2MMA171-1 Matematikk 1, emne 1: Tall og tallbegrepet, geometri og måling og begynneropplæring i matematikk
- Emnekode2MMA171-1
- Studiepoeng15
- Undervisningssemestre2023 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedHamar
- Forkunnskapskrav
Ingen
- Grunnskolens matematikk knyttet til fagområdene
- Posisjonssystemet og de fire regnearter
- Brøk, desimaltall og prosent
- Geometri og måling
- Begynneropplæring i matematikk
- Overgang barnehage/skole
- Den tidlige tallforståelsen
- Tallforståelse
- Representasjoner
- Tall, telling og antall
- Begynnende regnestrategier for de fire regneartene
- Tallærens terminologi
- Begynnende geometriopplæring
- Former og figurer
- Klassifisering og sortering
- Romforståelse
- Måling
- Tilpasset opplæring
- Matematikkvansker
- Stort læringspotensial
- Programmering
- Sentrale begreper
- Analog programmering
- Programmering og programmeringsverktøy for de yngste elevene
- Arbeidsformer og metoder (som matematisk modellering, undersøkende matematikkundervisning og problemløsning) i matematikkundervisning sett fra et elev- og lærerperspektiv med vekt på de matematiske kunnskapsområdene tall, geometri og måling
- Formativ og summativ vurdering i matematikk, kartleggingsverktøy og problemstillinger knyttet til tilpasset opplæring med vekt på de matematiske kunnskapsområdene tall, geometri og måling
- Teorier om læring og de konsekvenser dette har for matematikkundervisning
- Matematikk og kommunikasjon
- Språkets betydning i matematikkfaget og matematikkens språk
- Norske læreplaner
- Arbeid med norske lærerplaner generelt og gjeldende læreplan spesielt
Læringsutbytte
Studenten
- har dybdekunnskap i de matematiske kunnskapsområdene tall, geometri og måling som er relevant for undervisning i grunnskolens trinn 1-7
- har kunnskap om barns utvikling av tallforståelse, begynnende geometriopplæring og overgangen mellom barnehage og skole
- har kunnskap om lærings- og utviklingsprosesser knyttet til de matematiske kunnskapsområdene tall, geometri og måling, og tilrettelegging for elevers deltakelse i slike prosesser med varierte arbeidsformer og bruk av ulike læremidler, herunder digitale
- har kunnskap om interaksjonsmønster, kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk, og om ulike syn på læring av matematikk
- har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen som bruk av overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring
- har kunnskap om innhold og oppbygning i gjeldende læreplan i matematikk for grunnskolen
- har grunnleggende kunnskap om programmering, og programmeringens plass i matematikkfaget
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning med særlig vekt på de matematiske kunnskapsområdene tall, geometri og måling for alle elever på trinn 1–7
- kan legge til rette for utforskning og lek med matematikkfaglig læringsutbytte for elever i begynneropplæringen
- kan gjennom samtaler stimulere elevenes matematiske tenking
- kan sette seg inn i elevers matematiske tenkning og uttrykksformer
- kan legge til rette for tilpasset matematikkopplæring i elevgrupper med ulike behov
- kan bruke gjeldende læreplan aktivt i planlegging av matematikkundervisning
- kan vurdere elevenes måloppnåelse eksemplifisert ved de matematiske kunnskapsområdene tall, geometri og måling, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
- kan forebygge og oppdage matematikkvansker, og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker
- kan planlegge gjennomføre og vurdere matematikkundervisning i programmering i grunnskolens trinn 1-4
Studenten
- har kjennskap til matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
- har kjennskap til matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse
Undervisningen kan bestå av: individuelt arbeid, veiledning, arbeid i grupper, forelesninger, klasseundervisning, seminarer og omvendt undervisning. Det kan være aktuelt med ekskursjoner i løpet av studiet.
Ved oppstart av hvert semester blir det delt ut en semesterplan med beskrivelse av undervisningen det aktuelle semesteret. Det vil i tillegg bli utarbeidet arbeidsprogrammer for spesifiserte perioder med detaljert oversikt over organisering, aktuelt lesestoff, øvingsoppgaver og innleveringsoppgaver.
Et utvalg av digitale/tekniske undervisningsverktøy vil bli brukt i kurset.
Praksis
Praksisstudiet er en integrert del av fagene som inngår i utdanningen. Alle fag i utdanningen har sammen med praksisstudiet ansvar for at studentene utvikler identitet som lærer. Det skal være nær kopling mellom innhold og arbeidsmåter i lærerutdanningsfagene og praksisstudiet. Veiledning og vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i grunnskolelærerutdanningene, praksislærer og rektor.
Studentene skal utføre oppgaver i praksisperioden i henhold til undervisningsplanen og delta på profesjonsseminar på høgskolen.
- Inntil tre innleveringsoppgaver, individuelt og/eller i gruppe
- Deltakelse på seminarer og nettseminarer, nettstøtte, kurs, ekskursjoner og utedager som blir presisert i undervisningsplanene
- 80 % obligatorisk frammøte til undervisning i henhold til undervisningsplanen. Studenten er selv ansvarlig for å bli registrert
| Vurderingsordning | Karakterskala | Gruppe/individuell | Varighet | Hjelpemidler | Andel | Kommentar |
|---|---|---|---|---|---|---|
Skriftlig eksamen med tilsyn | ECTS - A-F | Individuell | 5 Time(r) | 100% |
Individuell skriftlig eksamen på 5 timer.
Prestasjonen vurderes med graderte bokstavkarakter fra A-F, der E er laveste ståkarakter.