vitenskapelig forankret. Ved oppstart brukes tid på å eksplisere deltakernes faglige oppfatninger gjennom selvstudium. I utviklingen av faglig kunnskaper, ferdigheter og kompetanser i undervisning og veiledning legges det stor vekt på observasjon og tilbakemelding innenfor universitets- og høgskolepedagogikkens forskningstradisjoner som deltakelse i undersøkende læringsprosesser. Deltakerne arbeider både teoretisk og praktisk med fagets dilemmaer og utfordringer. En FoU-oppgave bygd på vitenskapelig prinsipper utgjør en del av eksamen i emnet, der ambisjonen er å bidra til kvalitetsforbedring i en aksjonsforskningsmessig forstand.
Semesteravgift
Utgifter til emnet knytter seg til kostnader i forbindelse med eventuell overnatting, samt utgifter til litteratur og reiseutgifter. Den enkelte må søke sitt eget institutt eller seksjon for å få dekket disse utgiftene.
Arbeidskrav
1. Krav om minimum 80% oppmøte på samlingene. Fravær utover de 20% som er tillatt, vil føre til at kandidaten mister retten til å ta eksamen i emnet. Første samling, samt kollegaveiledning i gruppe, er obligatorisk.
2. Pedagogisk Credo: Tekst i essayform (få referanser).
3. Didaktikk/veiledning: gjennomføring og dokumentasjon av kollegaveiledning i gruppe.
4. Ett digitalt medieprodukt (video, podcast e.l.) med etterarbeid.
Vurdering (Eksamen)
- Skriftlig semesteroppgave som består av to deler: en utviklingsoppgave i gruppe og et individuelt refleksjonsnotat. Utviklingsoppgaven har et omfang på om lag 4000-7000 ord. Refleksjonsnotatet har et omfang på om lag 1500-3000 ord. Teller 60% av karakteren i emnet.
- Muntlig eksamen i gruppe. Teller 40% av karakteren i emnet.
Eksamen vurderes til «Bestått» / «Ikke bestått». Både skriftlig semesteroppgave og muntlig eksamenen må være bestått for at eksamen skal vurderes til bestått.
Kontinuasjonseksamen følger samme eksamensform som ordinær eksamen så fremt det er mulig. I tilfeller hvor ordinær eksamensform vanskelig lar seg gjennomføre (f.eks. for enkeltstudenter), gjøres det et unntak ved at den muntlige delen av eksamen gjennomføres individuelt.