BASY Bachelor i sykepleie
Bachelor i sykepleie
- Studiepoeng180
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2023 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedElverum
Bachelor i sykepleie er totalt på 180 studiepoeng hvorav ferdighetstrening og praktiske studier utgjør 90 studiepoeng. Normert studietid er tre år.
Studieplanen er organisert slik at emnene bygger på hverandre for å ivareta den sykepleiefaglige progresjonen i studiet.
Studiet er delt inn i 13 obligatoriske emner, - hvorav 5 emner er praktiske studier. De praktiske studiene er fordelt på områdene:
- generell medisin og medisinske spesialiteter
- generell kirurgi og kirurgiske spesialiteter
- psykisk helse og psykiatri
- eldreomsorg og geriatri
- svangerskaps- og barselomsorg
- barnesykepleie og pediatrisk sykepleie
- hjemmesykepleie
Gjennomgående temaer i utdanningen er etikk, pasientsikkerhet, kommunikasjon, samhandling og ledelse.
Vår utdanning bygger på kompetanseområdene; Helse, sykdom og sykepleie, sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling, vitenskapsteori og forskningsmetode, faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet, tjenesteutvikling, innovasjon, teknologi og digital kompetanse. Kompetanseområdene dekkes gjennom læringsutbyttene i ulike emnene i studieplanen.
Studieplanen for bachelorstudiet i sykepleie bygger på forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.03.19 med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-2, andre ledd. Studieplanen bygger i tillegg på forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger av 06.09.17 nr. 1353 med ikrafttredelse fra og med opptak til studieåret 2020-2021 og direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner med endringer herunder direktiv 2013/55/EU. Høgskolen i Innlandet har som mål å utdanne modige, stolte og endringsdyktige sykepleiere med høy kompetanse og med en tydelig profesjonsidentitet.
Sykepleie og fremtidens samfunnsutfordringer
Helsetjenesten og sykepleierutdanningen utvikles som en følge av at samfunnet utvikler seg. Det kreves kunnskap om sammenheng mellom helse og sykdom i et individ- og samfunnsperspektiv, forståelse av risikofaktorer, erfaring med helsefremmende- og forebyggende arbeid, og tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Sykepleier har ansvar for en sykepleiepraksis som fremmer helse og forebygger sykdom samt fremmer pasientens mulighet til å ta selvstendige avgjørelser ved å gi tilstrekkelig tilpasset informasjon og forsikre seg om at informasjonen er forstått. Tjenestene utvikles i tråd med at flere lever med kroniske sykdommer og voksende utfordringer innen psykisk helse og rus. Sykepleiere har en etisk forpliktelse til å bidra til utvikling av likeverdige helsetjenester – uavhengig av kjønn, seksualitet, religion, etnisitet, alder, funksjonsnivå, økonomisk og sosial status (Norges sykepleierforbund, 2019).
Pleie, omsorg og behandling er deler av sykepleierens kjernekompetanse. Sykepleierutdanningen bidrar til at studentene skal bli kompetente til å utøve sykepleie i samarbeid med pasienter og pårørende i et tverrprofesjonelt samarbeid. Sykepleie utøves basert på observasjon og faglige vurderinger. Kandidatene skal kunne informere, undervise og veilede pasienter og pårørende, medarbeidere og andre studenter. I tillegg skal kandidatene ha grunnleggende kunnskap om forskning og fagutvikling og vise evne til å organisere og lede sykepleietjenesten på ulike nivå.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført bachelorutdanning i sykepleie skal ha følgende totale læringsutbytte;
Kandidaten
- Har bred kunnskap om menneskets grunnleggende behov og menneskekroppens anatomi og fysiologi
- Har bred kunnskap om sykepleierens helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende funksjon
- Har bred kunnskap om sentrale verdier og begreper i sykepleie
- Har bred kunnskap om kommunikasjon i møte med pasienter, pårørende, medstudenter, veiledere og andre yrkesgrupper i helsetjenesten
- Har kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode
- Har kunnskap om hvordan man kan oppdaterer sin fagkunnskap
- Har kunnskap om ledelse og organisering av helsetjenesten
- Kjenner til verktøy og metoder for å drive innovasjonsprosesser, implementering og kontinuerlig forbedringsarbeid
- Har kunnskap om teknologi og digitale løsninger i helsetjenesten
Kandidaten
- Kan anvende faglig kunnskap om helse og sykdom for å systematisk observere, vurdere, beslutte, iverksette og dokumentere hensiktsmessige sykepleietiltak, samt evaluere effekten av disse og justere ved behov
- Kan anvende relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse i møte med brukere, pasienter og pårørende
- Kan anvende faglig kunnskap og relevante resultat fra forsknings- og utviklingsarbeid i teoretiske og praktiske problemstillinger, og kan treffe begrunnede valg i tråd med kunnskapsbasert praksis
- Kan beherske kartleggings-, vurderings-, dokumentasjons- og kommunikasjonsverktøy i sykepleieutøvelsen
- Kan anvende teknologi og digitale løsninger i den hensikt å understøtte pasienters og pårørendes ressurser, mestringsmuligheter og medvirkning
Kandidaten
- Kan planlegge og gjennomføre sykepleie til akutt og kritisk syke, kronisk syke og mennesker med sammensatte og komplekse behov i primær- og spesialisthelsetjenesten.
- Kan planlegge og gjennomføre forsvarlig legemiddelhåndtering
- Har innsikt i sykepleiens yrkesetiske retningslinjer
- Kjenner til globale helseutfordringer og sykepleieutøvelsen i et internasjonalt perspektiv
- Kan planlegge og gjennomføre prosjekter
- Kan lede og prioritere oppgaver i sykepleietjenesten
- Har innsikt i utvikling og bruk av teknologi og digitale løsninger på individ- og systemnivå
- Kan planlegge og gjennomføre tjenesteutvikling
Det benyttes ulike typer arbeids og undervisningsformer. Undervisning- og veiledning, legger til rette for og stimulere til læring. Et grunnleggende prinsipp er at læring skjer gjennom deltakelse i et sosialt og kulturelt læringsfellesskap, i dialog med andre mennesker. Undervisningen bygger derfor på et sosiokulturelt læringssyn. Dette innebærer at praktisk handling og teoretisk kunnskap sees i sammenheng og relateres til en sosial kontekst med et tydelig profesjonsperspektiv. Det tilstrebes derfor en læringskultur som preges av et tydelig faglig fokus, refleksjon og engasjement både individuelt og i grupper. Det legges til rette for et helsefremmende læringsmiljø med studentmedvirkning og hvor bevissthet om egen helse stimuleres.
Gjennom studentaktive læringsformer forventes at studentene tar ansvar både for egen og medstudenters faglige utvikling. Et heltids studie innebærer en arbeidsinnsats på 37,5 – 45 timer pr. uke.
Det blir benyttet varierte studie- og arbeidsformer som for eksempel: forelesninger, gruppearbeid, veiledning, selvstudier, muntlig og skriftlig framstilling av fagstoff, nettbasert undervisning og læringsplattformen Canvas, digitale arbeidsformer, kritisk refleksjon og tilbakemeldinger, praktiske øvelser og kliniske studier. Studentene tar i tillegg del i fagutviklings- og forskningsprosjekter i samarbeid med skolens lærere og/ eller praksisfelt.
Praksis er en viktig del av sykepleierutdanningen hvor det vektlegges en deltakende læring i ulike former for den reelle pasientsituasjonen. Studenten skal her tilegne seg til kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som samlet skal gi et grunnlag for å benytte sykepleieprosessen i møte med pasienter, pårørende, medstudenter og andre yrkesgrupper i praksis. Læring skjer best om studentene er faglig godt forberedt og får god formativ veiledning underveis i praksisperioden. Praksisperiodene tilrettelegges i Hedmark i tett samarbeid med høgskolen og det kliniske praksisfelt. I praksisperiodene følger studentene turnus for de ulike praksisstedene, som kan innebære dag, kveld, natt og helg.
I enkelte av emnene er det i tillegg til teori, ferdighetstrening, simulering og forberedelse til praksis. På all ferdighetstrening er det krav om 90-100% tilstedeværelse. Dette er spesifisert under hvert emne i studieplanen.
Praktiske studier omfatter 90 studiepoeng fordelt på 3 år. 69 av disse er fordelt på praksis i sykehjem, praksis i generell medisin/medisinske spesialiteter, praksis i generell kirurgi og kirurgiske spesialiteter, psykisk helsearbeid og hjemmesykepleie. I tillegg er det i første studieår et praksisprosjekt med selvvalgt praksissted hvor temaet er helsefremmende arbeid. I andre studieår gjennomføres praksisprosjekt i gruppe med fokus på folkehelse, hvor studentene selv velger egnet praksissted. Praksisperiodene tilrettelegges ellers i Hedmark i tett samarbeid med høgskolen og det kliniske praksisfelt. I praksisperiodene følger studentene turnus for de ulike praksisstedene, som innebærer dag, kveld, natt og helg. Praksis utgjør i gjennomsnitt 30 timer pr. uke, og avvikles primært slik at studenten har en ukentlig studiedag, og det er ikke anledning til oppsamling av studiedager i perioden. Gyldig fravær som overstiger 10 % må tas igjen i løpet av praksisperioden. Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med og overholde fraværsreglementet.
I praksisemnene får studentene en vurdering underveis i praksisperioden samt en sluttvurdering. Det er i tillegg ulike obligatoriske skriftlige innleveringer og deltakelse på veiledninger som skal gjennomføres for å bestå praksis. Disse fremkommer i undervisningsplanene for de ulike praksisperiodene. Dersom det oppstår tvil om studentens praksis kan godkjennes, skal studenten snarest og senest 3 uker før praksisperiodens avslutning få en skriftlig melding. Meldingen skal inneholde en redegjørelse for hvorfor studenten står i fare for ikke å bestå praksis, og hva studenten skal jobbe med videre i praksis. Hvis studenten i slutten av praksisperioden viser handling/adferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan likevel studenten få karakteren ikke bestått selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt. Grunnlag for en slik vurdering kan være at studenten ikke har oppnådd forventet læringsutbytte i praktiske studier, viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan utsette pasienter, pårørende og kollegaer for fare, viser truende adferd i en læresituasjon, ikke overholder eget kompetanseområde, misbruker sitt ansvar i omgang med medikamenter, unnlater å melde fra ved fravær eller ikke overholder taushetsplikten.
Informasjon om praksis på nettsidene til høgskolen.
Praksis emnene vurderes til Bestått/Ikke bestått.
Lov om helsepersonell regulerer virksomheten til sykepleiere, og gjelder også for studenter i praksis, jfr. § 3. Før første praksisperiode starter, må alle studenter undertegne taushetsløfte, Jfr. Lov om helsepersonell, kap. 5, §§ 21-29.
Studiet retter seg mot personer som ønsker å arbeide med mennesker i alle aldre som har behov for sykepleie. Sykepleie er en profesjon som gir muligheter for varierte arbeidsoppgaver både i kommunehelsetjenesten, i spesialisthelsetjenesten og innenfor privat sektor.
Opptakskrav
Opptakskravet er generell studiekompetanse og i tillegg må alle søkere dokumentere:
- gjennomsnittskarakteren 3 eller bedre i norsk (393 timer) og
- gjennomsnittskarakteren 3 eller bedre i matematikk (224 timer)
Du dekker karakterkravet i matematikk hvis du har bestått ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2.
Fullført studium gir graden Bachelor i sykepleie og gir grunnlag for å søke om autorisasjon som sykepleier i henhold til Lov om helsepersonell (1999). Fullført studium kan gi grunnlag for å søke opptak til ulike videreutdanninger og mastergradsløp, f.eks. Master i avansert klinisk sykepleie i kommunehelsetjenesten ved Høgskolen i Innlandet.
Høgskolen legger vekt på internasjonalisering. Et mål for dette er at studentene får internasjonal kunnskap og erfaringer.
Høgskolen samarbeider med utdanningsinstitusjoner i Norden, Europa, USA, Asia og Afrika.
Studentene har mulighet for å velge delstudier i utlandet i 2. eller 3. studieår ved en av våre samarbeidsskoler, med en varighet fra tre måneder til ett helt semester. Delstudier i utlandet må søkes om og godkjennes på forhånd av høgskolen.
Studentene som har hatt studieopphold i utlandet presenterer sine erfaringer for medstudenter da de kommer tilbake.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne og utnytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen sine fagområder, både i utdanning og praksis. Informasjonskompetanse og kildebruk er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon og fagstoff for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Undervisningen vektlegger referanseteknikk, kildekritikk, plagiat og fagspesifikk søking. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til kildebruk på korrekt måte i alt skriftlig arbeid gjennom hele studiet.
Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet. Informasjonskompetanse blir introdusert for studentene ved oppstart av studiet og videreføres i alle emner.
Informasjonskompetanse inngår fra første emnet; grunnleggende sykepleie, og følges opp i senere skriftlige arbeider i andre emner.
Høgskolebiblioteket tilbyr undervisning i informasjonskompetanse både på campus og på nett.
Undervisningen er forskningsbasert og gjennom studiet skal studenten tilegne seg handlingskompetanse til å søke, kritisk vurdere og anvende relevante forskningsresultater. Handlingskompetansen oppnås ved å finne frem til og knytte relevant forskning til arbeidskrav i flere av emnene, samt at det stilles krav om anvendelse av forskning og utviklingsarbeider i vurderingsformen ved enkelte emner. Ansattes forsknings- og utviklingsarbeider inngår i studiets pensumlitteratur, samt at det legges til rette for at studenter kan delta i dette arbeidet under utdanningen.
Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler og forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet. Det benyttes både prosessorienterte og kunnskapsprøvende vurderingsordninger i studiet for å stimulere og sikre kvalitet på læreprosessen.
Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter foregår gjennom hele studiet, og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne arbeide som sykepleier (Lov om universiteter og høgskoler av 01. 04.2005 nr. 15, § 4-10,- og Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 14.07.2006).