VPL1101 Introduksjon til vernepleieryrket

    • Studiepoeng
      30
    • Undervisningssemestre
      2023 Høst
    • Undervisningsspråk
      Norsk
    • Undervisningssted
      Lillehammer
    • Forkunnskapskrav

      Ingen spesielle krav.

Emnets innhold

Det faglige innholdet i emnet «introduksjon til vernepleieryrket» retter søkelyset på to områder:

1) Profesjon, rolle og mandat

2)  Menneskets funksjon, utvikling & helse og helsefremmende arbeid. 

  1. Profesjon, mandat og rolle rettes søkelyset på vernepleiere som endringsagenter ut fra individ og samfunnsmessige forhold.   I helsefremmende arbeid er kunnskap om fysiske, mentale, kognitive, sosiale og kulturelle forhold sin betydning for funksjon og deltakelse sentralt. I vernepleierrollens yrkesutøvelse vektlegges den gjensidige sammenhengen mellom disse.  
  2. Menneskets funksjon, utvikling & helse og helsefremmende arbeid handler om ulike forståelsesmodeller for menneskets psykologi og deres syn på utvikling og funksjon. Grunnleggende innføring i anatomi og fysiologi vektlegges som grunnlag for forståelse av helse, men helsebegrepet strekkes lengre. Helse sees opp mot ulike teorier om funksjon og funksjonsvansker og med helsefremming som grunnleggende målsetting.

Temaer: 

  • Vernepleierens yrkesrolle og profesjon
  • Habilitering/rehabilitering
  • Teori om psykologiske perspektiver
  • Teori om fysiologi og anatomi
  • Teori om funksjonsvansker- og funksjonsnedsettelser
  • Folkehelsearbeid, sykdomsforebygging og helsefremming
  • Akademisk skriving

Læringsutbytte

Ved bestått emne har studenten oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten  

  • har kunnskap om vernepleierens rolle og funksjon
  • har kunnskap om vernepleie som profesjon, vernepleierens samfunnsansvar, fagområdets historie, kunnskapsgrunnlag    
  • har bred kunnskap om psykologisk og biologisk utvikling og læring i et livsløpsperspektiv 
  • har bred kunnskap om pedagogiske teorier, ulike læringssyn og didaktiske prinsipper   
  • har kunnskap om mestring og tilrettelegging for autonomi, selvhjelp og selvregulering   
  • har kunnskap om begrepene utvikling og endring og hvordan skillet mellom dem har betydning for miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering
  • har bred kunnskap om årsaker og forhold som påvirker kognisjon, somatikk og atferd generelt, og kognitive funksjonsnedsettelser og utviklingshemming spesielt   
  • har bred kunnskap om livssituasjonen til personer med utviklingshemming i et individ- og samfunnsperspektiv
  • Har kunnskap om menneskets fysiologi, anatomi, grunnleggende behov og utvikling i et livsløpsperspektiv  
  • har kunnskap om barn og unge og er en utøver som ivaretar deres behov for behandling og/eller tjenester, og kan sikre deres medvirkning og rettigheter  
  • har kunnskap om hvordan sosial ulikhet og sosiale problemer som omsorgssvikt, vold, overgrep, mobbing, rus-sosioøkonomiske problemer påvirker helse
  • Har bred kunnskap om folkehelsearbeid, sykdomsforebygging og helsefremming på individ-, gruppe- og samfunnsnivå
  • har kunnskap om forskningsmetode og prinsipper og begreper for vurdering av vitenskapelig kvalitet
  • har bred kunnskap om kommunikasjon, samhandling og samarbeid, og har kunnskap om hvordan språk og kultur påvirker dette
Arbeids- og undervisningsformer

Emnet innebærer skole- og praksisstudier. De fire første ukene av emnet tilbringes på skolen for at studenten gjøres kjent med studiet, yrket og kravene til læring. De resterende ukene forløper som veksling mellom undervisningsopplegg, seminarer og praksis (2-1-2 modell).

Undervisningen består av forelesninger, ulike fleksible undervisningsopplegg, seminardager, gruppearbeid og fremlegg for kullet. I praksis er studentene sammen med vernepleiere og andre faggrupper i praksisfeltet. Det er lagt opp til 38 dager i praksis i løpet av semesteret (Fire uker med fire dager i uken, elleve uker med to dager i uken). Studentene diskuterer og klargjør hvilke rammer som styrer praksisen sammen med veiledere, kolleger og skolekontakt.

All praksis i emnet er sammenhengende og foregår parallelt med undervisning. Det er totalt 38 dager (hver dag med 8 timer) praksis. Krav til tilstedeværelse er minimum 90%.

Det beregnes ca 800 studentarbeidstimer for et emne på 30 studiepoeng.

Arbeidskrav
  1. Kunnskapsprøve anatomi og fysiologi
  2. Utkast til fagtekst
  3. Minimum 90% dokumentert tilstedeværelse på seminarer
Vurdering

1. Individuell mappeeksamen med følgende elementer:

  • Fagtekst
  • Praksisrapport
  • Akademisk oppgave med APA-stil 

Mappen vurderes som helhet med graderte bokstavkarakter fra A-F, der E er laveste ståkarakter. 

2. Vurdering av praksis i henhold til læringsutbyttene i emnet og gjeldende retningslinje for praksis. Vurderes til bestått/ikke bestått. 

Begge deleksamener må være bestått for å få endelig karakter i emnet.

Vurderinger
VurderingsordningKarakterskalaGruppe/individuellVarighetHjelpemidlerAndelKommentar
Mappeeksamen
ECTS - A-F
Individuell
  • Alle
Praksis
Bestått - Ikke bestått
  • Alle

Pensum

Fakultet
Fakultet for helse- og sosialvitenskap
Institutt
Institutt for sosialvitenskap og veiledning