2MMA171-1 Matematikk 1, emne 1: Tall og tallbegrepet, geometri og måling og begynneropplæring i matematikk

    • Studiepoeng
      15
    • Undervisningssemestre
      2023 Høst
    • Undervisningsspråk
      Norsk
    • Undervisningssted
      Hamar
    • Forkunnskapskrav

      Ingen

Emnets innhold
  • Grunnskolens matematikk knyttet til fagområdene
    • Posisjonssystemet og de fire regnearter
    • Brøk, desimaltall og prosent
    • Geometri og måling
  • Begynneropplæring i matematikk
    • Overgang barnehage/skole
    • Den tidlige tallforståelsen
      • Tallforståelse
      • Representasjoner
      • Tall, telling og antall
      • Begynnende regnestrategier for de fire regneartene
      • Tallærens terminologi
    • Begynnende geometriopplæring
      • Former og figurer
      • Klassifisering og sortering
      • Romforståelse
      • Måling
  • Tilpasset opplæring
    • Matematikkvansker
    • Stort læringspotensial
  • Programmering
    • Sentrale begreper
    • Analog programmering
    • Programmering og programmeringsverktøy for de yngste elevene
  • Arbeidsformer og metoder (som matematisk modellering, undersøkende matematikkundervisning og problemløsning) i matematikkundervisning sett fra et elev- og lærerperspektiv med vekt på de matematiske kunnskapsområdene tall, geometri og måling
  • Formativ og summativ vurdering i matematikk, kartleggingsverktøy og problemstillinger knyttet til tilpasset opplæring med vekt på de matematiske kunnskapsområdene tall, geometri og måling
  • Teorier om læring og de konsekvenser dette har for matematikkundervisning
  • Matematikk og kommunikasjon
    • Språkets betydning i matematikkfaget og matematikkens språk
  • Norske læreplaner
    • Arbeid med norske lærerplaner generelt og gjeldende læreplan spesielt

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

  • har dybdekunnskap i de matematiske kunnskapsområdene tall, geometri og måling som er relevant for undervisning i grunnskolens trinn 1-7
  • har kunnskap om barns utvikling av tallforståelse, begynnende geometriopplæring og overgangen mellom barnehage og skole
  • har kunnskap om lærings- og utviklingsprosesser knyttet til de matematiske kunnskapsområdene tall, geometri og måling, og tilrettelegging for elevers deltakelse i slike prosesser med varierte arbeidsformer og bruk av ulike læremidler, herunder digitale
  • har kunnskap om interaksjonsmønster, kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk, og om ulike syn på læring av matematikk
  • har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen som bruk av overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring
  • har kunnskap om innhold og oppbygning i gjeldende læreplan i matematikk for grunnskolen
  • har grunnleggende kunnskap om programmering, og programmeringens plass i matematikkfaget
Ferdigheter

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning med særlig vekt på de matematiske kunnskapsområdene tall, geometri og måling for alle elever på trinn 1–7
  • kan legge til rette for utforskning og lek med matematikkfaglig læringsutbytte for elever i begynneropplæringen
  • kan gjennom samtaler stimulere elevenes matematiske tenking
  • kan sette seg inn i elevers matematiske tenkning og uttrykksformer
  • kan legge til rette for tilpasset matematikkopplæring i elevgrupper med ulike behov
  • kan bruke gjeldende læreplan aktivt i planlegging av matematikkundervisning
  • kan vurdere elevenes måloppnåelse eksemplifisert ved de matematiske kunnskapsområdene tall, geometri og måling, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
  • kan forebygge og oppdage matematikkvansker, og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker
  • kan planlegge gjennomføre og vurdere matematikkundervisning i programmering i grunnskolens trinn 1-4
Generell kompetanse

Studenten         

  • har kjennskap til matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
  • har kjennskap til matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse
Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen kan bestå av: individuelt arbeid, veiledning, arbeid i grupper, forelesninger, klasseundervisning, seminarer og omvendt undervisning. Det kan være aktuelt med ekskursjoner i løpet av studiet.

Ved oppstart av hvert semester blir det delt ut en semesterplan med beskrivelse av undervisningen det aktuelle semesteret. Det vil i tillegg bli utarbeidet arbeidsprogrammer for spesifiserte perioder med detaljert oversikt over organisering, aktuelt lesestoff, øvingsoppgaver og innleveringsoppgaver.

Et utvalg av digitale/tekniske undervisningsverktøy vil bli brukt i kurset.

 

Praksis

Praksisstudiet er en integrert del av fagene som inngår i utdanningen. Alle fag i utdanningen har sammen med praksisstudiet ansvar for at studentene utvikler identitet som lærer. Det skal være nær kopling mellom innhold og arbeidsmåter i lærerutdanningsfagene og praksisstudiet. Veiledning og vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i grunnskolelærerutdanningene, praksislærer og rektor.

Studentene skal utføre oppgaver i praksisperioden i henhold til undervisningsplanen og delta på profesjonsseminar på høgskolen.

Arbeidskrav
  • Inntil tre innleveringsoppgaver, individuelt og/eller i gruppe
  • Deltakelse på seminarer og nettseminarer, nettstøtte, kurs, ekskursjoner og utedager som blir presisert i undervisningsplanene
  • 80 % obligatorisk frammøte til undervisning i henhold til undervisningsplanen. Studenten er selv ansvarlig for å bli registrert
Vurdering

Individuell skriftlig eksamen på 5 timer.

Prestasjonen vurderes med graderte bokstavkarakter fra A-F, der E er laveste ståkarakter.

Vurderinger
VurderingsordningKarakterskalaGruppe/individuellVarighetHjelpemidlerAndelKommentar
Skriftlig eksamen med tilsyn
ECTS - A-F
Individuell
5 Time(r)
100%
Fakultet
Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk