GROLS Operativ kriseledelse, samhandling og kommunikasjon

Operativ kriseledelse, samhandling og kommunikasjon

    • Studiepoeng
      15
    • Heltid/deltid
      Deltid
    • Startsemester
      2024 Vår
    • Undervisningsspråk
      Norsk
    • Undervisningssted
      Nett/digitalt, Rena
Studiemodeller
Operativ kriseledelse, samhandling og kommunikasjon
  • U - Undervisningsfag
  • V - Valgfrie
  • O - Obligatorisk
  • P - Praksis
EmneType2024 Vår
O
15
Bakgrunn for studiet

Totalforsvaret er en fellesbetegnelse for det militære forsvaret og den sivile beredskapen i Norge. Begrepet innbefatter den gjensidige støtten og samarbeidet mellom Forsvaret og det sivile samfunn for å forebygge, planlegge for, og håndtere kriser og kritiske hendelser i fred, sikkerhetspolitiske kriser, væpnet konflikt og krig. Det er således en betegnelse på nasjonens samlede beredskapsressurser.

Samarbeid mellom de forskjellige beredskapsaktører ved en større hendelse setter høye krav til kommunikasjon og samhandling. I tråd med rapporter etter de to største hendelsene i Norge de siste 10 år (22 juli 2011 og jordskredet i Gjerdrum 2020) er det avdekket forbedringsområder og svakheter i samhandlingen mellom beredskapsaktører. I Norge er nødetater og andre beredskapsaktører delt i tydelige sektorer med atskilte sektoransvar. Ved en kritisk hendelse er man avhengig av samhandling på tvers av sektoransvaret. I pandemiarbeidet har man avdekket at hver sektor har sine beredskapsplaner og handlingsprogrammer, men at det mangler en koordinert og overordnet styring for å få de forskjellige sektorene til å samhandle. Det er behov for en felles situasjonsforståelse av konsekvenser av for eksempel en pandemi og de belastninger denne type hendelser har for det totale samfunnsbildet over tid.

Hensikten med studiet er å gi de som jobber med krise og beredskap i totalforsvaret (brann, ambulanse, politi, Forsvaret, kommunalt ansatte i krisestab, direktorater og andre aktører i totalforsvaret) en mulighet for å møtes i ett studie for å skape en god plattform for samarbeid og kommunikasjon for sammen å kunne løse kritiske hendelser i fremtiden på en effektiv måte.

Læringsutbytte

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet er samlingsbasert med totalt tre samlinger. En samling vil gå over 2 dager. Første samling er fysisk på studiested Rena, de to påfølgende er digitale. Mellom oppsatte samlinger vil det være tilbud om frivillige digitale møter.

Det forventes at studentene mellom samlinger benytter digitale læringsplattformer for informasjonsutveksling og kompetansebygging.

Undervisningen vil bestå av:

  • Forelesninger
  • Selvstudier
  • Gruppearbeid
  • Praktiske øvelser
  • Bruk av digitale verktøy for simulering og øvelse
  • Seminar

 

Målgruppe

Målgruppen for studiet er personer som jobber i ulike deler av totalforsvaret., herunder personell fra brannvesen, politi, ambulanse, Forsvaret, Sivilforsvaret, kommunal kriseledelse mm. Det er viktig for emnet at det er bredde i studentmassen når det gjelder utdanning og erfaring fra ulike profesjoner og etater.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse - Forskrift om opptak til høgere utdanning kapittel 2

Generell studiekompetanse, minst to års arbeidserfaring fra en beredskapsorganisasjon (herunder Forsvaret, nødetater, frivillige organisasjoner, kommunal beredskap, helsevesenet generelt. Annen erfaring kan også være relevant.

Rangering
Søkere rangeres etter Forskrift om opptak til høgare utdanning kapittel 7
Relevans for arbeidsliv og videre studier

Emnet er relevant for personer som allerede bekler en rolle i ulike deler av totalforsvaret. Som tidligere nevnt i bakgrunn for studiet så har det i forbindelse med hendelser i nyere tid blitt avdekket manglende koordinering og samhandling mellom de ulike sektorene i beredskapsetatene. De fleste etater har en eller annen form for intern opplæring eller utdanning, men det finnes få utdanninger som går på tvers av sektorer og ansvarsområder slik dette emnet tar sikte på å få til. Emnet ønsker å bidra til at studenter på tvers av profesjoner og sektorer skal få komme sammen og gjøre hverandre bedre rustet til å møte fremtidige kriser ved å stå på en felles faglig plattform.

Internasjonalisering

Utveksling til utlandet er ikke relevant for dette studiet. Det kan bli benyttet noe litteratur på engelsk.

 

Informasjons- og kildekompetanse

Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne og unytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen sine fagområder, både i utdanning og yrkesutøvelse.

Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon og fagstoff for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Høgskolebiblioteket tilbyr undervisning i informasjonskompetanse både på campus og på nett. Undervisningen vektlegger referanseteknikk, kildekritikk, plagiat og fagspesifikk søking. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på en korrekt måte i alt skriftlig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i innlandet.

 

Forskningsbasert undervisning

Undervisningen vil bygge på forskningsbasert kunnskap. Å arbeide kunnskapsbasert er et gjennomgående tema i emnet.

Utgifter

Studieavgift: 24.000,-

Fakultet
Handelshøgskolen i Innlandet - fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap
Institutt
Institutt for organisasjon, ledelse og styring