Ifølge Regjeringen (2020) rapporterer kommuner at psykisk helse er deres største folkehelseutfordring og at de mangler kunnskap om tiltak, verktøy og metoder som de kan ta i bruk. Ett av områdene der det er behov for mer kunnskap og verktøy er knyttet til samtaler med barn, unge og deres familier. I et klasserom med 25 elever er det anslått at det i gjennomsnitt er 4-5 elever som lever med eller har opplevd alvorlige belastninger, slik som for eksempel vold, overgrep, mishandling, omsorgssvikt, o.l Mange av disse forteller aldri om det de lever i, fordi de mangler ord for å fortelle om det de utsettes for, fordi de ikke vet at det de opplever ikke er greit eller fordi de er redd for konsekvensene dersom de forteller om hemmeligheter i familien. Disse barna har økt risiko for å utvikle psykiske vansker.

Voksne som møter disse barna og ungdommene trenger å styrke sin kommunikasjons-kompetanse for å møte barna best mulig. Det er behov for økt kunnskap og ferdigheter når det gjelder å avdekke vanskelige livssituasjoner. I tillegg er det behov for kompetanse for å forebygge psykiske vansker, og fremme barns livsmestring.  

Pedagoger, assistenter, barne- og ungdomsveiledere og miljøarbeidere tilhører en faggruppe i en særstilling. Ofte er det de som jobber med de mest sårbare og utsatte barna, som ledd i tiltak i skole og barnehage eller på institusjon. I tillegg jobber de med større barnegrupper, i skole, SFO, barnehage eller boliger. Dette gjør behovet for kompetanse særlig stort.

Hensikten med studiet er å gi de som jobber med barn og unge mer kunnskap og å bidra til holdningsutvikling, slik at disse blir dyktigere og tryggere i sin tjenesteutøvelse. Utdanningen tar sikte på å være praksisnær og ha fokus på både økt forståelse og handlingskompetanse.